Ny og gammel kunst

Ved nye Røros Videregående skole er det både ny og gammel kunst. Veggen på skolen er pyntet med lysende kunst som lyser både natt og dag, både ute og inne. På uteområdet fremfor skolen er kunstverket «Energi» tilbake.

Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes forteller her om den nye kunsten som er laget av en kvinnelig kunstner.

https://vimeo.com/354188203
Øyvind Sirnes

Energi

Kunstverket Energi er tilbake utenfor Røros Videregående skole. Kunstverket har ei lang historie på Røros. For femti år siden var det høytidelig åpning for det nye Gymbygget. I inngangspartiet, foran et stort vindu, sto Jørleif Uthaugs kunstverk Energi.

Det var ikke akkurat samstemt jubel som møtte det nye kunstverket i Gymbygget i 1968. Ganske raskt fikk skulpturen kallenavnet skraphaugen. Men årene gikk, og Rørosbefolkningen passerte kunstverket på vei til og fra teateroppsetninger, fest, trening og svømming. For de fleste måtte hatet etter hvert vike for kjærlighet.

Rørosnytt kjenner ikke tidspunktet, men «Energi» ble en gang flyttet fra Gymbygget, til Røros videregående skole. Der fikk kunstverket plass foran inngangen til lærernes kontorer og spiserom. Trolig har Energi vært med på russebilder med alle kullene som har gått på skolen siden det kom dit.

I forbindelse med flyttingen fra Gymbygget, ble det gjort arbeid på kunstverket for at det skulle tåle å stå utendørs. Den ble lakkert, og satt på sokkel. Etter det Rørosnytt kjenner til, var Ola Sandnes og Sigurd Samuelsen sentrale i dette arbeidet.

Mens nye Røros Videregående skole ble bygd har Energi stått på lager hos Johan Kjellmarks i Sundveien.

Her er noen glimt av både ny og gammel kunst ved Røros Videregående skole:

Foto: Tove Østby
Energi. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tore Østby

Spente elever og ansatte

Det var både spente elever og ansatte som møtte til første skoledag ved nye Røros Videregående skole klokken 08.30 i dag. 220 elever og 65 ansatte var samlet i Verket Røros. Der det var musikalsk underholdning ved Synne Øglænd og Stein Ødegård, tale ved fungerende rektor Øyvind Sirnes og fagleder Ståle Lund leste opp navnene på elevene og hvilken klasse de skulle gå i.

Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen har hatt et sykkeluhell, derfor var det fungerende rektor Øyvind Sirnes som ønsket velkommen til nytt skoleår.

https://vimeo.com/353970214
Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes.

-Jeg håper dere får et fint år hos oss. Noen skal være her et år. Noen skal være her to år. Noen skal være her tre år. Det er noen som faktisk skal være her fire år. Jeg håper dere setter dere et mål. Jeg kan love at vi og lærerne gjør det, og jeg håper at vi sammen klarer å nå det. Lykke til med et spennende skoleår, sa Øyvind Sirnes i sin velkomsttale til elevene.

Her er noen glimt fra første skoledag ved Røros Videregående skole for skoleåret 2019/2020.

Synne Øglænd og Stein Ødegård med musikalsk innslag på skolestarten i dag. Foto: Tove Østby
Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes. Foto: Tove Østby
Fagleder Ståle Lund leste opp navnet på elevene før elevene gikk sammen med sin kontaktlærer til klasserommet. Foto: Tove Østby
Det er 33 elever på studiespesialisering VK 1 dette skoleåret. Kontaktlærerne Mattis Rønning og Marianne Bakke venter på elevene. Foto: Tove Østby
Sigrid Marie Nøren er på plass i ny kantine. Foto: Tove Østby
Sandvolleyballbane bak skolen. Foto: Tove Østby
Biblioteket. Foto: Tove Østby
Utsikt ned i kantina fra biblioteket. Foto: Tove Østby
Biblioteket. Foto: Tove Østby
Nye Røros Videregående skole. Foto: Tove Østby

Brakkeriggen blir stående

Brakkeriggen utenfor Røros Videregående skole blir stående også etter at byggeprosjektet ved skolen er ferdig. Røros kommune trenger lokaler og har inngått leieavtale om å leie brakkeriggen. Samt at Røros Videregående skole skal ha et par klasserom der.

