Røros

18. oktober får du SMS

av

Helseundersøkelsen i Trøndelag skal gjennomføres på Røros 18. oktober. 4140 rørosinger får sms denne dagen og 512 får brev i posten.

– HUNT Trøndelag er en videreføring av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Det betyr at hele Trøndelag blir et HUNT rike. Det betyr også at alle innbyggerne i det tidligere Sør-Trøndelag får invitasjon til å delta i HUNT. Den 18. oktober er den magiske datoen da alle mellom 18 og 75 år på Røros får sms på mobilen sin, og der er det en link til spørreskjemaet. Alle fra 76 år og oppover få brev i posten, der ligger det et spørreskjema og en frankert returkonvolutt så vi håper de besvarer spørreskjemaet og sender det i posten til oss, sier Vigdis Hjulstad Belbo rådgiver for HUNT Trøndelag.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag(HUNT) startet for 40 år siden og er en av verdens største helseundersøkelser. 140 000 innbyggere i det gamle nordfylket har tidligere deltatt.

– En halvtimes innsats fra en rørosing kan gi mange mennesker et bedre liv. Vi håper at vi kan få en like god oppslutning i sør også slik som i nord, sier Belbo.

Rådgiver Vigdis Hjulstad Belbo intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Kommunekampen

Lokal mobilisering er nøkkelen til å få flest mulig til å delta. Snåsa og Lierne ble beste kommuner i helseundersøkelsen den fjerde gangen den ble gjennomført i nordfylket med 73 prosent deltagelse. Det utviklet seg en intern konkurranse mellom kommunene som deltok om å få høyest deltakerprosent av innbyggerne. Jo flere av innbyggerne i Røros som blir med desto enklere blir det for kommunen å drive forebyggende helsearbeid sier Belbo.

– Det er to ting resultatene i undersøkelsen vil gå til. Det ene er viktig helseforskning, det forskes på sykdommer, medisiner og forebyggende helsearbeid, men det brukes også til kommunestatistikk. Så Røros kommune får en statistikk over helsetilstanden til innbyggerne og det betyr at de kan målrette folkehelsearbeidet, sier hun.

Signerte avtale

De folkevalgte på Røros var representert av varaordfører Bjørn Salvesen (Sv) som signerte avtalen med HUNT om å gjennomføre undersøkelsen i kommunen.

– Dette er et stort flott prosjekt som man har lang erfaring med fra det gamle Nord-Trøndelag hvor man samler inn omfattende opplysninger om hele befolkningen som vi kan bruke i målretta arbeid. Det er relativt begrensede midler innenfor våre budsjetter og med dette kan vi få en større effekt ut fra de midlene vi har, sier Salvesen.

Varaordfører Bjørn Salvesen signerer avtalen med HUNT Trøndelag. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad sier at hvis man får gode nok data ut fra undersøkelsen kan det bety at innbyggerne kan få bedre helsetjenester.

– Jeg tror at folk har lyst til å bidra inn i dette. Vi har en ny folkehelseplan og ønsker å være en folkehelsekommune og satse på forebygging. Det er viktig at innbyggerne i Røros kommune skjønner hvorfor dette er viktig og hva har det med dem å gjøre. Ved å delta i denne undersøkelsen kan vi kanskje gi dem enda bedre helsetjenester, sier Westerfjell Kalstad.

Røros kommune vil få tilgang på dataene når undersøkelsen er ferdig behandlet sier Belbo.

– Det utarbeides et kommuneatlas som vi kaller det, der man får kart med helsetilstanden til innbyggerne i kommunen og man kan bruke det i kommuneplanleggingen sin. Sannsynligvis vil resultatene foreligge på nyåret, sier hun.

Ny kommunalsjef

av

Elisabeth Wikan Heidtmann (50) er ansatt som ny kommunalsjef i Røros kommune fra 1. september.

