Skole

+ Synger for å lære

av

Voksenopplæringa lærer bort norsk språk med å få elevene til å synge i kor. På lørdag skal koret synge på markeringen av FN-dagen.

– På lørdag så er det FN-dagen og et arrangement på Storstuggu. Dette er et samarbeid med biblioteket, kulturskolen og frivillighetssentralen. Tor Bukkvoll kommer og holder foredrag og vi åpner arrangementet med å synge tre sanger. Det er vår første opptreden så det er veldig spennende for både elever og lærere, sier Tonje Sjøvold leder for Voksenopplæringa i Røros kommune.

Gruppen med elever som danner koret består av alt fra arbeidsinnvandrere til flyktninger og kommer fra Asia, Midtøsten og Eritrea. Det er to grupper som synger sammen og de består nesten bare av damer. Sjøvold sier at det å synge i kor er positivt for elevene på flere måter.

– Det er forsking på det her som viser at det å synge faktisk kan hjelpe deg å lære språk og samtidig så er det positivt for den psykiske helsen også, sier hun.

Prosjektet er et samarbeid med kulturskolen og koret får undervisning en gang i uken sier Sjøvold. 

– Vi har et samarbeid med kulturskolen og to ansatte fra kulturskolen kommer hit og har musikkundervisning med elevene en gang i uken, sier hun.

Flere voksenopplæringer som bruker sang og drama i undervisningen. Dette er nye verktøy i den pedagogiske verktøykassa. Sjøvold sier at det er en uvant undervisningsform for elevene men at de etter hvert syns at det har blitt veldig morsomt. 

– Det er jo en uvant undervisningsform for de som kommer fra andre land. Når de er på skolen så er de vant til at læreren skal fortelle. Så vi har hatt noen runder på at det her er bra. De syns det er veldig morsomt nå, men det var uvant til å begynne med. 

Sangene som koret øver på varierer fra norske slagere som “Optimist” av Jahn Teigen til barnesanger.

– Det er først og fremst norske sanger de synger fordi det er norsk de skal lære, men det er alt fra Forelska i læreren til Optimist. Så det er gode norske slagere rett og slett. Og noen av de fremmedspråklige har ønske om å lære noen norske barnesanger slik at de kan synge de hjemme sammen med barna, sier Sjøvold.

Skole siden 1650-årene (+)

av

I løpet av 1650-årene fikk Røros sin første skole. For de kondisjonerte sønner hadde skolen en latinavdeling.

I perioden 1699 – 1701 ble det første skolehuset på Røros oppført. Huset som er avmerket på det eldste Røroskartet, lå på østsiden av Kjerkgata like nedenfor kirka. Samtidig ble det også opprettet en skoleklasse.

Partisipantskapet skisserte i 1699 skoleordningen med både høgere og lavere undervisning. En latin-skolemester og organist skulle ansettes. Lønnen var 100 riksdaler årlig. I tillegg skulle det ansettes en ditto adjunkt eller medhjelper og klokker som hadde 70 riksdaler i årslønn, og en dansk skolemester og korholder med 80 riksdaler i lønn. De fem første lærerne på Røros var studenter, som hadde en faglig bakgrunn. Barna fikk undervisning i dansk, skriving og regning. Latinelevene lærte også karttegning.

Den 2. mars i 1697 fikk skolen en gave fra dødsboet etter etter den første organisten på Røros, Volqvart Jøns. Gaven var på 121 riksdaler.

Årlige bidrag fra Verkets folk var inntekter til skolekassen. I tillegg ble ilagte bøter innbetalt der. Direktør, sogneprest, bergskriver, overstiger, hytteskriver og hyttemester ga ga dalere til skoleklassen, mens berggeseller og knekter ytet sine årlige orter og skillinger. Det ble samlet inn 2500 riksdaler i løpet av årene 1699 – 1709. Kammerråd og kjøpmann Hilmar Meincke ga 3000 riksdaler til skolen og fattigvesenet på Røros i sitt testamente av 1771.

Peder Hiorts stiftelse ga blant annet premier til flittige og skikkelige skolebarn. Stiftelsen opprettet arbeidsskoler for jenter og gutter. Stiftelsen fikk også i gang håndgjerningsskoler på Bergstaden under sin første forstander overstiger Johannes Aas den eldre.

Skoleklassen lånte ut penger til 5% rente. Før konfirmasjonen ble innført i1736, og forordninger om skoler på landet kom tre år senere, hadde Røros fått sin verksskole med et sikkert økonomisk grunnlag. En ordnet undervisning skyldtes gruvesamfunnets helt spesielle struktur i Norge på den tiden.

Skolen lå under Røros Kobberverks administrasjon, men den lå ikke direkte under verkets kasse. Skoleforstander og kasserer var det en høg funksjonær som fungerte som. De utgiftene som skoleklassen ikke klarte å bestride ble dekket av verket, det holdt skolehuset i orden.

