Både ettermiddagsflyet og kveldsflyet fra Oslo til Røros ble innstilt i dag. En konsekvens av det, er at det ikke gikk noe ettermiddagsfly til Oslo fra Røros, og morgenflyet i morgen tidlig er også innstilt.
Første fly til Røros kommer etter planen i morgen 09.20, og første fly fra Røros ser ut til å bli 09.35. Årsaken til at flyene er innstilt skal være tekniske problemer.
I ettermiddag har seks jenter i alderen 9 – 12 år prøvd ut til rollen som Eva i Johan Falkbergets An-Magritt.
Konsertforestillingen settes opp i Bergstaden Ziir senere i høst i forbindelse med Falkberget-jubileet og ArtUt-festivalen. Auditionen var i Sangerhuset på Røros og rollen innebærer både dialog og sang.
– Eva er datteren til fjøstausa som An-Magritt møter i fengselet når hun blir arrestert. Det er like før fjøstausa skal på skafottet og henrettes. Fjøstausa skal dø så da får Eva komme på besøk i arresten til henne. Så det er en både trist og veldig fin rolle som innebærer sang og dialog, sier Anne Kleivset som har konsertregien på forestillingen.
Anne Kleivset driver med teater og kor, er tilknyttet Trøndelag teater, og er også tilknyttet Opera Trøndelag.
– Vi har valgt alle voksenrollene, men så ville vi gjerne ha en audition for barn. Det er er ganske vanlig, og er en mer rettferdig måte å plukke ut de som skal ha de forskjellige rollene. Da kommer de og presenterer seg selv, og man får sett dem mer objektivt. Det er flinke unger. Det er en fin underskog av talent her på Røros, sier Kleivset.
Nils Graftås som er prosjektleder lokalt for forestillingen og også rektor for kulturskolen på Røros, sier at alle som var på audition har en tilknytning dit.
– Jeg tror de fleste som har vært på audition i dag har gått, går, eller kommer til å gå på kulturskolen. De som har vært her i dag kommer fra Røros og Tolga, så det har vært halvt om halvt. Vi kjenner til Anne og Henning fra tidligere og det er slik jeg er koblet på der. Det er et nært samarbeid og jeg blir mer som den lokale arrangøren, sier Graftås.
Valget som Eva falt til slutt på 10 år gamle Anna Ryen fra Vingelen i Tolga kommune. Som understudy falt valget på Elise S. Tollan, også hun fra Tolga.
12. september starter datakafe for eldre på frivillighetssentralen på Røros. Et sosialt lavterskel tilbud med praktisk problemløsning en til en.
Det har de siste årene blitt arrangert datakafeer både i Holtålen, Os og Røros og disse tilbudene starter opp i høst igjen og går gjennom vinteren.
– Dette er ikke et kurs, men et lavterskel-tilbud der hver enkelt skal få svar på det de lurer på i forbindelse med bruk av mobil, nettbrett eller pc, sier Berit Sevatdal daglig leder for Røros frivillighetssentral.
Tilbudet på Røros er et samarbeid mellom Seniornett Røros, Røros Pensjonistforening, Røros LHL, Røros Hørselforening, Røros Frivilligsentral og frivillige, og vil bli annenhver torsdag fra klokken 11:00 til 13:00. I tillegg til hjelp er det også mulig å få seg kaffe, kake og en god prat for de som ønsker det.
– Dette er for å ufarliggjøre tilbudet for de som kanskje synes det kan være litt skummelt å gå. Her finnes ikke dumme spørsmål, og om hjelperne ikke er i stand til å svare vil de kunne fortelle hvor det finnes hjelp. Det meste er løsbart der og da, og det er viktig at våre seniorer har mulighet til å få denne type hjelp i en hverdag som blir stadig vanskeligere å takle uten å beherske denne kunnskapen. Hjelpen utøves av frivillige og det er gratis for de som kommer, sier Sevatdal.
Leserinnlegg av Isak V Busch og Jon Anders Kokkvoll
Styreleder Ingrid Bendixvold og daglig leder Wiktor Hagan ved Optimus A/S kommer med en betimelig og godt poengtert utfordring til politikerne i sitt innlegg om 100% jobbgaranti til utviklingshemmede. Alle er vi en ressurs. Vi mennesker er forskjellige og det skal vi være glade for. Noen trenger bistand til å komme/stå i jobb. VTA (varig tilrettelagt arbeid) er et tiltak for den som trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging. Totalt antall VTA-tiltaksplasser bestemmes i statsbudsjettet. Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer så fordelingen av tiltaksplasser via NAV. VTA-plassene finansieres av staten i samarbeid med kommunene. Verdien av at ALLE opplever en meningsfylt hverdag kan man ikke sette en prislapp på. En meningsfylt hverdag må være et absolutt krav og en rettighet FOR ALLE. Staten må sikre økt finansiering av VTA plasser.
