Skole

Nye tiltak på kulturskolen, ungdomstrinnet og opplærings- og veiledningstjenesten i Røros kommune

av

Pressemelding fra Røros kommune

Her kan du se hvilke tiltak vi gjør i kulturskolen, på ungdomstrinnet og på Røros opplærings- og veiledningstjeneste, etter at myndighetene i går kom med forsterkede nasjonale smitteverntiltak. Vi vil vurderer tiltakene og hvordan vi organiserer undervisningen  fortløpende de neste to ukene. De nasjonale tiltakene gjelder i første omgang frem til 18. januar.

Kulturskolen

I forbindelse med skjerpende smitteverntiltak setter kulturskolen i gang følgende tiltak:

  • Vi utsetter oppstart for store grupper som ballett, teater, billedkunst og duedtie til uke 2. Det er ingen undervisning for disse gruppene denne uken. Videre organisering av denne undervisningen blir vurdert på nytt ved starten av neste uke.
  • Musikkundervisning går som normalt, små grupper og enkeltelever på samme trinn. Det kan forekomme noen justeringer av timeplaner. Dette gir den enkelte lærer beskjed om.
  • Elevene møter direkte til time og skal ikke oppholde seg i foajeen. Foresatte venter ute og alle holder avstand.
  • Oppdaterte retningslinjer blir sendt ut til elever og foresatte.

Ungdomstrinnet ved Røros skole

Undervisningen på ungdomstrinnet organiseres på rødt nivå. Tiltakene under gjelder i første omgang for uke 1. Dersom vi ser at de oppsatte tiltakene ikke fungerer vil vi vurdere å veksle mellom hjemmeundervisning og undervisning på skolen.

  • Elevene møter til avtalt tid før skolestart, og drar hjem når skoledagen er ferdig. Elever som bringes/hentes går til parkeringsplassen. Ingen foresatte inne på skolen unntatt avtalte møter.
  • Hvert trinn deles inn i mindre kohorter, det vil si hver u-gruppe er en kohort. En del undervisning må foregå digitalt, da elever ikke skal forlate plassen sin. All undervisning må foregå innad på kohortens rom.
  • Hvert trinn har sin faste stab med voksne. Ingen ansatte skal denne uken gå på tvers av trinn.
  • For å unngå trengsel har hvert trinn egen inngang. 8. trinn bruker inngang til åttekanten, 9. trinn bruker inngang til ungdomstrinn fløya. 10. trinn bruker gammel inngang til gult hovedbygg.
  • Hvert trinn har eget areal til egen disposisjon. Uteområdene deles mellom kohortene og pausetider fordeles. Musikkrom og Kunst & håndverksrom brukes ikke.
  • Alle elever har egen Chromebook. Denne må elevene ta med hjem hver dag, i tilfelle det blir aktuelt med hjemmeskole.
  • Ordinære gymtimer utgår, men det kan legges opp til fysisk aktivitet ute.

Røros opplærings- og veiledningstjeneste

Røros voksenopplæringssenter har noe hjemmeundervisning og noe ordinær undervisning de neste to ukene.

  • Gruppe 1 har hjemmeundervisning onsdager.
  • Gruppe 2 har hjemmeundervisning mandager og torsdager.
  • Grunnskoleklassen har hjemmeundervisning tirsdager og fredager.

Spesialpedagogisk tilbud for voksne avtales individuelt.

PPT driftes så godt som normalt med ekstra fokus på smittevern, og de ansatte benytter seg delvis av hjemmekontor.

+ Plan for godt skolemiljø

av

Den første saken som kommer opp for lokalpolitikerne i 2021 blir trygt skolemiljø. Det er medlemmene i Utvalg for oppvekst, som skal først i ilden, og det skjer 6. januar. Det er politikere som ikke sitter i Formannskapet, som utgjør de tre hovedutvalgene i Røros kommune.

Kommunestyret vedtok i april 2018 en plan for godt skolemiljø i Røros kommune. Det er dette planen som nå skal gjennomgår på nytt, basert på erfaringer fra de to årene som har gått etter at planen ble vedtatt.

Alle elever har rett til et godt skolemiljø. Rørosskolene skal være fri for alle former for krenkende atferd, og skolemiljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring. I tillegg skal Rørosskolene lære barn og unge å mestre sitt eget liv og sin egen psykiske helse, ta sosialt ansvar og vise medborgerskap.

