Skole

Skolested Brekken (+)

av

Anders Sakrisvoll har registrert skolehistorien i Brekken, fra 1850-tallet og frem til i 2018. De eldste protokollene er fra skoleverket på 1850-tallet, den gang det var omgangsskole. Totalt har Anders registerter 58 skoleprotokoller. Det er fire protokoller fra omgangsskolen, dagbøker, skoleprotokoller og møteprotokoller. Han har dermed ei nesten komplett historie for skolene i Brekken kommune.

Etter formannsloven var det interesse for skolene. Sognepresten fikk i oppgave å administrere et frivillig undervisningstilbud. Et prestegjeld ble delt inn i skoledistrikt, og skoledistriktet ble delt inn i kretser som ble delt inn i roder. I rodene var det presten som administrerte et frivillig undervisningstilbud. Protokollen ble godkjent av presten.

I protokollene var det det mange rubrikker, bl.a. for hvor mange undervisningsdager det var. Undervisningen var rundt omkring på gårdene. I protokollene står også børnenes faglige kunnskaper.

Etter hvert ble det pliktig undervisningopplegg, da ble det kretstilsyn, og det ble et hus å være i. Men for mange barn var det fortsatt behov for omgangsskole.

Etter at det ble skoleplikt for barna, fra ca. 1870 ble det brukt to protokoller. Protokollene var ferdig trykt og klar til bruk. Den ene var ei dagbok der det ble notert fravær. Den som hadde ført boka attesterte. Skoleprotokollene inneholder også karakterer og navn på foreldrene til eleven.

Aursund skolekrets

Aursund skolekrets omfattet Viken og oppmed Aursunden. Viken ble egen skolekrets og bygde eget skolelokale i 1880. Ved Aursunden var det i følge Anders evig strid og diskusjoner om de skulle bygge en eller to skoler. Skolestyret fikk i oppgave å bestemme hvor skolen skulle være, i 1896 ble skolen på Brynhildsvollen bygd. Omgangsskolen fortsatte også hjemme.

Fra 1890 fikk ikke prestene så mye å si for skolene lenger, da ble det kretstilsynet som fikk mer å si.

I dag er det en skole i Brekken, Brekken oppvekst- og lokalsenter , som har i dag bibliotek, gymsal, svømmebasseng, ballbinge, skøytebane, akebakke, kunstgressbane og skiløyper. Det legges til rette for at barna skal kunne være aktive hele året.

Skoledagen varer fra klokken 09.00 – 14.40. Satsingsområdet til skolen er skriving. Helsesøster har arbeidsdag ved Brekken- og oppvekstsenter i oddetallsuker. Elevene får sin kulturskoleundervisning integrert i den ordinære skoledagen. Det er tett samarbeid mellom de to virksomhetene. Det er leksehjelp til alle elever før skoleslutt. Foresatte kan bestille skolefrukt til sine barn. Skolen har samiskundervisning i krle, samfunnsfag og K&H dette skoleåret. Virksomhetsleder er Monica Nilssen. Skolen har 1. til 7.trinn.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.

Frihet for hvem ?

av

Leserinnlegg av Ann Elisabeth Hansvold og Isak V Busch

For noen dager siden ble det kjent at regjeringa med Guri Melby i spissen vil skrote nærskoleprinsippet til fordel for det de kaller fritt skolevalg. Dette er i realiteten konkurransebasert opptak, som betyr at retten til å gå på sin egen nærskole fjernes – og fylkenes mulighet til å styre inntaksordningen fjernes. Kongstanken som ligger bak, er at skolene skal måtte «konkurrere» om de flinkeste elevene og på den måten tvinges til effektivisering. Dette er alvorlig, og betyr at distriktskolenes eksistens trues, også Røros VGS som er Holtålen og Røros sin nærskole. I tillegg til dette så tvinges også elever med svake karakterer bort fra sitt nærmiljø. Vi vet at en del av disse elevene absolutt ikke er tjent med å må bort fra sitt nærmiljø, da trygge kjente omgivelser er særs viktig å beholde om man sliter faglig på skolen.  