Heidtmann er oppvokst på Os, rett på sørsiden av kommunegrensa.  Etter videregående skole på Tynset flyttet hun til Tyskland i forbindelse med studier og ble der i 11 år. Tiden i Tyskland formet henne mye, hun jobbet med blant annet kulturforskjeller i organisasjoner gjennom kontakten med norske bedrifter i Tyskland. Det å kunne klare å lese bedrifter og organisasjoner ble en del av kjernen i det som motiverer henne faglig sett.

– Bedriftskulturen i Tyskland og Norge er veldig forskjellig, den har blitt mindre de siste årene, men er fortsatt veldig merkbar. Jeg syns det er et interessant felt å jobbe med fordi det handler om å kunne lese en organisasjon og folket som jobber i den. De er jo preget av samfunnet rundt seg og skal jobbe sammen for å skape noe, dette er et kjempespennende tema for meg, sier Heidtmann.

Tilbake til Norge

Heidtmann tok mannen og firmaet med til Os når hun kom tilbake til Norge for 17 år siden. Tre barn og et småbruk i lia på Os er resultatet på et personlig plan siden hjemkomsten.

– De senere årene har jeg drevet mye med næringsutvikling på et overordnet nivå, blant annet for Vekst i Os. Jeg har jobbet med små bedrifter og små etableringer og vært med som sparringspartner underveis i etableringsfasen. Det er en jobb som jeg trivdes veldig godt med. Å se at folk har en ide og få de inn på rett spor og se at de lykkes med å skape noe rundt seg er kjempeflott, men det er enda viktigere for samfunnet rundt oss. Vi trenger hver eneste grunder vi har for å lykkes med å skape verdier og stabile arbeidsplasser i regionen, sier Heidtmann.

Røros kommune

I jobben for Røros kommune ønsker Heidtmann å bidra til en organisasjon som er rustet til å levere best mulige tjenester til innbyggerne innenfor de økonomiske rammene og det samfunnet vi lever i. Selv om det er mye møtevirksomhet i Røros kommune sammenlignet med det private næringsliv, mener Heidtmann det er viktig.

– Mye av suksesskriteriet for Røros kommune er hvordan man kan få de vel 600 ansatte til å samhandle og samorganisere på best mulig måte. Etter omorganiseringen i kommunen til todelt ledernivå er det fortsatt en del jobb med det å finne gode møtearenaer og strukturer for å samordne og utveksle informasjon, sier hun.

Hun har allerede kommet et stykke på vei med å bli kjent med de ulike ansvarsområdene sine. Heidtmann er rådmannens stedfortreder og får sentrale oppgaver i kommuneadministrasjonen fremover.

– Det er de forskjellige samfunnsområdene i kommunen det er snakk om, de er delt på tre kommunalsjefer. En har helse, en har oppvekst og jeg har resten som er virksomhetene teknisk avdeling, kultur og fritid, og brann/redning. I tillegg skal jeg har et overordnet ansvar og en koordineringsrolle for rådmannens stab og støttefunksjoner, sier hun.

Hun er ikke bare opptatt av effektivitet og best mulige resultater, hun er også opptatt av at ansatte blir sett og at de har best mulige rammer for å utføre jobben.

– Det å finne de gode løsningene der man skal legge til rette for at ting skal foregå mest mulig smidig og effektivt er også viktig. Vi er på jobben store deler av livet vårt, og bør legge til rette for at det skal bli mest mulig allright, sier Heidtmann.

Mulighetsrommet

Utviklingsstrategien for Røros kommune som organisasjon samt digitaliseringsstrategien er  Heidtmanns ansvarsområde på overordnet strategisk nivå. Digital transformasjon som det heter på fint.

– Det handler om å være i forkant, man skal levere tjenester til innbyggerne innenfor de økonomiske rammene og det samfunnsutviklingen gir som muligheter. Ved å ligge i forkant med å ta i bruk ny teknologi som effektiviserer driften kan man klare å håndtere oppgavene innenfor de gitte økonomiske rammene. Det handler om å gjøre ungene våre rustet til å møte et digitalt samfunn, og hvordan vi løser utfordringene innenfor helse – og omsorgssektoren ved å ta i bruk ny teknologi. Alt dette handler om digital transformasjon, sier hun.

