På grunn av situasjonen med covid-19 har kriseledelsen i Røros kommune besluttet å avlyse felles nyttårsfyrverkeri i 2020. Av erfaring vet vi at fyrverkeriet samler større grupper med folk ved Storstuggu. I år må vi unngå store folkeansamlinger der risikoen for smittespredning er stor.
Vi håper at vi kan samles og feire litt ekstra med et felles nyttårsfyrverkeri i 2021.
Minner om fyrverkeriforbud i Røros sentrum
Nyttårsfyrverkeriet på Storstuggu har vært et viktig alternativ til privat fyrverkeri i Røros, og spesielt for å unngå fyrverkeri i den verna trehusbebyggelsen i Røros sentrum. Forbudet mot fyrverkeri gjelder i den antikvariske sonen som favner store deler av Røros sentrum, som tidligere.
Det er stor glede i gymsalen på Brekken skole, etter at Brekken Idrettslag har overlevert en rikholdig gave. Gaven består av store og små baller, hobbetau, frisbee-er, badmingtonsett, balanseputer, erteposer og annet treningsutstyr for bruk inne i salen, samt balanseline for montering utendørs.
Vi bruker lokalene mye. Idrettslaget har mye penger, og det å styrke skoletilbudet er god bruk av pengene. Vil vise at vi er glad i skola vår, og kan vi bistå på noe vis, så er det trivelig, sier Ellen Ingrid Fjorden Sødal til Rørosnytt.
Gavedrysset fra Brekken IL stopper ikke med dette. Laget gir også 30.000 kroner til utearealene i oppvekstsenteret, primært til barnehagen.
Skolens gymsal er i flittig bruk, ikke bare av oppvekstsenteret. Idrettsskolen og allidrett foregår der. Idrettslaget har treninger der, og lokalene er åsted både for dametrim og herretrim.
Kulturminister Abid Raja er invitert til å åpne Femundløpet 2021.
Foto: Tove Østby
«Har du noen gang opplevd friluftsliet med hund og slede?»
Slik starter invitasjonen til Abid Raja, som er skrevet under av ordfører i Os kommune og leder i Regionrådet for Fjellregionen Runa Finborud, Ordfører i Røros kommune Isak V. Busch og styreleder i Femundøpet AS Steinar Munkhaugen.
Raja er ikke invitert bare til å åpne arrangementet, men til å forestå starten i de forskjellige klassene. Han er invitert til å delta i de internasjonale TV-sendingene, og til å være med å kjenne på livet i ett av sjekkpunktene.
Femundøpet 2021 skal foregå fra 4. februar. Femundløpet er verden største langdistanse hundeløp, og har også status som Norgesmesterskap i 2021. Femundløpet vil legge til rette for et opphold og program som hensyntar Covid 19 og gjeldende smittevernbestemmelser.
SVs alternative statsbudsjett inneholder penger til to «tapte saker» for Røros. SV vil bevilge penger både til Røros folkehøgskole og til Doktortjønna. SV foreslår 3 millioner kroner til oppstart av Røros folkehøgskole og 2,8 millioner til MiST og Rørosmuseet for drift og utvikling av tilbudet på Doktortjønna. Lokale SV-politikere jubler for forslaget.
Christian Elgaaen
Foto: Tore Østby
– Jeg er veldig glad for at SV på Stortinget setter av penger til to svært viktige prosjekter på Røros. Begge prosjektene er gode, og de er jobba med over lang tid av mange. Det er politisk vilje og prioritering som gjenstår, det viser SV her, sier varaordfører Christian Elgaaen (SV).
– Oppstart av folkehøgskole vil ha store ringvirkninger for hele regionen, og det er egentlig bare oppstartsbevilgningen som mangler. Det er flott at SV også i år prioriterer dette i sitt statsbudsjett. SV lytter godt til lokallag rundt i landet, det setter vi stor pris på, sier kommunestyrerepresentant for Røros SV, Hilde Danielsen.
Det var stor skuffelse på Røros, da ingen av disse prosjektene fikk penger i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Forslaget som er lagt frem, er ventet å få støtte fra Frp og regjeringspartiene, og vil i såfall være sikret et flertall. Det er derfor relativt liten sjanse for at forslag fra opposisjonspartiene får flertall. I Røros SV er det likevel en viss optimisme.