I planen fra 20 18 står det at elevene i Røros kommune skal være:
• trygge på at voksne vil dem vel, ser dem og passer på
• rause ved å inkludere alle, ta vare på hverandre og skolemiljøet
• modige ved å stå opp for seg selv, hjelpe en venn og tørre å heve sin røst

Planen skal gi føringer for hvordan Rørosskolene skal arbeide for å skape et godt skolemiljø, (§9A i opplæringsloven), og håndtere krenkelser og mobbing. Det legges opp til en debatt i hovedutvalget uten føringer ut over det som ligger i planen fra 2018. Utvalg for oppvekst skal komme med forslag og innstilling til politisk behandling i Kommunestyret.

Stor skolehistorie (+)

av

Røros har en lang og stor skolehistorie. Røros sogn var inndelt i skoledistrikter: Bergstaden, Nyplassen, Femund med Hådalen og Galåen, Hitterdalen og Brekken. Skoleåret startet mandag etter hellig tre kongers dag den 6. januar, og varer til lørdag før palmesøndag. Så fortsatte skoleåret fra fjerde påskedag til fredag før pinse, og fra fjerde pinsedag til åtte dager før St.Hans. Høsthalvåret gikk fra åtte dager etter Mikkelsdag den 29. september til åtte dager før jul.

Tidligere var det mange skoler i dagens Røros kommune. I dag er det tre skoler igjen.

I 1909 hadde Røros folkeskole 819 elever i faste skolehus. Det ble bygd mange skoler ute i landsognet i denne perioden: Brekken i 1850, Valset og Brynhildsvoll i 1894, Feragen i 1897, Tørresdalen i 1899, Djupsjølia i 1903 og Nyplassen i 1906. Dermed var omgangsskoletiden for barn fra markagårdene slutt.

Hitterdalen skole:

Brekken kommune kjøpte Hitterdal skole i 1962 da skolen ikke lenger var i bruk. Elevene som gikk på Hitterdalen skole var flyttet til ny skole i Brekken. Den tidligere skolebygningen er blitt påbygd og vedlikeholdt. Den er blitt brukt som møtelokaler for Sanitetsforeningen og utleid til møter og tilstelninger. Det tidligere skolebygget er også blitt utleid.

Nyplassen skole:

Det ble satt opp ny skolebygning på Nyplassen i 1906. I 1958 ble skolen på Orvos nedlagt. Forfatter Jens Trøan var lærer ved Nyplassen skole. Han var leder av Røros lærerlag

Aursund skolekrets

Aursund skolekrets omfattet Viken og oppmed Aursunden. I 1880 ble Viken egen skolekrets, og bygde eget skolelokale. I 1896 ble skolen på Brynhildsvollen bygd.

Røros folkeskole:

Folkeskolebygningen stod ferdigbygd i 1952. Skolen som i dag blir kalt for «gulbygget», og som ikke lenger er i bruk.

Røros yrkesskole:

I 1949 ble Røros yrkesskole startet, som kurs for skreddere, smeder og sveisere. Yrkessundervisningen på Røros kom i fastere former i 1956, da kursene fikk bygningen ved Nordvik-krysset. Det første skoleåret i denne nye bygninga, 1957/58, hadde skolen to linjer: en for mekanikere og en for kjole-og draktsøm. Yrkesskolen holdt til i dette bygget fram til 1964 da den ble flytta til nye lokaler i Sundveien.

Raukassa:

Røros fikk ny skolebygning i 1799. Det nye bygget var på på tomten ovenfor den eldste skolen, nr. 69 i Kjerkgata. Dette var en gave fra jomfru Catharina Borchgrevink, som var datter direktør Leonhard Christian Borchgrevink. I over 150 år ble det skole i bygget, allmueskole, middelskole og realskolen. Huset fikk navnet «Raukassa».

Reiselivets hus:

I dagens Reiselivets Hus lå «Gammelskola».

Røros trearbeidsskole:

Røros trearbeidsskole var nyopprettet i 1927, etter initiativ fra sokneprest Sophus Frøland (1879-1964). Frøland var prest på Røros mellom 1925 og 1930 og han hadde sjøl gått i snekkerlære før han begynte på sin teologiske utdannelse. Leder for den nyopprettede trearbeidsskolen var Peder J. Narjord fra Narjordet i Os. Han ledet skolen i 15 år, til han sluttet etter oppnådd aldersgrense i 1942. Kilde: Rørosboka bind 4, side 393.

