Kommunene har to valgmuligheter når det gjelder verdifastsettelse for eiendomsskatt. Røros har valgt å kjøre egne takseringsrunder. Det er også mulig å bruke en takst som Skatteetaten har gjort i forbindelse med skattemeldingen. Da ville takseringen vært en sak mellom Skatteetaten og skatteyteren, og kommunen kunne konsentrert seg om promillesatsen. I dette ligger det også en mulig redningsplanke.
Kommunestyret kan velge å bruke verditakstene som fremkommer i skattemeldinga, og eventuelt justere promillesatsen. Løsningen på krisen kommunen er inne i nå, ligger snublende nær om man snubler i rett retning.
Årsaken til at mange kommuner velger å kjøre egen takseringsrunde, er at det statistisk sett gir høyere takster. Dersom kommunen benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger (boligverdi) ved utskriving av eiendomsskatt, vil eiendomsskatt som utskrives i 2019 bygge på boligverdier fra inntektsåret 2017. i perioder med sterk verdiøkning blir takstnivået hengende bak. Ved egen taksering hvert tiende år, blir imidlertid verdijusteringen hengende lengre bak, og det kommer et stort hopp i skattenivået når retaksering skjer.
En del av bildet er også at selve takseringen er en kostbar prosess, og kostnadene øker når mange klager. Takseringen stiller store krav til kompetanse. Hvis kommunen ikke benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger ved utskriving av eiendomsskatt, må endring av grunnlaget for eiendomsskatt skje gjennom klage til kommunen.
Å bruke verdiene som ligger i skattemeldingene reduserer også risikoen knyttet til eiendomsskatt betydelig. Det blir da umulig å rode seg opp i mislykkede prosesser, som kan føre til ulovlige vedtak og tap av retten til å kreve inn eiendomsskatt et år. Det vil også ta bort den krisen som vil komme den dagen Stortinget bestemmer at verdien i skattemeldingen skal legges til grunn. Etter alle solemerker kommer det til å skje i løpet av få år.
Et vedtak nå, om å bruke verditaksten satt i skattemeldinga, kan være en redningsplanke ut av den situasjonen kommunen har kommet opp i nå. Inntektene til kommunen kan da samtidig reguleres opp, ved å endre promillen til høyeste lovlige sats.
Skatteetaten har forøvrig en forenklet klageprosess på eiendomstakster. Dersom kommunen bruker Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger som grunnlag for utskriving av eiendomsskatten, og du mener grunnaget er feil, kan du selv endre dette ved å endre i skattemeldingen. Du kan sende endringsmelding. Det er ikke lenger nødvendig å klage til Skatteetaten.
I det ekstraordinære kommunestyremøtet torsdag nektet ordføreren å ta et forslag opp til votering. Det oppsto debatt i møtet om ordføreren har anledning til å gjøre det. Svaret på det er å finne i Røros kommunes delegasjonsreglement, som ble vedtatt av det samme kommunestyret 31. mars 2016.
Punkt 1.12 i reglementet omhandler nettopp dette:
«Det er bare de som er medlemmer i et organ som har forslagsrett. Dette innebærer at de i møte kan fremme forslag i en sak som er til behandling, og at organet har plikt til å ta forslaget opp til avstemning. Forslag skal leveres skriftlig til møtelederen og undertegnes av forslagsstilleren……»
Ole Jørgen Kjellmark
Foto: Tore Østby
Ole Jørgen Kjellmark (H) skrev brev til Fylkesmannen og ba om lovlighetskontroll av vedtaket på fredag. Formfeil og kort tidsfrist, gjør at det ikke vil bli gjennomført noen lovlighetskontroll hos Fylkesmannen, før neste kommunestyremøte, som er 25. april. Formell lovlighetskontroll krever at minst tre representanter står bak klagen. Nå er saksbehandlerne hos fylkesmannen i påskefjellet, og ikke på kontoret.
Bakgrunnen for at ordfører Hans Vintervold ikke ville ta forslaget fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista ligger også i jusen. Ordføreren fryktet at forslaget skulle få flertall. I så fall mente han kommunestyret ville bryte lovverket i forhold til å påvirke Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. Riset bak speilet var at kommunen ved å gjøre det, i ytterste konsekvens kunne risikere å bli fratatt retten til å kreve inn eiendomsskatt i 2019.