Ved karakterbasert inntak blir konkurransen større og de svakeste elevene taper. Elevene som strever mest, er de som må bære den tyngste børa ved at de risikerer å ikke få gå på sin nærskole. Det blir økte forskjeller og «taperskoler» og «vinnerskoler». Dette er ingen tjent med og spesielt ikke elevene selv. Elevenes egne organisasjoner er også tydelig på at de ikke ønsker rent konkurransebasert opptak. 

Etter at nærskoleprinsippet ble innført i Trøndelag, og alle elever ble sikret rett til å gå på sin nærskole, er det dokumentert at langt flere elever kommer gjennom skolen med et fagbrev eller vitnemål i hånda. Hvorfor forandre noe som fungerer – for de fleste? «Valgfrihet», sier regjeringen når de vil innføre konkurransebasert opptak. Men hvem blir det reelt sett valgfrihet for? Jo, for de aller flinkeste elevene. De som sliter vil med denne ordningen slite mer, og muligheten for disse til å komme seg gjennom skolen reduseres. Økt konkurranse ved karakterbasert opptak gir økte forskjeller og et A og B lag. Dette er dessverre ikke uvanlig i mange Europeiske land, men de færreste av oss ønsker oss nok dit. Dette vil gi negative ringvirkninger mot et kaldere samfunn der færre får muligheter til å lykkes og forskjellene på folk øker. Derfor er det stor grunn til å rope ut! Slik vil vi ikke ha det!

Elevene er imot dette. Lærerne er imot dette.  Til og med NHO er imot. I prinsippet er de for valgfrihet, og at det skal lønne seg å oppnå gode karakterer. Samtidig ser de at fritt skolevalg med karakterbasert inntak kan ha uintenderte negative konsekvenser for noen elevgrupper. I tillegg er store aktører slik som LO og KS imot. Det er altså liten tilslutning til å innføre dette, men det er tydelig at ideologiske eksperimenter er viktige å få gjennomført enn å lytte til hva samfunnet faktisk ønsker seg.  

Dette rammer også på sikt næringslivet i distriktene sin tilgang på faglært arbeidskraft. 

Røros og Holtålen Arbeiderparti vil fortsatt kjempe for våre unge, skolen og for vårt distrikt gjennom å beholde nærskoleprinsippet. Om Arbeiderpartiet kommer i regjering ved neste stortingsvalg vil nærskoleprinsippet gjeninnføres og muligheten for alle til å fullføre videregående opplæring styrkes – for nettopp alle fremfor de få. 

For Holtålen Arbeiderparti, Ann Elisabeth Hansvold

For Røros Arbeiderparti, Isak V Busch 

Politikerne i Røros kommunestyre

av

Uttalelse fra FAU Røros

I kommunestyremøtet 29.10.2020 ble det vedtatt å videreføre eksisterende skolestruktur i kommunen, så nå kommer utfordringen med å sikre gode rammer for oppvekstetaten i kommende år. Røros kommune er i en krevende økonomisk situasjon, og det vil den nok være i flere år fremover.

I kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 skriver hun: «… den økonomiske konsekvensen av redusert rammetilskudd ved redusert barnetall i all hovedsak måtte bli lagt til Røros skole og andre deler av oppvekstområdet. Det vil bli utfordrende å oppfylle normkrav til enhver tid i forhold til ansatte i skole og barnehage i årene som kommer. Det vil derfor kunne bli nødvendig og i tillegg til å betraktelig redusere omfanget av tilbudet gis i Røros skole og Røros barnehage, redusere tilbudet til andre, ikke lovpålagte eller forskriftsregulerte tjenester som er rettet inn mot barn og unge i årene 2022 – 2024»

«Det vil måtte kuttes i gjennomsnitt ca 1,5 millioner kroner hvert år i de neste ti årene i skolesektoren for å unngå at andre tjenesteområder skal belastes ytterligere enn de gjør i dag for å finansiere vedtatt skolestruktur. Det vil ikke være mulig å foreta nevneverdige kutt i grendeskolene. De årlige kuttene vil dermed måtte gjøres i rammene til Røros skole, som allerede i dag sliter med betydelig ressursmangel, eller i andre tjenester rettet inn mot ungdom i kommunen.»

