Skole

+ Nå må alle jobbe sammen

av

Det var nok mange som pustet lettet ut, da flertallet i kommunestyret sa nei til å legge ned skolene i Glåmos og Brekken i går kveld. Ordfører Isak V. Busch sier at det ikke er tid til å puste ut lenge, siden det er nå den store jobben starter. Nå skal bygdene få ny vekst.

Det er økt bosetning ute i bygdene flere steder i Europa nå. Særlig i Nederland, er det mange som velger å flytte ut av trengselen, og noen av dem har kommet til bygde-Norge. Ordføreren og hans familie, er blant dem som har valgt en slik løsning de siste årene. Isak V. Busch er godt fornøyd med vedtaket som ble fattet i går, og mener det er bred politisk oppslutning om å satse på bygdene.

https://vimeo.com/473852890

Stolte Elevrådsrepresentanter på Røros skole

av

Tekst og foto: Malin Østby

OD-dagen er en viktig dag for elevrådsrepresentantene på Røros skole. Elever er spredd rundt omkring i hele kommunen. Jeg har snakket med elevrådsrepresentantene på 10. trinn; Julie Felgenhauer, nestleder Anja Wiggen Skancke og selveste elevrådsleder Even Rønning. 

Å engasjere seg for OD-dagen er viktig, fordi vi får sjansen til å hjelpe og bidra ungdom som ikke har det like bra som oss. Vi får muligheten til å innsamle penger så dem får det i hvert fall litt bedre i hverdagen. Sier Anja Wiggen Skancke. Viktig å hjelpe dem også, legger Anja til.

– Hva går pengene til i år?

– Pengene går til Sør-Sudan. Til ungdommer på flukt. Svarer Even Rønning raskt. 

– Det går til et livsmestringskurs til de på flukt i Sør-Sudan, med mange tilbud, som for eksempel psykisk helsebehandling der de har opplevd noe dumt, legger Anja til.

– Det er tre punkt, tre tiltak. Traumebehandling for de som har opplevd slike ting. Dialog der de lærer å løse konflikter med ord i stedet for vold, i tillegg til utdanning så de har en sjanse til å bli det de vil, seier Julie Felgenhauer. 

I dag er nesten hele skolen, nesten alle elevene på Røros ungdomsskole ute i arbeid for å tjene inn penger til ungdom som trenger det. 

– Bare ett par som ikke kunne, men så å si alle, bekrefter Julie med et lite smil. 

– Det er ganske bra. Sier Anja og stråler litt. 

– Var det vanskelig å finne jobber på tanke med corona?

– Der kan jeg si litt da. Fordi da jeg skulle søke på Coop fikk vi jobbe der, men en uke før så fikk jeg melding om at dem ikke kunne ta imot på grunn av smittevern. 

De har også hørt mange fra 9. trinn som har slitt med å få arbeidsplass på grunn av smitte værn hensyn. Det gikk heldigvis fint da for de fleste har fått tak i jobb, legger Felgenhauer till. 

– Synes dere det er bra at vidregående også er med?

– Ja. Svarer nestlederen raskt. Da blir det flere som hjelper til og flere penger. 

– Jo flere jo bedre, sier leder Even raskt og stolt. 

Synes pengen neste år skal gå til ungdom som trenger det. Til ungdom som ikke har samme muligheter som oss. Så de får en sjanse til de samme mulighetene. Det synes de er viktig at pengene går til. 

Røros skole har vært med lenge på operasjons dagsverk

Helt sikker på hvor lenge er ikke representantene, men de vet at til og med lærerne har vært med da de gikk på ungdomsskolen. 

– Den første i Norge var hvertfall i 1964, sier Julie. Vet ikke om Røros har vært med helt fra starten. 

– Siden lærerne våre har vært med er det vel ganske lenge. Sier Anja, men bryter ut i latter da hun innser at høres ut som at de er gamle. Det er de altså ikke.

Hvor viktig er arbeidserfaringen gjennom Operasjon dagsverk?

– Det er jo viktig. I Tillegg til veldig fin læring når man må gå å søke. Man kan jo hvis det er noe man vet man har lyst til eller vurderer til å bli kan en søke der, svarer Lederen Even. 

– Det blir en slags vinn – vinnsituasjon, siden får sjansen til å prøve en jobb og pengene går til noe viktig. Svare Anja.

Julie legger til at, i tillegg lærer man at det er viktig å gjøre en dugnad der pengene ikke går til seg selv, men fortsatt gjør noe viktig.

