Pressemelding

Husk å sjekke dyrets ID-chip før ferien

av

Pressemelding fra Dyrebeskyttelsen Norge:

Dyrebeskyttelsen Norge anmoder nå alle dyreeiere til å sjekke at informasjonen på ID-chipen er korrekt før de reiser på ferie, i tilfelle familiedyret skulle komme på avveie. De som ikke har ID-merket dyret sitt burde gjøre dette før de reiser hjemmefra.

Mange nordmenn må belage seg på å feriere i Norge i år, grunnet de pågående korona-restriksjonene. Dette åpner opp for at mange flere tar med seg familiedyret på turen. Skulle dyret forsvinne, er det svært viktig at man kan spore opp eier via ID-chipen om noen finner dyret ditt.

Gjør gjenforening enklere

Hvert år kommer svært mange familiedyr, som hund og katt, på avveie. Ifølge Dyrebar.no, er over 3000 familiedyr registrert savnet ved inngangen til juli-måned. I saker hvor noen finner dyr som er ID-merket, er det lett å spore opp eier via kontaktinformasjonen man finner ved å lese av chipen.

Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Anne K. Harkestad.

– Alle dyr kan ID-chippes og om du ikke har chippet dyret ditt må du forte deg å gjøre det før ferien. Vi vet at dyr kommer på avveie i ferien og at uhell skjer selv om man passer godt på. sier Åshild Roaldset veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Dyrebeskyttelsen Norges 27 lokalavdelinger redder hvert år tusenvis av hjemløse dyr. De fleste av disse er katter, og mange av kattene kan være bortkomne hjemmefra. Uten ID-merking er det svært vanskelig å spore opp eier. Friske dyr som ikke er ID-merket, vil etter hvert bli omplassert til et nytt hjem.

Feilregistreringer fører til problemer

Politi, vektertjenester og våre lokalavdelinger kommer jevnlig over dyr som er ID-merket, men har utilstrekkelig eller manglede registrering i DyreID-registeret. Dette kan komme av flere årsaker, blant annet at eier har ny kontaktinformasjon som de ikke har varslet om til DyreID, eller at de har ID-chip fra utlandet eller i et annet register.

– Før man reiser på ferie må man sjekke at kontaktinformasjonen stemmer i DyreID. Det er viktig for dyret at eier kan spores raskt, spesielt når dyr blir påkjørt eller trenger veterinærbehandling av andre grunner. Om man ikke greier å finne eier til et skadet dyr vil det i verste fall medføre at dyret blir avlivet. Det viser seg at dyr som ikke er ID-merket i praksis mangler rettsvern, sier Roaldset.

ID-merk dyret ditt i dag!

Å ID-merke familiedyret er en engangsinvestering i god dyrevelferd. ID-chipen fungerer som et eierbevis og øker dyrets rettsvern. Ifølge DyreID blir cirka 70 prosent av hundene ID-merket allerede som valp. Det er imidlertid altfor få katter som ID-merkes i løpet av sin levetid, hvor godt under halvparten av alle landets katter er ID-merket. 

– Det er en skam at vi ikke har lovpålagt ID-merking allerede. ID-merking plasserer ansvaret for dyrevelferden der det hører hjemme; hos dyreeier. Hvordan noen kan motsette seg at dyreeier skal ansvarliggjøres i forhold til dyrene de eier er helt uforståelig og viser at myndighetene mangler forståelse for omfanget av problemet med hjemløse dyr, sier Roaldset.

I Trøndelag er det 208 dyr som er registrert savnet. 160 dyr er funnet, og eier er ukjent. 368 totalt antall registrerte dyr på rømmen.

+ Frykter smell på planovergangene i sommer

av

I sommer skal ekstra mange på bilferie i eget land. Dermed øker risikoen for trafikkulykker på planovergangene. Pål Buset jobber med holdningsskapende arbeid i Bane NOR og er bekymret for at liv kan gå tapt i sommer.

