Pressemelding

Funn av ulovlige leker som skader ozonlaget

av

Miljødirektoratet har avdekket at flere butikker solgte leketøy som lekker ut ulovlige og ozonreduserende klimagasser.

Miljødirektoratet kontrollerer jevnlig kjemisk innhold i leketøy. I år har Miljødirektoratet fokusert på blant annet skumbasert leketøy. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) sjekket flere leketøy for ulovlige stoffer. Funnene viser bruk av stoffer som ødelegger ozonlaget, så kalte ozonreduserende stoffer. Ozonlaget beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling.

Ikke tillatt å importere produkter med ozonreduserende stoffer til Europa

Videre analyser indikerte at to av produktene inneholdt den ozonreduserende gassen HKFK-141b som følge av produksjonsprosessen. Fire av lekene antas å ha blitt kontaminert under produksjon eller lagring. HKFK-141b har tradisjonelt sett blitt brukt som blåsemiddel i skumplast.

Bruk av ozonreduserende stoffer i produkter har vært forbudt i Norge og i resten av Europa i over ti år. Dette er regulert gjennom EUs ozonforordning (forordning (EF) nr 1005/2009), som i Norge er implementert i produktforskriften.

–Det er skuffende at vi fremdeles finner ozonreduserende stoffer i nye produkter som importeres til Norge. Dette viser at kampen for å redde ozonlaget ikke er over. Vi skal fortsette å kontrollere at det ikke kommer ozonreduserende stoffer på det norske markedet, sier Mathieu Veulemans seksjonsleder for produkttilsyn i Miljødirektoratet.

Skumbasert leketøy, som squishies, myke baller og andre leker som er laget av skummet plast, importeres ofte til Norge fra land utenfor EU. Lekene var CE-merket for å vise at de overholdt kravene i leketøydirektivet, men de overholdt ikke et harmonisert europeisk regelverk som regulerer ozonreduserende stoffer.

–Virksomhetene må sørge for å ha gode rutiner for å kontrollere at produktene de omsetter overholder alle regelverkskravene. Dette inkluderer å etterspørre dokumentasjon som viser at skumbasert produkter ikke inneholder ozonreduserende stoffer, blant annet HKFK-141b, sier Veulemans.

Miljødirektoratet vil fortsette å kontrollere leketøy for innhold av regulerte helse- og miljøskadelige stoffer i 2020. I tillegg skal Miljødirektoratet fortsette å arbeide internasjonalt og støtte utviklingslandene i deres arbeid med å fase ut all produksjon og bruk av disse stoffene, slik alle land har forpliktet seg til i Montrealprotokollen.

Om regulering av ozonreduserende gasser

KFK og HKFK er eksempler på ozonreduserende gasser. I tillegg til å bryte ned ozonlaget, som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling, er de også klimagasser.

Alle verdens land har ratifisert Montrealprotokollen av 1987 om vern av ozonlaget. FNs miljøprogram, UNEP, har beregnet at uten Montrealprotokollen ville mengden ozonreduserende gasser i stratosfæren i år 2050 ha vært fem ganger større enn i dag.

Om Montrealprotokollen hos FN (UNDP)

I Europa reguleres de ozonreduserende gasser gjennom ozonforordningen. Norge følger EUs mål for reduksjon og har implementert EUs regelverk i produktforskriftens kapittel 6. Siden 2002 har det vært en gradvis nedtrapping av import av HKFK gjennom tildeling av kvoter til importørene. Fra 1. januar 2010 er utfasingsplanen fullført, og import av HKFK er forbudt.

Kompetanse Norge deler ut 35,6 millioner kroner til Kompetansepluss fagopplæring

av

Pressemelding fra Kompetanse Norge

På grunn av koronakrisen er kursene gjennom Kompetansepluss fagopplæring åpne både for voksne i arbeid, permitterte og arbeidsledige. Nytt i år er at bedrifter kan få rammetilsagn som skal gjøre dem bedre i stand til å raskere sette i gang opplæringen.

Kompetansepluss prøveordning med fagopplæring ble lansert i 2018. Ordningen gir deltakere opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk, i sammenheng med det yrket de ønsker å ta fagbrev mens de er i jobb. Målgruppen i ordningen er voksne arbeidstakere med lav formell utdanning, men lang erfaring innen faget sitt.