Virksomhetsleder ved Røros skole skriver i forslaget til budsjett og økonomiplan 2021-2024 blant annet:

«Det er kjent at trange rammer og dårlig økonomi ofte får direkte følger for elevene – i både læringsmiljø og trygghet for den enkelte. Med større voksentetthet får de ansatte mer rom til å gripe inn i uakseptabel atferd, være i forkant av uønskede hendelser og det blir lettere å holde oversikt. Elever får mindre rom til å krenke, lage uro og ødelegge undervisning.

Vårt ønske er å kunne drive godt systemarbeid, og i størst mulig grad kunne være i forkant av uønskede forhold. Godt systemarbeid krever tid og ressurser. Det vil si at vi må ha tid og ressurser til å utvikle skolen for å kunne styrke elevenes læringsmiljø og -utbytte. Med en ramme med mer ressurser vil man kunne arbeide mer proaktivt, det vil si være i forkant.»

Dette bekymrer FAU Røros, og vi kommer derfor med en henstilling til kommunestyret. Kommunedirektøren skriver at Røros skole allerede sliter med betydelig ressursmangel, og virksomhetsleder sier mye om konsekvensene – dette fremstår for oss en bekreftelse på at det ikke kan forsvares å ta mer her.

I kommunestyremøtet 24.9.2020, ble tilstandsrapporten for Rørosskolen behandlet i sak 72/20(2020/1538). Der kan man lese: «Målet i Røros kommune bør være å ha lærertetthet utover nasjonale og lovfestede minstekrav. Innrapporterte tall viser at Røros skole innfrir kravet til lærernorm, men på statistikken ser det bedre ut enn realiteten. Det finnes ikke ressurser utover lovfestet norm. Statistikken som her vises inkluderer hele kommunen, og siden vi har så høy lærertetthet på de to små skolene blir statistikken misvisende når det er gjennomsnitt for kommunen som vises. Det må være et mål å få opp lærertettheten ved Røros skole i årene som kommer.»

I tillegg ble følgende tilleggsforslag enstemmig vedtatt :

«Kommunestyret er ikke tilfreds med resultatene av elevundersøkelsen av læringsmiljøet. Prosentandelen elever som blir mobbet er urovekkende høyt. Røros kommune har nulltoleranse for mobbing. Kommunedirektøren bes videreføre tiltakene med mål om å redusere mobbing til 0%. I neste tilstandsrapport ønsker kommunestyret mer detaljert tilbakemelding på tiltak gjort for å oppnå nullvisjonen.»

Alle disse utfordringene var tydelig kommunisert i forkant av valget av skole struktur, og vi forventer nå at kommunestyret ikke foretar kutt i de økonomiske rammene til oppvekst. Vi vil ikke se kutt som går på bekostning av elever med særlige behov, støtteundervisning osv.

Nulltoleranse for mobbing, et godt skole og læringsmiljø krever ressurser. Hva kunne ikke en sosiallærer utrettet ? FAU Røros tar som en selvfølge at elevene ved de ulike skolene skal ha tilgang til samme ressurser av lik kvalitet, og oppleve et trygt oppvekstmiljø. 

+ Vil lage aktivitetsanlegg i skolegården

av

Det søkes om 150.000 kroner til «Aktivitetsanlegg skole og fritid» lokalisert ved Røros Skole. I anlegget skal det være flerbruksanlegg for fotball, balllek og skøyter, samt en sandvolleyballbane. En skatepark er ikke del av prosjektet.

Hele anlegget vil koste 325.000 kroner, og tippemidlene vil utgjøre nesten halvparten av dette. Byggestart er satt til 1.juni 2021. Søknaden er sendt til Røros kommune og sluttbehandles i Trøndelag fylkeskommune.

Skolen i Raukassa (+)

av

Røros fikk ny skolebygning i 1799. Det nye bygget var på på tomten ovenfor den eldste skolen, nr. 69 i Kjerkgata. Dette var en gave fra jomfru Catharina Borchgrevink, som var datter direktør Leonhard Christian Borchgrevink. I over 150 år ble det skole i bygget, allmueskole, middelskole og realskolen. Huset fikk navnet «Raukassa».