Dersom brakkeriggen hadde blitt tatt ned hadde det blitt flere parkeringsplasser utenfor skolen. Til skolestart i år er det færre parkeringsplasser enn tidligere, selv om det er flere brukere. Det er mellom 100 – 200 sykkelplasser utenfor skolen.

Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes er spent på hvordan parkeringsforholdene blir utenfor skolen i høst.

https://vimeo.com/352926661

Over 200 elever starter på nyoppusset skole

I dag startet lærene ved Røros Videregående skole opp igjen etter sommerferien. På torsdag kommer elevene. Rundt 220 elever skal gå ved Røros Videregående skole skoleåret 2019/2020. Det er litt flere enn i fjor. For noen år tilbake var det over 300 elever ved skolen. Men det små elevkull for tiden.

Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes hadde ikke elevoversikten helt klar i slutten av forrige uke.

https://vimeo.com/352885701

Det er mange som ønsker å gå på Røros Videregående skole det kommende skoleåret. På VG 1 er det fullt og det er lange ventelister. På VG 2 er det litt mer plass. Det er også noe ledig på VG 3.

-Det så mørkt ut i mars når vi fikk søkertallene, men det har kommet til ganske mange, så det blir ikke så verst, sier Sirnes.

Det er en trend i hele Norge at yrkesfag har fått flere søkere enn tidligere, slik er det også litt ved Røros Videregående skole. Andre skoler har hatt nedgang i søking til studiespesialisering. Ved Røros Videregående skole er det over 30 elever som skal gå første året på studiespesialisering.

De mest populære yrkesfagene er Helse og oppvekst og Teknikk og industriell produksjon. På begge blir det to klasser på VG 1 i år. På Byggfag blir det ei klasse på VG 1 og ei stor klasse på VG 2.

Elevene ved skolen er i flest Rørosinger, noen fra Hedmark og Ålen. I tillegg er det en del hybelboere.

Skolestart i ny skole

Elever og ansatte ved Røros videregående skole kan glede seg over ny skole til høstens skolestart. Den to år lange byggeperioden ved skolen nærmer seg slutten. En liten uke før skolestart er det stor aktivitet for å få det meste på plass til torsdag 15. august når elevene kommer. Det er mange detaljer som skal på plass før torsdag.

Øyvind Sirnes er i noen dager nå fungerende rektor ved Røros Videregående. Han prøvde den nye hovedinngangen på skolen i går.

https://vimeo.com/352877967

På mandag kommer lærerne tilbake på jobb etter sommerferien. De starter skoleåret med at Øyvind tar dem med på en omvisning på den nye, moderne skolen. Nå er det slutt på midlertidig bibliotek og midlertidig kantine. Kantinen blir hjertet på skolen.

Brakkeriggen som har stått utenfor skolen de siste par årene kommer fortsatt til å står der. Nå blir den leid ut til Røros kommune.

Det blir færre parkeringsplasser utenfor skolen. Det tror Sirnes kan bli en utfordring til høsten, men det jobbes med saken. Om det er mindre plass til å parkere bilen utenfor skolen så blir det bedre plass til å parkere sykkelen. Det skal være mellom 100 – 200 sykkelplasser.

Den siste uken har uteområdet fremfor skolen blitt asfaltert, planert og det er satt ned stauder og busker.

-Det blir veldig fint her da, sier Sirnes.

Øyvind tror at elevene nå er veldig spent.

-Mange skal gå fra ungdomsskolen til videregående. Det er en ny opplevelse. De blir kjent med mange nye folk, og de er selvsagt veldig spent på den nye byggemassen. Dem vet at de skal komme til et nytt hus og de har sikkert store forventinger, sier Øyvind.