Rammetilsagn er en ny ordning der bedriftene får tildelt midler for å kunne sette i gang undervisning for ansatte uten en omfattende søknadsprosess.

— Arbeidstakere uten formell kompetanse kan ha stor nytte av opplæringen gjennom kompetansepluss fagopplæring. I tillegg gir rammetilsagn, som vi innvilger for første gang i år, en større fleksibilitet til bedriftene. Det gir dem mulighet til å sette i gang undervisningsopplegg langt raskere enn før, sier direktør Sveinung Skule i Kompetanse Norge.

På grunn av korona ble utlysningen ble fremskyndet til våren 2020, og ikke høsten 2020 som vanlig. Tildelingen skjer i juni.

Stor interesse for ordningen

Kompetanse Norge har innvilget 20 søknader om rammetilsagn. I tillegg har direktoratet mottatt og behandlet 66 søknader til enkeltprosjekt. Av disse ble det innvilget tilskudd til 53 prosjekter. Det er fagene innen bygg- og anleggsteknikk som har flest søknader, med mange ulike fagbrev.

— Det er tilsvarende spredning på fag i denne som i forrige utlysningsrunde. I tillegg har vi i år fått med fag som ikke har vært representert tidligere. Noen av prosjektene kombinerer fagbrev i ulike utdanningsprogram i samme kurs, noe som det også er interessant å erfare hvordan kan gjennomføres, sier Skule.

Fakta om Kompetansepluss

  • Kompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk. Virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke om midler gjennom ordningen.
  • All opplæringen skjer i bedriften.
  • Praksiskandidatordningen er en dokumentasjonsordning for personer som har minimum 5 års erfaring innen et fagområde. Det innebærer at de ikke behøver noen form for opplæring før de går opp til fagprøven.
  •  Kompetanse Norge har mottatt 66 søknader til ordningen. Av disse er 53 kvalifisert.
  •  Alle de 20 søknadene om rammetilsagn som ble sendt var kvalifisert og ble innvilget.
  • Oversikt over de som har fått tildelt midler ligger på www.kompetansenorge.no/tildelinger

4 av 10 har syklet i fylla

av

Pressemelding fra Trygg Trafikk

Mer enn 4 av 10 har syklet i fylla, og 2 av 10 dropper hjelmen. Trygg Trafikk og Tryg Forsikring har kartlagt norske syklisters vaner og uvaner.

Ett av funnene er at nesten halvparten – 43 prosent – innrømmer å ha syklet i beruset tilstand. Det liker Trygg Trafikk dårlig. For selv om det ikke finnes noen formell promillegrense for syklister, har du som syklist fremdeles et ansvar som trafikant og må være skikket til å sykle på en trygg måte. 

– Når du drikker svekkes dømmekraften, risikoforståelsen og reaksjonsevnen – og det mye fortere enn man tror. Da utgjør du en fare både for deg selv og andre. Derfor mener vi at folk bør tenke om sykkelen som de tenker om bilen: La den stå hvis du har drukket, sier kommunikasjonsrådgiver Ann-Helen Hansen i Trygg Trafikk.

2 av 10 dropper hjelmen

Når det gjelder bruk av sykkelhjelm, står det bedre til blant norske syklister. 54 prosent hevder nemlig at de alltid bruker hjelm, og 19 prosent at de gjør det som oftest. Likevel er det fremdeles nesten 2 av 10 – 19 prosent – av oss som sjelden eller aldri tar på oss hjelmen. 

– Det er flott at utviklingen går i riktig retning, og at såpass mange skjønner at å bruke hjelm er det viktigste du som syklist kan gjøre for å beskytte deg.  Men det er litt synd å se at 2 av 10 fremdeles ikke har skjønt poenget, forsetter hun.

Småturene er «verstingene»

Det er på de korte turene at de fleste oftest dropper hjelmen. På toppen av «versting»-lista finner vi turer til butikken og andre ærend med 45 prosent, fritidsturer med 30 prosent og andre småturer med 28 prosent. 