Heidtmann sier at det alltid vil være ulike meninger om hva som er en god bokommune, og hva som vil være de beste tiltakene og prioriteringene for å oppnå dette. Hun sier at det også handler om å kommunisere ut det man ønsker å få frem på rett måte og i de riktige flatene. Både til innbyggerne, brukerne og resten av verden rundt oss.

– Det finnes få svar med to streker under. Man må ha tillit til at alle ut fra sitt ståsted ønsker det samme. Det handler om å kunne leve et godt og meningsfullt liv og det er mye bra her i Røros kommune som vi kan være med å utvikle videre, sier Elisabeth Wikan Heidtmann. 

Ti år med bygdeutvikling gjennom gjenbruk

av

I dag var årets siste dag med loppemarked i Feragen. Ti år med bygdeutvikling gjennom gjenbruk har blitt en suksess.

Bakgrunnen til loppemarkedet er at menneskene i Feragen satte seg ned for ti år siden i et bygdamøte der de måtte finne ut hva de skulle gjøre for å opprettholde driften av samfunnshuset.

– Det var så å si tom kasse, vi hadde nesten ingen penger på kontoen vår, og for å drifte samfunnshuset har vi mellom 50 000 og 100 000 i faste utgifter hvert år. Spørsmålet på møtet ble: Hva gjør vi? Etter en god del idemyldring landet vi på loppemarked, sier Rolf J. Feragen som leder ildsjelene som står bak loppemarkedet.

Gjengen i Feragen bygdalag begynte i det små og brukte tre til fire år på å komme til den formen loppemarkedet har i dag.

– Vi har gjort det for en vane at vi skiller av avdelinger med forskjellig innhold, sorterer og stiller ut like mye varer som om det skulle vært i en butikk. Med de reolene vi har kjøpt inn i år har vi et veldig oversiktlig loppemarked. Logistikk er viktig for at det skal gå smidig for seg, når man har 250 biler som er her samtidig klokka 11:00 på åpningsdagen, blir det mye folk som skal inn og ut på samme tid. Vi har et sted mellom 1000 og 1200 mennesker innom oss hvert år, fordelt på to helger, sier Feragen.

Rolf J. Feragen holder styr på potetene og loppemarkedet i Feragen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

I Feragen med Stensaasen, er det cirka 50 fastboende, og det er en hard kjerne på ti til femten personer som jobber mest med loppemarkedet. Den første loppehelga i året dobles innbyggertallet for da kommer folk hjem for å hjelpe til.

– Cirka seks måneder i året bruker vi på dette her, det er et årsverk i dugnadstimer. Resultatet av den innsatsen er at vi har penger til å drifte samfunnshuset året gjennom og har det åpent for andre lag og foreninger, og så investerer vi litt. Vi har jo blant annet bygd en hall for å kunne ta i mot lopper hele året, sier Feragen.

Rolf J. Feragen fremhever innsatsen til pensjonistene i bygda.

– De legger ned en utrolig innsats, de er her på dagtid og gjør en god del når vi andre er på jobb. Uten dem ville ikke loppemarkedet i Feragen eksistert, sier han.

To blide karer som selger brukte møbler. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Etter siste dagen med loppemarked bruker Feragen bygdalag en liten måned på å rydde ned og vaske huset og gjøre det klart til andre arrangement.

– Vi sorterer godt når vi er ferdig, og ser hva vi sitter igjen med. Vi prøver å få til en alternering med loppene og gir bort en del klær og andre ting til forskjellige trengende rundt i verden med forskjellige hjelpesendinger. Kopper og kar grovsorteres, noe kjøres til FIAS, noe til andre mottak, og noe tar vi vare på, sier Feragen.