– Vi frykter at det kan smelle på planovergangene i sommer. Mens fastboende kjenner farene, er det mange som ikke er klar over at tog ikke oppfører seg som andre kjøretøy. Toget kan verken bråbremse eller svinge unna. Det kommer fort og nesten lydløst. Derfor er det viktig å være ekstra varsom når en planovergang skal krysses, sier Pål Buset.

Alle planoverganger på offentlig vei er sikret med for eksempel bomanlegg. På private småveier finnes derimot usikrede planoverganger. Disse veiene går blant annet til fritidsboliger eller gårdsbruk som fra gammelt av ligger på andre siden av jernbanen fra hovedveien. Det er 249 usikrede planoverganger i daglig bruk på private småveier i Norge. Halvparten av disse ligger langs Rørosbanen og Solørbanen.

– Den som skal krysse en planovergang har et soleklart ansvar for å ha respekt for toget og følge trafikkreglene, sier Pål Buset.

Det er 1.664 planoverganger på banestrekninger som har togtrafikk. Det er fire hovedtyper av planoverganger:

  • Offentlig: 440 stk planoverganger på offentlig vei med teknisk sikring som bom og varsling.
  • Privat: 249 stk usikrede private planoverganger på privat vei i daglig bruk av motorkjøretøy.
  • Næring: 720 stk til jordbruk og skogbruk med grind og skilt
  • Gangvei: 255 stk gangvei og/eller båsgrind, stengt for biltrafikk

Bane NOR ønsker færre planoverganger og jobber kontinuerlig med å legge dem ned. Målet er at usikrede planoverganger skal vekk innen 2028. Hvert år de siste årene er det fjernet ca 25 planoverganger. De blir som regel erstattet av alternative veier, underganger eller blir stengt etter avtale med grunneiere.

Siden 1950 er det fjernet over 1500 planoverganger i Norge og ulykkestallene går nedover.

Foto: Tore Østby

Salvesen & Thams blir største eier i Rørosmeieriet

av

Pressemelding fra Rørosmeieriet

Salvesen & Thams (S&T) har inngått bindende avtale om å kjøpe seg inn i Rørosmeieriet med en
eierandel på litt over 70%. En eiergruppering i Rørosmeieriet, ledet av Stratel og styreleder Ketil
Leteng, har i en periode jobbet med å finne en eier som kan bidra til å styrke Rørosmeieriet. Noen
av dagens eiere blir med videre, deriblant Økomat Røros med en eierandel på litt over 10%. Andre
medeiere er Stratel AS, daglig leder i Rørosmeieriet Trond Vilhelm Lund (Troran AS), dagens
styreleder Ketil Leteng (Investron AS), Kjell Anders Sandkjernan (Sandkjernan Utbygging AS), Dag
Ådne Sandbakken (Condestra AS) og Arnt Langen (Arnt Langen Holding AS) som er en av de 4
gründerne.

Rørosmeieriet er Norges ledende produsent av økologiske meieriprodukter. Rørosmeieriet har
prisbelønte produkter og har etablert en god posisjon i dagligvare- og restaurantmarkedet.
Selskapet har hatt god vekst og utvikling de siste årene, med en omsetning i 2019 på 192 mill, som ga et resultat før skatt på 11,5 mill.

– Vi ser fram til et nytt kapittel i Rørosmeieriets historie, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund, som har ledet selskapet de siste 12 årene. Dette er en løsning som gir oss mange muligheter
framover, både for selskapet, ansatte, økobøndene og matbransjen i regionen. Dette vil styrke
oss, og gi grunnlag for at vi kan ta nye, store steg videre, sier han.

S&T er et investeringsselskap med base i Midt-Norge med røtter tilbake til 1898 og var frem til 2012 en del av industrikonsernet Orkla. I dag har S&T investeringer i 12 ulike virksomheter med en samlet forvaltningskapital på om lag 1,5 mrd.

– Etter å ha brukt tid på å bli kjent med Rørosmeieriet, produktene, ledelsen, organisasjonen og
kundene har vi blitt imponert over Rørosmeieriet og matkulturen i Rørosregionen. Som eier
ønsker vi å støtte Trond og organisasjonen til å føre de stolte tradisjonene videre og bidra til
videre god utvikling, sier daglig leder i Salvesen & Thams Invest Per Olav Monseth.