– Det er like stor risiko for å komme ut for en ulykke på kortere turer som lange, men altfor mange lar likevel hjelmen ligge hjemme når de tar en snartur i nærområdet. Alle syklister burde bruke hjelm hver gang de sykler, det er en grei rutine å ha for både voksne og barn. Samtidig er det positivt at nesten alle, med unntak av sju prosent, bruker hjelm på treningstur, sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring.

Bruker hjelm når vi sykler med barna

Men det er ikke bare treningsfantomene som alltid bruker hjelm. Også når vi sykler sammen med barna er hjelmen på. Det oppgir nesten 9 av 10 – 86 prosent – av de syklistene som har barn. 

– Det er gledelig å se at de aller fleste tydeligvis er opptatt av å være et forbilde for de minste. Men husk på at du ikke er noe mindre utsatt når du sykler uten barna. Gjør det til en god vane at sykkel er ensbetydende med sykkelhjelm, uavhengig av når, hvor, hvor langt og hvem du sykler sammen med, avslutter Brandeggen.

Den landsomfattende Kantar-undersøkelsen er gjennomført blant norske syklister som har syklet minst en gang eller mer det siste året.

Norske syklister har flere uvaner og engstelser enn dette. Se listen her:

52 prosent veksler mellom å sykle på fortau og i veibanen

50 prosent opplever at det er utrygt å sykle i veibanen

22 prosent opplever at bilister oppfører seg truende

14 prosent lar være å vise tegn når de krysser veien

10 prosent sykler på rødt lys. Syklister i Oslo er verst med 19 prosent som sykler på rødt lys.

Her er appene for deg som skal på tur i sommer

av

Pressemelding fra Norsk Friluftsliv

Lurer du på hvilken rute du skal velge, eller om det kommer regn på turen? Det finnes en rekke mobil-apper som gjør friluftsopplevelsene enklere å planlegge.

Nå er mange i gang med å planlegge tur-sommeren i Norge. Enten du skal på langtur i fjellet, fisketur ved sjøen, dagstur i nærmarka eller ligge i hengekøye ved nærmeste badevann kan disse appene være nyttige for deg.

– Sommeren er høysesong for friluftsliv og vi håper noen av disse appene kan inspirere flere til å komme seg ut i aktivitet! Men husk at hvis mobilen dør, er ingen av disse appene til hjelp. Det viktigste du tar med deg på tur er godt vett, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

Her er 15 gratis apper vi har plukket ut som er kjekke å ha med på tur.

Finn nye turruter og turmål

UT.no: Turplanleggeren fra Den Norske Turistforening, finnes både som app og nettside. Her finner du over 12.000 turforslag og 1.200 hytter over hele landet. Du kan filtrere på ulike typer turforslag som for eksempel fotturer, eller sykkelturer. Turene er merket med vanskelighetsgrad, så her finner man noe for alle!

GodTur: Dette er en turportal som tilbyr ulike kart og turforslag fra hele landet, og den finnes både som app og nettside. I tillegg finner du oversikt over andre friluftsanlegg, som gapahuker, badeplasser, åpne hytter og rasteplasser. Portalen er utviklet av Friluftsrådenes Landsforbund og Statskog.

Outt: Turappen gir deg tips til spennende turmål og aktiviteter enten der du bor, eller til steder du vil reise.

DNT SjekkUt: Med SjekkUT-appen kan du finne dine favoritturposter og skjulte perler nær der du er. Du kan sjekke inn digitalt, signere gjesteboken og dele opplevelsen på sosiale medier.

Trimpoeng: Trimpoeng er et enkelt turkonkurransekonsept som gjør det mye mer motiverende å komme seg ut på tur! Deltakere laster ned Trimpoengappen og blir med på en konkurranse i sitt lokalområde. For å delta på en konkurranse, må det være noen som har opprettet en konkurranse der du bor. Dersom det ikke er det, kan du jo få satt opp en selv?

Norgeskart: Her får du tilgang til mange typer kart, slik at du holder stø kurs mot turmålet! Du får både topografisk kart, topografisk rastekart og sjøkart fra Statens Kartverk. I tillegg kan du velge Googles satellittkart.

Sjekk vær og vann

Pent.no: Er været litt usikkert? Denne appen sammenligner værmeldingen fra Yr og Storm. Her kan du selv velge hvem du vil stole på.