Når det gjelder neste år så er de allerede i gang, det kommer stadig vekk inn nye lopper. Rolf J. Feragen sier at bygdalaget tar imot lopper hele året og logistikken for neste år er allerede på plass.

– Vi har en egen intern komite med ansvarsområder som er fordelt utover, og vi har et evalueringsmøte når vi er ferdig, før vi setter igang på nytt igjen, sier han.

Veterantog på besøk

av

I ettermiddag hadde Røros stasjon besøk av et veterantog fra Norsk Jernbanemuseum. Et eksempel på den ene gangen toget er tøffest.

Norsk Jernbaneklubb feirer 50 år og kjører på en chartret tur rundt i Norge for å markere jubileet.

Vi tok en prat med lokfører Arne Haaeng om lokomotivet Di3 og turen.

Åpner ny butikk

av

Elon Røros utvider lokalene sine med 100 kvadratmeter og åpner ny butikk i midten av oktober. Endringen i areal vil føre med seg et større sortiment og nye varegrupper.

– Det var ledige lokaler ved siden av oss, og da fikk vi en avtale om å leie det av Coop Midt-Norge. Grunnen til det er at vi ønsker å utvide sortimentet vårt, og bli mer en fullsortimentsbutikk, sier Per Brende daglig leder for Elon Røros.

Brende sier at de skal inn med varegrupper som det ikke finnes mye av på Røros, men vil ikke avsløre alle de nye varegruppene det dreier seg om enda.

– Vi har startet opp med varmepumper og den biten der. I tillegg vil det komme en del andre nyheter etter hvert. Blant annet begynner vi med kjøkkeninnredninger når vi gjør de større endringene i butikken over nyttår, sier han.

Brende er veldig glad for både hyttefolket og de fastboende er flink til å bruke lokale butikker, og at de prøver å justere sortimentet etter hva slags ønsker og behov kundene har.

– Håpet er at kundene merker forskjell ved at butikken blir mer innbydende og at vi får et større lokale, og et bredere spekter med varer. Det er egentlig det det handler om. Vi må være et reelt alternativ for de som handler på internett, sier han.

Brende satser på at den nye butikken skal være klar til 15. oktober, samtidig som de skal opp med juleutstillingen.

– Vi skal markere åpningen i oktober og det som vil skje videre er at vi kommer med en nyåpning av butikken på nyåret, og da vil det være snakk om enda større endringer, sier han.

Øyeblikkets magi

av

På søndag er Riksteateret på Røros med William Shakespeare´s Romeo og Julie. Kulturhusleder Atle Auran kan fortelle om teater på høyt nivå.

– Dette er en av de store produksjonene til Riksteateret med et stjernegalleri av skuespillere. Både kjente og unge fremadstormende skuespillere. To relativt unge skuespillere i hovedrollene, med et solid kompani rundt, sier Auran.

Produksjonen er en samproduksjon med Nationaltheatret, med kjente skuespillere som  unge lovende Hanna-Maria Grønneberg og Herbert Nordrum som Romeo og Julie, og skuespillerne Anne Krigsvoll, Eindride Eidsvold og Petronella Barker.

Stykket er en av de ikoniske fortellingene skrevet av Shakespeare som ble først trykket i 1597, men er fortsatt aktuell, selv om historien er veldig gammel.

– Det er en vakker fortelling som også er vakkert løst av Riksteateret. Stykket har en spennende vri, det starter ganske moderne så blir det mer og mer klassisk, sier Auran.

Regissøren Sigrid Strøm Reibo (36) er et ungt regissør-stjerneskudd som har vunnet flere priser og har til daglig tilholdssted hos Det Kongelige Teater i København.

– Jeg så teaterstykket rett etter premieren på Nationaltheatret i Oslo og var veldig begeistret. Det blir spennende og se hvordan stykket kler kulturscenen i Storstuggu. Jeg tror scenen her egner seg vel så godt som den ærverdige scenen på Nationaltheatret, sier Auran.

En halv time før forestillingen starter kommer dramaturg Tine Thomassen fra Riksteateret og skal snakke om Shakespeare og Romeo og Julie.

