+ Hyggeligere i år

Kommunalsjef for oppvekst Marit Trollerud syns det er mye hyggeligere å legge frem tilstandsrapporten for Rørosskolen i år enn det var i fjor.

– Det er mye hyggeligere å legge fram tilstandsrapporten i år. Det vil alltid være ting vi skolen i kommunen må jobbe med. Men det gjøres et veldig godt og systematisk arbeid og det kan virke som om det arbeidet vi har starta etter hvert nå begynner å bære frukter. Men når det er sagt vil en forandring ta år, så vi er på ingen måte i mål, sier Trollerud til Rørosnytt.

I fjor etter Trollerud la frem tilstandsrapporten i kommunestyret krevde ordfører Busch og Arbeiderpartiet en forpliktende plan for Rørosskolen for å få bukt på det som de oppfattet som årelang problematikk. I år ser det ut til at Trollerud skal komme gjennom rapporteringen til kommunestyret på møtet den 24. september uten like mye bråk.

Trollerud sier at hun er stolt av den jobben som gjøres av de ansatte ved skolene i kommunen.

– Jeg er stolt av den jobben alle ansatte i skolen gjør hver eneste dag. Vi har dessuten en meget kompetent og hardtarbeidende ledelse ved skolene våre. Alle har elevens beste i fokus, og alle er opptatt av å utføre den beste tjenesten de kan hver eneste dag. Alle som jobber i Rørosskolen fortjener ros for den jobben de gjør, sier hun.

+ Fornøyd med tilstanden

Ordfører Isak Busch sier at det er viktigere for han at alle elevene i Røros kommune fullfører den videregående skolen, enn å være opptatt av desimaler på de nasjonale prøvene.

– I Røros kommune har vi 100% gjennomføringsgrad i den videregående skolen og det sier meg at elever i Røros kommune gjennom sitt tiårige skoleløp får en veldig god bagasje med seg fra grunnskolen. Det er viktigere for meg at så mange elever fullfører videregående skole enn desimaltall på de nasjonale prøvene sier han.

https://vimeo.com/456536554
Ordfører Isak Busch intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære

I formannskapet i dag ble tilstandsrapporten for Rørosskolen 2020 lagt frem av kommunalsjef Marit Trollerud. I motsetning til i fjor så var det lite negative reaksjoner å spore på det som ble lagt frem.

Tilstandsrapporten vil også bli lagt frem for kommunestyret den 24. september.

+ Fordelte midler til idretten

I formannskapet i dag ble totalt 285 000 kroner fordelt på åtte lag og foreninger pluss idrettsrådets ørmerkede midler til trener- og lederopplæring.

Tilskudd til idrettsformål er annonsert i pressen, samt lagt ut på kommunens hjemmeside og
facebookside. Søknadsfristen er 1. mai hvert år. Det har i år kommet inn 8 søknader.
Midlene til denne ordningen har stått uforandret i flere år, det vil si at det er 285 000,- til
fordeling til idrettslagene.

Det er Røros idrettsråd som leverer innstilling til hvordan disse midlene skal fordeles. Denne fordelingen skjer på bakgrunn av medlemstall og aktivitet. Av midlene er det 30 000,- som fordeles til idrettsrådet. Dette er øremerket trener- og lederopplæring i lagene, og det enkelte idrettslag søker idrettsrådet om midler til dette.

Saksvurdering:
Innstillingen fra Røros idrettsråd bygger på klare, tydelige og aksepterte kriterier. Det
samme gjelder punktet om trener- og lederopplæring (Røros idrettsråd).

Kommunedirektøren har ingen innvendinger til rådets innstilling, og dette settes da også
som innstilling til formannskapet.

Formannskapet vedtar følgende fordeling på tilskudd til idrettsformål 2020:


Søker og Tilskudd
Røros og omegn Hestesportsklubb: 2 863.-
Røros Golfklubb: 11 868.-
Hitterdal-Feragen IL: 10 465.-
Brekken IL: 35 568.-
Røros IL: 110 645.-
Røros Hundeklubb: 7 459.-
Glåmos IL: 36 960.-
HEG IL: 39 172.-
Røros idrettsråd: 30 000.-

Sum til utbetaling 285 000.

