Pressemelding

Hvem er norgesmester i frivillighet?

av

Pressemelding fra Frivillig Norge

Frivillighet Norge skal dele ut den nasjonale Frivillighetsprisen og 50.000 kroner til noen som har utmerket seg med sin frivillige innsats. Nå kan du nominere en du setter pris på i ditt nærområde!

12. mars 2020 ble hverdagen snudd på hodet grunnet koronaviruspandemien. Frivillige organisasjoner har måtte tenke annerledes om våre aktiviteter, arrangementer og reiser. Mange organisasjoner har skapt nye tilbud. For eksempel opprettet Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norske kvinners sanitetsforening og LHL hjelpetelefonen Frivillighetens koronalinje for å bistå myndighetene i arbeidet med å svare på spørsmål om korona. 

– De frivillige organisasjonene har tilpasset seg den nye virkeligheten og bidratt der vi har sett behov. Koronakrisen har vist betydningen av frivilligheten for samfunnet og lokalmiljøene og verdien av samarbeid på tvers av organisasjoner, sier generalsekretær i Frivillighet Norge Stian Slotterøy Johnsen.

Frivillighetens rolle i sommerferien

Frivillige organisasjoner kan nå gjennomføre mange av sine aktiviteter, så lenge de overholder gjeldende råd og anbefalinger om smittevern. Selv om større arrangementer fortsatt er avlyst gjennomføres flere aktiviteter i mindre skala enn normalt.

– Sommeren ville ikke vært den samme uten frivilligheten. Når flere har feriert hjemme i Norge til sjøs og til fjells stiller frivillige opp i beredskap for at turen skal være trygg. Mange har bidratt på ulike sommeraktiviteter for barn og unge. Folk som gir av sin fritid, holder liv i lokalsamfunnene og er distrikt-Norges helter, fortsetter Johnsen.

Også bra for de frivillige

Å være frivillig på ulike aktiviteter er også givende for de som gjør en frivillig innsats.

– For mange er deltakelse i frivillige aktiviteter sommerens sosiale høydepunkt. Ferien er heller ikke like lett for alle. Noen har ikke råd til dyre ferieturer, andre er kanskje ensomme eller har ikke noen å reise på ferie med. Frivilligheten samler befolkningen og gir alle mulighet til gode opplevelser og en meningsfylt fritid, sier Slotterøy Johnsen. 

Vil vise frivillighetens verdi

Svært mange nordmenn bidrar med frivillig innsats. Over 60% av befolkningen har vært frivillig i løpet av det siste året. Noen gjør likevel en større innsats enn andre, og de ønsker Frivillighet Norge å løfte fram med den nasjonale Frivillighetsprisen.

– Frivillighet Norge vil gi frivilligheten et ansikt når vi hvert år deler ut den nasjonale Frivillighetsprisen. Vinnerne er utrettelige mennesker som står på dag ut og dag inn, uten å spørre om anerkjennelse eller belønning. Vi vil løfte disse hverdagsheltene frem. Uten dem stopper Norge, sier Slotterøy Johnsen.

Send inn ditt forslag nå – fristen er 15. september

Nominer din kandidat til Frivillighetsprisen på www.frivillighetensdag.no

Frivillighetsprisen deles ut til en initiativrik person, lokal forening eller gruppe som har gjort en bemerkelsesverdig innsats for samfunnet rundt seg, og velges blant nominasjoner fra befolkningen. Vinneren mottar 50.000 kr fra Norsk Tipping til et ideelt formål.

Samferdselsministeren inviterer til møte om elsparkesykler

av

Pressemelding fra Samferdselsdepartementet

– Elsparkesykler gir et positivt tilskudd til mobilitet i byene, og de er kommet for å bli. Samtidig viser erfaringene fra den siste tiden betydelige utfordringer for både sikkerheten og fremkommeligheten for andre trafikantgrupper. Derfor kaller jeg nå inn både de berørte byene og næringsaktørene til møter denne uken. Målet er å få gode innspill til det videre arbeidet med nærmere regulering av elsparkesyklene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Torsdag 6. august er byene Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Drammen invitert til møte. Fredag 7. august er næringsaktørene invitert til møte i Samferdselsdepartementet.

– Både et stort antall personskader og ulemper og risiko for sårbare grupper, gjør at vi har et behov for strengere regulering. Dette arbeidet ble satt  i gang i departementet før sommeren. Både lokale myndigheter, aktørene, brukerne og staten har et ansvar for å sikre at el-sparkesyklene brukes på forsvarlig vis. Jeg ser nå frem til en god dialog der vi kan finne gode løsninger sammen, sier Hareide.