Dukkert: Er du av dem som må ha en viss temperatur før du hopper i vannet? Denne appen viser badetemperaturen der du er. Du kan også få tips til nye fine badeplasser.

Sopp og fiske

Digital soppkontroll: Denne appen lar deg enkelt laste opp bilder av sopp du finner. Soppkyndige går gjennom bildene og svarer på om det er en matsopp eller ikke. I tillegg kan du finne nærmeste soppkontroll, oversikt over ulike sopparter og råd for soppturen.

NJFF: I denne appen finner du oversikt over de mest populære fiskeartene, både i saltvann og ferskvann, og tips til hva de biter på! Den har også oversikt over tilrettelagte fiskeplasser og båtramper over hele landet. Tips: Fiskekort kan bestilles fra inatur.no eller ved lokale utsalg.

Gøy for hele familien

Kul Tur: Dette er en helt ny app fra Den Norske Turistforening! Her kan barn fra fire til tolv år registrere turaktiviteter og turlengde, og samle poeng hver gang man er på tur. Med tre ulike brett og 45 forskjellige aktiviteter blir det enda morsommere å ha med barna på tur med denne appen.

Stolpejakten: Dette er et lavterskeltilbud, hvor du skal finne stolper plassert rundt i nærmiljøet. Stolpene registreres i app eller på nettsiden. Det er en fin måte å bli bedre kjent på tur i byen, eller distriktet. Stolpejakten passer for både unge og gamle, og er tilrettelagt for de med funksjonsnedsetting.

Viltappen: Denne appen, laget av Svenska Jägerförbundet, er et must for naturinteresserte. Viltappen gir deg utfyllende informasjon om de fleste dyrene du kan komme til å se, høre eller se sporene av i naturen. Kjekk hvis man vil dra på skattejakt med barna, og lete etter dyrespor.

WhatBird: Lurer du på hvilken fugl du hører? Denne appen kan hjelpe deg med å finne det ut! Appen tar opp lyden og gir deg et forslag på hvilken fugl det kan være. Appen kjenner 22 av de mest kjente sangfuglene våre.

Trøbbel?

Hjelp 113: Når uhellet først er ute og man trenger hjelp, er denne appen fra Norsk Luftambulanse veldig nyttig! Man kan ringe nødsentralen via appen og den vil da automatisk dele koordinatene du befinner deg på. Appen inneholder også plassering og informasjon om hjertestartere i Norge. Denne appen bør alle ha!

Regelendringer for en bedre og moderne jernbane

av

Pressemelding fra Samferdselsdepartementet 

– Regjeringen har som mål å gjøre jernbanetransport mer attraktivt for både reisende og vareeiere. Det er i den sammenheng viktig at vårt høye sikkerhetsnivå opprettholdes, og at aktørene i markedet kan konkurrere på likeverdige vilkår. Forutsatt at et flertall på Stortinget vedtar å innføre EUs fjerde jernbanepakke, vil regelverksendringene som vi nå foreslår, sørge for å ivareta begge disse hensynene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Regjeringen har nylig lagt frem forslag til lovendringer for Stortinget som bidrar til å gjennomføre EUs fjerde jernbanepakke i norsk rett. Samferdselsdepartementet foreslår nå tilhørende forskriftsendringer, og sender disse på høring. Det er nødvendige forskriftsendringer innenfor departementets myndighetsområde som høringen dekker.

Hovedtrekk i de foreslåtte regelverksendringene

Endringene som Samferdselsdepartementet foreslår, går i hovedtrekk ut på følgende:

  • For å sikre at jernbaneforetak kan drive på likeverdige vilkår uten å bli diskriminert, endres reglene om Bane NORs forvaltning av infrastrukturen. Disse reglene skal særlig sikre at beslutninger om fordeling av kapasitet, innkreving av avgifter og planlegging og gjennomføring av vedlikehold skjer på en god måte, med riktig involvering av berørte aktører.
  • Alle jernbaneforetak som har lisens og sikkerhetssertifikat for kjøring i Norge kan få tilgang til å kjøre på det nasjonale jernbanenettet. Departementet foreslår likevel begrensninger for å unngå «fløteskumming», det vil si at selskaper kommer inn og bare etablerer avganger på de mest innbringende tidene.
  • Kravene til hvordan Jernbanedirektoratet og fylkeskommunene går frem ved tildeling av kontrakter om offentlig tjeneste for kollektivtransport endres, bl.a. slik at det skal være tydelige betingelser for gjennomføring av anbudskonkurranser.
  • Kontrakter om offentlig persontogtjeneste skal som utgangspunkt settes ut på anbud, men det gjelder enkelte unntak fra dette. For de viktigste unntakene foreslår departementet at Statens jernbanetilsyn – som uavhengig markedsovervåkingsorgan – kan foreta en vurdering av om vilkårene er oppfylt.
  • Myndighetsbestemmelsene for Statens jernbanetilsyn trekkes opp slik at det går tydelig frem hva som er grensene mellom Statens jernbanetilsyns myndighet som nasjonal sikkerhetsmyndighet på jernbanen, og myndighetsutøvelsen til EUs jernbanebyrå ERA.

I tillegg vil Statens jernbanetilsyn fastsette en rekke forskrifter som gir nærmere spesifikasjoner og krav om tekniske og sikkerhetsmessige forhold, samt å regulere nærmere enkelte forhold som skal gi likeverdige vilkår for markedsaktørene.

Videre framdrift
Høringsfristen er satt til 25. september. Videre fremdrift er også avhengig av Stortingets behandling av lovforslaget om å innføre EUs fjerde jernbanepakke.   

Hver femte nordmann har fått dårligere råd etter korona

av

Pressemelding fra Prisjakt.no

Hver femte nordmann har fått dårligere råd etter at koronapandemien traff oss. Omlag 400.000 nordmenn har utsatt private oppussings- og ombyggingsprosjekter på grunn av krisen, viser ny meningsmåling.

I befolkningsundersøkelsen «Handleadferd post corona», som Opinion har gjennomført for pris- og produktsammenligningstjenesten Prisjakt.no, oppgir 20 prosent av befolkningen at de og deres husstand har dårligere økonomi nå enn før koronakrisen, på grunn av lønnskutt, permitteringer, oppsigelse eller andre grunner.

-Nesten 60 prosent av de som  svarer at de har fått dårligere råd, forteller at de har blitt mer prisbevisste gjennom månedene med smitteverntiltak og krise. Bare 20 prosent av de som ikke har fått dårligere råd , sier at de har blitt mer prisbevisste. Krisen har gjort at nesten hver tredje nordmann sier de vil endre sin kjøpsadferd permanent, forteller daglig leder Are Vittersø i Prisjakt.no.

-Nesten halvparten av befolkningen (46%) – flere kvinner (55%) enn menn (37%) – sier at de planlegger innkjøpene sine bedre nå enn før koronakrisen. Det er nok en av hovedgrunnene til at nettet igjen tar en ny innersving på de fysiske butikkene, sier Vittersø.

-Konturene av kraftige forandringer i nordmenns vaner blir enda tydeligere gjennom denne undersøkelsen. Når tre av ti i befolkningen sier de vil endre sin handleadferd permanent, og i enda større grad bruke nettet til innkjøp, er det et stort varsko til deler av en allerede hardt presset handelsnæring for fysiske butikker, sier Are Vittersø.

Samlet er det milliardverdier som ble satt på vent da Norge ble stengt ned 12. mars, selv om åtte av oppgir at de tross usikre tider valgte å gjennomføre planlagte storhandler som ombygging, oppussing, boligkjøp, møbler, bil og motorsykkel.

-En av 10 forteller at de har utsatt ombygging og oppussing, mens fire prosent utsatte henholdsvis kjøp av møbler, bil/motorsykkel og hvitevarer/forbrukerelektronikk. Når vi vet at omtrent hver tredje husstand blant cirka 450.000 husstander statistisk sett gjennomfører oppussingsprosjekter i løpet av et år, og hvert prosentpoeng representerer cirka 40.000 personer over 20 år, innebærer det et betydelig omsetningsbortfall for de berørte bransjene, påpeker Vittersø.

-Responsen i undersøkelsen viser cirka 400.000 nordmenn har utsatt planlagte oppussings- eller ombyggingsprosjekter, mens 200.000 droppet planlagt boligkjøp på grunn av presset økonomi etter at pandemien traff oss, sier Are Vittersø.