+ Fortsatt kommunalt fyrverkeri

I formannskapet i dag kom saken om det fortsatt skal være et kommunalt fyrverkeri på nyttårsaften opp til behandling.

Bakgrunnen for saken er at det i kommunestyret under behandling av budsjett og økonomiplan 2020 – 2023 ble fremmet følgende verbalforslag fra Rob Veldhuis (H):

– Røros Kommune tar initiativet og blir pådriver til et alternativt felles fyrverkeri i 2020 i form av f.eks. et lasershow og at fondet det snakkes om skal ha som formål: “utvikling og realisering av et alternativt felles fyrverkeri ved årsskiftet”. Kommunens bidrag skal for 2020 være uendret, det aktive arbeidet skal tillegges administrasjonen, het det i verbalforslaget fra Veldhuis.

Innstillingen til kommunedirektør Jensås i saksbehandlingen anbefalte at et fellesfyrverkeri fremdeles benyttes dersom det skal være en offentlig markering på nyttårsaften.

Den ble enstemmig vedtatt.

+ Kompromiss mellom villrein og grunneiere

I planutvalget i dag ble det foreslått og vedtatt et endringsforslag fra Guri Heggem (Sp) som sa at man kan ha ei bu på totalt 40 kvadratmeter i reguleringsplanen for Fjellsjøen.

– Forslagstiller har gjort en god og grundig jobb som tar innover seg det historsike perspektivet og prøver å sette frem et kompromiss som gir likhet i området. Kan vi få til et kompromissforslag der det totale arealet for buene blir maks 40 kvadratmeter? Sa Heggem til Formannskapet.

Utgangspunktet for omregulering er å legge til rette for en økning i BYA pr fritidsbolig samt gi utfyllende bestemmelser for bebyggelse. Det vil si at det åpnes for større hytter, på linje med utviklingen i andre hyttefelt i kommunen. Det skal også legges til rette for parkering, bygging av flere hytter og naust.

I søknaden fra Galåen sameie søkes det om å få bygge naust med BYA på 47,5 m2 pr bu fordelt på 40 m2 bu og 7,5 m2 overbygget terrasse. Kommunedirektøren har fremmet et alternativt planforslag der BYA opprettholdes på 35 m2 slik det er i dagens reguleringsplan.

Rob Veldhuis (H) fremmet et tilleggsforslag til forslaget fra Guri Heggem som tok inn det orginale punkt en fra kommundirektørens innstilling inn i endringsforslaget til Heggem.

Dette punktet er at randområdet villrein legges inn som hensynssone naturmiljø jfr PBL § 11-8 c for å ivareta villreinens interesser jfr. regional plan for Forollhogna villreinområde punkt 13.

Endringsforslaget til Heggem ble enstemmig vedtatt med tillegget fra Veldhuis.

+ Prikk til Erzscheidergården

I formannskapet i dag fikk Erzcheidergården tildelt en prikk for brudd på alkoholforsikriften som avdekket ved kontroll den 18. juli.

– Avviket handler kort om at gjester ved hotellet nøt medbrakt alkohol i hotellets fellesarealer. Ifølge den nasjonale alkoholforskriften er det ikke tillatt å nyte medbrakt alkohol på et område hvor det foreligger en skjenkebevilling til vanlig. Døren inn til skjenkestedet var også på det tidspunktet ved en feil åpen for andre enn hotellets gjester, heter det i sakspapirene til formannskapet.

Prikken ble enstemmig vedtatt.

+ Nye til forliksrådet

I formannskapet i dag innstilte valgutvalget til Røros kommune nye medlemmer til forliksrådet for perioden 2021 – 2025.

I følge domstollovens § 27 skal det i hver kommune være et forliksråd. Forliksrådet skal ha 3 medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmer og varamedlemmer skal det være både kvinner og menn.

Signy Torsvoll og Rune Kuraas ble satt opp mot hverandre i voteringen. Signy Torsvoll ble valgt som nytt fast medlem. Marius Kaland ble valgt som vara.

