Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hentet inn innspill til en ny stortingsmelding om utdanning under sitt besøk ved Røros videregående skole i dag. Den videregående skolen har hatt de samme føringene å forholde seg til siden 1994.
Ministeren tok seg god tid både med elever og lærere, etter at han hadde fått både omvisning og informasjon om den nye skolen. Ministeren deltok i undervisningen både i Kjemi 2 og Fysikk 1.
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner besøker Røros videregående skole i dag. Besøket starter med en orientering fra rektor. Deretter står Aajege for tur, før det blir omvisning på den nye skolen.
Undervisningsministeren skal delta i undervisningen både i Kjemi 2 og Fysikk 1.
Jan Tore Sanner er Erna Solbergs mest betrodde mann, og før hun stilte ultimatum overfor de andre partiene i regjeringen fredag, var det Sanner hun hadde den siste rådslagningen med. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) har ansvar for å gjennomføre regjeringens politikk for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, utdanningsstøtte, fagskole, generelle kompetansepolitiske saker og integrering. Sanner er også nordisk samarbeidsminister.
Av Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen
Duarstan tsåahka 13.30 gaektsie ovmessieh partijh lin Verketsne tjåanghkenamme jïh skuvle-digkiedimmiem öörnin. Skuvle-digkiedimmesne lij golme stoerre jïh vihkeles aamhtesh; skuvle-politihke, byjrese-politihke jïh jiemiem luejhtedh. Dah ovmessieh partijh mah diegkiedin lin Rødt, SV, AP, MDG, Venstre, KRF jïh Liberalistene. Høyre jïh FRP idtjigan sïjhth digkiedimmiem dåeriedidh jïh vuartasjæjjah idtjin lyjhkh ahte Høyre jïh FRP idtjigan båetieh digkiedidh. Savkesne eadtjohke goltelæjjah tjahkasjin jïh aavoedin guktie diegkiedimmie edtja sjidtedh.
Politihke skuvlen bïjre
Gaajhkh partijh leah ov-geahpan mij lea dagkeres bööremes skuvle-politihke. AP sæjhta vielie lohkehtæjjah skuvline utnedh, beapmoeh jåarhkeskuvline gaajhkide learohkidie, vielie skïemtjesåjhterh utnedh, jïh AP ij sïjhth naanh skuvlide orrijehtedh. SV tuhtjie seamma goh Venstre jïh AP, juktie lea öövre vihkeles ahte gaajhkh learohkh åadtjoeh dej lïhkemes skuvline lohkedh. SV aaj jeahta ahte ij dagkeres orre skuvle-kreense lyjhkh jïh ij gænnah sïjhth eksaamene jåarhkeskuvline utnedh. Juktie aktem eksaamene skuvlejaepien minngiegiedtjesne ij edtjh seamma vihkeles årrodh goh vierhtiedimmieh abpe skuvlejaepiem.
Orre skuvle-kreensen bïjre dellie Senterpartiet sæjhta skuvle-kreensem 10%-raejeste 15%-raajan jieniedidh, juktie lea vihkeles ahte vielie learohkh edtjieh jåarhkeskuvlem geervehtidh. Venstre sæjhta vielie frijjevoete lohkehtæjjide, learohkidie jïh skuvlide vedtedh juktie dellie learohkh sijhtieh vielie skuvlesne årrodh. Senterpartiet tuhtjie seamma goh Venstre ahte lea daerpies frijjevoetine skuvline, mohte aaj tuhtjie vihkeles ahte learohkh åadtjoeh vielie praktihkeles barkedh.
Byjrese
Gaajhkh partijh tuhtjieh byjrese lea dïhte vihkelommes aamhtese jïh lea öövre vihkeles dan bïjre digkiedidh. Rødt eelki jiehtedh ahte byjrese-politihke ij leah naan individuelle veeljeme, mohte tjuara stuerebe barkedh jis Nöörje edjta klijmagaassine orrijidh. Daenbien lea medtie 100 instutisjovnh mah 70% vaertenen klijmagaassh darjoeh, jïh lea dej joekoen dïedte dejnie orrijidh. SV tuhtjie byjrese-politihke lea politijkeri joekoen dïedte. Dah tuhtjie seamma goh Rødt ahte Nöörje ij edtjh ålja-industrije båetije biejjide utnedh. Kruana energije lea vihkeles båetije biejjide, mohte bïegkefaamoe-industrije eatnemen beajsta. Dannasinie mearoe-energije lea buerebe jïh skåajje lea aktem vihkeles vierhtie båetije biejjide. MDG aaj sæjhta ålja-industrjine orrijidh, mohte lea vihkeles dej ålja-barkij maahtoem evtiedidh jïh dannasinie Nöörje edtja 15 jaepien soejkesjen bijjeli ålja-industrijen orrijidh.