Fra undersøkelsen:

Q: Hadde du planer om følgende innkjøp før den 12. mars, som du har valgt å vente med på grunn av økonomisk usikkerhet etter korona-krisen?

  • Ombygging/større oppussing (9%)
  • Kjøp av bolig (5%)
  • Kjøp av møbler (4%)
  • Kjøp av bil/motorsykkel (4%)
  • Kjøp av hvitevarer/forbrukerelektronikk (4%)
  • Kjøp av båt (1%)
  • Andre ting (1%)
  • Ingen av disse (79%)

Advarer dyreeiere om høye temperaturer

av

Pressemelding fra dyrebeskyttelsen Norge

Dyrebeskyttelsen Norge oppfordrer dyreeiere til å passe ekstra godt på dyrene sine i sommervarmen. Familiedyr med for kort snute vil være ekstra utsatt for heteslag i denne perioden, advarer organisasjonen.

– Det er veldig viktig at folk tar dette på alvor, fordi konsekvensene kan bli fatale, sier veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset.

Flere steder i Norge har det vært temperaturer opp mot 30 grader de siste ukene. Ifølge værvarselet, ser det ikke ut til at gradestokken vil synke med det første. Dyrebeskyttelsen Norge oppfordrer derfor alle dyreeiere og hundepassere om å være ekstra oppmerksomme på dyr i varmen disse dagene.

Aldri etterlat dyr i varm bil

Hvert år kommer det meldinger om dyr som dør etter å ha blitt etterlatt i varm bil. Selv om du kun skal en kort tur i butikken, kan det bli farlige temperaturer i bilen i løpet av et par minutter.

– I denne perioden håper vi at alle har spesielt omsorg for sårbare individer, sier Roaldset.

Hvis du er bekymret for et dyr i bil skal man kontakte eier (SEND SMS «REGNR XXXXXXX» til 2282 for å få navn) eller politiet på 02800. På veldig varme dager er det også vanligere å se at katter sliter med urinstopp. Andre familiedyr og husdyr må også sikres mot for høye temperaturer.

Kort snute og masse pels – mer utsatt

Veterinærklinikker får hvert år inn dyr som er overopphetet, og i noen tilfeller kan overoppheting være fatalt for dyret ditt. Bracychephale hunder (kort snute), vil ha vanskeligere for å kunne regulere kroppstemperaturen, og bør beskyttes ekstra mot overdreven aktivitet og høye temperaturer.

– Heteslag kan komme snikende og det er ikke alltid så lett å oppfatte at hunden sliter i varmen. Derfor har vi laget en illustrasjon som vi håper kan forbygge heteslag. En studie viser at de tre rasene som sliter mest er chow chow, engelsk bulldog og fransk bulldog, sier Roaldset.

Å utsette lengre turer med hunden til kvelden når det er blitt svalere, er lurt. Høy aktivitet, som jogging og løping burde generelt unngås på den varmeste tiden av døgnet. Varm asfalt og sand, kan også føre til farlige brannskader på poter. Bruk potesokker om man ikke kan unngå asfalten i perioder, men dette vil kun beskytte i en kort periode.

Til slutt anmoder Dyrebeskyttelsen Norge alle til å passe på at dyrene har nok vann og skygge tilgjengelig. Sett gjerne skåler med vann, slik at fugler, pinnsvin og andre ville dyr også har tilgang på ekstra med vann. Unngå imidlertid skåler i metall, da dette vil kunne varme opp vannet til svært høy temperatur.

Advarer mot svindel i sommerferien

av

Pressemelding fra CLTRe:

Selv om du tar ferie, er svindlerne fortsatt på jobb og det er viktig å passe seg for utbredte svindelmetoder. – Du må bevare din kritiske sans, også i feriemodus, sier sikkerhetsekspert.

Situasjoner som gjør oss mindre årvåkne og kritiske utnyttes av kriminelle. Sommerferien er et eksempel på det.

– Årets sommer er preget av hjemmekontor, og flere vil ta med PC eller Mac til hytta eller andre steder de fortsatt kan jobbe fra. Da er det viktig å oppbevare PC-en et sikkert sted, og huske på at informasjonen du har på den ofte er mer verdifull enn selve maskinen. Ta derfor sikkerhetskopier av innholdet og pass på at du har et sikkert passord, råder sikkerhetsekspert Kai Roer. Han er daglig leder i CLTRe, forskningssenteret til det globale IT-sikkerhetsselskapet KnowBe4.