Dette er et mer komplisert juridisk spørsmål, og her finnes ikke svaret på kommunes nettsider. Her ligger svaret i lovdata, Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Verdien som skal ligge til grunn er salgsverdi:
Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Verdet av næringseigedom skal setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg å fastsetje verdet etter regelen i første punktum.
Her er det to mulige veier å gå for kommunene. Den ene er å bruke skatteetatens verdisetting (ligningsverdi), og den andre er å gjennomføre egen taksering, slik Røros kommune har gjort. Taksering skal gjennomføres hvert tiende år, slik Røros kommune har gjort:
Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa.
Om kommunen velger å gjøre jobben selv, må kommunen ta kostnadene for det. Det samme gjelder en eventuell overtakst. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering…..
Røros kommune har gitt oppdraget til ei Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. Lovteksten åpner for å utsette eller fremskynde taksering når spesielle forhold tilsier det. I det ligger det en skjønnsvurdering av om det foreligger spesielle forhold. Lovteksten sier ingen ting om å utsette ikraftsettelse av en takst som er gjort.
I lovteksten ligger det derimot to muligheter til å bestride en takst, som man mener ikke er riktig. Det er en rett både på individnivå og for hele takseringsrunden: Formannskapet eller skattytar kan krevje overtakst.
I møtet som Formannskapet hadde med nemda på dagtid torsdag, ble det ikke satt fram krav om overtakst, men nemda signaliserte likevel at det skal gjøres til dels store endringer. Disse gjelder taksering av landbrukseiendommer, og soneinndelingen. Endringer i soneinndelingen vil også ha effekt for flere.
Overtakst vil være aktuellt spesielt, når man oppdager systemfeil, som rammer mange. Et eksempel på det kan være hvis tallene som legges til grunn brukes feil. Når det gjelder takseringen av eiendommene på Røros, er det tatt utgangspunkt i tall fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) på kvadratmeterpis på husene. Deretter ser det ut til at det er lagt til verdi på tomt. Tallen som fremgår i de tabellene som synes å være brukt fra SSB, er imidlertid beregnet inkludert tomt. Derfor kan det se ut til at tomtene har fått dobbel verdi i takseringen som er gjort.
Når det gjelder lovligheten ved å utsette virkningen av en takstrunde, er det en komplisert juridisk vurdering. Ingen som var til stede i kommunestyret torsdag kunne avklare det med sikkerhet. Jurister vil kunne komme med en vurdering og en anbefaling, men trolig heller ikke et klart svar. Dette omhandles ikke direkte i lovteksten. Trolig er det heller ikke noe svar å finne på dette i forarbeidene, og så vidt Rørosnytt kjenner til, finnes det ingen rettspraksis å bygge på.
Det som synes åpenbart nå, er at uansett hva kommunestyret kommer fram til 25. april, blir dette en kostbar prosess. Og takseringen med de endringene som er signalisert blir stående, kommer mange til å vinne fram med sine klager. Om kommunen skulle velge å fortsette å bruke den 10 år gamle taksten, kommer det til å gi lavere inntekter enn budsjettert. Svært mange vil også da ha en god klagesak. Det er alle de som har fått en lavere takst nå. De kan klage med begrunnelsen at Røros kommune mener den gamle taksten er for høy.
Eiendomsskatt kan se ut som Myrra for fattige kommuner, men noen ganger er det bare myra………..
Ole Jørgen Kjellmark (H) har sendt en anmodning om lovlighetskontroll av ordførers myndighet etter kommunestyremøtet i går kveld. Bakgrunnen er at ordføreren avviste et forslag fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista uten votering.
Kjellmark ber om svar på anmodningen innen neste møte i Røros kommunestyre 25. april.
Her er brevet, som er sendt til Fylkesmannen gjengitt i sin helhet:
Anmodning om lovlighetskontroll av ordførers myndighet i sak
Røros kommune har med tanke på regulering av tidligere innført eiendomsskatt gjennomført retaksering av alle eiendommer etter 10 år. I denne takseringen er også flere faktorer så som soneinndeling, aldersfradrag og sjablongverdier endret i tillegg til at verdier av ubebygde tomter er betydelig oppskrevet.