Det var sognepresten som ansatte lærere. Partisipantene ansatte klokkerne som hadde lønn og bolig av verket. Førstelærer på Bergstaden var klokkeren.

Den første kjente lærere på Røros er Hans Nielsen Cimber, han hadde 100 daler i året og fri bolig i skolen.

Det var bare en skole innenfor cirkumferensen i den første tiden til Røros Kobberverk. Skolen var plassert på selve Bergstaden. Det ble opprettet to omgangsskoler for landsognet i 1739 og 1741.

I 1776 organiserte verket undervisning ved gruvene for ungt mannskap «efter Schicht». Peder Schancke ble ansatt som som regne- og skrivemester ved Røros skole. Han fikk seks riksdaler i måneden. Peder var også regnskapsfører ved jernhammeren og for kolfogden. Det var ettertraktet å være lærer på Røros. De månedene det var skolefri fikk lærerne verksarbeid.

Den eldste skolen på Røros hadde bare et klasserom. To lærere underviste samtidig. Elevene ble etterhvert inndelt i formiddags- og ettermiddagsparti.

I følge Rørosboka bind 5 visiterte biskop Marcus Frederik Bang på Røros i 1772. Han ga denne overikten over skolen på Bergstaden: Ved Bergstadens skole var klokker Arendorph kateket, og Jens Gauldalen og Ole Reimers var lærere. De ble lønnet av partisipantene. Berger Pedersen Skancke var omgangslærer for barna på markagårdene. Han hadde fri kost hos foreldrene og 20 riksdaler fra verket.

Skolemester ved Kongens gruve var Mathias Ingebrigtsen. På Storwartz var det Tarvald Tarvaldsen som var skolemester. De ble lønnet av arbeiderne med tillegg fra skoleklassen slik ande kunne få 10 riksdaler hver i lønn.

I 1804 fikk de mest oppvakte guttene videregående undervisning i regning, naturlære, jordbeskrivelse, historie og moral. Undervisningen ble gitt av sogneprest Peter Schnitler og overstiger Didrik Aas. Fra 1802 hadde Bergstden allmuebibliotek og en skoleboksamling.

De barna som fylte sju år ble hvert år ved Mikkelsdag 29. september tegnet inn i skoleprotokollen. Alle skolebarna i hele distriktet ble ved årets slutt telt opp.

24. november 1797 skrev sogneprest Peter Schnitler Krag en instruks til skoleholderne, etter den skulle de blant annet bekjempe drukkenskab, svir og larm. Nye krefter og prinsipper kom til å prege ledelsen av de sosiale institusjonene i tidsrommet 1800. Instruksen er forfattet etter tysk mønster og har 26 paragrafer. Røros sogn blir inndelt i skoledistrikter: Bergstaden, Nyplassen, Femund med Hådalen og Galåen, Hitterdalen og Brekken. Lærerne må føre protokoll over elevene, som presten skal kontrollere. Skoleåret får en bestemt lengde. Det starter mandag etter hellig tre kongers dag, 6. januar, og varer til lørdag før palmesøndag. Deretter fortsetter skoleåret fra fjerde påskedag til fredag før pinse, og fra fjerde pinsedag til åtte dager før St.Hans. Høsthalvåret gikk fra åtte dager etter Mikkelsdag den 29. september til åtte dager før jul.

Skoleloven av 1827, Formannskapsloven av 14. janaur 1837 og loven om fattigvesenet av 20. desember 1845 var lover som skapte orden og fasthet i de kommunale innretningene på Røros.

Kilde: Rørosboka.

Artikkelen er laget med støtte fra Fritt Ord.

+ Overrasket heltene med kake

av

Ei elevgruppe bakte sjokoladekaker og kanelsnurrer, som de ga til noen arbeidstakere i Røros samfunnet, som de ønsket å hylle, i går. Elevene ga kake til bussjåførene, legesenteret og politiet.

– Vi bakte kaker til tre forskjellige plasser. Oppgaven var å hjelpe noen. Vi tenkte at vi kunne hjelpe med å bevisstgjøre folk på at vi setter pris på dem. Vise at vi setter i hvertfall pris på dem, og gjøre så de får en bedre dag på jobb, sier elevene.

I følge elevene ble de som fikk kake veldig glade og overrasket. Elevene synes det har vært greit å jobbe med tverrfaglig prosjekt. Greit å gjøre noe praktisk, det blir nok teori på studiespesialisering.

Denne uken har Røros Videregående skole gjennomført ett tverrfaglig prosjekt. Elever og ansatte ved skolen har jobbet med problemstillingen: Hvem trenger oss og hvordan kan vi bidra? Elevene løste dette på ulike måter.