De andre faste medlemmene i forliksrådet er Torill Tronshart og Ivar Dahlen.

Denne saken kommer opp til endelig behandling i kommunestyremøtet i september.


+ Tre ble innstilt

I formannskapet i dag hadde valgutvalget for Røros kommune møte for å foreslå hvem som skal sitte i valgutvalget til Ren Røros.

– Med tanke på balansen i komiteen blir det votering over de foreslåtte mennene, sa ordfører Isak Busch fordi tre menn og en dame ble foreslått som kandidater. I tillegg til de som ble innstilt ble Jon Harald Norbrekken foreslått av Rob Veldhuis (H).

Kommunen skal innstille de tre medlemmer til valgkomiteen i Ren Røros AS for valg på selskapets ekstrarordinære generalforsamling høsten 2020.

Valgkomiteen skal bestå av fem medlemmer der to av dem innstilles av A-aksjonærene og B-aksjonæren Røros kommune innstiller tre av medlemmene.

Frank Norvik, Ingulf Galåen og Kristin Fredheim ble innstilt. Galåen for ett år, Norvik for to år og Fredheim for tre år.

+ Bedre pandemisommer enn fryktet

Når nedstengingen av samfunnet skjedde i mars var det ikke mange som trodde at sommeren 2020 skulle bli en turistsommer å leve av for reiselivsnæringen på Røros. Men det ble den.

Vi har snakket med et utvalg av reiselivsrelaterte bedrifter på Røros for å gi et bilde av den sommeren som kunne blitt atskillig verre enn det den til slutt ble. Med rekordhøy andel permitterte arbeidere i vår, var utgangspunktet relativt dystert før sommeren.

Administrerende direktør ved Røros Hotell Terje Lysholm sier at de ikke forventet en slik turiststrøm som etterhvert dukket opp.

– Vi fikk en spesiell start på sommersesongen, hvor de fleste av overnattingsstedene ved Røros Hotellgruppen hadde vært stengt ned på grunn av Covid-19 fra medio mars. Det var knyttet en del usikkerhet på om hvordan sommeren skulle bli med stort sett nordmenn på veiene. At så mange skulle legge reiseruta sin innom Røros så vi ikke komme. Juni startet veldig rolig frem til skoleslutt, men derfra var det stort sett fulle hus hver dag frem til skolestart, sier Lysholm.

Regjeringen og FHI åpnet opp samfunnet rett før sommerferien og det gjorde at folket hev seg rundt og dro på ferie innenlands som aldri før. Når nordmenn drar på ferie så virker det som det er lørdag hele uken, og man bruker penger deretter. Det har reiselivsbedriftene på Røros nytt godt av i sommer.

Lysholm sier videre at i år har det blant annet vært flere barnefamilier som har besøkt dem enn tidligere, og at sommeren sett under ett har de hatt flere overnattinger enn i fjor.

– Vi kan se ut fra tallene at man en nedgang i rombelegg fra 2019 til 2020, men en økning i antall boende gjester som skyldes flere barnefamilier hos oss (flere gjester per rom). Årsaken til nedgangen skyldes en svakere juni sammenlignet med samme måned i fjor. Juli ble en rekordmåned, mens august endte på samme nivå som 2019, sier han.

Hos Bergstadens Hotel sier direktør Kenneth Ericson at det er juli som også skiller seg mest ut hos dem sammenlignet med fjoråret. Og han er overrasket over hvor mange eldre som har vært på reisefot på slutten av sommeren.

– Den gode sommeren hos oss er egentlig juli. Vi hadde en ok juni men der hadde vi litt nedgang fra i fjor. August startet veldig bra, men avsluttet litt dårligere enn det vi er vant med. Vi ser også at det er godt med eldre reisende som har forlenget sommeren på tross av at Elden ikke ble gjennomført i år, sier han.

Rørosvidda Hotell følger trendene hos de andre to hotellene og melder at juli var en rekordmåned og at de generelt er kjempefornøyde med sommeren.

