Røros

190.000 kroner til Barnekreftforeningen

av

Luftkrigsskolens 2. årskadetter hadde ikke bare lek og moro i tankene da de onsdag besøkte Barnekreftforeningens Ferie med mening på Øverhagaen. I lommene hadde de også en solid sjekk. 

Kadettene er nemlig faste bidragsytere til Barnekreftforeningens arbeid, og forskning på barnekreft. 

– Vi har samlet inn penger gjennom hele året, gjennom blant annet bøssebæring, innsamlingsløp på Festningen og ulike fester. I år var vi heldige, vi fikk i tillegg kiosksalget på karolinerjubileet på Festningen, i tillegg til kiosksalg på skolen, sier Maria Nossum, som snart gir sjefshatten videre til Marie Aas når hun rykker opp til år tre. 

190.947 kroner ble fasiten etter et års iherdig innsats fra i fjor sommer til nå. 80 prosent går til forskningsfond for barnekreft, mens 20 prosent går til barnekreftavdelingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim. 

– Vi er stolte av å ha klart å få inn en såpass høy sum, til at vi er færre på skolen enn tidligere. Vi valgte derfor å ha mest fokus på å skape minner for barna gjennom tilstedeværelse på avdelingen på St. Olavs, framfor å samle inn penger. Likevel greide vi såpass mye, stråler Nossum. 

Kadettene er nemlig jevnlig på barneavdelingen ved sykehuset for å leke med barna og skape aktiviteter mens de er innlagt på sykehuset. 

– Det er ekstra stas å i tillegg kunne være her nå, under Ferie med mening og leke med dem, og samtidig ha med en slik gave, fastslår kadettene. 

Mer om Barnekreftforeningens Ferie med mening kan du lese i morgen!

Mer penger med spreke rørosinger

av

Sofakampen er ett av tiltakene Sparebank1 SMN har satt i verk for å få flere ut i aktivitet. Samfunnsutbyttet deles ut til lag og foreninger, og gjennom appen Trimpoeng gir banken  i tillegg penger til samtlige skoler i Røros. 

Per i dag er 5798 turer til 74 ulike turmål registrert, fordelt på 633 deltakere. Fristen for å klare å samle nok poeng gjennom å røre på seg, var i utgangspunktet utløpet av september. 

– Det gikk jo mye raskere å nå målet enn vi hadde trodd, forteller Frode Bukkvoll i Røros kommune, og sier målet ble nådd allerede i forrige uke. Han kan samtidig juble over at Sparebank1 SMN ikke bare gir 10.000 kroner til hver av de tre skolene i aktivitetsmidler. Nå gir de også 5.000 kroner til hver av barnehagene i kommunen dersom rørosingene klarer å registrere 15.000 turer før utgangen av september. 

– Sofakampen har hatt en veldig god start, og egentlig gått over all forventning. Målet om penger til skolene har engasjert mange, og jeg tror det er realistisk å klare å registrere nok turer til at også barnehagene får sin skjerv, sier Bukkvoll. 

To ganger i året kan i tillegg organisasjoner, lag og foreninger søke om å få en del av bankens samfunnsutbytte til prosjekter som skal bidra til å få folk opp av sofaen. Hitterdal Feragen IL har tidligere mottatt støtte fra Statskog til å bygge bru over Feragselva, og det valgte også SMN å støtte. 

Brua over Feragselva er bygd blant annet med midler fra Sparebank1 SMN og Statskog. (Foto: Arne Jørgen Melien)

– Vi fikk 6000 kroner fra Sparebank1 SMN til brua, som ble satt opp på dugnad. Det er ikke voldsomt mye folk som ferdes i løypene sommerstid, men det er oppkjørt trimløype på vinteren, i tillegg til at den brukes i Kromgruverennet, sier leder i Hitterdal Feragen IL, Arne Jørgen Melien. 

I denne omgangen ble det delt ut sju millioner kroner til ulike prosjekter. Haltdalen pensjonistforening, Kunst i Bergstaden, Røros pistolklubb og Storwartz leirskole er blant de 11 som har mottatt støtte fra banken.  

– Vi håper iallefall at brua gjør det litt enklere for den vanlige trimmer å komme seg ut, sier Melien. 

Setter rekorder på golfbanen

av

Røros golfklubb vokser stadig, og den faste tirsdagsgolfen setter rekorder i deltakelse. Også de yngre begynner å finne veien til finklipt gress på det mange av gjestene beskriver som en av Norges beste høyfjellsbaner. 