Uteområdet tar form. Foto: Tove Østby

Snart i mål med «ny» skole

Bare finpussen er igjen før Røros videregående kan åpne for nye og gamle elever til høsten, med nytt bygg, og totalrenoverte gamle bygg. 

– Det blir en fin skole når det er ferdig, alt ser jo så godt som nytt ut, sier prosjektleder Rune Solli i RUTA AS. Siden starten på sommerferien 2017 har et nytt bygg reist seg, og de øvrige er rehabilitert. 

– Det vi kaller bygg C og D er totalrenovert, der rev vi alt innvendig og pusset opp. Etterhvert som ett og ett bygg er ferdigstilte, er de tatt i bruk, og 10. august skal alt være ferdig, sier Solli. 

I snitt femti mann har vært i aksjon for å få prosjektet i mål, og bare småfinish gjenstår. Blant annet er brannsikkerheten betydelig bedret. 

– Bygg D manglet en del branntiltak, som vi valgte å ikke gjøre noe med da vi rehabiliterte bygget. Det har vi fått på plass nå, med sprinkling av hele bygget. Bygg B startet vi med ved skoleslutt i fjor, da det ble revet og satt opp nytt. Det er klart det er noen utfordringer med å skulle rehabilitere en skole samtidig som den er i bruk, men det er et strengt HMS-regime siden det er elever som går rundt her, understreker Solli. 

Det såkalte C-bygget bød på de største utfordringene, da alle elevene daglig måtte passere gjennom byggeplassen, men Solli kan konstatere at det også gikk smertefritt. 

– Det er straks i mål, både ute og inne. Uteområdene er en stor jobb, med både asfaltering, steinlegging, beplantning, og i tillegg skal det 160 sykkelparkeringsplasser på plass, sier prosjektlederen. 

Mer penger med spreke rørosinger

Sofakampen er ett av tiltakene Sparebank1 SMN har satt i verk for å få flere ut i aktivitet. Samfunnsutbyttet deles ut til lag og foreninger, og gjennom appen Trimpoeng gir banken  i tillegg penger til samtlige skoler i Røros. 

Per i dag er 5798 turer til 74 ulike turmål registrert, fordelt på 633 deltakere. Fristen for å klare å samle nok poeng gjennom å røre på seg, var i utgangspunktet utløpet av september. 

– Det gikk jo mye raskere å nå målet enn vi hadde trodd, forteller Frode Bukkvoll i Røros kommune, og sier målet ble nådd allerede i forrige uke. Han kan samtidig juble over at Sparebank1 SMN ikke bare gir 10.000 kroner til hver av de tre skolene i aktivitetsmidler. Nå gir de også 5.000 kroner til hver av barnehagene i kommunen dersom rørosingene klarer å registrere 15.000 turer før utgangen av september. 

– Sofakampen har hatt en veldig god start, og egentlig gått over all forventning. Målet om penger til skolene har engasjert mange, og jeg tror det er realistisk å klare å registrere nok turer til at også barnehagene får sin skjerv, sier Bukkvoll. 

To ganger i året kan i tillegg organisasjoner, lag og foreninger søke om å få en del av bankens samfunnsutbytte til prosjekter som skal bidra til å få folk opp av sofaen. Hitterdal Feragen IL har tidligere mottatt støtte fra Statskog til å bygge bru over Feragselva, og det valgte også SMN å støtte. 

Brua over Feragselva er bygd blant annet med midler fra Sparebank1 SMN og Statskog. (Foto: Arne Jørgen Melien)

– Vi fikk 6000 kroner fra Sparebank1 SMN til brua, som ble satt opp på dugnad. Det er ikke voldsomt mye folk som ferdes i løypene sommerstid, men det er oppkjørt trimløype på vinteren, i tillegg til at den brukes i Kromgruverennet, sier leder i Hitterdal Feragen IL, Arne Jørgen Melien. 