For mer informasjon, se:

– Invitasjonen til byene (pdf)

– Invitasjonen til aktørene (pdf)

Tidenes juli for Røros Hotell-gruppen

av

Pressemelding fra Røros Hotell-gruppen

Årets juli måned ble historisk for Røros Hotell-gruppen. Aldri har omsetningen vært så høy i juli, og aldri har så mange gjester bodd på hotellet i sommermåneden.

– Vi har hatt gjester i nesten alle senger hver eneste natt, og det er vi strålende fornøyd med, sier administrerende direktør Terje Lysholm.

Røros Hotell har hatt en beleggsprosent i juli på 99,0% mens den i fjor endte på 83,5% prosent.  For hele Røros Hotell-gruppen, som også omfatter Vertshuset Røros og Erzscheidergården har beleggsprosenten vært på 97,2% mot 86,1% i 2019.

Omsetningstallene er ikke helt klare ennå, men alt tyder på at omsetningen i juli blir tidenes beste med god margin.

– I tillegg til at vi har solgt de aller fleste rommene, har vi også hatt flere familiegrupper enn tidligere, og dermed flere gjester totalt, sier Lysholm.

Han illustrerer med at det ved frokosten på Røros Hotell vanligvis er drøyt 300 gjester på en god dag, mens det i sommer har vært over 400 hver eneste dag i juli.

 – Det har selvsagt gitt oss på utfordringer, både med å håndtere avstandsregler og godt smittevern, men også i å skaffe nok personale til å gi gjestene god service, men tilbakemelding fra gjestene tyder på at de aller fleste mener vi har taklet dette på en god måte, forteller hotelldirektøren.

-Vi har fått god trening i å kaste oss rundt og finne løsninger raskt.  Våre ansatte har jobbet som helter hele måneden og lagt ned en formidabel innsats.  De fleste kom rett tilbake fra permittering til fullt hotell, og kastet seg ut i lange og travle arbeidsdager, roser Lysholm.

Da hotellet åpnet etter stengningen i juni, var bookingsystemet nesten uten forhåndsbestillinger, og ingen visste om folk ville velge hotell i sommer. Nå ender Røros som destinasjon som en av vinnerne denne spesielle sommeren.  Røros Hotell-gruppen har heller ikke hatt problemer med å fylle hotellene i Elden-perioden, selv om en del av de som hadde forhåndsbestilt rom, avbestilte da Elden ble avlyst.  

Vi er svært glade for at gjestene har tatt turen ut i distriktene og til oss på Røros i juli, men vi må påpeke at reiselivsnæringen er fortsatt hardt rammet av koronakrisen. Antall smittede går i feil retning og skaper på ny usikkerhet for reiselivet. Høsten er høysesong for kurs- og konferanser og med nasjonale føringer for antallsbegrensning, erfarer vi få bestillinger /forespørsler i tiden vi går inn i. Dette gir hoteller, restauranter og opplevelsesbedrifter en svært usikker høst i møte.

Nå starter lynsesongen for alvor

av

Pressemelding fra Frende forsikring

I fjor kostet lynskader mer enn 100 millioner kroner. August var den verste måneden.

Sommermånedene stod for 60 prosent av alle lynskadene i Norge i fjor, viser tall fra Finans Norge. 

– Dette stemmer godt overens med tallene vi ser, sier brannekspert Øystein Øren hos Frende Forsikring.

Dette fylket har kostet mest

Ifølge Finans Norges tall er det et fylke som ikke lenger eksisterer som har kostet mest etter lynskader i perioden 1985-2019: Hordaland.

Her er oversikten over antallet skader og kostnader fylkesvis fra 1985-2019. Tallene kommer fra Finans Norge. 