– Det er mer som en sjukdom da, vet du, humrer Hans Petter Hagen, og skynder seg å legge til at den er utelukkende positiv. Denne tirsdagen har hele 37 golfere møtt opp til turneringsspill i solskinnet, en klar, ny deltakerrekord. 

– Det er alt fra nybegynnere til de som har single handicap og har holdt på en stund. Det er noen få damer, men vi ønsker oss alltid flere, understreker Hagen. Med ni hull på to ulike utslag, blir banen en komplett 18-hullsbane, i tillegg til en fotballgolfbane på 18 hull. Det er sjelden kø, selv med så mange aktive spillere. 

– Det er alltid plass til flere! Noen tar et kurs og blir hekta og er her omtrent hver dag. Vi har hatt en solid økning på gjestespillere de siste tre åra, og det ser bra ut også i år. Særlig hyggelig er det at flere svensker har begynt å ta turen hit, sier Hagen. 

https://vimeo.com/348540604

Han håper – og regner med – klubben runder 200 medlemmer i år. 

– Det er bra nyrekruttering, vi hadde kurs i forrige uke med ti deltagere. En del har begynt å spille igjen etter et opphold, og det er mange hyttegjester som finner veien til banen. Det er virkelig en klubb som blomstrer, sier Hagen, og tar veien bortover greenen som slynger seg i landskapet. 

– De som kommer fra andre baner er ikke vant til så mange bakker, så golf kan på alle måter være god trening, ler Hagen. – Vi har hatt gjester som skulle gått 18 hull, men som har gitt seg etter ni!

Å drive en golfklubb på fjellet kan ofte ha noen utfordringer ikke alle baner trenger å tenke på. – Sol og vann er det som trengs, men vi har jo også noen lange vintere. Vi vet aldri hva som venter oss under isen, det er like spennende hvert år, sier greenkeeper Simen Tolgensbakk. I mai gikk turneringen i kavende snøvær og kladdsnø som gjorde det mildt sagt utfordrende å ta seg fram med en golftralle med små hjul. 

– Man må være ute for å merke været, sjø! Vi er mye ute i vær og vind og frisk luft! 

Golfgutta avviser at golf er en snobbesport, som er den vanligste misoppfatningen. 

– Dyrt og vanskelig er ofte det folk tenker, men det koster lite å finne ut om man synes det er gøy. Man starter med et kurs med litt teori og veldig mye praksis, både på driving rangen og bane. Vi låner ut utstyr, og selger billig bruktutstyr om noen vil kjøpe sjøl. Det er viktig at nye føler seg velkomne når de kommer hit, sier Hagen, og får selskap av Gard Erik Sandbakken, som har en klar beskjed; 

– Det er en den beste banen i Norge! 

Lever ut forfedrenes drømmer

av

I 1951 åpnet Erik Jonsson bakeri og konditori i huset han selv hadde bygd i Rørosveien 10 i Funäsdalen. I 16 år drev han stedet før det var slutt i 1967. 50 år senere, i 2017, ble det igjen åpnet bakeri og konditori i huset. Oldebarnet Andrea Skott Dahlgren driver nå Nya Jonssons bageri og konditori der, med effekter og bilder fra oldefars tid som miljøskaper i serveringslokalet. Flere av de gamle oppskriftene er også hentet fram igjen.

Effkter og utsyr fra tidligere generasjoner pynter opp. Foto: Tore Østby

Interessen for fine kaker fikk Andrea fra et annet hold, i et annet land. De to første leveårene bodde hun hos Besta på Vauldalen. Hver gang det var bursdag og andre selskap lagde Besta kjempefine bløtkaker. Det kunne være fotballkaker, sommerfuglkaker, smykkeskrinkaker og bamsekaker. Andrea Skott Dahlgren tok opp denne hobbyen etter at besta gikk bort. Flotte bryllupskaker er Nya Jonsosns Bageri og Conditori sin store spesialitet. Nya Jonssons bageri og konditori leverer også en del over grensen. Det blir også plass for noe av det gamle norske bakverket, og pjalten har fått innpass i Funäsdalen med oppskrift fra Besta.

Andrea legger vekt på å hente alt hun selger så lokalt som mulig. Det som ikke kan skaffes lokalt, skal være økologisk. Hun liker å prøve ut smaker fra naturen rundt seg. I fjor ble en iskrem med granskuddsmak en kjempesuksess.