Økomat Røros har vært med siden meieriets oppstart i 2001 og var en viktig bidragsyter for at
Rørosmeieriet ble etablert. Sammen med en gruppe lokale gründere og bønder satset Økomat
Røros på økologisk produksjon når Tine besluttet å legge ned meieriet på Røros i 1999.

– Etter 20 år som største aksjonær ser vi nå fram til å få inn nye eiere som kan styrke selskapet.
Økomat vil fortsatt bidra til utvikling og lokalt eierskap, samt bidra til fortsatt økt produksjon av
økomat i Røros-regionen, sier Bjørgulf Telneset, styreleder i Økomat Røros.

Bjørn Wiggen blir ny styreleder i Rørosmeieriet. Han er styreleder og medeier i Salvesen & Thams
og har lang fartstid fra konsumentbransjen fra ulike roller i Orkla, Carlsberg og Insula.

– Dagens eiere, ledelse og ansatte har bygd opp et solid selskap, som kan vokse videre i ulike
retninger basert på at forbrukerne ønsker bærekraftig produsert lokalmat. Jeg ser frem til å
jobbe med Trond og hans team, sier Bjørn Wiggen.

Endelig gjennomføring av nytt eierskap forutsetter godkjennelse fra Konkurransetilsynet og
forventes gjennomført i midten av august.

Orkanger / Røros, 3. juli 2020

Bevilger nærmere 2 millioner kroner til samisk litteratur

av

Pressemelding fra Sametinget

Sametingsrådet har behandlet søknadene til litteratur våren 2020, og prioriterer å gi støtte
til lule- og sørsamisk barnelitteratur.

Sametinget hadde fått et titalls søknader fra mindre forlag og andre litteraturaktører. Det
søkerbaserte litteraturbudsjettet for 2020 er på 2,85 mill.

– Når sametingsrådet velger å bevilge nesten 2 millioner kroner til litteratur i denne omgang, så
forteller det at det var høyt nivå på litteratursøknadene, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).

Søknadene var varierte og omfavner bredt i skjønnlitteraturen, og det var søknader til litteratur både for barn, ungdom og voksne. Også faglitteratur er dekket i denne søknadsrunden, når duodjebøkerfra Varanger-området har fått tilskudd.

Fylkesbiblioteket i Trøndelag og Árran lulesamiske senter får tilskudd via rammeavtale til å fremme
barnebøker på sør- og lulesamisk. Dette er første gang at Árran lulesamiske senter får rammeavtale til å sørge for barnebøker på lulesamisk språk. Via rammeavtalen oversettes mange bøker på både sør- og lulesamisk, og slik utgis det skjønnlitteratur til både sør- og lulesamiske barn.

– Dette tiltaket har lyktes utrolig godt i sørsameområdet, hvor det har blitt gitt ut mange barnebøker
på sørsamisk de siste årene, sier Olsen.

Det er også stort behov for ungdomslitteratur, og i denne søknadsrunden har mange prosjekter som prioriterer ungdom fått støtte. Thomas Hansen får tilskudd til å oversette den tredje og siste boka i Jápmingilvu/The Hunger Games-trilogien.

Neste søknadsfrist i tilskuddsordningen Litteraturproduksjon er 1. oktober 2020.

Vil ha mer ambisiøst jordvernmål

av

Pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag

Det nasjonale jordvernmålet på omdisponering av maksimalt 4 000 dekar dyrka jord er nådd for tredje året på rad. Men fortsatt omdisponeres svært mye dyrka mark, ikke minst her i Trøndelag.

KOSTRA-tallene (Kommune-Stat-Rapportering) viser at 3 617 dekar dyrka jord ble vedtatt omdisponert til andre formål enn landbruk i 2019. Dette er omtrent på samme nivå som for 2018 og 2017, da omdisponeringen av dyrka jord var på henholdsvis ca. 3 600 og 3 900 dekar. På samme tid øker godkjente arealer for nydyrking, som i de tre foregående årene.