I Røros finnes det mange gode eksempler på at riktig NAV-tiltak og faglig god oppfølging har gitt, og gir, folk muligheter til å bidra. Mange næringslivsaktører, sammen med Optimus, bidrar på en forbilledlig måte. Ikke alt kan verdsettes i matematiske regnestykker. Livsglede og mestring er et eksempel. Stolthet et annet. Respekt et tredje. Verdighet et fjerde. Disse verdiene får man gjennom deltagelse i arbeidslivet. Røros Arbeiderparti støtter helhjertet kravet om jobbgaranti for utviklingshemmede som vil og kan arbeide. I Norge trenger vi «alle hender på dekk» og ingen skal stå utenfor så lenge de både kan og vil arbeide. Arbeid er ryggraden i den norske samfunnsmodellen – og det skal det også være i fremtiden. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019 styrkes tiltaksinnsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne med 1000 tiltaksplasser og 300 VTA-plasser. Dette er en begynnelse, og vi vet behovet blir større i fremtiden.
Å sikre de svakeste gruppene i samfunnet er og forblir et politisk ansvar. Et mantra i Arbeiderpartiet har vært at vi alltid skal kjempe for de som sitter nederst ved bordet. Det skal vi også i denne saken, både nasjonalt og lokalt. Et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre lokalt tror vi er å sikre et høyt aktivitetsnivå ved Optimus, og sikre tilgangen på nødvendige og meningsfylte arbeidsoppgaver. Men det er selvsagt ikke slik at man skal tildele arbeidsoppgaver bare for arbeidets skyld. Kommunen har et reelt behov for en rekke tjenester som meget vel kan løses av Optimus på en rimelig og effektiv måte. Bra for kommunen, bra for Optimus, bra for arbeidstakere og bra for innbyggerne!
Nettopp derfor mener Arbeiderpartiet tiden er inne for at Røros kommune overtar de siste aksjene i Optimus A/S, Norservice med 25 %, har avviklet sin drift på Røros og det er nå på tide at kommunen blir eneeier. Det vil sikre mer stabilitet og forutsigbarhet fremover, og man står friere til å utvikle bedriften slik vi ønsker. Dersom Optimus blir et heleid kommunalt foretak blir det dessuten enklere å tildele oppdrag utenom et komplisert anbudssystem.
Isak V Busch leder og ordførerkandidat, Røros Arbeiderparti
Jon Anders Kokkvoll, 3. kandidat Røros Arbeiderparti
Høyres fylkestingskandidat Henrik Kierulf har vært den mest aktive av fylkestingskandidatene på Røros så langt i denne valgkampen. I går var han med i følget til Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, som besøkte Røros videregående skole. I dag fulgte han NHO under deres besøk på Flokk.
Kjerulf er en forkjemper for både ny gruvedrift og industri. I dag storkoste han seg i produksjonshallen, mens nye Hågstoler rullet frem i produksjonslinjene.
Tormod Overland (Frp) er enig med Kierulf om hvile saker som er viktigst. Frp stiller ikke liste på Røros, men Overland kjemper for å bli valgt inn på Fylkestinget.
Søndag 6. oktober settes konsertversjonen av An-Magritt opp i Røros kirke. Dette blir høstens store begivenhet i forbindelse med Falkberget-jubileet og ArtUt-festivalen. På scenen står blant andre Karianna Sommero som An-Magritt.
Karianna beskriver rollen sin slik: An-Magritt vokser opp i et mannsdominert samfunn rundt Cornelia smeltehytte på 1600-tallet. Allerede som 15-åring kjører hun kull og malm. Hun er vant til kjempe alene blant menn, og får gjennom all motgang en ekstrem overlevelsesevne. I Johannes møter An-Magritt kjærligheten, og gjennom den får hun en varme i sjelen.
Karianna har helt siden hun så An-Magritt på Trøndelag Teater i 2004 hatt en helt egen forkjærlighet for dette musikkspillet.
-Det å få muligheten til å tolke An-Magritt blir utrolig spennende! Jeg vet at svært mange på Røros har et nært forhold til Johan Falkberget og romansyklusen «Nattens brød», så jeg trer inn i rollen med ærefrykt, sier Karianna, som er godt i gang med å forberede seg til forestillingen.
-Jeg er i gang med å lese «Nattens brød» og dypdykke ned i Falbergets skildringer av miljø og karakterer. Det er viktig for meg å finne nyansene i rollen; fra den viljesterke og harde til den vare og usikre An-Magritt. Mye blir også til når vi kommer i gang med øvinger i samspill med medspillerne, sier hun.