Jiemiem luejhtedh
Jiemien bïjre ij lij digkiedimmesne soejkesjamme, mohte naakenh goltelæjja savkesne dan bïjre gihtjin jïh dannasinie aktem aamhtese sjidti. Voestes gyjhtelasse lij mannasinie Senterpartiet sijhti jiemie-luhpiem jeatjahtehtedh. Senterpartiet vaestiedi ahte gåerede jiemiem luejhtedh våhkoen 12 åvtelen, mohte våhkoen 12 mænngan lea ïskeres tjædtjan jiemiem luejhtedh. Gosse AP dam govli ålvas måarahtovvi jïh tuhtjie isvelihks ahte KRF, FRP, Venstre, Høyre jïh Senterpartiet sijhtieh jiemie-luhpiem jeatjahdehtedh, jïh dah byörin gaajhkide nyjsenæjjide gaatelassjedh. APen vaestiedimmien mænngan goltelæjjah savkesne eelkin kleehpedh.
Mubpien gyjhtelasse lij mannasinie KRF tuhtjie frijjevoete lea vihkeles mearan sæjhta jiemie-luhpiem jeatjahdehtedh. Daan gyjhtelassen mænngan goltelæjjah aaj eelkin kleehpedh, jïh dam vuesehti ahte jiemie-luhpie llij aktem vihkeles aamhtese digkiedidh. KRF vaestiedi ahte jorkestimmie ij leah stoerre, mohte dïhte tjidtjie tjuara aktene dåakterinie soptsestidh juktie lea ïskeres jiemiem luejhtedh.
Daenbien skuvle-digkiedimmie lij öövre gieltegs jïh dah golme aamhtesh leah vihkeles veeljemen åvtelen. Lij aktem buerie digkiedimmie gusnie dah goltelimmieh gyjhtelassh gihtjin, lin eadtjohke jïh daejtie partijide evtiedin.
Av Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen
På torsdag klokken 13.30 var åtte partier samlet for skoledebatt i Verket. Det var totalt tre store temaer som dominerte under skoledebatten; skolepolitikk, miljø- og klimapolitikk og innstramming av abortloven. De representerende partiene som stilte til debatt var Rødt, SV, AP, SP, MDG, Venstre, KRF og Liberalistene. Høyre og FRP møtte ikke opp til skoledebatt og dette ble tatt dårlig imot av publikum. På tribunen satt det engasjerte ungdommer som var spente på hvordan debatten skulle utspille seg.
Skolepolitikk
Når det kommer til skolepolitikken er partieneuenige i hva som er den beste skolepolitikken. Arbeiderpartiet ønsker at det skal bli ansatt flere lærere, gratis skolemat på alle videregående skoler, et bedre helsesykepleiertilbud, samt at det ikke skal bli nedlagt én eneste skole. SV er enige med Venstre og AP i at det er der viktig at skoleelever får gå på nærskolen sin og SV presiserer også at de stemte mot fraværsgrensa. Noe av det mest sentrale i skolepolitikken til SV er også at de ønsker å fjerne eksamen, på grunn av at en fem timers prøve på slutten av skoleåret ikke skal bety like mye som en årsvurdering av fagene.
Angående fraværsgrensa ønsker Senterpartiet å øke fraværsgrensa fra 10% til 15% for at flere elever skal gjennomføre videregående, mens Venstre derimot mener at ved å gi skolene, elevene og lærerne mer frihet i skolehverdagen vil føre til mindre fravær. Senterpartiet er også enige med Venstre i at det trengs mer frihet i skolehverdagen, mens Venstre legger vekt på at det er mer praktisk arbeid som er løsningen for en bedre skolepolitikk.
