Røros

Garanti uten garanti

av

Sosialistisk venstrepartis egendefinerte garanti for klima og miljø er ikke en gang verdt et miljømerket kopipapir. Jeg er fullt klar over forslag og planer som SV opplyser at er vedtatt i Røros kommunestyre, også den lovpålagte Energi- og klimaplanen som ble vedtatt i 2010. Det jeg etterlyser er resultater eller spor av vilje til å gjennomføre faktiske klimakutt. Er det noen som helst grunn til å tro på at vedtatte klimaplaner gjennomføres denne gangen, når det ikke skjedde noe etter 2010?

Drivhuseffekten har vært kjent blant forskere siden 1800-tallet, og verdenssamfunnet ble klar over at den økte faretruende på 1970-tallet. Hva har politikerne gjort siden den gang? Bare forsterket drivhuseffekten og sørget for global oppvarming. Vi har drillet og drillet, vokst og vokst, og kjøpt og kjøpt.

I 1972 skrev Erik Dammann boken «Fremtiden i våre hender», og bevegelsen som fulgte i kjølvannet dannet organisasjonen med samme navn. I 1988 ble Miljøpartiet de grønne stiftet av folk fra FIVH og miljø- og solidaritetsbevegelsen, hvor også Arne Næss var sentral. Siden den gang har Den grønne bevegelsen vokst seg frodig. Behovet for et virkelig grønt parti i Norge har vokst parallelt, fordi ingen andre «miljøpartier» har gjort jobben sin med å ta vare på miljøet og klimaet.

Med overveiende rødgrønn styring lokalt, regionalt og nasjonalt har Norges utslipp økt med 3,4 % siden 1990. EU har minsket sine utslipp med 21,7 %. Norge og Bulgaria er de eneste nasjonene som har økt utslippene. MDG fikk i 2017 vedtatt Norges klimalov, der våre forpliktende utslippsmål for 2030 og 2050 er fastsatt.

Ettersom Norge og forvaltningen ikke klarer å gjøre klimajobben, har MDG nå fremmet et representantforslag på Stortinget som ber regjeringen skjerpe det nasjonale klimamålet til 60 % klimakutt innen 2030 og som tvinger kommunene til å følge opp klimamålene.

Hvorfor trengs denne tvangen, spør du kanskje? Hvorfor har ikke de røde partiene på Røros sørget for å sette klimakrav i anbudene sine og gjort noe med utslippene? De har jo hatt mange, mange år på seg.

Røros kommune har nå et utslipp pr. innbygger på 3,6 tonn CO2-ekvivalenter, og i tillegg kommer indirekte utslipp som kommunen eller kommunens innbyggere er årsak til utenfor kommunenes grenser. Utslippene må ned til 1,5-3,1 tonn innen 2050, og til 0,5 tonn med De grønnes mål om 60 % utslippskutt innen 2030 og 95 % innen 2050.

Nok et tegn på at De grønne er den beste garantien for fremtiden er avhopperen Erik Solheim og tungvektere som Eva Joly, Thomas Hylland Eriksen (professor, Sosialantropologisk institutt UiO), Dag O. Hessen (professor i biologi, UiO), Per Espen Stoknes (professor, Director of Centre for Green Growth, TED Global speaker), Ove Jakobsen (professor i økologisk økonomi), Robert Mood (generalløytnant i forsvaret, president i Norges Røde kors), Arild Hermstad (tidl. daglig leder i FIVH, nasjonal talsperson i MDG), Petter Bøckmann (zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum UiO) og Penelope Lea (klimaaktivist, 14 år).

Bedre kredibilitet finnes vel ikke?

Garantien fra SV ville jeg dyppet i lakmuspapir og tatt med en klype forsuret hav-salt. Se heller på hva De grønne får til i storbyene hvor vi har makt. Der SKJER det rett og slett kutt. En mye bedre garanti enn løfter og planer. Stem Grønt!

Hanne Feragen
1.-kandidat MDG Røros
5.-kandidat MDG Trøndelag

Forbereder ny skolereform

av

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hentet inn innspill til en ny stortingsmelding om utdanning under sitt besøk ved Røros videregående skole i dag. Den videregående skolen har hatt de samme føringene å forholde seg til siden 1994.

Ministeren tok seg god tid både med elever og lærere, etter at han hadde fått både omvisning og informasjon om den nye skolen. Ministeren deltok i undervisningen både i Kjemi 2 og Fysikk 1.

https://vimeo.com/355966275

Big bang i Femundveien

av

Røros E-verk Nett har skapt høye smell i og rundt Røros de siste dagene. Årsaken til det er utbygging av spenningskapasiteten sørover mot Tolga.