Blir dere stolte av elevene?

– Jajaja. svarer Anja kjapt med et stort smil. Bra mange er såpass engasjert.

– Fint at det er mange som har fått takk i seg jobb og har lyst til å bidra., nikker Julie. 

– Veldig, veldig bra at de aller fleste har fått tak i jobb, smiler alle tre.

+ Lange bussturer er krevende for barna

av

Stein Mortensen er bussjåfør, men ikke i spesielt godt humør. Han smiler vennlig til passasjerene, men irriterer seg over forslaget om å legge ned skolene i bygdene. En av konsekvensene av nedleggelse, vill være at flere barn må sitte på over lengre strekninger i buss.

https://vimeo.com/473066646
Stein Mortensen intervjuet av Tore Østby

+ Ber politikerne la skolene leve

av

Tidligere ordfører Hans Vintervold kommer med en klar bønn til politikerne før torsdagens kommunestyre: Ikke legg ned bygdeskolene. Hans Vintervold var ordfører i Røros i 12 år, før Isak V. Busch overtok for et år siden.

Det var trussel om skolenedleggelse som fikk Hans Vintervold inn i politikken, da han kjempet for å unngå nedleggelse av ungdomstrinnet i Glåmos. Senere var han med på å legge ned ungdomstrinnet i Brekken. Nå mener han tiden er inne til å snu denne utviklingen. Det som foregår nå vekker minner hos gammelordføreren.

https://vimeo.com/472709611
Hans Vintervold intervjuet av Tore Østby

Rørosnytt dekker debatten om skolenedleggelse, med støtte fra Fritt Ord.

+ Innsamlingsaksjon for å redde skolene

av

Bent Helgren Jacobsen foreslår en innsamlingsaksjon for å berge skolene i Glåmos og Brekken. Skolenes skjebne avgjøres i kommunestyret torsdag.

– Alle vet at nedleggelse av skolene er kroken på døra for bygdesamfunnene, kommunen skal spare penger. Så kommer mitt spørsmål om å vise solidaritet med Brekken og Glåmos skoler og opprette en innsamlingsaksjon, jeg gir med glede en god slant for å beholde skolene og barnehagene, kan det være en løsning? og i tilfelle hvor mye må der samles inn for å beholde skolene? spør Bent Helgren Jacobsen.

Bent Helgren Jacobsen er en nestor i norsk folkemusikk, blant annet gjennom Dalakopa. I sitt musikalske liv har ha dyrket «bygdenes musikk». I folkemusikktradisjonen på Røros har veldig mye kommet fra Glåmos og Brekken. Bent Helgren Jacobsen bor på Stormoen sammen med sin forlovede Mette Laine Rasmussen. Bent er født i Ebeltoft i Danmark, og han er en av Danmarks beste skihoppere gjennom tidene.

+ Synger for å lære

av

Voksenopplæringa lærer bort norsk språk med å få elevene til å synge i kor. På lørdag skal koret synge på markeringen av FN-dagen.

– På lørdag så er det FN-dagen og et arrangement på Storstuggu. Dette er et samarbeid med biblioteket, kulturskolen og frivillighetssentralen. Tor Bukkvoll kommer og holder foredrag og vi åpner arrangementet med å synge tre sanger. Det er vår første opptreden så det er veldig spennende for både elever og lærere, sier Tonje Sjøvold leder for Voksenopplæringa i Røros kommune.

Gruppen med elever som danner koret består av alt fra arbeidsinnvandrere til flyktninger og kommer fra Asia, Midtøsten og Eritrea. Det er to grupper som synger sammen og de består nesten bare av damer. Sjøvold sier at det å synge i kor er positivt for elevene på flere måter.

– Det er forsking på det her som viser at det å synge faktisk kan hjelpe deg å lære språk og samtidig så er det positivt for den psykiske helsen også, sier hun.

Prosjektet er et samarbeid med kulturskolen og koret får undervisning en gang i uken sier Sjøvold. 

– Vi har et samarbeid med kulturskolen og to ansatte fra kulturskolen kommer hit og har musikkundervisning med elevene en gang i uken, sier hun.

Flere voksenopplæringer som bruker sang og drama i undervisningen. Dette er nye verktøy i den pedagogiske verktøykassa. Sjøvold sier at det er en uvant undervisningsform for elevene men at de etter hvert syns at det har blitt veldig morsomt. 