Miljø og klima
Når det kommer til miljø og klima så mener alle disse åtte partiene at klimakrisa er et alvorlig problem og at det er en viktig politisk sak. Rødt startet med å forklare at klimapolitikken ikke handler om individuelle valg, men at det må tas større inngrep for å redusere klimagassutslippene. Dette på grunn av at det er over 100 selskaper som produserer ca. 70% av verdens klimagassutslipp, og at det derfor er de store aktørenes ansvar å kutte ned på utslippene. SV mener derimot at klimakrisen er et politisk ansvar. De er enige med Rødt om at oljen må vekk og at det skal satses på grønn energi, men at vindmøller på land ikke er løsningen på grunn av at det ødelegger sårbar natur og artsmangfoldet. Senterpartiet er enige med SV om at vindmøller ikke er gunstig, men at det heller bør satses på havvind og at skogen er en sterk ressurs som må prioriteres. MDG ønsker også å slutte med oljeindustrien, men at løsningen er å fase ut oljen i en 15-årsplan ved å bruke kompetansen i oljeindustrien på bruksområder som er grønne.
Abortloven
Abortloven var ikke en planlagt del av skoledebatten, men etter et spørsmål fra en i publikum så ble også dette temaet tatt opp. Spørsmålet var rettet til Senterpartiet om hvorfor de valgte å stemme for en innstramming av Abortloven. Senterpartiet svarte at de ønsker fri abort innen uke 12, men stemte for en innstramming av abortloven på grunn av at det kan skade mor å ta abort etter uke 12. Arbeiderpartiet refset denne uttalelsen fra Senterpartiet og uttalte at de synes det er skammelig at KRF, FRP, Venstre, Høyre og Senterpartiet er med på en innstramming av abortloven. På bakgrunn av dette ønsket også Arbeiderpartiet at disse partiene bør reise seg og si beklager til alle unge kvinner her i salen. Publikum responderte med stor applaus etter Arbeiderpartiet sitt motsvar.
Et videre spørsmål fra salen var rettet mot KRF om hvordan de innledningsvis i skoledebatten snakket om viktigheten av frihet, men samtidig ønsker å innskrenke abortloven. Dette spørsmålet fikk stor applaus fra publikum som var spente på hva KRF skulle svare. I KRF sitt svar la de vekt på at endringen av abortloven ikke er stor, men det er en endring hvor mor må snakke med en lege på grunn av at abort er et komplisert inngrep hvor risikoen er stor for kvinnen som skal ta abort.
Dagens skoledebatt var en interessant debatt som la vekt på tre hovedtemaer som er veldig aktuelle for det lokale valget. Alt i alt var dette en god debatt hvor publikum var engasjerte, stilte spørsmål og utfordret panelet til å underbygge argumentene sine.
Sametingsrådet gir til sammen 600 000 kroner i tilskudd til to sørsamiske språkprosjekter.
Praahken skuvle/Brekken skole i Røros får 300 000 kroner i tilskudd til å etablere og videreutvikle samiskspråklige arenaer hvor samisk brukes aktivt. Dette skal de gjøre ved å gjennomføre tre samiske språk- og kultursamlinger hvert skoleår for elever med tilhørighet til rørossamisk område.
I samlingene fokuseres det på muntlige og praktiske aktiviteter, hvor deltakerne kommuniserer på samisk. Dette er et tillegg til ordinær undervisning i grunnskolen. Gjennom å skape samiskspråklige arenaer hvor sørsamisk brukes aktivt er målsetningen å styrke og øke bruken av sørsamisk språk i Røros-regionen. Tiltakene gjennomføres sammen med Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros.
Sametingspresident Aili Keskitalo synes det er viktig med språkarenaer, hvor språk og kultur vitaliseres, bevares og styrkes.
– Det er spesielt viktig i Røros-regionen, der det sørsamiske språket ikke har noen naturlig arena utenfor offentlige institusjoner, sier Keskitalo.
I tillegg gir sametingsrådet en tilleggsbevilgning på 300 000 kroner til Trøndelag fylkeskommune v/ Aajege Samisk språk- og kompetansesenter i Røros til gjennomføring av prosjektet «Saamastalledh», som er et stort prosjekt hvor seks sørsamiske institusjoner samarbeider.
Målet er metodeutvikling i kommunikativ språklæring, utvikling av læringsressurser og å heve kompetansen i metoden for lærere som underviser i samisk språk.
Sametingspresidenten synes det er viktig å støtte opp sørsamiske prosjekter.
– Spesielt viktig er det at sørsamiske læremidler blir tilgjengelige, at det utarbeides metoder for språkopplæring og at kompetansen blant lærere løftes. Det spesielle i prosjektet «Saamastalledh» er at det er et samarbeid mellom mange sørsamiske institusjoner, sier Keskitalo.