Det meste av omdisponeringen skjer i pressområdene Akershus/Oslo, Rogaland og Trøndelag. Store deler av arealene går til veibygging og andre samferdselstiltak.

Mer omdisponering i Trøndelag

For Trøndelag sin del økte omdisponeringen av dyrka jord i fjor, med 595 dekar mot 502 dekar i 2018. Størst var omdisponeringen i Rennebu kommune med 122 dekar. 
Der står samferdselstiltak for hovedtyngden av formål det ble omdisponert til, noe som har sammenheng med at det ble vedtatt reguleringsplan for ny E6 i 2019. Deretter kommer Steinkjer med 88 dekar og Malvik med 77 dekar.

– Samferdselstiltak er viktig for samfunnet, men matjorda som blir omdisponert er tapt for alltid. Det er på tide med et mer ambisiøst jordvernmål, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.

Økt nydyrking

Arealet som er godkjent for nydyrking er det høyeste siden KOSTRA-rapporteringen startet i 2005. I alt ble om lag 28 100 dekar godkjent for nydyrking i 2019. Størst er nydyrkingen i Trøndelag, Hedmark og Møre og Romsdal.

-Den omfattende nydyrkingen viser at det er behov for mer arealer for matproduksjon til en økende befolkning, men nydyrkingen veier imidlertid ikke opp for omdisponeringen som skjer,advarer Bjørkli.

Han viser også til at de beste arealene for nydyrking allerede er dyrka opp og at disse ligger rundt byene, der omdisponeringen er størst. Arealene som nydyrkes nå blir som regel ikke av like god kvalitet.

Jordflytting løser ikke omdisponeringen

I forbindelse med forslag om omdisponering av dyrka jord til andre formål blir det av og til argumentert med at man kan flytte matjorda til et areal som verken er dyrka eller dyrkbart. Erfaringene fra jordflytting tilsier at det er svært vanskelig å oppnå samme kvalitet på et nytt areal. Selv om det finnes eksempler på at tilsvarende kvalitet kan oppnås i forskningssammenheng, der alle forhold er optimalisert, vil det være store utfordringer med dette i større skala. På lik linje med at det er utfordrende å finne alternative arealer for utbyggingsformål, er det også utfordrende å finne arealer å flytte matjorda til i en klimasone som er minst like godt egna for matproduksjon som der jorda flyttes fra.

Vurderer å endre målet

Tallene og utviklingen på omdisponering er, på nasjonalt nivå, så god at landbruks- og matminister Olaug Bollestad vurderer å sette målet enda lavere ved neste korsvei. Samtidig takker hun kommunene og Fylkesmennene for innsatsen som er lagt ned for å nå jordvernmålet.

Landbruksdirektør Tore Bjørkli slutter seg til at det er på tide med et mer ambisiøst jordvernmål.

-Vi må ta vare på den dyrka jorda vi har. Dyrkajord utgjør ikke mer enn tre prosent av landarealet i Norge, sier han.

Han har dessuten store forventninger til at Regional plan for arealbruk, som Trøndelag fylkeskommune er godt i gang med å utarbeide, kan bidra til å løfte fram jordvernet. Fylkesutvalget vedtok i 2018 at jordvern skulle være en tydelig del av planen, og ses i sammenheng med den nasjonale jordvernpolitikken.

Bjørnis og RBK-trollet på sommerturne til Røros og Glåmos

av

Pressemelding fra Coop Midt-Norge

Etter en vår med lite aktiviteter og stillstans for de fleste var det stor glede og entusiasme da Øya barnehage på Røros og Glåmos oppvekstsenter fikk overraskelsesbesøk av Bjørnis og RBK-trollet.

Som en del av «Sommerturneen 2020» tok Coop med seg Bjørnis og RBK-trollet og dro til fjellregionen. Her var det gjort klart med is og smoothie, gaver og moro for barn og voksne.

– Den gleden og entusiasmen barna viste da de fikk vite hvem som skulle komme var helt fantastisk. Vi er heldige å ha så gode samarbeidspartnere som vil bruke tid sammen med oss på å glede barn og unge, sier Tore Hermo i Coop Midt-Norge.