– Nå har vi en stor forventning om at flertallet på Stortinget følger SVs gode eksempel, og finner rom for disse bevilgningene i budsjettet som blir vedtatt, sier Danielsen og Elgaaen.
Kommunedirektøren går inn for å gi Mye rart Røros AS 61.243 kroner i tilskudd til økt produksjonskapasitet. Bedriften vil kjøpe inn nytt trykkeutstyr for stoff. Mye Rart Røros AS sin søknad er innenfor retningslinjene i «Midlertidig forskrift om tilskudd til kommunale næringsfond som følge av Covid-19». Tiltaket er også innenfor innsatsområde delmål 3 handel i strategisk næringsplan. Tilskuddssøknaden behandles i Formannskapet torsdag.
Mye rart AS ble etablert høsten 2018. Bedriften har siden da hatt utsalg og produksjon i Kjerkgata 20. Kjernevirksomheten for bedriften er tekstiltrykk og salg av gaveartikler og klær. Butikken har også som mål å skape en trivelig møteplass i sentrum av Røros.
Prosjektet det søkes om er investering i produksjonsutstyr for å kunne levere et bredere tilbud både til næringsliv og butikksalg, og kunne ha flere føtter å stå på i framtiden. Dette vil bidra til å sikre eksisterende arbeidsplass i bedriften og etablere en hel stilling til i produksjon/salg og videreutvikling. En komplett produksjonslinje for transfertrykk vil gi bedriften helt andre muligheter til å serve lokalmarkedet og sørge for at handel som i dag går til større byer kan produseres på Røros
Selskapet har i august 2020 passert fjorårets omsetning og har med dette hatt en god omsetningsvekst i 2020. Det nevnes også at det kan bli en ytterlig økning av ansatte som en følge av opplysninger nevnt under. Den økte omsetningen har gjort det mulig for Bjørn Tore Hindklev å være ansatt på fulltid med utvikling av konseptet. I tillegg til dette jobbes det også med utvikling og oppstart av en butikk på Lillehammer for utsalg av produktene produsert på Røros. Bedriften ønsker også å rette seg mer mot profileringsmarkedet for bedrifter.
– Tiltaket gir lokal aktivitet i gata, samt at den utnytter potensialet med både lokale og tilreisende kundegrupper. I hvor stor grad antas tiltaket å motvirke negative virkninger av covid-19? Tiltaket vil bidra til å motvirke de negative konsekvensene for handel man bl.a opplevde i perioden fra mars og fram til sommeren 2020. Tiltaket gir grunnlag for arbeidsplasser i sentrum og kan gi økt aktivitet og positive resultater, skriver kommunedirektøren i sin saksutredning.
Daglig leder Hanka Siposova og eier Snorre Hov er klare for en ny sesong med bedriftsserien i bowling på Rabalder Røros.
– Det er et tilbud for bedrifter for å ha sosial kontakt med andre folk og bedrifter. Og en fin arena for uformelle samtaler. I tillegg så er det fint for mange å kunne være sosiale innad i bedriften også slik at det ikke blir bare jobbprat. Så det er et populært tilbud, sier daglig leder Hanka Siposova.
Bedriftsserien i bowling har eksistert lenge på Røros. Sånn sett så er det en institusjon for de lokale bedriftene og vennegjengene som deltar. Arena Røros har drevet serien siden 2017.
– Vi har drevet med bedriftsserien i bowling helt siden vi startet i 2017, men den har eksistert lenge før det. Det kan hende den har vært i gang i 20 år allerede, sier Siposova.
Den nye sesongen starter i november, men Rabalder Røros kjørte en serie allerede i vår som ble satt på pause under coronanedstengingen. Denne serien ble først gjort ferdig i sommer. Hov sier at han ser at det det strammes til i samfunnet, men at det skal være trygt å delta på bedriftsserien.
– Vi var stengt i to og en halv måned i vår, og nå ser vi at det strammes til i igjen. Vi har jo innført kraftigere tiltak vi også med spriting og vasking av kuler og overflater. I tilegg har vi fått hengt opp pleksiglass mellom banene og innført nummererte seter. Slik at alt ligger til rette for at det skal være trygt å gjennomføre, sier Hov.