Gammel prisliste viser mindre tall en dagens, men tok nok en større andel av innholdet i lommeboka.

– Granskuddene må være unge og lyse. Da er smaken best. I år tenker jeg å prøve en ny isvariant, med løvetannsmak, sier Andrea Skott Dahlgren til Rørosnytts sommermagasin.

Andrea Skott Dahlgren har ikke bare røtter På Vauldalen. Hun er også Brekkenspiller i fotball. En kneskade for to år siden har satt henne ut av fotballen en periode, men kanskje er det ikke lenge før hun tar på seg den røde drakta igjen.

Hun har helnorsk mamma fra Vauldalen, og helsvensk pappa fra Tännes. Hun har arbeidet både på Vauldalen og i Røros. Nå bor hun i Flon ved Bruksvallarna, og har skapt sin egen arbeidsplass. Hun har også skapt faste arbeidsplasser for tre til, og sysselsetter enda flere når det er høysesong. Andrea Skott Dahlgren lever ut sine forfedres drømmer, og lever godt med det. 

Andrea Skott Dahlgren ønsker velkommen til Jonssons. Foto: Tore Østby

Eggen fikk Spesialitetsmerket

av

Eggen gårdsysteri i Vingelen ble tildelt Spesialitetsmerket under Rørosmats 20-årsfeiring, og kan dermed sette opp en ekstra stjerne i boka for osten Fjellblå. 

Ysteriet har tidligere valgt bort Spesialitetsmerket og ikke brukt det, men nå mener Ola Eggen tida er der for å ta det i bruk. 

– Det er jo artig å være i det gode selskap, og merket er et kvalitetsstempel på det vi gjør, sier Eggen, som blant annet får god markedsføring gjennom Matmerk. 

Spesialitet er et offisielt informasjonsmerke som tildeles den beste lokalmaten- og drikken. Merket skal i følge Matmerk løfte fram lokalmat- og drikke med særlige kvaliteter og gjøre den enkel å finne i butikken. Merket plasserer dermed osten fra Vingelen helt i toppsjiktet i norsk lokalmat. I Hedmark er det tidligere bare Pultost fra Løiten som har kvalifisert seg til merket. I fagjuryens begrunnelse heter det blant annet at osten er en vellaget håndverks-ost i særklasse og har en rik smak, med delikat syrlig avslutning.

– Fjellblå har vært med i mange år, og er kanskje den osten som også har utviklet seg mest i løpet av åra. Den selger også utvilsomt best, sier Eggen, og anslår at bortimot halvparten av de 110.000 litrene med melk de bruker til osteproduksjon, går nettopp til denne osten. 

Mor lokalmat på Gjetbergsvollen

av

Det er mange grunner til at Røros har blitt Norges lokalmathovedstad. En av grunnene finner man om man tar av fra Fylkesvei 31 der det er skiltet til Harsjøen, og følger geiteskiltene innover til Gjetbergsvollen. Der ligger det en restaurant med plass til mer enn 200 gjester. På menyen står lokalmat, laget fra grunnen av mor lokalmat; Gunveig Harsjøen.

Foto: Tore Østby

Gjetbergets matbord er en bugnende buffet bestående av mange forskjellige hovedretter, desserter, kaffe og kaker. Maten er hjemmelaget, og smaker også slik! Mange av rettene er basert på gamle tradisjonelle oppskrifter fra Rørosregionen, slik som surpølse, kjøttrull, flesk og kjøttrullsuppe, rømmegrøt og fisk, spekemat, skjørost og rømme, og mølske for å nevne noe.

Det startet i 1997. Gunveig åpnet dørene på familiestra, og serverte rettene som har vært laget til fest på gårdene i Rørosområdet. Restauranten lå langt fra folk, men omgivelsene og Gunveigs mat ga en opplevelse folk gjerne kjører langt for å oppleve.

I år tar hun fatt på sin 23. sesong, og åpnet restauranten 22. juni. Det blir servert mat der lørdager og søndager frem til og med 1. september. Det var mange buss-bestillinger allerede før Gjetbergsvollen åpnet for sesongen.

Mor lokalmat Gunveig Harsjøen. Foto: Tore Østby

Beste juni for flyplassen på over 20 år

av

Til tross for at flyene er mindre, tukter Widerøe statistikken fra Braathens-dagene. I juni fløy hele 13,9 prosent fler til og fra Røros, sammenlignet med juni i fjor. 

