Pressemelding

Pressemelding fra Sametinget:

– Det som er helt tydelig etter dette hastemøtet er at alarmklokkene må ringe. Nå må helheten av belastningene som reindriftsnæringen opplever løftes frem, slik at ansvarlige myndigheter får et blikk på det, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR). 

Sametingsrådet hadde i går torsdag invitert sentrale aktører til et hastemøte for å belyse de menneskelige og sosiale aspektene reindriftsnæringen opplever som følge av klimakrisen. 

På møtet deltok Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS), kommuneoverlegen i Kautokeino og Redd Barna. I tillegg deltok Kommunal- og distriktsdepartementet og Barne- og familiedepartementet som observatører. 

På møtet var det enighet om at det må gjøres en jobb for å belyse de menneskelige sidene ved beitekrisen og klimaendringene.

Kommuneoverlege i Kautokeino Ánne Lájla Westerfjell Kalstad fortalte om reindriftsutøvere som er svært preget av denne situasjonen, både fysisk og psykisk. De har jobbet døgnet rundt, og er fysisk og mentalt utslitte. Hun ser også at de har utelatt kontroller i vinter, og utsetter planlagt behandling. 

– Det er en svært alvorlig situasjon for reindriftsfamilier, og ikke minst for barn og unge, sier Myrnes Balto. 

Barn og unge i reindrifta utsettes for mange ekstra psykiske belastninger som andre barn ikke trenger å oppleve. På møtet ble blant annet behovet for en lavterskel chattetjeneste tilpasset samiske unge diskutert. 

– Det trengs konkrete tilbud for barn og unge, som bærer på store byrder, sier Myrnes Balto.

Han sier at beitekrisen og klimaendringer fører med seg en stor fysisk og psykisk belastning i seg selv. I tillegg kommer de personlige økonomiske konsekvensene ved krisen, som igjen forsterker belastningen. 

– Vi har fått høre om familier som nærmest står på konkursens rand. Derfor er det helt nødvendig at beitekrisen ikke bare forstås som en nærings- og dyrevelferdssak, men som en sak som også har store menneskelige konsekvenser. 

Neste steg blir å løfte dette til et nasjonalt nivå, også utenfor landbruksministeren. 

– Dette er en sak som angår helseministeren, finansministeren og barne- og familieministeren. De privatøkonomiske utfordringene må løses, og helsevesenet må ta sitt ansvar for skikkelige tilbud som kan støtte familier som sliter nå, og som vil kunne slite ekstra i fremtidige klimarelaterte kriser. 

Pressemelding fra Heimevernet

Styrker fra Heimevernet reiser nå over til Minnesota for å trene med US National Guard. Hensikten er å styrke militærfaglige og sosiale bånd med en viktig NATO-alliert. Enheter fra US National Guard er samtidig på vei til Norge for å bedrive vintertrening med norske HV-instruktører.

NOREX er en årlig utveksling mellom det norske Heimevernet og amerikanske National Guard.

Norske HV soldater og HV ungdommer drar til Minnesota for å lære mer om hvordan amerikanske soldater opererer mens amerikanske “HV-soldater” drar til Norge for å lære å overleve i norsk natur vinterstid.

Hensikten med utvekslingen er også å styrke det bilaterale militære samarbeidet og bygge gjensidig kulturforståelse mellom to nære NATO-allierte.

Årets NOREX-utveksling er den 49. i rekken mellom det norske Heimevernet og National Guard i Camp Ripley, Minnesota og er dermed den lengst pågående militære utvekslingen USA har med noen annen nasjon. Den norske kontingenten består av 108 deltakere, fordelt mellom stab, innsatsstyrkesoldater og HV-ungdom fra hele Norge.

Buddyweekend hos amerikansk vertsfamilie

De norske soldatene blir værende i Minnesota i to uker. I helgen bor de hos en vertsfamilie og deltar på sosiale opplegg i regi av de amerikanske soldatene. Her er det stort fokus på inkludering av alle og aktiviteter som passer de fleste.