Brekken framhaldsskole:

I Brekken holdt småskolen til i et privat hus. Storskolen hadde eget skolehus. I 1935 fikk Brekken skolekrets felles skolehus, fra da av var alle skolebygningene i Røros-distriktet kommunale.

Søndre Rugeldalen skole:

 Søndre Rugeldalen skole ble bygd ca. 1905.

Hådalen skole:

Hådalen skole ble nedlagt for 30 år siden. Skolebygget er omgjort til leiligheter.

Rørosgård skole:

Småskolen holdt til på et noe kummerlig utstyrt loft frem til 1929. Først i 1929 ble det bygd skolehus i Rørosgård krets. I 1950 flyttet John Normann Vold og familien inn i lærerleiligheten. Lærer Vold var født i 1923 i Bergstaden. Han tok artium ved Orkdal landsgymnas i 1942, og eksamen ved Levanger lærerskole i 1944. Han var lærer i Hegra, i Djupsjølia, ved framhaldsskolen i Skogn, realskolen i Løten og folkeskolen i Øversjødalen før han kom til Rørosgård. Kilde: Rørosboka bind 3, side 41.

Galåen skole:

Skolen i Galåen ble nedlagt i 1964, samtidig som Galåen ble del av den nye storkommunen Røros. Galåen hadde da opplevd en befolkningsnedgang etter at det NSB drevne Havsjøen Sagbruk ble lagt ned på slutten av 1950-tallet. Fra 1964 gikk bygdas barn på sentralskolen på Røros. Etter at skolen ble lagt ned ble den stående tom og ubrukt til husmorlaget og idrettslaget kjøpte huset på 1970-tallet. I 1989 ble lokalene satt i stand til barnehage. Kommune gikk inn som driver av barnehagen, og satte opp et påbygg i 1998. Allerede seks år senere ble den kommunale barnehagen vedtatt nedlagt. Etter det ble det etablert en privat barnehage som fortsatt er i drift.

Glåmos skole:

Glåmos skole ble tatt i bruk i november 1959, og feiret sitt 60-årsjubileum høsten 2019. Skolen fikk et nybygg i 1994. Glåmos skole er en av skolene som fortsatt eksisterer i Røros kommune.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.

Skolested Glåmos (+)

av

Glåmos skole ble tatt i bruk i november 1959, og feiret sitt 60-årsjubileum høsten 2019. Skolen fikk et nybygg i 1994. Skolen har blant annet egen gymsal. Glåmos barnehage ligger nær skolen.

Dagsrytmen til Glåmos oppvekstsenter er 8.15 – 13.55. Skolen har leksehjelp for 3. – 4. trinn med pedagoger en skoletime 13.10 – 13.55.

Det er fysisk aktivitet for 5. – 7. trinn siste timen på fredag sammen med skolens assistent. Elevene har medbestemmelse på type aktivitet. Onsdager i partallsuker er helsestasjonen åpen for skole, barnehagebarn og foreldre.

Skolen har SFO fra klokken 06.30 – 16.30. Virksomhetsleder er Monica Nilssen, og avdelingsleder er Anne Marie Mørtvedt.

Glåmos skole høsten 2020. Foto: Tove Østby

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.

+ Til topps i Unge Kokker

av

Iver, Vanja, Odd Even, Marlen og Lasse, gikk til topps i finalen i Unge Kokker på Røros i dag. Unge Kokker er en konkurranse for elever i niende klasse, og fra hver av skolene ble det kåret en vinner, som får oppskriften sin i ei kokebok for supper. Det var fire grupper i finalen på Røros, og i en svært jevn konkurranse kåret en jury ledet av ordfører Isak V. Busch ei blomkålsuppe med bacon som vinner.

På finaledagen ble konkurransen ledet av Folkehelserådgiver Rune Sandø. Rørosnytt var til stede under dagens konkurranse.

Video: Tore Østby

For ordens skyld opplyses av artikkelforfatter Tore Østby satt i juryen som kåret den beste suppen.

Skolested Brekken (+)

av

Anders Sakrisvoll har registrert skolehistorien i Brekken, fra 1850-tallet og frem til i 2018. De eldste protokollene er fra skoleverket på 1850-tallet, den gang det var omgangsskole. Totalt har Anders registerter 58 skoleprotokoller. Det er fire protokoller fra omgangsskolen, dagbøker, skoleprotokoller og møteprotokoller. Han har dermed ei nesten komplett historie for skolene i Brekken kommune.