Aktuelle kamptidspunkt som hallen har avsatt til bedriftsbowling er de samme som forrige sesong. Kampdagene blir derfor på en av ukas tre første dager, mandag til og med onsdag.
Elektropunkt har ansatt Terje Roar Brænd som ny daglig leder. Han er Alvdøl og har tidligere jobbet i distriktet for Røros E-Verk med tilsyn.
– Vår tidligere leder Oddvar Aspås Har gått over i pensjonistenes rekker. Vi har vært på utkikk over lengre tid etter en ny daglig leder inntil vi fant Terje. Vi har vært i dialog med han relativt lenge, men i første runde så passet det ikke for ham å skifte jobb. Tilfeldigvis kom vi i prat den andre gangen og da det stilte det seg annerledes, sier Thomas Engesvold som er en av de fire eierne i bedriften.
Han forklarte at diskusjonen rundt å ansette Brænd startet opp tilfeldig igjen ved at Rolf Langen, som også er en av de fire eierne møtte Brænd tilfeldig på bensinstasjonen.
– Det var tilfeldig at jeg møtte Rolf (S. Langen) på bensinstasjonen og så jeg spurte han hvordan det gikk. Han sa at situasjonen rundt ny daglig leder ikke var avklart ennå, og da passet det bedre for meg å gå i dialog med dem, sier Brænd.
Brænd har jobbet innenfor elektrobransjen siden 70-tallet og tok installatørpapirene i 2000. Siden 2006 har han drevet med eltilsyn for Elsikkerhet Norge frem til han begynte i jobben som daglig leder i Elektropunkt.
– Å ha innstallatørpapirene jo et minimumskrav for å fylle daglig leder rollen slik jeg gjør her. Men erfaringen fra eltilsynet er en grei ballast å ha med seg fordi man vet hva som blir etterspurt og hvordan tilstanden er ute blant folk, sier Brænd.
Elektropunkt er syv ansatte og gjør jobber i området Røros og nabokommunene Holtålen, Tydal og Os. Mesteparten er på bolig og fritidsbolig, men og en del næringskunder og mange faste kunder. Brænd tar med seg bakgrunnen fra eltilsynet inn i den daglige driften.
– Jeg har en intensjon om å ta med meg elsikkerhetstekningen inn i bedriften. Selvsagt skal vi drive med installasjon, men det er mange elementer der som går på brannsikkerhet og elsikkerhet. Så det skal vi fokusere på fremover samtidig som vi gjør de mer tradisjonelle arbeidsoppgavene våre. Det er jo masse god kompetanse her i bedriften som jeg kan støtte meg på. Sammen skal vi få dette til å bli riktig så moro, sier han.
Elektropunkt ønsker gjerne å ansatte flere hvis det finnes kvalifiserte folk som ønsker seg jobb hos dem. For tiden klarer de ikke å ta på seg alle jobbene de blir forespurt.
– Det er veldig godt ivaretatt kvalitetsmessig det som foregår her og som en følge av det kommer det flere forespørsler enn det vi kan ta på oss. Derfor ønsker vi gjerne at vi var flere enn meg som er ny her, avslutter Brænd.
Mellom søknader for kompensasjon for tapte inntekter er leder for Røros Idrettslag Anne Luksengård Mjelva bekymret for om de klarer å opprettholde aktivitetsnivået.
– Vi prøver å holde aktivitetene i gang, spesielt for barn og unge. Man må jo ta visse forhåndsregler, men vi følger jo alle retningslinjene vi får fra Idrettsforbundet og de enkelte særforbundene. Så er det jo ekstra tiltak nå med nøye smittesporing og registrering av oppmøte. Vi jobber med saken der og ser på alternative løsninger for å holde ting i gang, sier hun.
Til nå har det vært to krisepakker som har gitt coronakompensasjon via Idrettsforbundet og Røros IL har fått det de har søkt om der. Søknadsbeløpene blir avkortet slik at det blir utbetalt 70% av de beløpene som det er søkt på. For Røros IL har de fleste av de inntektsbringende arrangementene blitt avlyst.