I sitt testamente hadde Catharina betenkt skolen med 2000 riksdaler, og 600 daler ble brukt før hun døde i 1804. Skolehuset Raukassa ble innviet 7. november 1799.

Det nye skolehuset oppført på den gamle kirkegården mellom klokkerboligen og det Finne-Borchgrevinske gravkapell. Det var behov for en ny skole, den gamle var både blitt for liten og sterkt merket av aldren. I følge Rørosboka bind 5 var det blitt et mørkt og skrøpelig hus.

Den nye skolebygningen ble oppført under ledelse av byggmester Sven Aspaas. Bygget var stort og romslig. Det var to rom i hver etasje. Fire år senere ble det oppført et tilbygg med to rom for skrive- og regneskolen. Det var skolekassereren, proprietær Jens Finne, partisipant i verket og svoger av Catharina Borchgrevink som førte regnskapet.

I 1856 ga Catharina sin søsterdatter, obertsinne Johanne Bie Krogh ga en større legatsum til skolen, mot at Bergstaden skulle vedlikeholde det Finne-Borchgrevinske gravkapell.

Kilde: Rørosboka

Artikkelen er laget med støtte fra Fritt Ord.

+ Nå må alle jobbe sammen

av

Det var nok mange som pustet lettet ut, da flertallet i kommunestyret sa nei til å legge ned skolene i Glåmos og Brekken i går kveld. Ordfører Isak V. Busch sier at det ikke er tid til å puste ut lenge, siden det er nå den store jobben starter. Nå skal bygdene få ny vekst.

Det er økt bosetning ute i bygdene flere steder i Europa nå. Særlig i Nederland, er det mange som velger å flytte ut av trengselen, og noen av dem har kommet til bygde-Norge. Ordføreren og hans familie, er blant dem som har valgt en slik løsning de siste årene. Isak V. Busch er godt fornøyd med vedtaket som ble fattet i går, og mener det er bred politisk oppslutning om å satse på bygdene.

https://vimeo.com/473852890

Stolte Elevrådsrepresentanter på Røros skole

av

Tekst og foto: Malin Østby

OD-dagen er en viktig dag for elevrådsrepresentantene på Røros skole. Elever er spredd rundt omkring i hele kommunen. Jeg har snakket med elevrådsrepresentantene på 10. trinn; Julie Felgenhauer, nestleder Anja Wiggen Skancke og selveste elevrådsleder Even Rønning. 

Å engasjere seg for OD-dagen er viktig, fordi vi får sjansen til å hjelpe og bidra ungdom som ikke har det like bra som oss. Vi får muligheten til å innsamle penger så dem får det i hvert fall litt bedre i hverdagen. Sier Anja Wiggen Skancke. Viktig å hjelpe dem også, legger Anja til.

– Hva går pengene til i år?

– Pengene går til Sør-Sudan. Til ungdommer på flukt. Svarer Even Rønning raskt. 

– Det går til et livsmestringskurs til de på flukt i Sør-Sudan, med mange tilbud, som for eksempel psykisk helsebehandling der de har opplevd noe dumt, legger Anja til.

– Det er tre punkt, tre tiltak. Traumebehandling for de som har opplevd slike ting. Dialog der de lærer å løse konflikter med ord i stedet for vold, i tillegg til utdanning så de har en sjanse til å bli det de vil, seier Julie Felgenhauer. 

I dag er nesten hele skolen, nesten alle elevene på Røros ungdomsskole ute i arbeid for å tjene inn penger til ungdom som trenger det. 

– Bare ett par som ikke kunne, men så å si alle, bekrefter Julie med et lite smil. 

– Det er ganske bra. Sier Anja og stråler litt. 

– Var det vanskelig å finne jobber på tanke med corona?

– Der kan jeg si litt da. Fordi da jeg skulle søke på Coop fikk vi jobbe der, men en uke før så fikk jeg melding om at dem ikke kunne ta imot på grunn av smittevern. 

De har også hørt mange fra 9. trinn som har slitt med å få arbeidsplass på grunn av smitte værn hensyn. Det gikk heldigvis fint da for de fleste har fått tak i jobb, legger Felgenhauer till. 

– Synes dere det er bra at vidregående også er med?

– Ja. Svarer nestlederen raskt. Da blir det flere som hjelper til og flere penger. 