Etter formannsloven var det interesse for skolene. Sognepresten fikk i oppgave å administrere et frivillig undervisningstilbud. Et prestegjeld ble delt inn i skoledistrikt, og skoledistriktet ble delt inn i kretser som ble delt inn i roder. I rodene var det presten som administrerte et frivillig undervisningstilbud. Protokollen ble godkjent av presten.

I protokollene var det det mange rubrikker, bl.a. for hvor mange undervisningsdager det var. Undervisningen var rundt omkring på gårdene. I protokollene står også børnenes faglige kunnskaper.

Etter hvert ble det pliktig undervisningopplegg, da ble det kretstilsyn, og det ble et hus å være i. Men for mange barn var det fortsatt behov for omgangsskole.

Etter at det ble skoleplikt for barna, fra ca. 1870 ble det brukt to protokoller. Protokollene var ferdig trykt og klar til bruk. Den ene var ei dagbok der det ble notert fravær. Den som hadde ført boka attesterte. Skoleprotokollene inneholder også karakterer og navn på foreldrene til eleven.

Aursund skolekrets

Aursund skolekrets omfattet Viken og oppmed Aursunden. Viken ble egen skolekrets og bygde eget skolelokale i 1880. Ved Aursunden var det i følge Anders evig strid og diskusjoner om de skulle bygge en eller to skoler. Skolestyret fikk i oppgave å bestemme hvor skolen skulle være, i 1896 ble skolen på Brynhildsvollen bygd. Omgangsskolen fortsatte også hjemme.

Fra 1890 fikk ikke prestene så mye å si for skolene lenger, da ble det kretstilsynet som fikk mer å si.

I dag er det en skole i Brekken, Brekken oppvekst- og lokalsenter , som har i dag bibliotek, gymsal, svømmebasseng, ballbinge, skøytebane, akebakke, kunstgressbane og skiløyper. Det legges til rette for at barna skal kunne være aktive hele året.

Skoledagen varer fra klokken 09.00 – 14.40. Satsingsområdet til skolen er skriving. Helsesøster har arbeidsdag ved Brekken- og oppvekstsenter i oddetallsuker. Elevene får sin kulturskoleundervisning integrert i den ordinære skoledagen. Det er tett samarbeid mellom de to virksomhetene. Det er leksehjelp til alle elever før skoleslutt. Foresatte kan bestille skolefrukt til sine barn. Skolen har samiskundervisning i krle, samfunnsfag og K&H dette skoleåret. Virksomhetsleder er Monica Nilssen. Skolen har 1. til 7.trinn.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.

Frihet for hvem ?

av

Leserinnlegg av Ann Elisabeth Hansvold og Isak V Busch

For noen dager siden ble det kjent at regjeringa med Guri Melby i spissen vil skrote nærskoleprinsippet til fordel for det de kaller fritt skolevalg. Dette er i realiteten konkurransebasert opptak, som betyr at retten til å gå på sin egen nærskole fjernes – og fylkenes mulighet til å styre inntaksordningen fjernes. Kongstanken som ligger bak, er at skolene skal måtte «konkurrere» om de flinkeste elevene og på den måten tvinges til effektivisering. Dette er alvorlig, og betyr at distriktskolenes eksistens trues, også Røros VGS som er Holtålen og Røros sin nærskole. I tillegg til dette så tvinges også elever med svake karakterer bort fra sitt nærmiljø. Vi vet at en del av disse elevene absolutt ikke er tjent med å må bort fra sitt nærmiljø, da trygge kjente omgivelser er særs viktig å beholde om man sliter faglig på skolen.  

Ved karakterbasert inntak blir konkurransen større og de svakeste elevene taper. Elevene som strever mest, er de som må bære den tyngste børa ved at de risikerer å ikke få gå på sin nærskole. Det blir økte forskjeller og «taperskoler» og «vinnerskoler». Dette er ingen tjent med og spesielt ikke elevene selv. Elevenes egne organisasjoner er også tydelig på at de ikke ønsker rent konkurransebasert opptak. 