– Det er flere av de store arrangementene og kanskje da spesielt Bergstad Cup og Yngres Cup som er en del av inntektskilden til fotball og håndballgruppa og som vi ikke fikk gjennomført. Også mindre arrangement som avslutninger hvor det er kiosksalg osv. går jo bort på grunn av coronatiltakene, sier Mjelva til Rørosnytt.
Av kommende store arrangement i vinter er det Norges Cup i skiskyting og bortfall av martnasinntekter som Mjelva er mest opptatt av.
– Vi er veldig spent på om Skiskyttergruppa får gjennomført Norgescupen i februar som de arrangerer sammen med Os/Nansen. Ellers er Martnan en av de store inntektskildene for flere av gruppene i idrettslaget. Vi har jo parkering på Øra og martnascaféer som vi drifter som gir oss inntekter. Så det er helt klart store bidrag til idrettslaget sin økonomi som faller bort der også, sier hun.
Mjelva vet ikke om de kan søke kompensasjon for bortfall av disse inntektene ennå. Den tredje krisepakken som er lansert vil gjelde fra mars og ut året.
– Vi håper at det kommer en ny krisepakke som kan være med å kompensere for slike inntekter. Men akkurat nå er vi er mest bekymret for om vi må stenge ned aktivitetene på nytt. Det er det vi virkelig håper at vi kan unngå. At folk er flink til å følge alle smittevernsregler og holder seg innenfor de gitte føringene. På den måten håper vi at vi kan holde et visst nivå på aktiviteten. Det er viktig for barn- og unge å ha det tilbudet, avslutter Mjelva.
Professor Emeritus Jon Brænne er den fremste eksperten på bevaring av hus på Røros. Siden 1969 har han jevnlig vært innom Røros for Riksantikvaren.
– Jeg har undersøkt flere hundre hus på Røros, og det er en veldig stor variasjon i de faglige utfordringene der. Noen hus er veldig lette å undersøke, spesielt de hvor det har vært et jevnlig vedlikehold og hvor hovedfasaden ligger mot nord, sier han.
Sollyset har mye å si for nedbrytningen av fasadene, og Brænne sier at alle husene som ligger mot nord er i relativt god stand. Neste gang du går opp Bergmannsgata så kan du prøve å se forskjellen, og finne ut hvilken side av gata som er minst slitt.
– For eksempel. Alle husene som ligger mot nord i Bergmannsgata, Flanderborg eller Sleggveien har fått lite nedbryting og lite direkte sollys. Det er bare på sommertid det kommer sollys på fasadene der, sier han.
Brænne har i sommer gjort en analyse av Rammgården i Kjerkgata. Den er veldig solutsatt og således veldig nedbrutt, pluss at den har vært skrapt kraftig ned flere ganger. Rammgården har også blitt malt med malinger som ødelegger lagene som ligger under. Så den var vanskelig for Brænne og jobbe med, men et veldig spennende hus sier han.
– Når det gjelder selve Rammgården så er det et nokså spennende hus fordi han Ramm sitter jo med en god del penger, det er det ingen tvil om. Han river jo hele det gamle anlegget som stod der og så bygger han alt på nytt. I Rørossammenheng så er dette nokså uvanlig. Også fordi det ser ut til at han i liten grad driver med gjenbruk. Det er jo nesten varemerket på Røros, det finnes knapt et hus som ikke har gjenbruk og har materialer fra eldre hus i seg, sier han.
På sporet av den tapte tid
I tiden som har gått siden Brænne begynte å komme til Røros så har han sett en stor endring i innbyggernes holdning til det å ta vare på husene sine.
– Det som er påfallende er jo at jeg gjorde min første jobb på Røros i 1969. Det jeg ser er at holdningen har endret seg radikalt og at folk har blitt veldig flinke til å ta vare på husene sine. De vil veldig gjerne at det skal se ordentlig ut, og det har kommet nå til et stadium hvor jeg syns det er et gjennomgående godt og skikkelig vedlikehold, sier han.
Brænne sier at det er bestandig litt forskjell på folk. Enkelte lar det gå litt for langt og andre vil male litt for ofte, det er heller ikke spesielt bra. Men han syns balansen er veldig fin på Røros og at de i sum er flinke. Han sier at fagmiljøet som han representerer anbefaler linoljemaling til huseierne på Røros og det begynner å bære frukter.