– Det er jo en uvant undervisningsform for de som kommer fra andre land. Når de er på skolen så er de vant til at læreren skal fortelle. Så vi har hatt noen runder på at det her er bra. De syns det er veldig morsomt nå, men det var uvant til å begynne med. 

Sangene som koret øver på varierer fra norske slagere som “Optimist” av Jahn Teigen til barnesanger.

– Det er først og fremst norske sanger de synger fordi det er norsk de skal lære, men det er alt fra Forelska i læreren til Optimist. Så det er gode norske slagere rett og slett. Og noen av de fremmedspråklige har ønske om å lære noen norske barnesanger slik at de kan synge de hjemme sammen med barna, sier Sjøvold.

Skole siden 1650-årene (+)

av

I løpet av 1650-årene fikk Røros sin første skole. For de kondisjonerte sønner hadde skolen en latinavdeling.

I perioden 1699 – 1701 ble det første skolehuset på Røros oppført. Huset som er avmerket på det eldste Røroskartet, lå på østsiden av Kjerkgata like nedenfor kirka. Samtidig ble det også opprettet en skoleklasse.

Partisipantskapet skisserte i 1699 skoleordningen med både høgere og lavere undervisning. En latin-skolemester og organist skulle ansettes. Lønnen var 100 riksdaler årlig. I tillegg skulle det ansettes en ditto adjunkt eller medhjelper og klokker som hadde 70 riksdaler i årslønn, og en dansk skolemester og korholder med 80 riksdaler i lønn. De fem første lærerne på Røros var studenter, som hadde en faglig bakgrunn. Barna fikk undervisning i dansk, skriving og regning. Latinelevene lærte også karttegning.

Den 2. mars i 1697 fikk skolen en gave fra dødsboet etter etter den første organisten på Røros, Volqvart Jøns. Gaven var på 121 riksdaler.

Årlige bidrag fra Verkets folk var inntekter til skolekassen. I tillegg ble ilagte bøter innbetalt der. Direktør, sogneprest, bergskriver, overstiger, hytteskriver og hyttemester ga ga dalere til skoleklassen, mens berggeseller og knekter ytet sine årlige orter og skillinger. Det ble samlet inn 2500 riksdaler i løpet av årene 1699 – 1709. Kammerråd og kjøpmann Hilmar Meincke ga 3000 riksdaler til skolen og fattigvesenet på Røros i sitt testamente av 1771.

Peder Hiorts stiftelse ga blant annet premier til flittige og skikkelige skolebarn. Stiftelsen opprettet arbeidsskoler for jenter og gutter. Stiftelsen fikk også i gang håndgjerningsskoler på Bergstaden under sin første forstander overstiger Johannes Aas den eldre.

Skoleklassen lånte ut penger til 5% rente. Før konfirmasjonen ble innført i1736, og forordninger om skoler på landet kom tre år senere, hadde Røros fått sin verksskole med et sikkert økonomisk grunnlag. En ordnet undervisning skyldtes gruvesamfunnets helt spesielle struktur i Norge på den tiden.

Skolen lå under Røros Kobberverks administrasjon, men den lå ikke direkte under verkets kasse. Skoleforstander og kasserer var det en høg funksjonær som fungerte som. De utgiftene som skoleklassen ikke klarte å bestride ble dekket av verket, det holdt skolehuset i orden.

Det var sognepresten som ansatte lærere. Partisipantene ansatte klokkerne som hadde lønn og bolig av verket. Førstelærer på Bergstaden var klokkeren.

Den første kjente lærere på Røros er Hans Nielsen Cimber, han hadde 100 daler i året og fri bolig i skolen.

Det var bare en skole innenfor cirkumferensen i den første tiden til Røros Kobberverk. Skolen var plassert på selve Bergstaden. Det ble opprettet to omgangsskoler for landsognet i 1739 og 1741.

I 1776 organiserte verket undervisning ved gruvene for ungt mannskap «efter Schicht». Peder Schancke ble ansatt som som regne- og skrivemester ved Røros skole. Han fikk seks riksdaler i måneden. Peder var også regnskapsfører ved jernhammeren og for kolfogden. Det var ettertraktet å være lærer på Røros. De månedene det var skolefri fikk lærerne verksarbeid.

Den eldste skolen på Røros hadde bare et klasserom. To lærere underviste samtidig. Elevene ble etterhvert inndelt i formiddags- og ettermiddagsparti.