Det gir den beste junimåneden på over 20 år, da Braathens opererte med store jet-maskiner på Røros. Så langt i år har 13071 passasjerer fløyet til og fra Røros, en økning på 4,7 prosent mot 2018 – da 12479 fløy i de seks første månedene av året.

– Widerøe er en godt kjent merkevare, og har et innarbeidet rutetilbud og et godt interline-system som betyr at det er lett å komme seg videre også fra Gardermoen. Det viser at publikum tar godt i mot flytilbudet til og fra Røros, sier lufthavnsjef Gudbrand Rognes. 

Passasjerøkningen er også godt nytt for både næringsliv, privatpersoner og reiseliv i regionen, understreker Rognes, og sier også god regularitet er å takke for suksessen. 

– Regulariteten var veldig god målt mot 2018, med kun to kanselleringer i juni 2019. Fra slutten av oktober kommer det jo også en tredje daglig avgang på ukedager, i tillegg til en ekstra på søndag kveld. Det er det beste flytilbudet vi har hatt i Røros noen gang, og det blir spennende å se hvordan det blir tatt imot, sier Rognes. 

Ønsker innspill til kulturminneplan

av

Trøndelag fylkeskommune setter i gang med planprogram for Regional plan for kulturminner og kulturmiljø. Til det trenger de innspill fra kommunene. 

– Fordelen med en regional plan for kulturminner er at fylkeskommunen, kommunene og andre viktige aktører som musea kan gå i dialog og samordne seg om tema som er aktuelle i flere kommuner, og for hele regionen, sier Hilde Arna Tokle Yri, prosjektleder i Trøndelag fylkeskommune. Hun håper kommunene kommer med sine innspill til planprogrammet sendes ut på høring i månedsskiftet august/september. 

– Meld inn

– Vi er helt i starten nå, og  inviterer kommunene til å melde inn tema som de ønsker å løfte opp i en slik prosess. Etterpå kommer planprogrammet, som sier noe om hva vi foreslår planen skal handle om og hvordan vi skal jobbe med det, ut på høring til alle kommunene. Innspillene på dette stadiet kan være om områder eller tema de har utfordringer med, eller der de ser muligheter, sier Yri. 

Velger temaer

Kommunene har ansvar for å ivareta kulturminner gjennom plan- og bygningsloven og andre virkemidler som for eksempel i landbrukets SMIL-midler. Mange kommuner er i ferd med eller er ferdig med å utarbeide kommuneplan eller temaplan for kulturminner. En regional plan for kulturminner har en naturlig sammenheng med kommunenes arbeid.

– Vi kommer til å begrense oss i planen og velge ut noen få tema, hvor vi oppretter egne arbeidsgrupper. Vi ønsker også innspill på hvordan vi kan rigge arbeidet med planen, og hvem som bør sitte i arbeidsgruppene, understreker Yri. 

Samordne aktivitet

Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for kulturminnene, og er både regional kulturminnemyndighet og planmyndighet. 

– Vi ønsker å samordne aktiviteten og mobilisere offentlige og private kulturvernaktørene i fylket til et løft for historien. Det er en mulighet blant annet til å sette fokus på bygningsvern som klima- og miljøvern, kulturminner i stedsutvikling, og hvordan vi skal få til flere kulturminner som ressurser for opplevelsesnæring. Fylkeskommunen følger opp planen med et årlig handlingsprogram med tiltak, avslutter Yri. 

Lysgaard til første sommerutstilling

av

Søndag åpnet illustratør og tegneserieskaper Ola Lysgaard utstilling på Kunst og Kaos. Mellom andre prosjekter, dukker det nemlig fram malerier med jevne mellomrom. 

– Det er moro å tegne bare for moro skyld, uten å ha en plan men bare gjøre det som føles riktig. Maleriene er gjerne litt “sånn føler jeg meg akkurat nå”, sier Røros-kunstneren, som til daglig har base i Bergen. Fram til 10. august skal maleriene hans derimot pryde veggene hos galleriet i Bergmannsgata. 

– Å male er en trivelig prosess i seg selv, og ofte ender det med noe som er så uspesifikt at andre kan kjenne seg igjen i det. Det er kunst som man personlig får noe ut av, framfor å skulle prøve å tolke hva jeg egentlig har ment, forteller Lysgaard. 

Inspirasjon dukker opp over alt, og han har en lang liste over inspirasjonskilder. 