+ Hvem trenger oss og hvordan kan vi bidra?

av

Denne uken har Røros Videregående skole gjennomført ett tverrfaglig prosjekt som gikk over tre skoledager, fra tirsdag 13. til torsdag 15. oktober. Ett av målene med å starte et slikt prosjekt, er at alle elever skal jobbe tverrfaglig. Det andre målet er å få erfaring med et så stort prosjektarbeid som går går over flere dager, der timeplanen og alt det vanlige skolen gjør blir lagt bort, og alt fokus er på prosjektet. Tredje målet er å få erfaring med å løse en problemstilling.

– Jeg tenker at i arbeidslivet, det å få trening på å få en problemstilling som du skal løse, finne en god løsning for deg og den gruppa som du er i. Det opplever alle som er i arbeidslivet daglig. At vi får problemstillinger som vi må løse sammen med andre, sier rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen.

Alle elever og ansatte ved skolen jobbet denne uken med problemstillingen: Hvem trenger oss og hvordan kan vi bidra? Klassene løste problemstillingen på hver sin måte. Rektoren synes det er artig å se hvordan elevene har løst oppgaven. Blant annet VG2 Byggfag, transport, logistikk og industriteknologi har tatt på seg oppdrag for Frivilligsentralen. De har reparert sykler som frisklivssentralen skal bruke til utlånslageret. Ei gruppe har ryddet på utlånslageret, og ei gruppe har vasket klær og levert til Fretex.

VG1 Salg, service og reiseliv, Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign og Helsefagarbeider og barne-og ungdomsarbeider, har jobbet med å lage pakker med sunn mat som de selger. Noen jobber med demokrati og medborgerskap, som er et av de tverrfaglige temaene som er i fagfornyelsen.

I løpet av prosjektdagene har alle gruppene laget et digitalt produkt av det de har gjort. Alle klassene har valgt et digitalt produkt som de andre klassene kan gå inn å se hva de andre har jobbet med.

– Det er veldig mye som foregår her. Det er filmer som blir vist, det er foredrag og aktiviteter. De lager filmer, presentasjoner, de jobber litt sammen så møtes de igjen på klasserommet, så er de ute og jobber og tar på seg oppdrag. Det foregår så mye spennende på skolen. Dette er så artig å være rektor og se hvor det myldrer av energi og aktiviteter som er litt annerledes enn en vanlig skolehverdag. Kjempespennende, sier Hilde.

Skolen hadde ønsket å invitere gjester som representanter for kommunen, næringsliv og media, og hatt et arrangement i kantina, der elevene kunne presentert det de har gjort. Men på grunn av korona-situasjonen får de ikke til det.

Operasjon Dagsverk

Prosjektet avsluttes med en aksjonsdag i morgen, fredag 16. oktober der elevene deltar på Operasjon Dagsverk og gir ett dagsverk til ungdommer på flukt.

En politikers stemme har vært inne i klassene. Varaordfører Christian Elgaaen har snakket om hva politikerne lokalt tenker om flyktningkatastrofen i verden i dag, og hvordan et lite lokalsamfunn som Røros kan bidra, og fordeler og ulemper med å ta imot flyktninger. Carl Georg Konow som jobber på Voksenopplæringen har mye erfaring med flyktninger. Han har delt sine erfaringer og opplevelser med det å leve og bo i en annen kultur og ikke kunne språket, men også det å ta imot flyktninger.

Skolekantina har servert mat ifra Sudan. Årets OD-aksjon er om ungdom på flukt, og spesielt dedikert til ungdom på flukt fra Sudan. Kantinen har blant annet servert grønnsaks kaker og dessert fra Sudan.

Film

Ei gruppe har laget en film der de forteller hva de kan gjøre for å hjelpe folk som er på flukt, blant annet i form av donasjoner og bli fadder.

– Vi tenkte at det var en god ide og lage en film. Artig å gjøre noe annet enn bare lage en presentasjon, sier elevene.

Først fant elevene informasjon om de forskjellige organisasjonene som man kan donere til. Elevene har laget skuespill som viser hvordan det foregår. Filmen er rundt fem minutter lang.

Solidaritet

Elevene som går Helse- og oppvekstfag har hatt fokus på solidaritet. De har laget plakater og ulike produkter som skal få frem ulike begrep som menneskerettigheter, solididaritet, krig og flykte fra hjemlandet sitt til Norge. Elever som går i klassa og som har flyktet til Norge, fortalte om sin opplevelse.

Elevene har også laget et program om hva de på Røros Videregående skole kan gjøre for å integrere fremmedspråklige. Elevene har planlagt en aktivitetsdag der de er sammen med dem som ikke snakker samme språk som dem, og få de til å føle seg inkludert. Alle skal lære av hverandres kulturer. De har laget sin egen versjon av TV-programmet «Fingrene av fatet».