– Vi har jo gjennom veldig mange år prøvd å fortelle folk at det er lurt og vesentlig å gjøre et fornuftig jevnt vedlikehold. Så har vi prøvd så godt vi kan å fortelle at det å bruke linoljemaling på Røros er en fornuftig investering. Fordi dere har null problemer med svertesopp i forhold til andre steder i landet. Linoljemaling er et godt produkt som ikke løser noen verdensproblemer i forhold til vedlikehold, men det er et veldig godt alternativ og det er det flere og flere som skjønner, sier han.
Linoljemalingen er mer skånsom for miljøet, den beskytter godt og gir en naturlig fin aldring av fasadene. Det er den typen maling som ble brukt mest i Norge før 1950 og som Brænne og andre anbefaler for eldre hus som på Røros.
De Brænnske samlinger
Gjennom jobben har Brænne tatt mange foto og dokumentert nøye de over 1200 husene han har gjort undersøkelser av. I arkivet hjemme har han 30 000 dias og over 130 000 digitale bilder tatt i arbeidssammenheng. De bildene som er fra Røros kommer Brænne til å overlate til Rørosmuseet.
– Alle bildene som er Rørosbaserte skal jeg organisere og overlate til dem. Det er en stor jobb og organisere dem, men de må merkes slik at de er gjenkjennelige hvis de skal legges på lager. Slik at det kommer nok til å ta et par år før Rørosmuseet har fått alt sammen, forteller han.
Professor Emeritus Jon Brænne i aksjon på Håndverksdagene i 2008. Foto: Berit Bakosgjelten/Rørosmuseet
Brænne har undervist på alle Håndverksdagene som Bygningsvernsenteret og Rørosmuseet arrangerte fra de begynte i 2000 til 2018. Da gav han seg etter å ha vært med på 19 kurs.
– Jeg ble jo egentlig pensjonist i 2012 og er jo en voksen mann på 75 år. Så da fant jeg ut at noen andre kunne overta etter meg. Nå er det slutt på kursing og undervisning. De unge får overta, sier han.
Brænne har vært på Røros for Riksantikvaren fast siden 1997, og det gjør at han kjenner byen, arkitekturen, mentaliteten og bevaringshistorien veldig godt. Han har skrevet en god del om bevaringshistorien og forvaltningen av Røros.
– Jo mer du kan om det du holder på med jo morsommere er det. Og om lærekurven til å begynne med var bratt i 60-årene har den etterhvert jo heldigvis flatet litt mer ut. Det blir gjenkjennelsens kunst så lenge hodet er på plass. Da husker du ihvertfall en del av det du har gjort før og da er det lettere når du går løs på noe nytt, legger han til.
Brænne har ikke bare vært på Røros i jobbsammenheng. Han har også vært på 20 martnaer og har etter hvert fått mange gode venner, og mange gode kolleger på Bygningsvernsenteret og i Uthusprosjektet.
– Det er jo et veldig trivelig sted å komme til. Jeg syns jo at det er et flott sted og fine folk som bor på Røros. Det er et godt sted å være på alle mulige måter. Fint å gå tur og være ute. Så er det bestandig spennende utfordringer med været. Jeg har hatt opplevelser hvor jeg har stått i t-skjorten og jobbet med kirka så går jeg inn og spiser lunsj og når jeg kommer ut igjen så snør det. Du opplever ikke det så mange steder i landet, humrer han.
En person ble pågrepet i ettermiddag for å ha brutt utlendingsloven på Røros. Flere personer reagerte på oppførselen til vedkommende og varslet politiet.
Politiet ble varslet først rundt klokken 12:00 om en litt amper person. Når patruljen ankom stedet fant de ikke vedkommende. Rett før klokken 14:00 ble politiet varslet på nytt om en person med en oppførsel som folk har reagert på.
– Personen ville først ikke oppgi personalia til våre folk. Senere oppga vedkommende feil personalia. Personen ble innbrakt til politikammeret for å bringe personalia på det rene. Vår politijurist beordret pågripelse da det viste seg at personen har brutt utlendingsloven. Vedkommende ble satt i arrest og er på vei til Trondheim, sier operasjonsleder Wenche Johnsen ved Trøndelag politidistrikt til Rørosnytt.