I denne omgangen ble det delt ut sju millioner kroner til ulike prosjekter. Haltdalen pensjonistforening, Kunst i Bergstaden, Røros pistolklubb og Storwartz leirskole er blant de 11 som har mottatt støtte fra banken.  

– Vi håper iallefall at brua gjør det litt enklere for den vanlige trimmer å komme seg ut, sier Melien. 

Lærerbehovet kartlagt

(Foto: pexels.com)

Kommunene i Trøndelag har behov for minst 185 flere lærerårsverk fram mot 2030 sammenlignet med i dag. Det viser en kartlegging Fylkesmannen i Trøndelag har gjennomført. 

Fylkesmannen har bedt kommunene i Trøndelag om å stipulere lærerbehovet i årene fremover. Undersøkelsen er gjennomført med bakgrunn i at flere kommuner har utrykt bekymring for lærerrekrutteringen fremover.

39 av fylkets 48 kommuner har avgitt svar. I undersøkelsen ble de bedt om å oppgi hvor mange lærerårsverk kommunene har i dag, og hvor mange lærerårsverk de ser for seg som framtidig behov. Alt i alt svarer kommunene som har deltatt at de har et samlet behov på 185 flere lærerårsverk i 2030 sammenlignet med i dag.

Noen ned andre opp

19 av kommunene som svarte melder om mindre lærerbehov i framtiden, mens 14 kommuner melder om større behov. Trondheim kommune alene anslår at de har behov for 130 flere lærerårsverk i 2030. Seks kommuner oppgir at det ikke vil bli noen endringer i behovet for lærere.
 
Generelt kan vi si at kommunene i og rundt Trondheim melder om økt lærerbehov i årene som kommer, mens mindre sentralt beliggende kommuner melder om det motsatte. Men dette er likevel ikke gjennomgående, presiserer seksjonssjef Knut Olav Dypvik hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Den kommunen som melder om størst nedgang i lærerbehovet er Verdal. Kommunen oppgir at de i dag har 178 lærerårsverk. Det framtidige behovet stipuleres til 150, noe som henger sammen med at kommunen planlegger å redusere antall skoler fra ti til sju.

Hvorfor endret behov?

Det er i hovedsak tre årsaker kommunene oppgir som forklaring på endret lærerbehov i framtiden. 71 prosent svarer endringer i elevtallet i skolen, elleve prosent oppgir alderen blant lærerne i kommunen og ni prosent oppgir de kommende kompetansekravene til lærere fra 2025. Flere av kommunene melder at det kan være en viss usikkerhet i tallmaterialet, blant annet som følge av kommende kommunesammenslåinger.

Rundt 60 prosent av kommunene som har gitt svar oppgir at de i noen eller i stor grad har problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere til yrket. Likevel er det få kommuner som tror blir problematisk å oppfylle kravene til den nye lærernormen i grunnskolen. Her skiller dog Trondheim kommune seg ut, og kommunen oppgir at det blir utfordrende å oppfylle kravene som er satt. Det økte behovet for nye lærerstillinger, sammen med de som skal erstattes på grunn av naturlig avgang, viser et betydelige rekrutteringsbehov i årene fremover.

Fakta:

Samtlige kommuner ble invitert til å delta i undersøkelsen
39 av fylkets 48 kommuner svarte innen fristen
Funnene bygger på det kommunene selv har svart
Dette er ikke en vitenskapelig undersøkelse, mer en kartlegging

– Ikke tilfredsstillende resultater

Rådmann Kjersti Forbord Jensås er ikke fornøyd med resultatet fra Kommunebarometeret 2019. Foto: Tore Østby

Rådmann Kjersti Forbord Jensås er ikke fornøyd med resultatet for Røros kommune i Kommunebarometeret 2019, men mener en del av forklaringen er måten dataene hentes ut på.

Bruken av for få datapunkter fra et stort utvalg og feil i innrapporteringen, er blant momentene hun påpeker som feilkilder. 