På scenen får Karianna følge av Snorre Ryen Tøndel i rollen som Johannes Konstknekt, og de øvrige rollene bekles av fremragende musikere og formidlere, både lokale og tilreisende.
Konsertforestillingen er et samarbeid mellom Henning Sommerro, Nils Graftås, Bergstadkoret, Falkberget-Ringen og Litteraturfest Røros.
Bygd over Johan Falkbergets firebindsverk Nattens brød, ble musikkspillet An-Magritt til. Komponert av Henning Sommerro og skrevet av Edvard Normann Rønning. Premieren var i 1988 på Trøndelag teater, og stykket har senere blitt satt opp i 2004 på Trøndelag teater og 2007 på Det Norske Teater. Komponisten ble for musikken nominert til Nordisk Råds musikkpris i 2008.
Etter Henning Sommerros initiativ, settes konsertforestillingen opp i Røros kirke. Det skjer søndag 6. oktober, som ei markering av Johan Falkberget 140 år og som avslutning på Artut med jubileum 2019.
NHO-ledelsen er frustrert over at kommunevalgkampen i så stor grad bare dreier seg om bom. Nå ønsker de å få fokus på den saken som ligger organisasjonens hjerte nærmest: næringsutviling.
I dag besøkte Regiondirektør i NHO Trøndelag Tord Lien Flokk, sammen med fylkeskandidatene Henrik Kierulf (H) og Tormod Overland (Frp). Når det gjelder næringsutvilking og industri, er Flokk en svært viktig aktør i Trøndelag.
NHO ønsker mer fokus på verdiskaping i det som står igjen av valgkampen.
Da Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) besøkte Røros Videregående skole i går, var de nye fysikk og kjemirommene en hovedattraksjon. I kjemirommet møtte ministeren SVs ordførerkandidat Christian Elgaaen, og de som var til stede, fikk oppleve Elgaaen og Sanner på «roterommet».
Her kan du se hvordan det gikk, da lærer Elgaaen demonstrerte hvordan mangan forandres ved reduksjon.
Fysikk på roterommet er en legendarisk NRK-serie, som gjorde fysikk og kjemi spennende for svært mange på 70-tallet. Her kan du se en episode av originalen; Fysikk på roterommet med Helmut Ormestad og Otto Øgrim: (Ekstern lenke NRK).
Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis ønsker seg en landslinje i realfag ved Røros Videregående skole. I dag besøkte Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner Røros Videregående skole. Veldhuis benyttet anledningen til å fremme sitt forslag.
Sanner var imponert over det han fikk se i den nye skolen, men kom ikke med noe lovnader. Ministeren var like opptatt av at de nye naturfag-rommene kan være en ressurs også for ungdomsskolen.
Sanner ga forøvrig sin ordførerkandidat på Røros varme anbefalinger.
Røros Videregående skole hadde landslinje i kunst fra 1970 og fram til slutten av 80-tallet. Den gangen ble det bygd et internat for elevene som kom langveisfra. Det var dette internatet, som ble revet i fjor sommer for å gi plass til brakkeriggen, som fungerer som midlertidig barnehage i Sundveien.
Langvarig stort sykefravær, beregnet underbemanning og et kolossalt press på de ansatte til å levere preger omsorgstjenesten i Røros kommune. Fastlege Per Arne Gjelsvik er bekymret over situasjonen.
I følge økonomiplanen til Røros kommune overføres store ressurser fra pleie – og omsorgsbudsjettene til oppvekstsektoren for å opprettholde denne kostnadsstrukturen. Samtidig viser statistikk at Gjøsvika sykehjem på Røros har et sykefravær blant ansatte på 18,24% i første kvartal, noe som er 60% over landsgjennomsnittet på 11% i en arbeidsintensiv bransje.
– Sett fra legekontoret synes det som om bemanningen ofte er marginal på sykehjemmene og det er ekstra alvorlig at det ofte mangler sykepleier på nattevakt. Legevakta opplever da at en del medisinsk behandling, som kateterskift og intravenøsbehandling ikke kan gjennomføres på natt. Dette er selvfølgelig en kvalitetsbrist som vi på legekontoret syns er uheldig, og jeg personlig som politiker syns er for dårlig at Røros kommune ikke har stell på, sier Per Arne Gjelsvik fastlege ved Røros legesenter.
Statistikk fra SSB underbygger at helse – og omsorgssektoren er kronisk underbemannet. Kostnaden for et døgn i institusjon i Røros kommune per bruker er 2872 kroner mens i sammenlignbare kommuner på samme størrelse ligger kostnaden på 3606 kroner (2018 tall). Siden forskjellen i pris ligger mye på lønnsutgifter kan man trekke slutningen at i Røros kjører man konsekvent mindre bemanning enn andre sammenlignbare kommuner gjør. Røros kommune har 0,45 ansatte i helse – og omsorgssektoren per bruker mens de andre kommunene har 0,54 ansatte per bruker, en forskjell på 20 prosent.