FylkeAntall lynskader 1985-2019Kostnad lynskader 1985-2019
Hordaland19554 skader498 349 millioner
Akershus17732 skader394 442 millioner
Rogaland14889 skader327 845 millioner
Østfold14434 skader362 344 millioner 
Trøndelag13350 skader452 836 millioner 
Møre og Romsdal10235 skader258 010 millioner 
Oslo10013 skader247 934 millioner 
Hedmark 9784 skader266 760 millioner 
Buskerud 7946 skader269 063 millioner 
Telemark7717 skader241 895 millioner 
Oppland7705 skader222 161 millioner 
Vestfold7633 skader205 783 millioner 
Nordland7593 skader257 568 millioner 
Vest-Agder6938 skader198 775 millioner 
Aust-Agder6426 skader176 766 millioner 
Sogn og Fjordane6034 skader138 895 millioner 
Troms 1904 skader
Finnmark1701 skader

Slik unngår du lynskader

– Med enkle grep sikrer du at tingene dine overlever når det smeller, sier brannekspert i Frende Forsikring, Øystein Øren.

TVer og PCer er ekstra utsatt.

– Lynet kan enkelt sagt skade alt som er koblet til en stikkontakt. En lader som står i veggen kan altså bli ødelagt selv om mobilen din ikke står på lading, sier branneksperten.

Han ber derfor nordmenn huske på å trekke ut ladere fra støpselet når det smeller som verst.

– Det hjelper lite om mobilen din overlever hvis laderen blir ødelagt. Da er det ikke mange timene til den er tom for strøm, sier han.

Det gode gamle rådet om å trekke ut kontakten gjelder altså fortsatt hvis du ikke har overspenningsvern.

Dette er de typiske lynskadene

– Brannskader er det vi ser klart flest av når det gjelder ødeleggelser etter lyn. Nedslag i ulike elektroniske duppeditter kunne vært unngått med enkle grep, sier Øren.

Heldigvis er det sjelden at vi ser personskader etter lynnedslag her til lands. Tre personer ble drept av lynnedslag i Norge mellom 1996 og 2013, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Norske forsikringsselskap får også inn mange skader på kjøleskap og frysere hvert år etter lyn.

– Det er mye god mat som går i søpla på grunn av lynnedslag, sier Øystein Øren.

Slik hjelper forsikringen ved lynskader

Hvis tingene dine blir skadet etter lynnedslag er du dekket gjennom innboforsikringen. Skader på bygning er dekket med en hus- eller hytteforsikring.

– Skadene dekkes under brannforsikringen, som er en obligatorisk del av forsikringen. Hvis fryseboksen din blir ødelagt, erstattes også innholdet, sier Øystein Øren fra Frende Forsikring.

Når lyner det der du bor?

På Sørlandet og Østlandet lyner det mest om sommeren. Det er fordi innlandsklimaet med varme somre ofte gir gode forhold for bygeskyer og torden. På sensommeren er forholdene ideelle for å lage høye bygeskyer. Bakken er varm og forskjellen i temperatur fra bakken til luften over er stor.

På Vestlandet og i Nord-Norge lyner det mest om høsten og vinteren. Da er temperaturforskjellen mellom det relativt varme havet og luften over og slik dannes bygeskyer. 

TIPS: Dette gjør du når du lyner

  • Installer overspenningsvern i sikringsskapet
    Da kobler sikringen seg ut ved overbelastning som for eksempel lynnedslag. De fleste lynskader kunne vært unngått med riktig installert overspenningsvern i sikringsboksen.
  • Trekk ut kontakten
    Hvis du ikke har overspenningsvern, trekk ut støpsler fra stikkontaktene på ulike elektriske anlegg som TV, radio, PC, ruter, musikkanlegg, hvitevarer og mobiltelefoner på lading når det smeller. Fryser og kjøleskap kan også bli ødelagt, men husk å ikke koble ut disse.
  • Bruk ekstern lader og datatrafikk 
    Hvis du trenger å bruke nett og strøm mens det står på som verst kan du bruke en ekstern lader og datatrafikk på mobilen. Da kan du enten se på mobilskjermen eller du kan bruke delt internett.
  • Husk at lynet stort sett slår ned i det høyeste punktet 
    Så ikke vær det høyeste punktet for eksempel på en fjelltopp, på en golfbane eller i en båt på sjøen. Av samme årsak bør du også unngå å stille deg under et tre ute på et jorde.
  • Dropp paraply og fiskestang 
    Husk at også disse gjenstandene kan stikke opp i terrenget og lede lynet. Da er det bedre å bli våt og komme hjem uten fisk.
  • Det er tryggere i bilen enn ute 
    Årsaken til det er at lynet vil følge karosseriet utvendig og til bakken hvis den blir truffet.
  • Ikke bad når det lyner
    Vann leder elektrisitet, så derfor bør du ikke være i bad. Lyn kan også følge vannledninger i huset, så det anbefales heller ikke å bade i badekar når lynet står på som verst.
  • Bruk mobiltelefon
    Du kan fint bruke mobiltelefon om ikke står til lading i lynvær, men ikke bruk fasttelefon.