Etter at utskrivingen er sendt ut på høring blant innbyggerne, er det framkommet mange urimeligheter og følgelig usedvanlig mange klager. Som en konsekvens at dette, ba 11 av 27 representanter i kommunestyret at det skulle avholdes ekstraordinært kommunestyremøte, noe som ble gjennomført i går.
Til møtet forelå ingen saksframstilling. Formannskapet som hadde drøftet saken tidligere på dagen hadde ikke oversendt noen innstilling til vedtak. For mange av oss medlemmer i kommunestyret var det viktig å imøtekomme mange av de urimeligheter som er avdekket gjennom høringsrunden og gå gjennom saken i full bredde inkludert en forsvarlig og kvalitetssikret saksforberedelse.
For å få nødvendig arbeidsro og få en gjennomgang av konsekvenser som de nye endringene gir både for innbyggerne og kommunens økonomi, så framsatte 12 representanter et forslag om at eiendomsskatten for 2019 skulle bli etter samme retningslinjer og satser som for 2018. Dette vil bety at avsetningen til disposisjonsfond i økonomiplanen for 2019 ville bli redusert fra 6 mill. til 2,5 mill.
Samtidig er vi kjent med at overskuddet fra regnskapsåret 2018 ser ut til å bli rundt 8 mill., noe forventes å bli overført til disposisjonsfondet. Følgelig mener vi at forslaget vårt ikke ville gi noen bekymringsverdig endring av kommunens økonomi. Til tross for dette, nektet ordfører Hans Vintervold å sette vårt forslag under votering fordi han mente at forslaget var ulovlig og kunne føre til at Røros kommune kunne miste retten til å innkreve eiendomsskatt for året 2019.
Det er denne handlingen fra ordfører som jeg på vegne av forslagsstillerne ber om Fylkesmannens legalitetskontroll av. Det er ventet at eiendomsskatt blir tema igjen på vårt neste møte i Røros kommunestyre 25. april, så et svar fra Fylkesmannen innen da blir imøtesett. Forslaget som ble avvist er gjengitt på neste side.
Alle vannforsyningssystemer må ha en vannverkseier. Ett vannforsyningssystem er et system som forsyner mer enn én bolig eller hytte. Altså om dere er to eller flere naboer som deler vannforsyning så må det avklares hvem som er vannverkseier. Vannverket må registreres og risikovurderes for å sikre trygt vann til alle abonnenter.
Tirsdag 7. mai arrangerer Matråd sammen med Mattilsynet en temakveld i Havsjøveien næringspark på Røros som skal gjøre det enklere for vannverkseiere å sette seg inn i hvordan en enkelt og korrekt kan gjøre en registrering og risikovurdering av en vannkilde.
Klimaendringer og ekstremvær gjør at vi står ovenfor nye utfordringer knyttet til rent drikkevann. I fjor hadde vi tidenes tørkesommer som førte til at mange brønner ble nesten tomme for vann. Videre kan store mengder nedbør på hardpakket og uttørket jord føre til dårligere vannkvalitet, noe som krever visse tiltak for å sikre at drikkevannet er trygt.
Drikkevannsforskriften krever at vannverkseiere skal tenke gjennom hvilke farer som kan true vannforsyningssystemet og at en har etablert forebyggende tiltak for å hindre at disse farene skjer. Dette skal resultere i en skriftlig dokumentert risikovurdering.
Temakvelden innleder med foredrag fra Mattilsynet om hvordan en sikrer trygt drikkevann. Det vil bli fokus på tiltak for å sikre vannkilder, hvordan ulike farer skal håndteres og demonstrasjon på hvordan en registrerer et vannverk i Mattilsynet sine skjematjenester.
Deretter vil Matråd presentere ulike verktøy som kan benyttes i prosessen med risikovurdering og utarbeidelse av prøvetakingsplaner for vannverket. Det vil bli lagt vekt på metoder som kan benyttes for å fastsette rutinekontroll av drikkevann som tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften.
Målgruppen for temakvelden er små og mellomstore vannverk, men verktøyet som blir presentert kan også være relevant for større vannverk som ikke har risikoanalysen på plass.
