Leserinnlegg fra Eirik Sandkjernan:
Jeg har fulgt saken ang skolestruktur i Røros kommune og forslaget om å legge ned Glåmos skole for å oppfylle lærertetthetskravet til Røros skole. Det har vært mange gode innlegg ang denne saken og jeg ønsker å gi legge til en del momenter som ikke har vært nevnt eller utredet godt nok.
Hovedårsaken til at formannskapet og kommunedirektøren ønsker å legge ned Glåmos skole er for å oppnå lærertetthetskravet på Røros skole, det har blitt sagt at dette ikke er pga økonomi og ordføreren har i intervju sagt selv at det ikke vil være noen økonomisk besparelse for kommunen å legge ned Glåmos skole.
Det som ikke har blitt nevnt høyt i saken er elevutviklingen ved Røros skole. I skoleåret 23/24 er det 527 elever, men om 3 år vil det være en nedgang på cirka 12% til 462 elever. Per dags dato er det estimert å mangle 4,1 lærerstillinger, men dette behovet er bare midlertidig siden elevtallet går raskt ned fremover. På Glåmos skole er det 2,6 lærerstillinger og om de blir overført vil det fortsatt mangle 1,5 lærerstilling som må fylles vha ny arbeidskraft. Disse overførte og nye stillingene går en usikker tid i møte de neste årene slik elevtallsutviklingen på Røros skole er. Prognosene tilsier at hvis Røros kommune beholder Glåmos skole og ansetter 1,5 stilling på Røros så vil nedgangen i elever på Røros føre til at kommunen er innenfor lærertetthetskravet i løpet av 2 år.
Hvilken garanti har kommunen for at lærerne som er der i dag ønsker å bli overført til Røros skole? Det er en stor endring i arbeidshverdag for de som blir overført, andre arbeidsoppgaver og stor omveltning slik at det er ingen garanti at de ønsker å bli overført. Det som lærerne har uttalt i dag er de enten slutter hvis skolen blir nedlagt eller finner jobb en annen plass. Hvis ingen lærere ønsker å bli overført blir dette spørsmålet rent økonomisk da Røros skole må ansette for å oppnå 4,1 lærerstillinger. Men de blir kanskje fredet slik som skolestrukturen skulle bli frem til 2027?
Elevutviklingen ved Glåmos skole derimot er veldig positiv sammenlignet med Røros skole. I dag er det 20 elever ved skolen og innen 5-6 år blir det 30 elever. Dette er en 50% økning i antall elever og er den skolen i Røros kommune som har størst fremgang. I tillegg var det 6 barn som ikke fikk plass på barnehagen på Glåmos i år og ble flyttet til andre barnehager selv om kapasiteten på Glåmos er 17 barn.
Det er en enorm dugnad og stå på vilje i Glåmos bygd. Selv om Glåmos ikke er stort så er det voldsomt med forskjellige aktiviteter, lag og foreninger som står på for at alle innbyggerne og barna skal få masse forskjellige ting å holde på med og sosiale møteplasser. Jeg nevner Glåmos idrettslag, Glåmos bygdalag, Glåmosdagan, alpinbakke med heis, frisbeegolf, kampsport, bueskyting, skøytebane, skytterlaget, skotthyll, stifinneren, kulturskolen, Viken 4H, revylag, hyggekvelder i samfunnshuset og masse mer. Her er det mange ildsjeler og bidragsytere for å gjøre Glåmos til en skikkelig aktiv og trivelig bygd. Det er også dette som har gjort Glåmos attraktiv for småbarnsfamilier og som har ført til at det er en voldsom stor økning i antall barn sammenlignet med mange andre grisgrendte plasser.
I rapporten Oppvekst som formannskapet har bestilt ifbm denne saken påpekes det at fådelte skoler, altså at flere klassetrinn er samlet i undervisning, kommer bedre ut faglig og sosialt sammenlignet med større klasser på samme alder. Dette har vært vist til i flere innlegg også at tidligere elever har fått mye bedre utbytte både faglig og sosialt å gå på en liten skole med fådelte klasser. I den nye opplæringsloven kapittel 11 er det krav om at kommunen skal sørge for at opplæringen er tilpasset og at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Her har dermed kommunen en gyllen mulighet å oppfylle dette nye kravet og benytte seg av Glåmos/Brekken skole for elever som vil fungere bedre på en fådelt skole.