FAKTA: Disse månedene lyner det mest

  1. August – 25,3 prosent
  2. Juli: 23,3 prosent
  3. Juni: 13,1 prosent
  4. Desember: 10 prosent
  5. September: 7,4 prosent
  6. Oktober: 6,4 prosent
    Kilde: Finans Norge

Visste du at…?

  • Det lyner mest i indre Østfold og på Finnmarksvidda.
  • Lyn kan slå ned fra en bygesky, men også fra bakken og opp til skyen.
  • Lyden i et tordenskrall kommer fordi lynet varmer opp lufta rundt lynkanalen og oppvarmingen skjer fort. Deretter avkjøles den like hurtig. Oppvarmingen og nedkjølingen avgir lydbølger, altså et tordenskrall. 

9 personer mistet livet i juli-trafikken

av

Pressemelding fra Trygg Trafikk

Sommertrafikken har i juni og juli krevd 18 liv i trafikken. 9 personer omkom i juli og like mange måneden før. Trygg Trafikk oppfordrer trafikantene til å ta det med ro på veiene på tampen av sommeren.

Så langt i år har 60 personer mistet livet i trafikken. Dette er en økning fra året før da 56 personer omkom. I fjor omkom seks personer i juli. Fem av de ni som har omkommet i juli måned, var MC-førere. Totalt har 15 MC-førere omkommet i trafikken så langt i år. Utforkjøringer er den ulykkestypen som har preget sommeren. Mer enn 60 prosent av de omkomne i juni og juli har vært eneulykker.

– Utforkjøringer preges ofte av altfor høy fart. De enkleste rådene er å holde farta nede på et forsvarlig nivå og at man er nøye med å bruke sikkerhetsbelte. Sørg for at dekkene dine er gode med tilstrekkelig mønsterdybde og riktig lufttrykk. I tillegg må du unngå all form for distraksjon. Hold fokus på veien, oppfordrer senior kommunikasjonsrådgiver Christoffer Solstad Steen.

Ulykkestallene de siste tre år har vært relativt stabile. 106-108 personer har omkommet årlig siden 2017. Foreløpige tall for 2020 viser per nå at vi heller ikke i år vil se en reduksjon i antallet omkomne på veiene.

Oslo og Vestfold-Telemark med flere omkomne

Den siste tiårsperioden har de fleste fylker hatt en stabil nedgang i antall omkomne i årets syv første måneder. Men det er to unntak – Oslo og Vestfold-Telemark. I Oslo er det fire personer som har omkommet så langt i år og elleve personer i Vestfold-Telemark. Dette er det høyeste antallet for begge fylker siden 2010.

– Generelt har vi heldigvis registrert færre omkomne i trafikken over tid. I år ser vi likevel en økning i to av våre fylker, og det er vanskelig å peke på en konkret grunn for akkurat det. Vi registrerer at nesten halvparten har omkommet på MC. Dette er en veldig utsatt gruppe i trafikken, og hvis ulykken først har skjedd, skal det lite til før det kan bli veldig alvorlige skader, sier Solstad Steen.

Færre kvinner og eldre dør i trafikken

Selv om det er en økning i antall omkomne i år sammenlignet med fjoråret er det færre kvinner og eldre som har omkommet i trafikken enn tidligere i år. Ti kvinner har omkommet i trafikken i år, mot 13 i samme periode i fjor.

– Dette er det laveste antallet omkomne kvinner i nyere tid, så det er en positiv utvikling. Den samme utviklingen ser vi blant de over 65 år hvor 12 personer i denne aldersgruppa har mistet livet mot 16 personer i fjor. Dette er også det laveste antallet omkomne i denne gruppen på mange år, sier Solstad Steen.

Tok pulsen på Røros etter korona

av

Pressemelding fra Rob Veldhuis (H)

Da lokalpolitiker Rob Veldhuis inviterte Høyres næringsfraksjon til et besøk i Røros for å ta tempen på næringslivet «etter» korona, var de ikke tunge å be. 

-Næringslivet har vært utsatt for den største prøvelsen siden depresjonen på 30-tallet og vi må følge nøye med på utviklingen framover. Det gleder oss å se at omsetningen er så godt som doblet for flere butikker og at Rørosmeieriet og Røroskjøtt produserer uavbrutt, sier stortingsrepresentant fra Trøndelag Guro Angell Gimse (H).