På initiativ fra elevrådet har ungdomsskolen på Røros hatt en politisk dag i dag. Det startet med en debatt, der de to ungdomspartiene Senterungdommen og AUF møtte Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet de Grønne og Venstre. Stolene til Rødt, Røroslista og Høyre sto tomme under debatten.
Blant temaene som var oppe, var lekser, svømmebasseng, lærlingeplasser, gratis bind og tamponger til alle jenter og klimaproblemene.
Det var stort engasjement både blant debattantene og i salen.
For ordens skyld: Ivar Østby som satt i panelet for AUF, og Terje Østby som var med i ordstyrerteamet er sønner av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.
Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista ber Fylkesmannen vurdere det som skjedde under kommunestyremøtet på Røros i går kveld. Det ble nokså amper stemning, da ordføreren nektet å ta forslaget fra de fire partiene opp til votering. Forslaget ble fremmet av Ole Jørgen Kjellmark (H).
Begrunnelsen for at forslaget ikke ble tatt opp til votering var at ordføreren mente det kunne resultert i et ulovlig vedtak.
Under kommunestyremøtet i går, avviste ordfører Hans Vintervold et forslag fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista. Forslaget ble ikke tatt opp til votering, og det er ingen vanlig hendelse i kommunestyret. Ordføreren har selv heller aldri opplevd dette tidligere.
Forslaget om utsettelse av saken kom opp to ganger i løpet av møtet i går kveld. Den ene gangen kom det fra Ole Jørgen Kjellmark, og den andre gangen fra ordføreren selv. Begrunnelse for en utsettelse var i begge tilfeller usikkerhet rundt juridiske spørsmål. Begge gangen var det litt utydelig om det var konkret utsettelsesforslag som ble fremmet. Opposisjonen fulgte ikke opp utsettelsesforslaget ved å kreve votering.
Ordfører Hans Vintervold avviste i kveld opposisjonens forslag til vedtak om eiendomsskatten. Han begrunner det med at forslaget går ut over kommunestyrets fullmakter i forhold til taksering. Han viste juridisk uttalelse fra KS om at bare Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt kan ta stilling til dette.
Ole Jørgen Kjellmark varslet deretter at han vil sende brev til Fylkesmannen om dette i morgen. Kjellmark uttrykte skuffelse over at forslaget fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista ikke ble tatt opp til votering.
Dermed var det bare Arbeiderpartiets forslag, det ble votert over. Jens Ivar Tronshart fremmet på vegne av Arbeiderpartiet et forslag om å henstille til nemnda om å sette forgang i arbeidet med å justere takseringsgrunnlaget for landbrukseiendommer og soneinndeling. Dette forslaget ble vedtatt 15 mot 12 stemmer.
Det er varslet store endringer i takstene for mange, gjennom justering av takstsoner og retningslinjene for taksering av landbrukseiendommer.
Denne kommunestyreperioden har Røroslista vært en del av posisjonen i Rørospolitikken. Arbeiderpartiet, SV og Røroslista har i store deler av perioden hatt felles gruppemøter. Under behandlingen av budsjettet for 2018 kom det et brudd mellom SV på den ene siden, og Arbeiderpartiet og Røroslista på den andre siden.
I saken om eiendomsskatten, står SV sammen med Arbeiderpartiet, mens Røroslista har fremmet felles forslag med Høyre, Venstre og Senterpartiet.
– Nå må gi oss bedre tid til å rette opp i feil, og bruke de gamle takstene for eiendomsskatten for 2019, sa Reidun Roland i kommunestyret.
Bjørn Salvesen (SV) beklager også de store påplusningene i eiendomsskatt, som har rammet enkelte av innbyggerne i Røros kommune.
– SV gikk inn for de nye satsene for eiendomsskatt ut fra en forutsetning om en økning på rundt 20%. Når noen har fått dramatisk høyere skatt, på grunn av soneinndeling og endrede grunnlag, må dette rettes opp, sa Bjørn Salvesen i kommunestyret.
Salvesen signaliserte at SV vil støtte Arbeiderpartiets forslag til vedtak. Salvesen sa også at de nye takstene har truffet godt for boliger og fritidsbebyggelse. Salvesen sa til kommunestyret at 85% av de nye takstene er riktig.