– I juni hadde vi 6% nedgang sammenlignet med fjoråret, i juli 42% økning og i august 7% økning. Så vi er kjempefornøyde med sommeren, sier driver Lise Ødegaard til Rørosnytt.

Andre bølge

Utover sensommeren blomstret det opp flere lokale smitteutbrudd rundt i landet, blant annet i Trondheim. Dette førte nok til økt skepsis blant folk for å reise og det påvirket sannsynligvis tallene for august på Røros.

For å kvalitetssikre inntrykket fra hotellene fikk tak i statistikken fra Røros parkering for sommeren. Tallene derfra viser at de totalt sett har hatt en økning av transaksjoner på Røros i år sammenlignet med i fjor.

– Det har vært en økning på 3000 parkeringstransaksjoner i perioden sammenlignet med 2019. Vår Covid-19 oppfordring med å betale med app via Easypark, har fungert godt. Dette har økt med 8000 transaksjoner i forhold til 2019, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll.

Splitter vi opp tallene for parkeringen per måned så ser vi at juni i år var dårligere enn i fjor, juli mye bedre og august var litt dårligere. Dette bekrefter inntrykket fra hotellene og er nok så nært en fasit som vi kan komme for turistsommeren 2020 på Røros. 

Fra å ha vært spådd til å bli en helsvart sommer landet reiselivsnæringen på føttene i juni, og til tider svømte de under en hektisk juli. August ble roligere, men totalt har man hatt rundt 50 000 gjestedøgn på de største overnattingsstedene på Røros i sommer. Ikke et dårlig resultat for en pandemisommer som ingen visste fasiten på i vår.

+ Sang og latter smitteverstinger

Ny korona-relatert studie har sett nærmere på hvordan dråper sprer seg ved blant annet opera, latter og diktdeklamering. Synging produserte flest dråper, mens latter produserte omtrent samme mengde.

Grete Vik mangeårig medlem av Bergstadkoret sier at det er godt å få bekreftet at korsang er en godkjent aktivitet fra forskerhold. Selv om sang og latter produserer flest dråper med potensiell smitte lander de fleste innen en meter.

– Smittevernregler har hele tida stått i fokus. Vi kan ikke ha antydning til luftveisinfeksjon når vi møter på øving, vi sprites før og etter, holder god avstand og sitter/står på faste plasser.  Og ingen vrimling i kaffepausene. Vi forholder oss til generelle smittevernregler, samt oppdatert informasjon, tips og råd fra Norges Korforbund. Godt å vite at forskningen bekrefter at korsang er en godkjent aktivitet også i disse tider! Sier Vik til Rørosnytt.

Vik sin konklusjon blir støttet av generalsekretær Åsmund Mæhle i Norges Korforbund.

– Dette er gode nyheter for oss i kulturlivet. Det understøtter at det er forsvarlig å drive med kulturaktiviteter med de avstandsreglene vi har i Norsk musikkråds veileder. Vi er glade for at aktiviteten nå starter opp igjen rundt i Norge, sier generalsekretær Åsmund Mæhle i Norges Korforbund.

Sammen med seniorforsker Jon Tschudi og forskningsleder Marion Farrell har forsker Tim Dunker fra SINTEF målt dråpenes ferd under ulike aktiviteter og antall dråper produsert av blant annet to kvinnelige sangere som har sunget, snakket, ledd og deklamert dikt. Målinger ble også utført ved spill på tuba, fløyte, klarinett og bare tubaens munnstykke. 

-Vi har sett at vanlig tale og deklamering av dikt produserer færre dråper enn sang. De fleste dråpene som ble målt, fulgte en ballistisk bane. Vi har estimert at de fleste traff bakken etter omtrent én meter, forklarer Tim Dunker.

Ved å bygge et bærbart målingsoppsett kunne forskerne måle antall dråper som var over en viss størrelse. Synging produserte flest dråper, mens latter produserte omtrent samme mengde. Et viktig aspekt studien viser er at høydeforskjell spiller inn. Står noen høyere enn andre, som på en operascene eller kortrapp, kan dråper med tilstrekkelig størrelse og hastighet nå lenger enn en meter før de treffer bakken.