De to Stortingspolitikerne ble møtt av Anna H Klemmetvold Norvik i hennes butikk i Kjerkgata.

-Det er viktig for oss i næringslivet i distriktet å få besøk og ikke minst formidle hvor skoen trykker, forteller Anna H Klemmetvold Norvik, som har fått god hjelp av regjeringens krisepakker. 

-Vi er svært heldige som bor i et land som Norge som har mulighet til å hjelpe ansatte og bedriftseiere over kneika på denne måten, fortsetter Norvik. 

Det har for mange butikker vært en dobling av salget sammenliknet med juli i fjor. Likevel kan det bli utfordringer til høsten om ikke kurs og konferanse virksomheten kommer i gang som før. 

– Nå gjelder det at folk fortsetter å handle og hygge seg på Røros, sier næringspolitisk talsperson Margunn Ebbesen (H) som er glad for å høre at regjeringens kompensasjonsordning stort sett har vært treffsikker for butikkene på Røros.

Stortingsrepresentantene besøkte også Rørosmeieriet og fikk en god prat med daglig leder Kjell Ove Oftedal i Røros Slakteri og Røroskjøtt på stand under årets matfestival. 

-Heldigvis har ikke landbruket og næringsmiddelkjeden opplevd de samme utfordringene som annet næringsliv. Etterspørselen etter norske matvarer har økt betydelig og vi er imponert over hvordan både Rørosmeieriet og Røroskjøtt har snudd seg rundt og utnyttet de mulighetene som er kommet, sier Guro Angell Gimse, som også er landbrukspolitisk talsperson for Høyre.

+ Besøk et kulturmiljø i sommer

av

Direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen oppfordrer til å besøke et kulturmiljø i sommer.

Mange oppdager kvaliteter i lokalsamfunn over hele landet denne sommeren. Landet vårt har så mye å by på, og hvis du besøker et kulturmiljø vil du oppdage nye sider ved steder du er glad i.

Hvert år blir flere hundre forfalne kulturminner forvandlet til moderne kontorer, overnattingssteder, serveringssteder, forretningslokaler, kulturlokaler, oppgraderte turstier, flytende båter og malende møller. Bevaring av kulturminner har verdi i form av fellesskap, dugnad, tilhørighet og tillit, og det skapes verdier for flere enn den private eieren ved at flere får oppleve kulturarv og kulturmiljøer.

Som tilskuddsordning for privateide verneverdige kulturminner og kulturmiljøer bidrar Kulturminnefondet til å bevare et mangfold av kulturmiljøer. Vern gjennom bruk og verdiskaping er viktige kriterier for at kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for fremtidige opplevelser og utvikling. På denne måten skapes opplevelser for turister i eget land, som igjen genererer inntekter som gjør eiere i stand til å holde kulturarven levende.

La meg gi deg sju eksempel til inspirasjon for sommerens opplevelser av kulturmiljøer:

1. Trevarefabrikken, Henningsvær

Trevarefabrikken ble oppført i 1948 og har gjennom årene inneholdt hjørnesteinsbedrifter i Henningsvær. Her har det vært blant annet trandamperi og snekkerverksted, og de fleste innbyggere i Henningsvær har et forhold til bygningen. I 2008 var det slutt på aktiviteten, og bygget stod tomt til fire unge gründere kjøpte stedet. Nå er den gamle fabrikken fylt med kultur og liv, gjennom turisme og kulturelle arrangementer.

2. Boen gård, Tveit i Kristiansand

Boen gård ligger i Kristiansand kommune, med historie tilbake til 1500-tallet. Den gang tilhørte eiendommen kong Christian II, og fra 1815 eide familien Hegermann Boen i fire generasjoner, frem til 1939. I denne perioden ble gården utviklet til en norsk praktgård.

Boen var stengt for allmennheten helt frem i 2012 da den ble åpnet opp for arrangementer. De historiske bygningene har fått en ny bruk og er nå åpen for tilreisende gjester med overnatting og servering.

3. Nordpol kro, Vardø

Nordpol kro i Vardø er Nord-Norges eldste serveringssted, og bygningen har i tillegg fungert som hotell. Bygningen er den eneste i Finnmark hvor det er drevet herberge og bevertning i over 100 år. I dag drives Nordpol kro som serveringssted med konsertscene. I puben, som er i engelsk stil, er det et lite museum med gjenstander og bilder fra Vardøs historie. Bygningen overlevde krigen og ligger som et sentralt kulturminne i Vardø.