I samme rapport kapittel 4.8 hevdes det at befolkningsnedgangen vil ramme grendene hardest og at det vil bli en fremtidig nedgang i antall barn på Glåmos/Brekken. Dette medfører ikke riktighet da tallene som legges frem som elevtallsutvikling i rapporten er ifra 20 til 30 elever på Glåmos og Brekken ifra 18 til 26 elever.
Ihht utdanningsdirektoratet sine retningslinjer Udir-2-2012 sier det at en avgjørelse å endre skolestruktur må bygges på samfunnsmessige, økonomiske og politiske prioriteringer. Innsyn i offentlige dokumenter er viktige forutsetninger for at saken skal være tilstrekkelig opplyst, det er dermed viktig at fakta som blir lagt fram blir sjekket slik at avgjørelsen tas på korrekt tallgrunnlag og at referanser oppgis på hvor informasjonen er hentet ifra. Hele rapporten er utarbeidet på feil tallgrunnlag for elevutviklingen på Glåmos skole og startet en høring basert på feil fakta. Rapporten må oppdateres i sin helhet og tallgrunnlaget må kontrolleres før ny utgivelse da dagens tekst gir konklusjoner/avgjørelser på feil tallmateriale. I samme retningslinjer ifra justisdepartementet anbefales det 2 måneders høringsfrist som formannskapet har valgt å avvike ifra.
I den nye loven er det en ny paragraf som trer i kraft. §10, «Ved handlinger og avgjerder som vedkjem elevar, skal kva som er best for eleven, vere eit grunnleggjande omsyn». I dag er det mange skolebarn på Glåmos som har en 30-40 minutter busstur til skolen fordi Glåmos strekker seg oppover Aursunden og Viken. Disse elevene vil nå få ekstra 15-20 minutter skolevei til Røros. Er det elevens beste at 6-7-8 åringer bruker opptil 2 timer buss fra og til skolen hver dag?
For å kunne vurdere hva som er elevens beste i det aktuelle tilfellet, skal eleven/elevene høres og gis anledning til å medvirke før avgjørelsen tas. Barnene på Glåmos skole må derfor aktivt involveres og det må gjøres en grundig utredning før man tar en avgjørelse. Har kommunen invitert elevene til diskusjon og få deres tilbakemelding på høringen?
Røros kommune har investert millioner på å bygge nye tomter i boligfeltet på Glåmos for å tiltrekke seg enda flere tilflyttende. Ved å legge ned skolen vil disse tomtene bli veldig lite verdt. I det totale økonomiske spørsmålet om å legge ned skolen blir denne investeringen bare da nedskrevet og ikke sett på i det store bildet?
Til slutt, Røros Arbeiderparti gikk ut og sa i 2020 at de skulle frede skolestrukturen i Røros kommune frem til 2027. I 2013 vedtok kommunestyret: Røros kommune ønsker å beholde sine grendeskoler så lenge det er forsvarlig i forhold til elevtallsutviklingen. Det er sagt at Røros kommune skal satse på skole. I partiprogrammet og valget 2023 har Røros Arbeiderparti følgende valgløfter: «Levende lokalsamfunn» «1) Vi vil at folk skal kunne bo i hele kommunen vår, Røros Arbeiderparti ønsker utvikling og vekst i alle deler av kommunen vår» «6) Vi vil styrke og bevare lokale lag og foreninger»
Det er en midlertidig elevtopp på Røros, fredninger er gitt og løfter er gitt. Å rive ut hjertet i Glåmos er permanent og sikrer at aktiviteten i Glåmos vil dø ut.
Mvh Eirik Sandkjernan
Planlagt hjemflyttende glåmosing med barnefamilie