Elevene synes det er greit å ha ei uke der de gjøre noe annet enn vanlig skolearbeid. I tillegg er det lærerikt. De synes også det er artig å samarbeide med andre klasser.

Tuva Tamlagsrønning Berg, June Haugom Wintervold og Anna Aas. Foto: Tove Østby

+ Midler til fjernundervisning

av

I forbindelse med Røros kommune sitt fjernundervisningstilbud i sørsamisk, har Fylkesmannen i Nordland bevilget kr 200 000,- til Røros. Midlene skal brukes til kompetanseutvikling for fjernundervisning skoleåret 2020/21.

I tildelingsbrevet takker Fylkesmannen i Nordland Røros kommune for godt samarbeid i samiskopplæringen.

+ Gikk «til Roma»

av

I forbindelse med «Sykle og gå til skolen aksjonen» gikk elever og ansatte ved Røros Videregående skole 5.200.357 skritt i løpet av fire dager. Målet var å gå en strekning tilsvarende Røros – Paris, men spreke elever og ansatte passerte Roma. 75 cm per skritt tilsvarer ca 3900 km. Løypa de gikk «via Paris og med endestasjon i Roma» var 3681 km.

– Vi tenkte at vi skulle gå lite grann, og se hvor langt vi gikk på ei uke. Og prøve å få folk til å gå enda mer enn det de pleier å gjøre, sier Øyvind Sirnes som er miljøfyrtårns koordinator ved Røros Videregående skole.

Alle på skolen registrerte hvor langt de gikk hver dag. Til tellingen ble det brukt mobiltelefoner og Iphoner. Skrittene ble registrert inn i et system. Elever og ansatte ble delt inn i grupper.

– Vi skal på en måte gå sammen, men det ble litt konkurranse mellom gruppene, sier Øyvind.

Vinnerlaget

Vinnergruppa ble elever som går på alternativ opplæring (AO). De synes det var greit å være med på dette skoleprosjektet. De gjorde alle en innsats, og ble dermed vinnerlaget.

AO gikk inn for oppgaven, og det ble lagt inn litt gåing også i undervisningen. Blant annet var de ute og tok bilder av kjente plasser på Røros. Gymlærern ble overtalt til å legge opp til gående gymtime.

AO blir gjerne med på et gå-prosjekt igjen. Elevene er blitt feiret med hver sin franske fristelse, som falt i smak.

Miljøfyrtårn

Gå-prosjektet var tilknyttet at skolen er en miljøfyrtårn-bedrift. Røros Videregående skole har nettopp blir resertifisert som miljøfyrtårn. Skolen har vært en miljøfyrtårn-bedrift i tre år, nå blir det tre nye år.

– Det er alltid greit å gjøre forskjellige aktiviteter tilknyttet det. Her er ett av de tiltakene som vi har, sier Sirnes.

Planen er å gjenta prosjektet også neste høst. Da kommer skolen kanskje til å sette seg enda høgere mål.

– Ut fra et helseperspektiv er det sagt at man bør passere 10 000 skritt om dagen. Det tror jeg vinnerlaget gjorde, sier Øyvind.

+ Tre vil undervise 5. – 7. trinn

av

Tre personer har søkt på undervisningsstilling for 5. – 7. trinn ved Røros skole. Stillingen er et vikariat på 100%. Det var en kvinne og to menn som har søkt på stillingen.

Søkerlisten:

Solfrid Korssjøen Augensen (48) fra Røros

Kamal Prasad Khanal (40) fra Oslo

Yasin Inal (36) fra Trondheim

+ Sambruk av bibliotek

av

Trøndelag fylkeskommune og Røros kommune har inngått avtale om sambruk av biblioteket ved Røros Videregående skole. Fra 1. august i år og frem til 31.juli 2023 leier Røros skole biblioteket ved Røros Videregående skole.

Røros Videregående skole tilbyr tjenester tilsvarende 30% bibliotekstilling. Til innkjøp av bøker og øvrig bibliotekmateriell tilpasset målgruppen i Røros skole betaler Røros skole kr 20 000,- per år.

+ Tror på folkehøyskole på Røros

av

I dag møter stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (Ap) de som jobber for en folkehøyskole på Røros. I møtet ønsker Asphjell å kartlegge hvordan det går med prosjektet. Nå ligger det an til at en annen folkehøyskole i Trøndelag kommer på statsbudsjettet først. Asphjell sier Røros fortsatt har gode muligheter.

https://vimeo.com/456329717

+ Innstilt som språkstimulator

av

Unni Fjellheim er innstilt som sørsamisk språkstimulator ved Røros barnehage avdeling Ysterhagaen barnehage. Stillingen er et 40 % engasjement. Timmi Danielsen er innstilt som nummer to. Det var to søkere til stillingen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.