Hermo hadde tatt turen til Øya barnehage med smoothie til alle barna.

På Glåmos møtte vi butikksjef ved Coop Marked, Ingunn Nilsgård, som også spanderte smoothie og delte ut gaver til de fremmøtte.

– Jeg nominerte oppvekstsenteret for å gi dem en positiv opplevelse, også for de barna som har tatt sommerferie og er hjemme. Barna har vært svært tilpasningsdyktige gjennom våren, og fortjener en påskjønnelse, sier Nilsgård.

Ideen om sommerturneen ble til etter en vår der ingen av partene fikk gjennomført sine aktiviteter og arrangement som planlagt.

– Ønsket om å få spre positivitet og glede ble ikke mindre utover våren. Vi tok derfor kontakt med Rosenborg og Bjørnis for å lage en mini sommerturne der alle fikk muligheten til å nominere noen som fortjener en overraskelse. Blant de nominerte trekkes det ut ulike destinasjoner i løpet av sommeren, og denne gangen gikk turen til Røros og Glåmos, sier sponsor-og medlemsansvarlig i Coop Midt-Norge, Ann Mari Bade.

Senterpartiet vil styrke fjellstyrene

av

Pressemelding Norges Fjellstyresamband

Senterpartiet foreslår å styrke fjellstyrenes økonomi med fem millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2020. Fjellstyrene har en viktig rolle i forvaltningen av statsallmenningene i Norge. En styrking av økonomien vil sørge for at statsallmenningene blir forvaltet godt, basert på lokalkunnskap, formell kompetanse og nærhet til brukerne, sier stortingsrepresentant Bengt Fasteraune i Senterpartiet.

Dette er vi svært glade for, sier styreleder i Norges Fjellstyresamband Jan Olav Solstad, ikke minst i året da fjellstyrene fyller 100 år. 

En slik økning vil gi et enda bedre tilbud til alle brukerne av statsallmenningene i Norge. Det vil gi økt lokal verdiskaping og bedre folkehelse. 

Landets 94 fjellstyrer administrerer jakt og fiske i statsallmenningene, som til sammen dekker nær 30 millioner dekar av Norges areal. Fjellstyrene selger årlig rundt 70.000 fiskekort, 25.000 småviltkort, noen tusen storviltkort og eier og drifter rundt 400 hytter og buer.

Fjellstyrenes inntekter på statsallmenningene er omkring 100 millioner kroner årlig. Rundt 10 millioner av disse kommer over statsbudsjettet.

Bevilgningen til fjellstyrene over statsbudsjettet er i 2020 på kr. 10,09 mill. Det er en nedgang fra kr. 10,14 mill. i 2019. Justert for lønns- og prisvekst er nedgangen betydelig. 

Senterpartiet forslo å øke beløpet med 5 mill. i revidert budsjett, men dette fikk ikke flertall.

I handlingsplan for friluftsliv fra 2018, skriver Regjeringen at den vil; 

Sørge for at …. fjellstyrene fortsatt sikrer allmennheten god og rimelig tilgang til jakt.

Det blir utfordrende når de statlige bevilgningene reduseres samtidig som statlige prisrammer for jakt og fiske videreføres, sier styreleder i Norges Fjellstyresamband Jan Olav Solstad. Solstad understreker at et regime med statlige prisrammer for jakt og fiske i statsallmenningene gjerne kan videreføres, men at motstykke til dette må være en styrket statlig finansiering. Når fjellstyrenes viktigste inntektskilde reguleres av staten og den statlige finansieringen samtidig reduseres, blir fjellstyrene sjakk matt.

Forskriften som regulerer priser på jakt og fiske i statsallmenningene skal revideres i 2020. Solstad oppfordrer regjeringen og stortinget til å bestemme seg for om man vil ha god og rimelig tilgang til jakt og fiske og økt statlig finansiering, eller redusert statlig finansiering og da med økte priser på jakt og fiske. Det tredje alternativet er selvfølgelig å bygge ned fjellstyrenes forvaltning, men det er ikke signalisert fra noe politisk parti at det er ønskelig.