– Ikke stol på e-post fra sjefen

Det som bekymrer sikkerhetseksperten mest, er faren for å bli utsatt for digitale tyveri eller svindelforsøk. Svindelforsøk skjer ofte gjennom «phishing» på e-post eller SMS, der svindlernes mål er å få deg til å oppgi sensitiv informasjon. Et eksempel er en e-post mange har mottatt i juni, som utgir seg for å komme fra Skatteetaten. Mottakerne blir bedt om å klikke på en lenke for å bekrefte skatterefusjon.

– Lignende svindelforsøk kan i løpet av sommeren dukke opp i innboksen til e-posten du bruker på jobb eller privat. Nettsvindlere ønsker å utnytte at vi ofte er mindre årvåkne i ferien, sier Roer.

– Et svindelforsøk kan også se ut som en e-post fra kollegaen eller sjefen din. Hvis du stusser på en forespørsel du får i en e-post i ferien, bør du ta opp telefonen og sjekke at det som står der er riktig, før du gir fra deg informasjon eller klikker på en lenke, råder Kai Roer.

Unngå også norske nettverk

Roer advarer også mot å koble seg på åpne trådløse nettverk.

– Mange passer seg for dette i utlandet, men også i Norge utgjør det å koble seg på et åpent nettverk en risiko. Flere nettverk kan ha et navn som høres trygt ut, mens det i realiteten er et nettverk som er satt opp av svindlere, som vil kunne se alt du gjør på nett når du er tilkoblet nettverket. Det er bedre å bruke mobilnettet også når du er på reise i Norge, sier Kai Roer.

Fem tips til nett- og e-post-bruk i ferien:

1. Vær kritisk til e-poster der du bes oppgi personnummer, kredittkortnummer eller annen sensitiv informasjon. Det kan være phishing-forsøk.

2. Phishing-e-poster utgir seg ofte for å komme fra Skatteetaten, store kjente selskaper eller banker. Ikke trykk på lenker i e-poster, skriv heller adressen til avsenderen inn i nettleseren selv og se etter budskapet på det du vet er riktig nettside.

3. Ta kontakt med avsenderen av en e-post, hvis du stusser på en forespørsel fra noen du kjenner. Ring eller opprett en ny e-post der du selv skriver inn en e-postadresse du allerede har til personen.

4. Følg med på kredittkortutskrifter og nettbanken under ferien. Da kan du raskt oppdage om noen har fått tak i informasjon om betalingskortet ditt og misbruker det.

5. Ikke bruk åpne trådløse nettverk, selv om de ser ut til å tilhøre en seriøs butikk eller restaurant. Det kan være et juksenettverk som er satt opp for å kunne se hva du gjør på nettet.

Norske kulturhus ønsker omkamp om avstandsrestriksjoner

av

Pressemelding fra Norske kulturhus:

De nye presiseringene fra FHI om avstandsrestriksjon i sal vil få store konsekvenser for konsert- og kulturhus om de blir stående.

Torsdag 18. juni kom FHI med nye nasjonale bestemmelser for avstandsrestriksjon for arrangement. I denne bestemmelsen står følgende presisering: «Der man sitter ved siden av hverandre må det være en meter fra skulder til skulder».

Daglig leder i Norske kulturhus, Nina Hodneland, mener at presiseringen som nå kommer fra Helsedirektoratet vil få dramatiske konsekvenser for konsert- og kulturhus sine medlemmer om de blir stående.

-Hadde vår anbefaling til Kulturdepartementet blitt godkjent kunne kulturhusene hatt drift med en publikumskapasitet på om lag 50%. Nå må de redusere driften tilpasset en publikumskapasitet på gjennomsnittlig 20%. Dette en begrensning som på ingen måte er bæredyktig for kulturhusene i Norge, sier Hodneland.

52% av medlemmene til Norske kulturhus hadde allerede fått salkart godkjent av sin lokale kommunelege før den nye presiseringen. Med andre ord er det svært dramatisk hvis de nye presiseringene til FHI blir stående.