– Jeg synes selvfølgelig ikke at det er tilfredsstillende å vise til resultater som er dårligere enn årene før. Med bakgrunn i det, så er det viktig å gå bak tallene og se på hva som kan være årsakene til dette, sier rådmann Kjersti Forbord Jensås på telefon fra Sverige.

To problemområder

Det er i hovedsak to større områder som Røros ikke kommer godt ut av; pleie og omsorg og skole. Jensås mener at årsaken til den lave skåren i pleie- og omsorgssektoren kommer av utdatert organisering.

– Pleie og omsorg er et tjenesteområde som vi vet vi ikke scorer godt på fordi vi har en utdatert organisering, blant annet med sykehjemsplasser som ikke tilfredsstiller dagens krav til institusjonsplasser. Men dette er også den tjenesten som gjennomgår store endringer, både når det gjelder innhold og utforming, sier rådmannen, og trekker fram Øverhagaen-prosjektet og selve forvaltningen og organiseringen av tjenestene. 

– Her har jeg stor tro på at vi kommer mye bedre ut om noen få år når omleggingen er i full drift, sier Forbord Jensås.

Hun mener også at Kommunebarometeret har svakheter i metodikken og at den ikke sier noe om hvordan tjenestene organiseres og utøves.

– Vi kommer for eksempel dårlig ut på antall korttidsplasser da vi kun har definert to av de 38 plassene på Røros sykehjem som korttidsplasser. I realiteten tildeler vi sjelden langtidsplass med det samme, men ofte en korttidsplass først. I praksis har vi 7-8 korttidsplasser i bruk kontinuerlig. Det reelle antallet korttidsplasser kommer derfor ikke fram av Kommunebarometeret. Kommunebarometeret måler kun relativt få datapunkter fra et stort utvalg. Det tar altså ikke høyde for at kommuner kan velge forskjellige måter å løse utfordringer på, påpeker Jensås.

Utdanning

Det andre området som Røros kommune skårer dårlig på i år – og som er hovedårsaken til at kommunen har sunket såpass mange plasser på årets Kommunebarometer, er innenfor skole. Her mener Jensås at det har blitt innrapportert feil og at tallene må gjennomgås nøyere.

– Innenfor denne tjenesten kommer vi spesielt dårlig ut på kompetansemåling for våre lærere. Disse tallene må vi imidlertid gå mer inn i, fordi dette ikke ser ut til å harmonere med de dataene vi har sendt inn. Vi har rykket ned cirka 200 plasser, og skal ikke være praktisk mulig i løpet av bare et år. Realitetene har ikke endret seg spesielt mye fra 2018 til 2019. Her må vi inn og analysere hva som ligger til grunn. Barometeret er veldig følsomt for feil i inn-data, her er mange kommuner, oss inkludert, tydeligvis ikke dyktige nok på å følge opp.

Forbedringspotensiale

Rådmann Kjersti Forbord Jensås mener derfor at Røros kommune har forbedringspotensiale i bruk av data og statistikk i sitt arbeide med å øke kvaliteten på tjenestene sine. 

– Selv om vi har blitt mye flinkere på dette i de senere årene, har vi mye å gå på. På denne måten vil vi også bli bedre på å kunne gi svar på hva som ligger bak de forskjellige tallene fra år til år. Da kan vi også lettere sammenligne oss med andre kommuner, spesielt med de kommunene som vi vet det er relevant å sammenlikne oss med. Det gjør vi også innenfor andre rapporteringsverktøy som vi bruker, avslutter Jensås.

Ville legge trafikkstasjon til skolen

Arbeiderpartiet vil foreslå for stortinget, at fylkeskommunen tar over ansvaret for Vegstasjonene, og at de samlokaliseres med videregående skole. I dag har stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø vært i møte med skoleledelsen og Arbeiderpartiets ordførerkandidater i Røros og Holtålen.

Målsetningen er å få på plass et stortingsvedtak om å prøve dette ut. Røros Videregående skole og Trøndelag Fylkeskommune er da tenkt å være vertskap for et pilotprosjekt.