I dag var vi med når Røros E-verk Nett sprengte den hittil største ladningen i Femundveien. 

https://vimeo.com/355959503

– Årsaken til at vi bygger om er jo at vi skal spenningsoppgradere i forbindelsen med Tolga kraftverk, slik at vi dobler kapasiteten på linja fra 66kV til 132kV, det er hovedårsaken. Da får vi dobbel kapasitet inn til Røros sørfra i forhold til det vi har i dag, sier Lars Hofstad nettsjef for Røros E-verk.

https://vimeo.com/355983217
Røros E-Verk hadde eget kamera som filmet sprengningen.

– Det vi gjør akkurat her, er skjøter. De som er der i dag er press-skjøter gjort i 1976, med datidens teknologi. Slik at vi skifter ut alle gamle skjøter fra Tolga og hit til Røros. Alle skruskjøter og press-skjøter blir borte. De gamle press-skjøtene har hull i seg som kan forårsake korrosjon fordi fukt kan trenge inn. Korrosjonen på Røros er såpass liten at skjøtene fra 1976 har levd en del år ekstra. De nye blir helt tett, massiv aluminium med en stålkjerne i midten som bærer vekta, sier Hofstad.

Den nye skjøten over, og den gamle under. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Arbeidet startet høsten 2017 i Havsjøen, i år har de tatt strekket mellom Havsjøen og Røros, og Os til Tolga blir gjort neste sommer. Helt ferdig blir Røros E-verk Nett 1. uka i september neste sommer når de får koblet på spenning inn på trafostasjonen ved Moan gård. Kraftstasjonen på Tolga ferdigstilles i mai 2021.

https://vimeo.com/355959784
Steinar Dehlin fra Hallingkraft og Petter Swift fra Røros E-verk utførte sprengningen.

Kunnskapsministeren kommer

av

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner besøker Røros videregående skole i dag. Besøket starter med en orientering fra rektor. Deretter står Aajege for tur, før det blir omvisning på den nye skolen.

Undervisningsministeren skal delta i undervisningen både i Kjemi 2 og Fysikk 1.

Jan Tore Sanner er Erna Solbergs mest betrodde mann, og før hun stilte ultimatum overfor de andre partiene i regjeringen fredag, var det Sanner hun hadde den siste rådslagningen med. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) har ansvar for å gjennomføre regjeringens politikk for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, utdanningsstøtte, fagskole, generelle kompetansepolitiske saker og integrering. Sanner er også nordisk samarbeidsminister.

Christian Elgaaen vil bli en god ordfører for Røros

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Christian er leder av Røros SV på tredje året, og han har et solid regionalt nettverk etter flere år i tidligere Sør-Trøndelag Fylkesstyre. I tillegg kommer nasjonal erfaring som delegat på SVs landsmøte i år, og deltager på utallige nasjonale samlinger gjennom flere år. Han er kunnskapsrik, energisk, og tar alltid sine politiske verv på det dypeste alvor.

Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Christian er opptatt av at lokalpolitikken skal settes inn i rammen av vår tids to største utfordringer; den økende økonomiske ulikheten i Norge og den globale klima- og miljøkrisen. Med de to sakene som politisk kompass, vil Røros med ham ved roret utvikle en lokal politikk for de mange, ikke for de få. Koblet sammen med økonomisk realisme.

Røros trenger en ordfører med ungdommelig energi og nye visjonære tanker som svar på vår tids utfordringer.

Bjørn Salvesen
Varaordfører Røros 

Effektiv vei mot ROBEK

av

I helga skrev en lokalpolitiker at eiendomsskatten er urimelig.

Nå, om du klarte å gjette hvilket parti denne politikeren kom fra, burde du nesten fått premie; er det en politisk holdning det nesten er total enighet i det politiske nærmiljøet, så er det at eiendomsskatten er urettferdig, urimelig, og ikke minst: Grusomt usosial.

Likevel så er det nå slik at det ikke er for moro skyld at man håndhever en skatt som er så kontroversiell. Når den utgjør åtte prosent av det kommunale budsjettet, eller anslåtte trettiseks millioner kroner, så er det klart at man har gjort seg avhengige av den.

Tatt det i betraktning, så må målsetningen være at man skal gjøre seg mindre avhengig av eiendomsskatten. Målsetningen kan ikke være at man skal fjerne eiendomsskatten også etterpå bare håpe at man kan finne penger til å balansere budsjettet. 

Det blir noe tilnærmet naïvt, føler jeg, å gjøre det til sin største sak at man skal, uten noe som minner om en plan, fjerne det som kan nærme seg å bli en tiendedel av budsjettet. I debattene presterer faktisk Høyres ordførerkandidat å mene at man skal effektivisere så heftig at man skal kunne erstatte pengene eiendomsskatten gir.