Leserinnlegg av Anette Trønnes
På udir.no sine sider kan vi lese at det fra skoleåret 2017/2018 ble innført nye retningslinjer for svømmeopplæring I skolen.
«Ferdighetsprøven i svømming
Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn.
Ferdighetsprøven skal bidra til at
Dette er bare et lite utdrag av beskrivelsen av ferdighetsprøven som ble innført fra dette skoleåret, som Røros Høyre mener er meget viktig tiltak for hver enkelt sin sikkerhet.
På det tidspunktet dette kom hadde ikke Røros kommune et tilbud om svømming på skolen. Valgte ble da å kjøpe tjenesten ved å sende barn med buss til Os for å fylle kravet om svømmeundervisning, da bassenget på Røros ble stengt i 2015 da kvaliteten på bygget var for dårlig til å kunne holde det åpent. Likevel er det god nok kvalitet på bygget til at det senere er blitt til en fotballbinge, som fortsatt er i bruk.
Det ble gitt et tilbud om svømming for 4 og 7 trinn, men allerede i april 2017 kom en beskjed fra skolen at undervisningen for 7- trinn måtte vike for ekstra undervisning på 4-trinn for å nå kravene. Til tross for dette har vi fått tilbakemeldinger på at det er elever fra 5 trinn og oppover som fortsatt ikke er svømmedyktige. Dette synes vi er skummelt for vi har INGEN barn å miste.
Vi har 3 skoler med elever som har krav på svømmeundervisning i kommunen, men ingen svømmehall! (Med unntak av Brekken skole som har et lite svømmebasseng)
Røros Høyre står fast ved at lærere og elever fortjener bedre. Røros Høyre skal jobbe for at det etableres et nytt basseng i nærhet til skolene på Røros.
En svømmehall i nærheten av skolene på Røros vil gjøre skolehverdagen lettere for både lærere og elever, og svømmeundervisningen vil være av en helt annen kvalitet. Løsningen vi har i dag tar tid fra annen undervisning og korter ned tiden til svømmeundervisning, da tid går med til å skysse elevene til og fra Os.
Ved å ha svømmeundervisning i nærhet til skolen sparer vi tid og ressurser brukt på buss. Ved å ha gangavstand til svømmehall sparer vi også miljøet.
Foreldre har også et ansvar for at barna lærer seg å svømme, men de må tilbys egnet basseng lett tilgjengelig og som foreldre og barn har råd til å besøke.
I en kommune med anstrengt økonomi er det ikke lett å gjøre de riktige prioriteringene, men når vi har investert nærmere 300 millioner i eldreomsorgen på Røros bør denne investeringen være så god at effekten av investeringen kan bidra til å få åpnet svømmebassenget igjen. Da prioriterer vi de viktigste innbyggerne i kommunen vår, de yngste og de eldre.
Røros Høyre skal jobbe for at det etableres av nytt basseng, om nødvendig sammen med annen aktør.
2.kandidat Røros Høyre
Leserinnlegg av Isak V Busch, og Hilde Fjorden
Småbarnsfamilier er blant gruppene i befolkningen med travlest hverdag og trangest økonomi. Trangest økonomi siden de ofte er relativt ferske i arbeidslivet og er lavt på lønnsstigen, gjelden er ofte høy grunnet «fersk» etablering i egen bolig og mange har en del studielån hvis man er nystudert. I tillegg har man alle utgiftene som følger med barn som vokser ut av klær raskere enn andre folk rekker å snyte seg, bruker10-15 bleier om dagen og trenger alt tenkelig og utenkelig utstyr som produsentene av nyttig og unyttig barneutstyr vet å ta seg ukristelig godt betalt for. I tillegg betaler man en ikke ubetydelig egenandel for barnehageplass og/eller SFO-plass. For mange er det nøye planlegging og stramme regnestykker som gjør at hverdagen går rundt, og utgiftene vokser ofte i takt med barneflokken.