I følge Rørosboka bind 5 visiterte biskop Marcus Frederik Bang på Røros i 1772. Han ga denne overikten over skolen på Bergstaden: Ved Bergstadens skole var klokker Arendorph kateket, og Jens Gauldalen og Ole Reimers var lærere. De ble lønnet av partisipantene. Berger Pedersen Skancke var omgangslærer for barna på markagårdene. Han hadde fri kost hos foreldrene og 20 riksdaler fra verket.

Skolemester ved Kongens gruve var Mathias Ingebrigtsen. På Storwartz var det Tarvald Tarvaldsen som var skolemester. De ble lønnet av arbeiderne med tillegg fra skoleklassen slik ande kunne få 10 riksdaler hver i lønn.

I 1804 fikk de mest oppvakte guttene videregående undervisning i regning, naturlære, jordbeskrivelse, historie og moral. Undervisningen ble gitt av sogneprest Peter Schnitler og overstiger Didrik Aas. Fra 1802 hadde Bergstden allmuebibliotek og en skoleboksamling.

De barna som fylte sju år ble hvert år ved Mikkelsdag 29. september tegnet inn i skoleprotokollen. Alle skolebarna i hele distriktet ble ved årets slutt telt opp.

24. november 1797 skrev sogneprest Peter Schnitler Krag en instruks til skoleholderne, etter den skulle de blant annet bekjempe drukkenskab, svir og larm. Nye krefter og prinsipper kom til å prege ledelsen av de sosiale institusjonene i tidsrommet 1800. Instruksen er forfattet etter tysk mønster og har 26 paragrafer. Røros sogn blir inndelt i skoledistrikter: Bergstaden, Nyplassen, Femund med Hådalen og Galåen, Hitterdalen og Brekken. Lærerne må føre protokoll over elevene, som presten skal kontrollere. Skoleåret får en bestemt lengde. Det starter mandag etter hellig tre kongers dag, 6. januar, og varer til lørdag før palmesøndag. Deretter fortsetter skoleåret fra fjerde påskedag til fredag før pinse, og fra fjerde pinsedag til åtte dager før St.Hans. Høsthalvåret gikk fra åtte dager etter Mikkelsdag den 29. september til åtte dager før jul.

Skoleloven av 1827, Formannskapsloven av 14. janaur 1837 og loven om fattigvesenet av 20. desember 1845 var lover som skapte orden og fasthet i de kommunale innretningene på Røros.

Kilde: Rørosboka.

Artikkelen er laget med støtte fra Fritt Ord.

+ Overrasket heltene med kake

av

Ei elevgruppe bakte sjokoladekaker og kanelsnurrer, som de ga til noen arbeidstakere i Røros samfunnet, som de ønsket å hylle, i går. Elevene ga kake til bussjåførene, legesenteret og politiet.

– Vi bakte kaker til tre forskjellige plasser. Oppgaven var å hjelpe noen. Vi tenkte at vi kunne hjelpe med å bevisstgjøre folk på at vi setter pris på dem. Vise at vi setter i hvertfall pris på dem, og gjøre så de får en bedre dag på jobb, sier elevene.

I følge elevene ble de som fikk kake veldig glade og overrasket. Elevene synes det har vært greit å jobbe med tverrfaglig prosjekt. Greit å gjøre noe praktisk, det blir nok teori på studiespesialisering.

Denne uken har Røros Videregående skole gjennomført ett tverrfaglig prosjekt. Elever og ansatte ved skolen har jobbet med problemstillingen: Hvem trenger oss og hvordan kan vi bidra? Elevene løste dette på ulike måter.

+ Hvem trenger oss og hvordan kan vi bidra?

av

Denne uken har Røros Videregående skole gjennomført ett tverrfaglig prosjekt som gikk over tre skoledager, fra tirsdag 13. til torsdag 15. oktober. Ett av målene med å starte et slikt prosjekt, er at alle elever skal jobbe tverrfaglig. Det andre målet er å få erfaring med et så stort prosjektarbeid som går går over flere dager, der timeplanen og alt det vanlige skolen gjør blir lagt bort, og alt fokus er på prosjektet. Tredje målet er å få erfaring med å løse en problemstilling.

– Jeg tenker at i arbeidslivet, det å få trening på å få en problemstilling som du skal løse, finne en god løsning for deg og den gruppa som du er i. Det opplever alle som er i arbeidslivet daglig. At vi får problemstillinger som vi må løse sammen med andre, sier rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen.