Etter at nærskoleprinsippet ble innført i Trøndelag, og alle elever ble sikret rett til å gå på sin nærskole, er det dokumentert at langt flere elever kommer gjennom skolen med et fagbrev eller vitnemål i hånda. Hvorfor forandre noe som fungerer – for de fleste? «Valgfrihet», sier regjeringen når de vil innføre konkurransebasert opptak. Men hvem blir det reelt sett valgfrihet for? Jo, for de aller flinkeste elevene. De som sliter vil med denne ordningen slite mer, og muligheten for disse til å komme seg gjennom skolen reduseres. Økt konkurranse ved karakterbasert opptak gir økte forskjeller og et A og B lag. Dette er dessverre ikke uvanlig i mange Europeiske land, men de færreste av oss ønsker oss nok dit. Dette vil gi negative ringvirkninger mot et kaldere samfunn der færre får muligheter til å lykkes og forskjellene på folk øker. Derfor er det stor grunn til å rope ut! Slik vil vi ikke ha det!

Elevene er imot dette. Lærerne er imot dette.  Til og med NHO er imot. I prinsippet er de for valgfrihet, og at det skal lønne seg å oppnå gode karakterer. Samtidig ser de at fritt skolevalg med karakterbasert inntak kan ha uintenderte negative konsekvenser for noen elevgrupper. I tillegg er store aktører slik som LO og KS imot. Det er altså liten tilslutning til å innføre dette, men det er tydelig at ideologiske eksperimenter er viktige å få gjennomført enn å lytte til hva samfunnet faktisk ønsker seg.  

Dette rammer også på sikt næringslivet i distriktene sin tilgang på faglært arbeidskraft. 

Røros og Holtålen Arbeiderparti vil fortsatt kjempe for våre unge, skolen og for vårt distrikt gjennom å beholde nærskoleprinsippet. Om Arbeiderpartiet kommer i regjering ved neste stortingsvalg vil nærskoleprinsippet gjeninnføres og muligheten for alle til å fullføre videregående opplæring styrkes – for nettopp alle fremfor de få. 

For Holtålen Arbeiderparti, Ann Elisabeth Hansvold

For Røros Arbeiderparti, Isak V Busch 

Politikerne i Røros kommunestyre

av

Uttalelse fra FAU Røros

I kommunestyremøtet 29.10.2020 ble det vedtatt å videreføre eksisterende skolestruktur i kommunen, så nå kommer utfordringen med å sikre gode rammer for oppvekstetaten i kommende år. Røros kommune er i en krevende økonomisk situasjon, og det vil den nok være i flere år fremover.

I kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 skriver hun: «… den økonomiske konsekvensen av redusert rammetilskudd ved redusert barnetall i all hovedsak måtte bli lagt til Røros skole og andre deler av oppvekstområdet. Det vil bli utfordrende å oppfylle normkrav til enhver tid i forhold til ansatte i skole og barnehage i årene som kommer. Det vil derfor kunne bli nødvendig og i tillegg til å betraktelig redusere omfanget av tilbudet gis i Røros skole og Røros barnehage, redusere tilbudet til andre, ikke lovpålagte eller forskriftsregulerte tjenester som er rettet inn mot barn og unge i årene 2022 – 2024»

«Det vil måtte kuttes i gjennomsnitt ca 1,5 millioner kroner hvert år i de neste ti årene i skolesektoren for å unngå at andre tjenesteområder skal belastes ytterligere enn de gjør i dag for å finansiere vedtatt skolestruktur. Det vil ikke være mulig å foreta nevneverdige kutt i grendeskolene. De årlige kuttene vil dermed måtte gjøres i rammene til Røros skole, som allerede i dag sliter med betydelig ressursmangel, eller i andre tjenester rettet inn mot ungdom i kommunen.»

Virksomhetsleder ved Røros skole skriver i forslaget til budsjett og økonomiplan 2021-2024 blant annet:

«Det er kjent at trange rammer og dårlig økonomi ofte får direkte følger for elevene – i både læringsmiljø og trygghet for den enkelte. Med større voksentetthet får de ansatte mer rom til å gripe inn i uakseptabel atferd, være i forkant av uønskede hendelser og det blir lettere å holde oversikt. Elever får mindre rom til å krenke, lage uro og ødelegge undervisning.

Vårt ønske er å kunne drive godt systemarbeid, og i størst mulig grad kunne være i forkant av uønskede forhold. Godt systemarbeid krever tid og ressurser. Det vil si at vi må ha tid og ressurser til å utvikle skolen for å kunne styrke elevenes læringsmiljø og -utbytte. Med en ramme med mer ressurser vil man kunne arbeide mer proaktivt, det vil si være i forkant.»