Solstad setter pris på at også Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening og Norsk Friluftsliv mener at fjellstyrenes grunnfinansiering må styrkes.

Svært mange bruker fjellstyrenes tilbud i statsallmenningene, og fjellstyrene er klare til å gi et enda bedre tilbud til befolkningen, dersom dette prioriteres opp økonomisk, sier Solstad.

Fjellstyrene administrerer også de jordbrukstilknyttede bruksrettene i statsallmenningene og bidrar til aktiv landbruksmessig bruk av statsallmenning til blant annet beiting og setring.

1 av 3 blir hjemme i sommer

av

Pressemelding fra Frende Forsikring

Mange har avlyst utenlandsferien, men noen friuker skal de fleste ha. 1 av 3 velger å ta ferien hjemme.

** sjekk forskjeller mellom fylkene nederst i saken **

Det viser en undersøkelse Norstat har gjort for Frende Forsikring. Og nordmenn er nå i full gang med å endre ferieplanene sine.

Disse reglene gjelder nå

– Vi har hatt massiv pågang siden mars. De fleste har fått med seg at reiseforsikringen dekker avbestilling av utenlandsreiser når det er avklart om reiserådet gjelder på avreisetidspunktet, sier kommunikasjonssjef i Frende Forsikring, Heidi Tofterå Slettemoen.

Med de nye rådene fra UD gjelder forsikringen som normalt i Danmark, Finland, Island, Grønland, Færøyene og på Gotland i Sverige. Det er varslet nye reiseråd for nærliggende land i Europa før 20. juli, og derfor er dette fristen for avbestilling av reiser til Europa.

– Avbestilling av reiser til øvrige land i verden er dekket for avreiser frem til 20. august, forteller Slettemoen i Frende og sier forsikringsselskapet forlenger fristene så lenge det foreligger reiseråd fra UD.

– Har du reiseplaner til utlandet i denne perioden er rådet å vente og se om reisen din blir innstilt. Det gir deg rett til pengene tilbake, sier hun.

Reiseforsikringen dekker også reiser til områder med reiseråd som følge av pandemien, men hendelser og utgifter forbundet med Covid-19 er ikke dekket.

– Det er en av grunnene til at mange er usikre på om de skal reise nå. Vi anbefaler alle å følge reiserådene, men det er ikke forbud mot å reise. Fordi det er mange grunner til at folk faktisk må reise utenlands, gjelder forsikringen også i disse områdene, sier Slettemoen.

Her ferierer vi i sommer

I undersøkelsen til Frende svarer en av tre at de blir hjemme i år.

  1. Hjemmeferie, 27 prosent
  2. Egen hytte, 22 prosent
  3. Bilferie, 17 prosent
  4. Byferie i annen by i Norge, 6 prosent 
    (Kilde: Frendeundersøkelsen) 

– Hjemmeferie er ikke det samme som kjedelig ferie. Mange har gjerne funnet seg noen nye interesser og fritidssysler de siste månedene som de vil bruke sommeren på, sier Slettemoen hos Frende Forsikring.

En av tingene flere enn vanlig har hatt tid til siden mars, er oppussing. Frendeundersøkelsen viser at 33 prosent har pusset opp i hus eller hage under koronakrisen.

– Da er det gjerne rett og rimelig at mange velger å bli hjemme. Kanskje gikk feriebudsjettet til oppussing? Eller kanskje ble resultatet så bra at det ikke er så ille å bli hjemme akkurat i år, sier hun.

Her bor de som tar hjemmeferie

Det er sørlendingene og de som bor i Telemark og Vestfold som er mest klar for hjemmeferie i år (33 prosent). Nordlendingene er mest klar for en stueforandring (22 prosent blir hjemme).

– Sørlendingene har gjerne best utsikt for sol og varme på hjemlige trakter, mens nordlendingene nok er ganske værtrøtte etter denne våren, sier Slettemoen.

Seks prosent sier i Frendeundersøkelsen at de dropper sommerferien i år.

Mange velger bilferie

Videre på listen er hytteferie på 2. plass, mens nesten 1 av 5 sier at det blir bilferie i år.