Alle elever og ansatte ved skolen jobbet denne uken med problemstillingen: Hvem trenger oss og hvordan kan vi bidra? Klassene løste problemstillingen på hver sin måte. Rektoren synes det er artig å se hvordan elevene har løst oppgaven. Blant annet VG2 Byggfag, transport, logistikk og industriteknologi har tatt på seg oppdrag for Frivilligsentralen. De har reparert sykler som frisklivssentralen skal bruke til utlånslageret. Ei gruppe har ryddet på utlånslageret, og ei gruppe har vasket klær og levert til Fretex.

VG1 Salg, service og reiseliv, Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign og Helsefagarbeider og barne-og ungdomsarbeider, har jobbet med å lage pakker med sunn mat som de selger. Noen jobber med demokrati og medborgerskap, som er et av de tverrfaglige temaene som er i fagfornyelsen.

I løpet av prosjektdagene har alle gruppene laget et digitalt produkt av det de har gjort. Alle klassene har valgt et digitalt produkt som de andre klassene kan gå inn å se hva de andre har jobbet med.

– Det er veldig mye som foregår her. Det er filmer som blir vist, det er foredrag og aktiviteter. De lager filmer, presentasjoner, de jobber litt sammen så møtes de igjen på klasserommet, så er de ute og jobber og tar på seg oppdrag. Det foregår så mye spennende på skolen. Dette er så artig å være rektor og se hvor det myldrer av energi og aktiviteter som er litt annerledes enn en vanlig skolehverdag. Kjempespennende, sier Hilde.

Skolen hadde ønsket å invitere gjester som representanter for kommunen, næringsliv og media, og hatt et arrangement i kantina, der elevene kunne presentert det de har gjort. Men på grunn av korona-situasjonen får de ikke til det.

Operasjon Dagsverk

Prosjektet avsluttes med en aksjonsdag i morgen, fredag 16. oktober der elevene deltar på Operasjon Dagsverk og gir ett dagsverk til ungdommer på flukt.

En politikers stemme har vært inne i klassene. Varaordfører Christian Elgaaen har snakket om hva politikerne lokalt tenker om flyktningkatastrofen i verden i dag, og hvordan et lite lokalsamfunn som Røros kan bidra, og fordeler og ulemper med å ta imot flyktninger. Carl Georg Konow som jobber på Voksenopplæringen har mye erfaring med flyktninger. Han har delt sine erfaringer og opplevelser med det å leve og bo i en annen kultur og ikke kunne språket, men også det å ta imot flyktninger.

Skolekantina har servert mat ifra Sudan. Årets OD-aksjon er om ungdom på flukt, og spesielt dedikert til ungdom på flukt fra Sudan. Kantinen har blant annet servert grønnsaks kaker og dessert fra Sudan.

Film

Ei gruppe har laget en film der de forteller hva de kan gjøre for å hjelpe folk som er på flukt, blant annet i form av donasjoner og bli fadder.

– Vi tenkte at det var en god ide og lage en film. Artig å gjøre noe annet enn bare lage en presentasjon, sier elevene.

Først fant elevene informasjon om de forskjellige organisasjonene som man kan donere til. Elevene har laget skuespill som viser hvordan det foregår. Filmen er rundt fem minutter lang.

Solidaritet

Elevene som går Helse- og oppvekstfag har hatt fokus på solidaritet. De har laget plakater og ulike produkter som skal få frem ulike begrep som menneskerettigheter, solididaritet, krig og flykte fra hjemlandet sitt til Norge. Elever som går i klassa og som har flyktet til Norge, fortalte om sin opplevelse.

Elevene har også laget et program om hva de på Røros Videregående skole kan gjøre for å integrere fremmedspråklige. Elevene har planlagt en aktivitetsdag der de er sammen med dem som ikke snakker samme språk som dem, og få de til å føle seg inkludert. Alle skal lære av hverandres kulturer. De har laget sin egen versjon av TV-programmet «Fingrene av fatet».

Elevene synes det er greit å ha ei uke der de gjøre noe annet enn vanlig skolearbeid. I tillegg er det lærerikt. De synes også det er artig å samarbeide med andre klasser.

Tuva Tamlagsrønning Berg, June Haugom Wintervold og Anna Aas. Foto: Tove Østby

+ Midler til fjernundervisning

av

I forbindelse med Røros kommune sitt fjernundervisningstilbud i sørsamisk, har Fylkesmannen i Nordland bevilget kr 200 000,- til Røros. Midlene skal brukes til kompetanseutvikling for fjernundervisning skoleåret 2020/21.

I tildelingsbrevet takker Fylkesmannen i Nordland Røros kommune for godt samarbeid i samiskopplæringen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.