– Jeg har lyst til å si at de enkelte ansatte, sykepleiere og hjelpepleiere i Røros kommune gjør en veldig god jobb ut fra det jeg kjenner til. Jeg har ingenting å si på det. Jeg vet at en god del dager så har de ansatte som skal ta seg av de gamle på sykehjemmene ikke tid til å ta seg matpauser. Det er et kolossalt kjør, de strekker seg veldig langt, og det er ikke de enkelte personene som er problemet. Det er antallet helsepersonell med fagutdanning.
Andre tall fra SSB underbygger også dette. Per 10 000 innbyggere har Røros 333,3 årsverk i helse – og omsorgssektoren mens igjen sammenlignbare kommuner har 374,6 årsverk. Det som imidlertid er overraskende er at prisen per innbygger for helse – og omsorgssektoren med denne underbemanningen i Røros kommune er 32 929 kroner, mens i sammenlignbare kommuner er prisen 32 235 kroner. Det vil si at de andre kommunene på samme størrelse som Røros kommune med betydelig flere ansatte i helse – og omsorgssektoren faktisk driver billigere.
Systemsvikt
– Det er klart at når det er en så høy fraværsprosent så betyr det at de som er igjen og jobber, som utgjør grunnfjellet, blir veldig belastet. Så det som da skjer at også de får problemer med sviktende helse. I tillegg går det selvfølgelig ut over trivselen på jobb. Slik har situasjonen stort sett vært siden Gjøsvika sykehjem ble åpnet, dette er ikke noe nytt. Det har vært slik i mangfoldige år, og det har vært brukt betydelige ressurser, der eksterne folk har kommet inn for å løse problematikken. Når situasjonen ikke bedrer seg over så mange år er det naturlig ikke bare å peke på de ansatte, men også på ledelsen og stillingsstrukturen. Dette er det i den øverste ledelsen i kommunen som må ta tak i, sier Gjelsvik.
Kvalitetsbrist
Gjøsvika sykehjem har den største bruken av deltidsansatte i små stillinger i kommunen. Hele 34,24 prosent av alle ansatte har stillingsprosenter under 20 prosent, noe som heller ikke gir økt kontinuitet i behandlingen.
– Totalproduktet, kvaliteten som blir levert, blir forringet når det er mye sykemeldinger. Vikarer som kommer inn i korttidsengasjement opprettholder ikke kontinuiteten i behandlingen, det er nå engang slik at i helsevesenet så er kontinuitet er forferdelig viktig del av behandlingskvaliteten. Kanskje alle mest overfor de demente som har problemer med å holde tråden og orientere seg i hverdagen. For å bedre kontinuiteten må stillingene være større. Da er det neppe mulig å ha fri 2 av 3 helger. Kan dette løses ved at noen frivillig jobber ekstra på helg mot større stilling? Det blir i så fall en sak mellom ansatte og ledelse. Det er her det ligger en løsningsmulighet. De mange sykemeldingene på Gjøsvika sykehjem, gir en betydelig kvalitetsbrist, sier Gjelsvik.
Kommunalsjef i Røros kommune Mona Landsverk er gitt muligheten til å svare på det fastlege Per Arne Gjelsvik sier i denne artikkelen, og tilsvaret er gjengitt under i sin helhet.
«La meg først berømme Per Arne Gjelsvik for å engasjere seg i arbeidsmiljøet i omsorgstjenesten i kommunen. Alle kommunens ansatte skal ha et ivaretakende, godt og sunt arbeidsmiljø, og dette gjelder selvsagt ikke minst de medarbeidere som gir behandling og omsorg til våre pasienter. Når det gjelder sykefraværet ved Gjøsvika sykehjem, har Gjelsvik rett i at dette ligger for høyt. Denne utfordringen jobbes det seriøst og godt med.
Det vil alltid være givende å jobbe i omsorgstjenesten, men det kan også være krevende – med utfordrende oppgaver og tunge tak. Kommunen setter stor pris på alle som utfører dette viktige arbeidet, og det er vårt ansvar å være på vakt overfor forhold som kanskje ikke fungerer slik de skal, og å se etter hvordan ting kan gjøres bedre – slik det alltid kan. Jeg kan forsikre pasienter og pårørende ved sykehjemmene om at driften der er forsvarlig og god. Hvorvidt det bør brukes mer penger på omsorgstjenester enn vi gjør i dag, er en politisk debatt. I artikkelen hadde Gjelsvik mange påstander og synspunkter om dette, noe han sikkert får god anledning til å gjenta i politiske fora.»
Mona Landsverk, kommunalsjef