– Vi merker at mange er klar for bilferie og det har vært en stor økning i etterspørselen etter forsikringer til bobiler de siste ukene, sier Roger Ytre-Hauge, som er fagsjef på motor i Frende.

Med mange nye bilferierende på veien er det viktig å stresse ned for å sikre at alle kommer trygt fram.

– Mange som ikke er vante med flere uker bak rattet gjør dette for første gang. Og mange har ikke veldig lang erfaring med bobil. Derfor håper jeg folk er ekstra oppmerksomme og tålmodige med hverandre på veiene i år. Hold irritasjonen under kontroll, sier Ytre-Hauge.

Sov og spis

Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk har noen klare råd for hvordan bilferien kan gjøres mer håndterlig.

– Planlegg turen og etappene. Det handler om å kjøre etapper som gjør at både sjåfør og passasjerer har det bra og at stemningen i bilen er god. Sørg for å få nok søvn og næring slik at oppmerksomheten er på topp, sier han.

For å sikre deg om det blir bråstopp, anbefaler ekspertene også å unngå løse gjenstander i kupeen, sikre lasten og selvfølgelig sørge for at alle bruker bilbelte, også i bobil. 

Geografiske forskjeller

  • Bilferie er klart mest populært hos vestlendinger (24 prosent) i sommer, sammenlignet med resten av landet.
  • Det er også flest vestlendinger (åtte prosent) som sier at de dropper sommerferien i år.
  • Båtferie er mer enn fire ganger så populært hos sørlendinger og de som bor i Vestfold og Telemark (ni prosent) som i resten av landet.
  • I Midt-Norge er hytteferie førstevalget (29 prosent) i sommer.
  • Nordlendinger er mest giret på byferie i en annen by i Norge (11 prosent), sammenlignet med resten av befolkningen. 

Funn av ulovlige leker som skader ozonlaget

av

Miljødirektoratet har avdekket at flere butikker solgte leketøy som lekker ut ulovlige og ozonreduserende klimagasser.

Miljødirektoratet kontrollerer jevnlig kjemisk innhold i leketøy. I år har Miljødirektoratet fokusert på blant annet skumbasert leketøy. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) sjekket flere leketøy for ulovlige stoffer. Funnene viser bruk av stoffer som ødelegger ozonlaget, så kalte ozonreduserende stoffer. Ozonlaget beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling.

Ikke tillatt å importere produkter med ozonreduserende stoffer til Europa

Videre analyser indikerte at to av produktene inneholdt den ozonreduserende gassen HKFK-141b som følge av produksjonsprosessen. Fire av lekene antas å ha blitt kontaminert under produksjon eller lagring. HKFK-141b har tradisjonelt sett blitt brukt som blåsemiddel i skumplast.

Bruk av ozonreduserende stoffer i produkter har vært forbudt i Norge og i resten av Europa i over ti år. Dette er regulert gjennom EUs ozonforordning (forordning (EF) nr 1005/2009), som i Norge er implementert i produktforskriften.

–Det er skuffende at vi fremdeles finner ozonreduserende stoffer i nye produkter som importeres til Norge. Dette viser at kampen for å redde ozonlaget ikke er over. Vi skal fortsette å kontrollere at det ikke kommer ozonreduserende stoffer på det norske markedet, sier Mathieu Veulemans seksjonsleder for produkttilsyn i Miljødirektoratet.

Skumbasert leketøy, som squishies, myke baller og andre leker som er laget av skummet plast, importeres ofte til Norge fra land utenfor EU. Lekene var CE-merket for å vise at de overholdt kravene i leketøydirektivet, men de overholdt ikke et harmonisert europeisk regelverk som regulerer ozonreduserende stoffer.

–Virksomhetene må sørge for å ha gode rutiner for å kontrollere at produktene de omsetter overholder alle regelverkskravene. Dette inkluderer å etterspørre dokumentasjon som viser at skumbasert produkter ikke inneholder ozonreduserende stoffer, blant annet HKFK-141b, sier Veulemans.