Det er et veldig typisk Høyresvar, for den saks skyld; i valgkampen 2017 ble det samme svaret gitt. Man skulle “effektivisere” så hardt at man ikke trengte skattekronene som ble gitt i enorme gavepakker til de aller rikeste. 

Man kan jo kanskje si at de hadde rett.

For, effektiviseringen har bestått i et så dårlig jernbanetilbud at det totalt statlig eide Svenske Jernbaner nå skal drifte i stedet for det som en gang var Norges StatsBaner. Andre eksempler inkluderer effektivisering av skolen, hvor Høyre på fylkesnivå foreslår å være så spektakulært effektive at de årlig vil kutte 1,1 millioner kroner fra Røros VGS.

Kanskje ønsker Høyre også å effektivisere litt på lokal skolefront? Det er ikke utenkelig å måtte avslutte drift av skole i Brekken hvis eiendomsskatten skal bort på åtte år. 

Klimakrav til Røros kommune

av

Hanne Feragen og MDG på Røros er lei av mye snakk og lite resultater fra de andre partiene som sitter med makten i kommunestyret.

Hanne Feragen og MDG på Røros har fått nok. De mener at valgkampens viktigste sak ikke er eiendomsskatt og disposisjonsfond, men miljø- og klimasaken. Nå aksjonerer de og samler underskrifter frem til valget, der de krever strakstiltak for klimakutt i kommunen.

– Vi er ikke alene. Vår aksjon er på linje med aksjonene som skjer overalt nå. Greta Thunberg startet «Skolstrejk för klimatet», hennes medelever streiker over hele verden, voksne tyr også til sivil ulydighet i den internasjonale grupperingen Extinction Rebellion (XR) og tusenvis protesterer under parolen Fridays For Future. Klimaforskerne er så desperate at de også går i protestmarsj for å bli hørt, og for å få media og folk til å forstå alvoret i situasjonen på planeten, sier Feragen.

Det er ikke bare partiene som sitter i posisjon i kommunestyret MDG og Feragen mener gjør for lite i forhold til klimaet. De mener også at Røros kommune ikke gjør nok.

– Hva gjør vår kommune? I prinsipp ingenting. Siden Energi- og klimaplanen ble vedtatt i 2010 er den knapt bladd i. Det hjelper ikke å dele ut en miljøpris for å inspirere andre til å gjøre mikroskopiske klimakutt. Norge – inklusive kommunene – skal halvere utslippene innen 11 år, sier Feragen.

https://vimeo.com/355730812
Hanne Feragen og MDG på Røros setter klimakrav til Røros kommune.

Miljøpartiet de grønne har på Stortinget foreslått at regjeringen skjerper det nasjonale klimamålet til 60 prosent kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

– Ettersom kommunene heller ikke har fulgt opp Norges klimaforpliktelser, vil vi at kommunene forpliktes til en rekke utslippskutt, sier Feragen.

MDG på Røros vil blant annet at Røros kommune skal fra 2020 ha et eget klimabudsjett med konkrete tiltak og ansvarsfordeling som styringsdokument på lik linje med budsjett og økonomiplan. At kommunale anbud skal ha klimakrav, og fjerne alle fossile utslipp fra egen virksomhet innen 2025.

Klimastreik

22. mars streiket 40.000 norske elever for klimaet, i norgeshistoriens største ungdomsdemonstrasjon. Fredag 30. august er det klart for ny streik, og Feragen mener at Røros kommune bør gi barna i rørosskolene streikerett denne dagen.

– For elever uten stemmerett er fredelig streik en av få muligheter til å delta i demokratiet, og vi i MDG mener det er en selvfølge at unge skal ha rett til å streike. Derfor har vi foreslått i stortinget å gi streikerett til elever. Vi mener at Røros kommune kan gi barna streikerett 30. august og vise at vi støtter deres engasjement, sier hun.

Feragen og MDG på Røros oppfordrer alle voksne til å støtte klimastreikende gjennom Klimabrølet samme dag, og til å dele stemmen sin med barna i valget.

– Når regjeringen somler, trenger vi ekstra mange grønne og modige politikere i alle kommuner og fylker. Så langt er det planlagt streik 20 steder i Norge, i over 100 land i verden, og flere steder i Norge kommer til hele tiden. Kanskje er tomme klasserom 30. august det som trengs for å få oss voksne til å skjønne alvoret også på Røros, avslutter Feragen.

Fortsetter sprengingene

av

Røros E-verk nett fortsetter med jobben i Langegga i dag.

– Vi må dessverre foreta tre sprengninger ved skiskytterstadion i Langegga nå i kveld, fra klokken 18:00 til 20:00. Vi beklager forstyrrelsen på en lørdags kveld, sier Lars Hofstad, nettsjef hos REN Røros.