– Publikum får litt bakgrunnsinformasjon som kan være grei å ha med seg. Både om tiden stykket ble skrevet i, og om karakterene. På sett og vis er det kjent stoff, men samtidig litt ukjent også. Mange vet hva det handler om, men få har faktisk sett teaterstykket, sier Auran.

Massivtremilepæl

av

I går startet leveransen av massivtreelement på Øverhagaen BHVS. I den anledning var formannskapet og aktuelle virksomhets- og kommunalsjefer fra Røros kommune invitert på befaring.

Starten på reisverket over jorda begynner denne uken med montering av massivtreelementer som skal lage rammeverket for de to etasjene over kjelleren.

– Det er en milepæl for prosjektet, nå kommer vi opp fra grunnen og fremgangen kommer virkelig til å vises. Det som skal monteres nå er 850 massivtreelementer og disse begynner man monteringen av i slutten av uka. I løpet av halvannen måned vil mye være gjort og det er planer om tett bygg 2. desember, sier Dag Øyen virksomhetsleder for tekniske områder i Røros kommune.

Rune Solli prosjektleder for Ruta, Guri Heggem, Mads Tamnes og ordfører Hans Vintervold foran massivtreelementene. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Bygget vil inneholder nye store beboerrom på 29 kvadratmeter med eget bad med heve- og senke muligheter både på toalett og vask.

– Trinn en inneholder hovedsakelig beboerrom og det tjenestene skal utøve, mens trinn to skal inneholde mer det kulturelle samlingspunktet med dagsenter, frisør, flerbrukshall, fotpleie og fysioterapi og slike funksjoner. I tillegg vil hjemmesykepleien komme inn igjen her. For de skal ut fra Øverhagaen en periode under byggingen. Vi jobber med å finne midlertidige lokaler for hjemmetjenesten, sier Øyen.

Bente Tellebon virksomhetsleder for Røros sykehjem tror på en lettere hverdag for de ansatte når man flytter inn i det nye bygget.

Bente Tellebon.

Byggetrinn en på Øverhagaen BHSV ferdigstilles høsten 2020 og da skal hele Røros sykehjem flytte inn i det nye bygget.

– Absolutt ingen epidemi

av

Sist uke hadde Røros dyreklinikk inn en hund med symptomer som kan relateres til den mye omtalte hundesykdommen. Hittil er det rapportert 102 tilfeller i Norge.

– Den var ikke så dårlig som det beskrives i de tilfellene som man leser om. Denne hunden var her på klinikken og fikk behandling, men var egentlig ikke noe syk, og har blitt frisk igjen, sier dyrlege Marit Sødal på Røros dyreklinikk.

Røros dyreklinikk kan ikke bekrefte at dette er tilfelle av sykdommen, men for å være på den sikre siden er det sendt inn prøver til Veterinærinstituttet.

– Det er slik med den sykdommen, som det er beskrevet av tilfeller andre steder at de kan være ganske friske så blir de kjempedårlig. Eller at de har litt symptomer så blir de plutselig veldig dårlig. Det er helt umulig å si om denne hunden er smittet eller ikke, sier Sødal.

Sødal vil ikke kalle det en epidemi, og sier at det ikke har vært påvist mange tilfeller i regionen.

– Det har jo vært veldig få tilfeller av denne sykdommen i nærmiljøet, bare den ene her som vi vet om. Ellers har det vært en eller to i Trondheim og kanskje noe på Tynset og kanskje noe lenger sør. Men det er absolutt ikke noen epidemi for å si det sånn. Det blir en risikovurdering for den enkelte hundeeieren om man ønsker å dra ut på jakt. En viss risiko er det, sier Sødal.

Mattilsynet anbefaler å ikke være til stede på plasser hvor det er mange hunder siden man ikke vet hva smitteårsaken er ennå.