– I disse maleriene er det Edvard Munch, Esscher og Wigeland. Jeg prøver også å ha en kunstnerisk tilnærming til tegneseriene. Det er alltid mye å lære av å gjøre noe annet innimellom, mener han. De fleste maleriene har tatt form i løpet av det siste året, 

Rart og skjevt

– Vi snakket om å ha en utstilling, og lage noe på lerret som egner seg å stille ut. Det er noe med tilnærmingen fra tegneserier hvor jeg må jobbe raskt, og det gjør noe med produktiviteten også for maleriene, sier Lysgaard. I maleriene har han brukt flere ulike teknikker, blant annet å blande tykt- og tyntflytende akrylmaling, som delvis har fått renne over lerretet. 

– Man kan alltid plukke på et bilde i en måned for å gjøre det stadig bedre, men det kan bli for mye flikking også. Det er mer ærlig å heller la det være litt rart og skjevt, sier kunstneren. 

Stolte

Sigrid Jansen i Kunst og Kaos mener det er naturlig å åpne sommerutstillingen i det gloferske galleriet med nettopp Ola Lysgaard. Hver eneste dag holder de dørene åpne for alle som vil innom og ta en titt. 

– Vi vet at mange følger med på Ola og hva han gjør. Mange kjenner kunsten hans fra før gjennom tegneserier, illustrasjoner og utsmykninger, blant annet på Røros hotell. Vi er rett og slett skikkelig stolte av at den første maleriutstillingen er hos oss, stråler Jansen. Lysgaards bøker er også til salgs i galleriet, blant annet i form av en bok uten trykk, men hvor bildene er skåret ut med laserkutter i papiret. 

Egne begrensninger

– Det tror jeg ikke er gjort før, humrer Lysgaard, som skapte boka som et eksperiment i bachelorperioden på Universitetet i Bergen. 

– Skolen hadde en masse maskiner, deriblant en laserkutter. Jeg tenkte som så at hvis jeg MÅ bruke denne, hvordan kan jeg da lage tegneserier. Jeg setter ofte begrensninger for meg selv, slik at jeg også må komme med en løsning på problemene, forklarer han. En ny tegneserieroman er også under oppseiling. Først skal dog maleriene få leve på veggene i Bergmannsgata. 

– Jeg ville finne noe jeg ikke kunne gjøre på papir eller data, og da ble det malerier. Jeg er veldig glad i mennesker, og det finnes mennesker i en eller annen form i alle bildene. Her er det folk det kanskje ikke er så lett å bli kjent med, men veldig lette å bli glade i.

Kald nytelse fra Galåvolden

av

Rørosis har blitt en sommerslager, og i år kommer isprodusenten i Galåen med 14 forskjellige smaker. 10 av smakene i nye posjonsbeger, med skje under lokket. Isen gjør stor suksess på alle markedene der Galåvolden Gård deltar.

Gunn Brønnum mater knekkeriet med egg.
Foto: Tore Østby

Isprodukjonen foregår i produksjonslokalene på gården. I tillegg til posjonsbokser, levere Rørosis i større bokser. Mye av dette går til hotell og restaurant, og Rørosis er å finne i mange kuleisdisker.

Galåvolden Gård er regionens ledende leverandør av ferske egg og gårdsmat, og har mottatt en rekke utmerkelser og priser de siste årene. Det startet med egg og gårdsdrift. De siste årene foredler Galåvolden Gård egne råvarer av egg, mjølk, storfekjøtt, og hønsekjøtt til mange produkter og satser mye på nyutvikling.

Galåvolden Gård har et stort spekter av produkter, og kjernen i mye av det er egg. Eggelikør fra Galåvolden Gård er i bestillingsutvalget til vinmonopolet. Mange polutsalg har den i butikken, og de som ikke har den, leverer på bestilling. I tillegg er likøren kjøpt av hotell og restaurant. Dette er den eneste norskproduserte eggelikøren.

Fabrikksjef Rune Krogh. Foto: Tore Østby

Galåvolden Gård er inne i Askos sortiment med sin Røros Majones, og salget er økende. Majonesen selges mest i Menybutikker.

Galåvolden Gård i ferd med å utvikle dette til å bli et større produkt, er med i et utviklingsprosjekt sammen med Norgesgruppen. Ekte majones er bestselgeren, og nå satses det i tillegg på einebærmajones og ramsløkmajones fremover.