4. Feigum sag, Luster

Feigum sag i Luster er et sagbruk fra 1700-tallet, som er ombygd og påbygd fra oppgangssag til vanlig sagbruk på 1900-tallet. Sagen er et sentralt element i et større industrimiljø ved utløpet av elva Feiga.

5. Baklandet skydsstation, Trondheim 
Baklandet skydsstation ligger sentralt til i Trondheim, i den eneste fredede bygården på Bakklandet. Skysstasjonen er en fredelig og idyllisk kafé, hvor du kan spise og drikke i unike lokaler.

6. Hovelsrud, Ringsaker

Hageanlegget på Hovelsrud gård på Helgøya er restaurert til slik hagen var på midten av 1800-tallet. Eier Marianne Olssøn har åpnet hageanlegget for allmenheten, og besøkende kan nyte stier og fontener, prydhagen og frukthagen som bugner av epler og bær. På gården som ligger ved Mjøsas bredd driver familien også med økologiske kyllinger.

7. Skonnerten Solrik, Grimstad

Skonnerten Solrik ble bygget på Brekneholmen verft i 1929 som fraktefartøy med rigg, og seilte sin første tur til Bømlo for å montere motor. Siden gikk skonnerten i frakt langs norskekysten. Grimstads hvite svane ble kjøpt av foreningen Solrik på 90-tallet, og siden foreningen har drevet båten som et kombinert skoleskip for ungdomsskoleelever og kunnskapsformidling og hygge for turister. I sommer tar Grimstad turistkontor bookinger for turer med Solrik.

Kulturminnefondets tilskudd gjør at flere av kulturminnene som tidligere ikke var i bruk, kan tas i bruk blant annet til inntektsskapende aktivitet. Dette fører til en betydelig samfunnsøkonomisk nytte; Menon Economics dokumenterer at økonomisk støtte fra Kulturminnefondet utløser i gjennomsnitt en innsats verdt tre og en halv gang så mye, på grunn av dugnadsinnsats og private midler som kommer til. I tillegg kommer den store verdien av bruken av kulturminnet etter at det er satt i stand, ved at flere får nyte godt av at kulturarv og kulturminner blir bevart. Jeg håper du får mange flotte opplevelser i kulturmiljøer i eget land i sommer!

-Bruk emneknaggen #kulturmiljø i sommer og vis oss dine beste opplevelser, sier Bjørgen.

+ Artsorakelet forteller hvilken art du har funnet

av

Nå kan du teste din nye turvenn. En app som på sekunder hjelper deg å finne ut hvilke blomster du har plukka eller hva sommerfuglen på campingen heter. Artsdatabanken utvikler nå Artsorakelet, som er spesialisert på norske arter ved hjelp av 1,1 millioner bilder samlet inn av brukerne av Artsobservasjoner.

I sommer inviterer Artsdatabanken det norske folk til å delta i utprøvingen av appen på mobil eller PC. Du finner Artsorakelet på orakel.artsdatabanken.no, og det er enkelt å bruke. Du tar et bilde eller finner fram et du allerede har tatt, og spør orakelet hva dette er. I løpet av noen sekunder får du svaret. Samtidig får du vite hvor sikker Artsorakelet er på svaret.  

Seksjonsleder i Artsdatabanken Ingrid Ertshus Mathisen inviterer alle til å prøve ut den nye appen nå i sommer. Foto: Geir Mogen.

– Artsorakelet er blitt «trent opp» på bilder du og jeg tar, ofte med mobilen, i all slags vær og lys, og kanskje til og med i fart. Dermed er det flinkere til å tolke dine hverdagsbilder enn mange av de andre appene som bestemmer arter, sier Ingrid Ertshus Mathisen, seksjonsleder i Artsdatabanken.

Rapporter og lær mer om det du har funnet

Fra Artsoraklet kan du rapportere funnet direkte i Artsobservasjoner, deres publikumstjeneste for rapportering av artsfunn. Det er i så fall lurt å dobbeltsjekke at det er riktig art først, da kan du ta snarveien inn i Artsdatabanken ved å trykke på artsnavnet, der du finner kvalitetssikret informasjon om svært mange arter i tjenesten Arter på nett.