Dette bekymrer FAU Røros, og vi kommer derfor med en henstilling til kommunestyret. Kommunedirektøren skriver at Røros skole allerede sliter med betydelig ressursmangel, og virksomhetsleder sier mye om konsekvensene – dette fremstår for oss en bekreftelse på at det ikke kan forsvares å ta mer her.

I kommunestyremøtet 24.9.2020, ble tilstandsrapporten for Rørosskolen behandlet i sak 72/20(2020/1538). Der kan man lese: «Målet i Røros kommune bør være å ha lærertetthet utover nasjonale og lovfestede minstekrav. Innrapporterte tall viser at Røros skole innfrir kravet til lærernorm, men på statistikken ser det bedre ut enn realiteten. Det finnes ikke ressurser utover lovfestet norm. Statistikken som her vises inkluderer hele kommunen, og siden vi har så høy lærertetthet på de to små skolene blir statistikken misvisende når det er gjennomsnitt for kommunen som vises. Det må være et mål å få opp lærertettheten ved Røros skole i årene som kommer.»

I tillegg ble følgende tilleggsforslag enstemmig vedtatt :

«Kommunestyret er ikke tilfreds med resultatene av elevundersøkelsen av læringsmiljøet. Prosentandelen elever som blir mobbet er urovekkende høyt. Røros kommune har nulltoleranse for mobbing. Kommunedirektøren bes videreføre tiltakene med mål om å redusere mobbing til 0%. I neste tilstandsrapport ønsker kommunestyret mer detaljert tilbakemelding på tiltak gjort for å oppnå nullvisjonen.»

Alle disse utfordringene var tydelig kommunisert i forkant av valget av skole struktur, og vi forventer nå at kommunestyret ikke foretar kutt i de økonomiske rammene til oppvekst. Vi vil ikke se kutt som går på bekostning av elever med særlige behov, støtteundervisning osv.

Nulltoleranse for mobbing, et godt skole og læringsmiljø krever ressurser. Hva kunne ikke en sosiallærer utrettet ? FAU Røros tar som en selvfølge at elevene ved de ulike skolene skal ha tilgang til samme ressurser av lik kvalitet, og oppleve et trygt oppvekstmiljø. 

+ Vil lage aktivitetsanlegg i skolegården

av

Det søkes om 150.000 kroner til «Aktivitetsanlegg skole og fritid» lokalisert ved Røros Skole. I anlegget skal det være flerbruksanlegg for fotball, balllek og skøyter, samt en sandvolleyballbane. En skatepark er ikke del av prosjektet.

Hele anlegget vil koste 325.000 kroner, og tippemidlene vil utgjøre nesten halvparten av dette. Byggestart er satt til 1.juni 2021. Søknaden er sendt til Røros kommune og sluttbehandles i Trøndelag fylkeskommune.

Skolen i Raukassa (+)

av

Røros fikk ny skolebygning i 1799. Det nye bygget var på på tomten ovenfor den eldste skolen, nr. 69 i Kjerkgata. Dette var en gave fra jomfru Catharina Borchgrevink, som var datter direktør Leonhard Christian Borchgrevink. I over 150 år ble det skole i bygget, allmueskole, middelskole og realskolen. Huset fikk navnet «Raukassa».

I sitt testamente hadde Catharina betenkt skolen med 2000 riksdaler, og 600 daler ble brukt før hun døde i 1804. Skolehuset Raukassa ble innviet 7. november 1799.

Det nye skolehuset oppført på den gamle kirkegården mellom klokkerboligen og det Finne-Borchgrevinske gravkapell. Det var behov for en ny skole, den gamle var både blitt for liten og sterkt merket av aldren. I følge Rørosboka bind 5 var det blitt et mørkt og skrøpelig hus.

Den nye skolebygningen ble oppført under ledelse av byggmester Sven Aspaas. Bygget var stort og romslig. Det var to rom i hver etasje. Fire år senere ble det oppført et tilbygg med to rom for skrive- og regneskolen. Det var skolekassereren, proprietær Jens Finne, partisipant i verket og svoger av Catharina Borchgrevink som førte regnskapet.

I 1856 ga Catharina sin søsterdatter, obertsinne Johanne Bie Krogh ga en større legatsum til skolen, mot at Bergstaden skulle vedlikeholde det Finne-Borchgrevinske gravkapell.

Kilde: Rørosboka

Artikkelen er laget med støtte fra Fritt Ord.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.