Norske kulturhus tar selvsagt smittevernet på høyeste alvor, og alle produksjoner og forestillinger er underlagt strenge smittevernregimer. Samtidig ser vi at frustrasjonen øker da de økonomiske konsekvensene er så store, og man frykter at antallsrestriksjonen vil være de samme i lang tid fremover.

Det er gjort flere undersøkelser blant organisasjonenes medlemmer som med all tydelighet viser at det er meteren som er det største hinderet for lønnsomhet, og for i det hele tatt å kunne gradvis reetablere et etterlengtet tilbud til publikum. På bakgrunn av dette har en samlet kultursektor spilt inn konkrete forslag til departementet.

En samlet bransje foreslår to tiltak etter dansk modell

Fredag 19. juni sente Norske kulturhus, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Virke, CREO – forbundet for kunst og kultur, Norsk teater- og orkesterforening, Film & Kino og Norske konsertarrangører et felles brev til Kulturdepartementet med forslag til tiltak som kan bidra til å lette situasjonen for kulturinstitusjonene i en svært vanskelig tid.

I brevet foreslås to tiltak vedrørende avstandsrestriksjoner, som kan bidra til å bøte på de økonomiske konsekvensene og samtidig ivareta smittevern. Dette er også slik man har løst det i f.eks. Danmark:

  1. Norske kulturhus anbefaler at ved arrangement der publikum sitter i fastmonterte seter/seterader, med ansiktet i sammen retning, kan annethvert sete benyttes. Det skal sikres 1 meters avstand mellom publikum målt fra midten av setet.
  2. Norske kulturhus anbefaler også at hver fastmonterte seterad kan benyttes, da det er avstanden fra ansikt til ansikt som er aller viktigst for å forhindre smittespredning. (Kilde FHI).

Rørosbankens Næringsfond delte ut 733.000 kroner i juni

av

Pressemelding fra Rørosbanken:

RørosBankens Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør og spesielt nå i disse
koronatider.

Fondet besluttet i april at det skulle bruke av disponible midler til å bidra til at
Næringslivet på Røros kommer velberget gjennom koronaperioden. Det var da kr 2,2
millioner disponibelt i fondet og i juni ble det bevilget kr 733.000 i støtte, både til ordinære
og koronarelaterte saker.

Til styremøte i juni kom det inn 19 søknader der i fleste var direkte relatert til
koronasituasjonen og alle fikk tildelt midler.

Mange bedrifter opplever at det faller utenfor myndighetene kriteriene til krisepakker og får ikke kompensasjon. Reiselivet, butikker og arrangement er veldig spente på hvordan sommeren blir. Det er også stor usikkerhet for utsiktene framover når det gjelder kurs, konferanser og julebord. Det er mange, både små og store bedrifter på Røros som er avhengige av dette markedet. Vi følger med på utviklingen og er innstilt på å yte koronarelaterte tilskudd også senere i år. Derfor oppfordrer vi bedrifter som har spørsmål til fondet om å kontakte RørosBanken. 

De som fikk støtt i juni var:

RørosMartnan Visit Røros AS, Røros F&B Group AS, The Dutch Connection AS, Kalsa Gårdsbakeri AS, Form til Fjells AS, Lysstråle AS Fadi skredderverksted, Røros Gym AS, Rørosnytt AS, Foreningen Sangerhuset, Frost 654 m.o.h AS, Kunst og Kaos AS, Røros Dyreklinikk AS, Røros Kunstformidling AS, Rørosmat SA, Fjøsakademiet AS, Destinasjon Røros, Oliver Travel AS, Galåen Samdrift DA.

Her er noen tilbakemeldinger vi har fått:

«Tusen takk, dette kommer svært godt med i en krevende tid.»

«Nå ble jeg umåtelig glad. Tusen takk til styret for støtte»,  

«God morgen, – for en glad melding å lese i oppstart denne dagen. Tusen takk, dette gir oss muligheter for å etablere og få til et bra arrangement! Gledelig»,

«Tusen takk for et veldig hyggelig svar! Stor takk til RørosBanken for dette initiativet til støtte for lokalt næringsliv»,

«Tusen takk!! Det var kjærkomment!»

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.