– Alle kan bruke Artsorakelet og dele sine funn med Artsobservasjoner. Her blir de kvalitetssikret av eksperter. På den måten bidrar man til forskning og forvaltning av naturmangfoldet her i landet. Samtidig får Artsorakelet da enda flere bilder å trene på slik at det blir enda flinkere, sier Mathisen. 

Artsdatabanken har utviklet Artsorakelet i samarbeid med NaturalisBiodiversity Center i Nederland som er ledende på moderne naturformidling.

Den nye appen fra Artsdatabanken gjenkjenner automatisk hvilken dyre- eller planteart du har kommet over. Foto: Wouter Koch, CC BY 4.0.

Nye regler for besøk på Gjøsvika og Røros sykehjem

av

Pressemelding fra Røros kommune

Fra 15. juli får man ikke reisekarantene hvis man ankommer Norge fra land i Schengen og EØS med lav smittespredning.

Da det er en økt risiko for smitte ved reise til utlandet, har vi i dialog med kommuneoverlegen bestemt at man ikke kan besøke sykehjemmene de første 10 dagene etter ankomst i Norge.

For å begrense besøket på sykehjemmene er det kun nærmeste familie og andre som står pasienten nært som kan komme på besøk på Gjøsvika og Røros sykehjem.
For sykehjemmene gjelder følgende regler:
• besøk må avtales på forhånd.
• hvis man har symptomer (også diffuse) skal man ikke komme på besøk
• ikke mer enn 2 personer samtidig
• holde minst én meter avstand til hverandre inne og ute

Besøkende av hjemmeboende brukere anbefaler vi å gjøre en egen vurdering om man bør komme på besøk de første 10 dagene etter ankomst i Norge.
Det er viktig at besøk husker:
• vi anbefaler kun besøk av nærmeste pårørende og andre som står brukere nært
• hvis man har symptomer (også diffuse) skal man ikke komme på besøk
• vaske hender før og etter besøk
• ikke mer enn 5 personer sammen
• holde minst én meter avstand til hverandre inne og ute

+100 år med identitetsskapende arbeid

av

Landslaget for lokalhistorie ble stiftet 6. juli 1920. Nå, 100 år senere, er organisasjonen større enn noen gang – med 400 medlemslag er de Norges største kulturvernbevegelse. Spredt over hele landet, i bygd og by, bidrar omkring 70 000 historielagsmedlemmer med å øke forståelsen for lokal kultur og identitet. 

– Rundt omkring i landet vårt legges det ned en helt fantastisk innsats for å ta vare på alle de puslebrikkene som til sammen danner et større bilde av hva vi har vært, og dermed noe om hvem vi er. Lokalhistorielagene i Norge er viktige for at vi skal forstå hvor vi kommer fra, skriver Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja i siste nummer av Lokalhistorisk magasin. 

Landslagets medlemslag bidrar til en bedre forståelse av vår felles fortid. Kystkultur, bygningsvern, slektshistorie og utgivelse av årbøker, er noen av aktivitetene til historielagene. Disse bidragene kommer fra et tverrsnitt av landet, fra skogs- og landbrukskultur, kystkultur og samisk og kvensk kultur – hele landet er med. I alle kommuner finnes det historie- eller sogelag, heimbygdslag, museumslag, vikinglag, og lignende foreninger og organisasjoner. Landslaget for lokalhistorie tar mål av seg å være til støtte og hjelp for alle lag som driver lokalt kulturvernarbeid. Som medlemsorganisasjon har vi, gjennom hundre år, stått på for å gjøre arbeidet enklere for frivillige lag og foreninger.

Innsatsen de frivillige lagene legger ned bidrar ikke bare til økt forståelse og bevissthet rundt en felles fortid, men er et godt tilskudd til bedre folkehelse, god kontakt mellom folk og generasjoner – rett og slett et rausere samfunn. Disse frivillige er virkelig Norges hukommelse og Landslaget fortsetter å løfte de frem.

Landslaget ble stiftet som Landslaget for bygde- og byhistorie i 1920 – hovedoppgaven var å stimulere til flere bygdebøker rundt om i landet. Fra 1970-tallet vokste antallet historielag dramatisk, og Landslaget har endret fokuset fra bygdebøker til det brede kulturvernarbeidet i lagene. 

Feiringen av hundreårsjubileet skulle egentlig være i september, men på grunn av smittesituasjonen har de bestemt seg for å utsette jubileumsmarkeringen til juni neste år. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.