Ikke bare meieri

av

I sommer åpnet Rørosmeieriet butikk i lokalene sine på Sollihagaen. Selv om de ikke har markedsført dette så har butikken vært godt besøkt i sommer.

– Sommeren her så har vi hatt veldig bra besøk. Vi har hatt åpent litt over en måned, har nesten ikke markedsført oss, og det finnes nesten ikke skilting hit, men det har vært veldig bra besøk, sier Hilde Myhren som er prosjektleder for opplevelsesmeieriet til Rørosmeieriet.

Myhren sier at det gjerne er folk som har forhold til produktene i fra før som kommer på besøk.

– Folkene som kommer hit har gjerne et forhold til produktene våre fra før. De kjøper smøret eller Syrna Blå i butikken sin en eller annen plass i landet, og så får de lyst til å komme hit. Generelt sett har det vært mange turister som har kommet hit i sommer men også mange rørosinger, sier hun.

Rørosmeieriet har bestandig hatt folk som har kommet og kjøpt ulike produkter i ekspedisjonen, slik at det å åpne en kafe var et naturlig steg videre, kan Myhren fortelle.

– Vi fikk lyst til å ordne litt mer, blant annet en kafe, slik at folk kan komme å prøve produktene våre. Målet vårt er jo at når opplevelsesmeieriet åpner så kommer rørosingene til å kjøpe seg årskort. Vi ser jo tendensen allerede, de kommer tilbake gang på gang og har med seg venner og familie, gjester som er på besøk, for å vise frem den lille butikken som vi har. De ønsker å kjøpe med seg noen av produktene våre og smake på softisen vår, sier hun.

Glassflaskene man snart kan fylle med melk rett fra tanken. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Andre produkt

Butikken til Rørosmeieriet selger ikke bare meieriprodukt, de selger også blant annet melkeflasker av glass, ostehøvler til Rørossmør og bulletproof kaffe.

– Vi selger veldig mye av glassflaskene våre. Den er veldig fin og dekorativ, noen bruker den til pynt, andre til melk og helt sikkert noen som blomstervase også. Om noen dager vil det være mulighet til å komme å tappe melk på glassflaske, i første omgang to forskjellige typer melk, forteller Myhren.

Myhren kan også fortelle at de har solgt mye av Rørossmørhøvelen, en ostehøvel som man bruker til Rørossmøret.

– Rørossmøret er jo hardt når det er kaldt og da kan man bruke høvelen til å skjære av en tynn fin skive og legge den på brødskiva. I tillegg selger vi også bulletproof kaffe som lages på vårt smør, og softis som er lagd på vår fløte, i samarbeid med Henning Olsen. Pluss is lagd av tjukkmjølk som er produsert av Galåvolden gård basert på vår tjukkmjølk. Det er det vi selger per i dag, hva som blir neste år vet vi ikke helt ennå, men det blir ihvertfall våre produkter eller råvarer, avslutter Myhren.

Ut av regionrådet

av

Innstillingen fra rådmann Kjersti Jensås om å forlate regionrådet for Fjellregionen ble i dag vedtatt i formannskapet.

Endringer på fylkeskommunalt plan med opprettelsen av et samlet Trøndelag og sammenslåingen av Hedmark og Oppland til Innlandet, gjorde at det ble naturlig å søke andre formelle samarbeidskonstellasjoner.

– Det er gode kommunikasjonsformer over fylkesgrensa, jeg har bestandig jobbet på begge sider i mine 16 år i regionen, men det er tid for å finne andre former å samarbeide på. Regionrådet har ikke vært bortkastede penger, sier Guri Heggem fra Senterpartiet.

Den fremtidige samarbeidsformen blir det opp til de nye kommunestyrene å finne ut av. Ordfører Hans Vintervold mener at det er viktig å være tydelig på at man fortsatt er åpen for samarbeid.

https://vimeo.com/355351139
Ordfører Hans Vintervold.

– Vi har stått sammen i mange samferdselssaker og fått til ordningen med Fjelltrainee og  SUM messa. Nye fylker gjør imidlertid saken vanskelig og tar mye ressurser. Det er et fornuftig tidspunkt for å vurdere deltakelsen i regionrådet videre. Fortsatt mye vi må jobbe sammen om, men vi må finne ut hvilke fora man skal jobbe sammen i. Regelmessige møter har stor verdi og vi er åpen for gode samarbeidsløsninger sørover, men det er opp til de nye kommunestyrene å finne ut av, sier Vintervold.

Dermed vil Røros kommune være ute av regionrådet for Fjellregionen fra neste valgperiode, i praksis fra 1. januar 2020.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.