– Jo flere jo bedre, sier leder Even raskt og stolt. 

Synes pengen neste år skal gå til ungdom som trenger det. Til ungdom som ikke har samme muligheter som oss. Så de får en sjanse til de samme mulighetene. Det synes de er viktig at pengene går til. 

Røros skole har vært med lenge på operasjons dagsverk

Helt sikker på hvor lenge er ikke representantene, men de vet at til og med lærerne har vært med da de gikk på ungdomsskolen. 

– Den første i Norge var hvertfall i 1964, sier Julie. Vet ikke om Røros har vært med helt fra starten. 

– Siden lærerne våre har vært med er det vel ganske lenge. Sier Anja, men bryter ut i latter da hun innser at høres ut som at de er gamle. Det er de altså ikke.

Hvor viktig er arbeidserfaringen gjennom Operasjon dagsverk?

– Det er jo viktig. I Tillegg til veldig fin læring når man må gå å søke. Man kan jo hvis det er noe man vet man har lyst til eller vurderer til å bli kan en søke der, svarer Lederen Even. 

– Det blir en slags vinn – vinnsituasjon, siden får sjansen til å prøve en jobb og pengene går til noe viktig. Svare Anja.

Julie legger til at, i tillegg lærer man at det er viktig å gjøre en dugnad der pengene ikke går til seg selv, men fortsatt gjør noe viktig.

Blir dere stolte av elevene?

– Jajaja. svarer Anja kjapt med et stort smil. Bra mange er såpass engasjert.

– Fint at det er mange som har fått takk i seg jobb og har lyst til å bidra., nikker Julie. 

– Veldig, veldig bra at de aller fleste har fått tak i jobb, smiler alle tre.

+ Lange bussturer er krevende for barna

av

Stein Mortensen er bussjåfør, men ikke i spesielt godt humør. Han smiler vennlig til passasjerene, men irriterer seg over forslaget om å legge ned skolene i bygdene. En av konsekvensene av nedleggelse, vill være at flere barn må sitte på over lengre strekninger i buss.

https://vimeo.com/473066646
Stein Mortensen intervjuet av Tore Østby

+ Ber politikerne la skolene leve

av

Tidligere ordfører Hans Vintervold kommer med en klar bønn til politikerne før torsdagens kommunestyre: Ikke legg ned bygdeskolene. Hans Vintervold var ordfører i Røros i 12 år, før Isak V. Busch overtok for et år siden.

Det var trussel om skolenedleggelse som fikk Hans Vintervold inn i politikken, da han kjempet for å unngå nedleggelse av ungdomstrinnet i Glåmos. Senere var han med på å legge ned ungdomstrinnet i Brekken. Nå mener han tiden er inne til å snu denne utviklingen. Det som foregår nå vekker minner hos gammelordføreren.

https://vimeo.com/472709611
Hans Vintervold intervjuet av Tore Østby

Rørosnytt dekker debatten om skolenedleggelse, med støtte fra Fritt Ord.

+ Innsamlingsaksjon for å redde skolene

av

Bent Helgren Jacobsen foreslår en innsamlingsaksjon for å berge skolene i Glåmos og Brekken. Skolenes skjebne avgjøres i kommunestyret torsdag.

– Alle vet at nedleggelse av skolene er kroken på døra for bygdesamfunnene, kommunen skal spare penger. Så kommer mitt spørsmål om å vise solidaritet med Brekken og Glåmos skoler og opprette en innsamlingsaksjon, jeg gir med glede en god slant for å beholde skolene og barnehagene, kan det være en løsning? og i tilfelle hvor mye må der samles inn for å beholde skolene? spør Bent Helgren Jacobsen.

Bent Helgren Jacobsen er en nestor i norsk folkemusikk, blant annet gjennom Dalakopa. I sitt musikalske liv har ha dyrket «bygdenes musikk». I folkemusikktradisjonen på Røros har veldig mye kommet fra Glåmos og Brekken. Bent Helgren Jacobsen bor på Stormoen sammen med sin forlovede Mette Laine Rasmussen. Bent er født i Ebeltoft i Danmark, og han er en av Danmarks beste skihoppere gjennom tidene.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.