Miljødirektoratet vil fortsette å kontrollere leketøy for innhold av regulerte helse- og miljøskadelige stoffer i 2020. I tillegg skal Miljødirektoratet fortsette å arbeide internasjonalt og støtte utviklingslandene i deres arbeid med å fase ut all produksjon og bruk av disse stoffene, slik alle land har forpliktet seg til i Montrealprotokollen.

Om regulering av ozonreduserende gasser

KFK og HKFK er eksempler på ozonreduserende gasser. I tillegg til å bryte ned ozonlaget, som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling, er de også klimagasser.

Alle verdens land har ratifisert Montrealprotokollen av 1987 om vern av ozonlaget. FNs miljøprogram, UNEP, har beregnet at uten Montrealprotokollen ville mengden ozonreduserende gasser i stratosfæren i år 2050 ha vært fem ganger større enn i dag.

Om Montrealprotokollen hos FN (UNDP)

I Europa reguleres de ozonreduserende gasser gjennom ozonforordningen. Norge følger EUs mål for reduksjon og har implementert EUs regelverk i produktforskriftens kapittel 6. Siden 2002 har det vært en gradvis nedtrapping av import av HKFK gjennom tildeling av kvoter til importørene. Fra 1. januar 2010 er utfasingsplanen fullført, og import av HKFK er forbudt.

Kompetanse Norge deler ut 35,6 millioner kroner til Kompetansepluss fagopplæring

av

Pressemelding fra Kompetanse Norge

På grunn av koronakrisen er kursene gjennom Kompetansepluss fagopplæring åpne både for voksne i arbeid, permitterte og arbeidsledige. Nytt i år er at bedrifter kan få rammetilsagn som skal gjøre dem bedre i stand til å raskere sette i gang opplæringen.

Kompetansepluss prøveordning med fagopplæring ble lansert i 2018. Ordningen gir deltakere opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk, i sammenheng med det yrket de ønsker å ta fagbrev mens de er i jobb. Målgruppen i ordningen er voksne arbeidstakere med lav formell utdanning, men lang erfaring innen faget sitt.

Rammetilsagn er en ny ordning der bedriftene får tildelt midler for å kunne sette i gang undervisning for ansatte uten en omfattende søknadsprosess.

— Arbeidstakere uten formell kompetanse kan ha stor nytte av opplæringen gjennom kompetansepluss fagopplæring. I tillegg gir rammetilsagn, som vi innvilger for første gang i år, en større fleksibilitet til bedriftene. Det gir dem mulighet til å sette i gang undervisningsopplegg langt raskere enn før, sier direktør Sveinung Skule i Kompetanse Norge.

På grunn av korona ble utlysningen ble fremskyndet til våren 2020, og ikke høsten 2020 som vanlig. Tildelingen skjer i juni.

Stor interesse for ordningen

Kompetanse Norge har innvilget 20 søknader om rammetilsagn. I tillegg har direktoratet mottatt og behandlet 66 søknader til enkeltprosjekt. Av disse ble det innvilget tilskudd til 53 prosjekter. Det er fagene innen bygg- og anleggsteknikk som har flest søknader, med mange ulike fagbrev.

— Det er tilsvarende spredning på fag i denne som i forrige utlysningsrunde. I tillegg har vi i år fått med fag som ikke har vært representert tidligere. Noen av prosjektene kombinerer fagbrev i ulike utdanningsprogram i samme kurs, noe som det også er interessant å erfare hvordan kan gjennomføres, sier Skule.

Fakta om Kompetansepluss

  • Kompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk. Virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke om midler gjennom ordningen.
  • All opplæringen skjer i bedriften.
  • Praksiskandidatordningen er en dokumentasjonsordning for personer som har minimum 5 års erfaring innen et fagområde. Det innebærer at de ikke behøver noen form for opplæring før de går opp til fagprøven.
  •  Kompetanse Norge har mottatt 66 søknader til ordningen. Av disse er 53 kvalifisert.
  •  Alle de 20 søknadene om rammetilsagn som ble sendt var kvalifisert og ble innvilget.
  • Oversikt over de som har fått tildelt midler ligger på www.kompetansenorge.no/tildelinger

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.