– I fjellregionen har så har ikke det fått store utslag, men i Oslo vet jeg at det nesten ikke er eiere som går på tur med hundene i gatene lenger. Folk er veldig redde, men mest sannsynlig smitter det ikke fra hund til hund, sier Sødal.

Råd til hundeeiere og jakt

– Det er de generelle rådene fra veterinærmyndighetene som gjelder, men det er anbefalt å holde seg unna arrangement med hundesamlinger, der er jo alt avlyst nå uansett. Når det gjelder jakt med hund så vet vi jo ikke årsaken, det kan hende at smitten kommer fra noe som fins i marka, kanskje ikke. For å være helt på den sikre siden er det best å gå med hunden i bånd og passe på at hunden ikke er for mye nedi bakken og snuser, spiser og drikker. Hvis det er noe direkte med en hund folk lurer på kan de godt ringe Røros dyreklinikk eller den lokale veterinæren. Hvis det er mer generelle spørsmål kan man jo ringe til mattilsynet, sier Sødal.

Dette vet vi så langt

Per fredag 13. september viser den pågående kartleggingen (spørreundersøkelse blant veterinærer) 102 tilfeller med blodig diaré av varierende alvorlighetsgrad, siden 1. august.

Foreløpige svarene kan indikere en oppsving av sykdomstilfeller med blodig diaré på hund fra ca. 20. august i år.

Foreløpig er det ingen fellestrekk mellom tilfeller av syke hunder med hensyn til alder, rase, fôring, kontakt med andre hunder, områder og lignende.

De første vurderingene av kartleggingen viste at det i de fleste tilfeller der det bor flere hunder i samme dyrehold, har bare én hund blitt syk. Dette kan tyde på at en eventuell sykdom ikke er veldig smittsom mellom hunder.

Veterinærinstituttet har obdusert 14 hunder, som alle viser samme tegn på blodig tarmbetennelse. Bakterien Providencia alcalifaciens har blitt påvist hos tilsammen elleve hunder (ti obduserte og én levende). Bakterien Clostridium perfringens har også blitt påvist hos flere av hundene. På nåværende tidspunkt kan man ikke si om dette er årsaken til symptomene.

Kilde: Mattilsynet

Veterantog til Røros

av

På fredag ettermiddag kommer veterantoget Di-3 med første generasjons stålvogner til Røros stasjon.

Turen er i regi av Norsk Jernbaneklubb som ble stiftet i 1969 og feirer i år sitt 50 års jubileum med kjøring av veterantog på det nasjonale jernbanenettet.

– Vi kjører med gamle elektriske lokomotiver, gamle diesellokomotiver og i år har vi også kjørt med damp, sier Norsk Jernbaneklubb i en pressemelding.

Helgen 20.-22. september kjører de årets femte og siste tur. Turen går til og i Trøndelag med gammelt diesellokomotiv og første generasjoner stålvogner.

– Dette er Norsk Jernbanemuseums Stålvogntog som vi kjører i samarbeide med museet og Jernbanemuseets Venner. Turen starter i Hamar fredag 20. september og går via Elverum og Røros til Trondheim. Lørdag 21. september kjører vi Norlandsbanen til Grong og tilbake til Trondheim. Søndag 22. september returnerer vi til Hamar over Dovre med en avstikker til Bjorli, sier Norsk Jernbaneklubb i en pressemelding.

Bygging i Ungdommens hus

av

I dag er videregåendeelevene Israel og Adrian under ledelse av lærer Lars Tore Grytbakk på oppdrag på Ungdommens hus. En skillevegg skal på plass, for å gi bedre lagring av teknisk utstyr.

Leder for Ungdommens hus Ove Testad og hans medarbeider Haldor Bromstad gleder seg over samarbeidet med Røros videregående skole. Klubben har gjennomgått en del oppussing i sommer, og klubblederne ser lyst på tiden fremover.

Ove Testad har ledet ungdommens hus siden 2000. Haldor Bromstad startet i et 50% vikariat i august, skal arbeide ved Ungdommens hus fram til april.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.