Heldigvis er det slik at det finnes moderasjonsordninger for barnehageplass og SFO-plass. Har du mer enn et barn i barnehagen får du rabatt for barn nummer 2, og enda litt for barn nummer 3. Hvordan det er om man har 4 vet vi ikke, men da forventer vi nesten både gratis plass og medalje! Har du flere barn på SFO er det også en moderasjonsordning som slår inn der. Disse moderasjonsordningene er bra, for de gjør det litt lettere for småbarnsforeldre å få ting til å gå i hop også med flere barn i samme alder. Men visste du at disse moderasjonsordningene ikke virker på tvers av hverandre? Hvis du for eksempel har et barn på SFO og et barn i barnehagen får du ikke et rødt øre i moderasjon. Svært mange småbarnsforeldre vil befinne seg i den situasjonen en eller annen gang. Dette vil Arbeiderpartiet gjøre noe med! Vi mener at man skal få søskenmoderasjon også når man har barn både i barnehage og SFO. Dette er sosial utjevning i praksis, og dersom Arbeiderpartiet får flertall ved årets valg er moderasjonsordningen en av de første sakene vi skal ta tak i, og vi skal sørge for at søskenmoderasjon også skal gjelde på tvers av barnehage/SFO!
Isak V Busch, ordførerkandidat, Røros ArbeiderpartiHilde Fjorden, varaordførerkandidat, Røros Arbeiderparti
Ved nye Røros Videregående skole er det både ny og gammel kunst. Veggen på skolen er pyntet med lysende kunst som lyser både natt og dag, både ute og inne. På uteområdet fremfor skolen er kunstverket «Energi» tilbake.
Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes forteller her om den nye kunsten som er laget av en kvinnelig kunstner.
Energi
Kunstverket Energi er tilbake utenfor Røros Videregående skole. Kunstverket har ei lang historie på Røros. For femti år siden var det høytidelig åpning for det nye Gymbygget. I inngangspartiet, foran et stort vindu, sto Jørleif Uthaugs kunstverk Energi.
Det var ikke akkurat samstemt jubel som møtte det nye kunstverket i Gymbygget i 1968. Ganske raskt fikk skulpturen kallenavnet skraphaugen. Men årene gikk, og Rørosbefolkningen passerte kunstverket på vei til og fra teateroppsetninger, fest, trening og svømming. For de fleste måtte hatet etter hvert vike for kjærlighet.
Rørosnytt kjenner ikke tidspunktet, men «Energi» ble en gang flyttet fra Gymbygget, til Røros videregående skole. Der fikk kunstverket plass foran inngangen til lærernes kontorer og spiserom. Trolig har Energi vært med på russebilder med alle kullene som har gått på skolen siden det kom dit.
I forbindelse med flyttingen fra Gymbygget, ble det gjort arbeid på kunstverket for at det skulle tåle å stå utendørs. Den ble lakkert, og satt på sokkel. Etter det Rørosnytt kjenner til, var Ola Sandnes og Sigurd Samuelsen sentrale i dette arbeidet.
Mens nye Røros Videregående skole ble bygd har Energi stått på lager hos Johan Kjellmarks i Sundveien.
Her er noen glimt av både ny og gammel kunst ved Røros Videregående skole:
Det var både spente elever og ansatte som møtte til første skoledag ved nye Røros Videregående skole klokken 08.30 i dag. 220 elever og 65 ansatte var samlet i Verket Røros. Der det var musikalsk underholdning ved Synne Øglænd og Stein Ødegård, tale ved fungerende rektor Øyvind Sirnes og fagleder Ståle Lund leste opp navnene på elevene og hvilken klasse de skulle gå i.
Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen har hatt et sykkeluhell, derfor var det fungerende rektor Øyvind Sirnes som ønsket velkommen til nytt skoleår.
-Jeg håper dere får et fint år hos oss. Noen skal være her et år. Noen skal være her to år. Noen skal være her tre år. Det er noen som faktisk skal være her fire år. Jeg håper dere setter dere et mål. Jeg kan love at vi og lærerne gjør det, og jeg håper at vi sammen klarer å nå det. Lykke til med et spennende skoleår, sa Øyvind Sirnes i sin velkomsttale til elevene.
Her er noen glimt fra første skoledag ved Røros Videregående skole for skoleåret 2019/2020.
Brakkeriggen utenfor Røros Videregående skole blir stående også etter at byggeprosjektet ved skolen er ferdig. Røros kommune trenger lokaler og har inngått leieavtale om å leie brakkeriggen. Samt at Røros Videregående skole skal ha et par klasserom der.
Dersom brakkeriggen hadde blitt tatt ned hadde det blitt flere parkeringsplasser utenfor skolen. Til skolestart i år er det færre parkeringsplasser enn tidligere, selv om det er flere brukere. Det er mellom 100 – 200 sykkelplasser utenfor skolen.
Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes er spent på hvordan parkeringsforholdene blir utenfor skolen i høst.