Består av HV-soldater fra flere distrikter

Sjef for den norske kontingenten er oberstløytnant Bernt Lockert, som til daglig er sjef for Finnmark Heimevernsdistrikt. Det er også dette distriktet som har ansvaret for årets utveksling, som er satt sammen av soldater og befal fra flere deler av landet. Og Lockert mener utvekslingen har verdi på flere nivåer:

– USA og Norge er nære allierte og vi har lange tradisjoner for å trene og øve sammen. En slik utveksling handler både om å styrke forsvarsviljen og evnen til NATO gjennom nære relasjoner militært, men også om å skape en sosial møteplass mellom to land som har mye til felles. Vi må heller ikke glemme at det er et stort norsk-amerikansk miljø i Minnesota, med mange kulturelle og historiske forbindelser til Norge.

Fakta om NOREX 22:

● Årlig militær utveksling mellom Heimevernet og US National Guard

● Norske HV-styrker reiser til Minnesota for å øve med amerikanske instruktører

● Amerikanske styrker reiser til Norge for å trene på operasjoner vinterstid

● Utvekslingen skal styrke det bilaterale militære samarbeidet og være en faglig og sosial arena mellom to nære allierte

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Helga 25. – 27. mars går alle billettinntektene hos Rørosmuseet og museene i Sør-Trøndelag (MiST) direkte til Røde Kors sitt arbeid for befolkningen i Ukraina. Ukrainere i Norge vil samtidig få gratis inngang på alle MiST museer og aktiviteter.

MiST ønsker å vise støtte til den hardt rammede befolkningen i Ukraina med å bidra med det vi kan. Den internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) gjør en viktig, men vanskelig jobb i Ukraina og nærområdene akkurat nå. De har personell, men trenger også økonomiske ressurser til det humanitære arbeidet. Det innsamlede beløpet vil, via Røde Kors, gå til nødhjelpsarbeidet i det krigsherjete Ukraina, til de som er på flukt i nærområdene og til flyktninger som kommer til Norge.

Her i Norge jobber Norges Røde Kors for at mottakelsen av flyktningene skal bli best mulig. Norges Røde Kors fremhever viktigheten av integrering, og at barn skal få være barn, og MiST håper at åpne museer kan bidra til dette. Førstkommende helg har museene planlagt flere aktiviteter som man kan delta på samtidig som man støtter en god sak.

NB! Ved fremvisning av ukrainsk pass eller nasjonalt ID-kort, er inngangen gratis på alle museum og arrangement denne helgen.

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:

Natt til søndag 27. mars går vi over til sommertid og du må stille klokka én time fram.

– Kveldene vil bli lysere, selv om verden er blitt mørkere. Jeg skulle ønske at vi kunne stille klokka til en tid der både krig og pandemi var over, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Mange lurer på hvor lenge vi skal fortsette med normaltid og sommertid. Norge venter nå på at EU-landene skal ta stilling til et forslag som innebærer at man skal slutte å stille klokka.

– På grunn av pandemien er ikke forslaget ferdigbehandlet hos Rådet for den Europeiske Union. Norge kommer til å vente på EU før vi tar stilling til hvordan vi løser dette, men det er sannsynlig at vi legger oss på samme linje, sier Vestre.

Komiteen for transport og turisme i Europaparlamentet ba i mars i fjor Rådet om å få fortgang arbeidet. Så lenge saken ikke er ferdig behandlet vil EU og EØS-land med unntak av Island fortsette å bruke sommertid og normaltid.

Har dårlig tid

Med ansvar for Justervesenet har næringsministeren også ansvar for riktig tid i landet. Selv har statsråden store ambisjoner for norsk næringsliv, og dårlig tid til å nå regjeringens store mål.

– Selv om verden er ustabil er denne regjeringens jobb fortsatt å skape jobber, styrke investeringene på fastlandet og øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. På samme tid skal vi kutte klimagassutslipp med begge hender – derfor har vi dårlig tid, sier næringsministeren.

Spørsmål og svar om sommertid og normaltid

Hvorfor stiller vi klokka? 
Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves? 
Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.

Hva er sommertid, vintertid og normaltid? 
Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.

Hvor lenge har Norge hatt sommertid?
Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: https://snl.no/sommertid)

Hva er de gode huskereglene for hvilken vei klokka skal stilles? 
En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake. En annen måte å huske på er at vi setter hagemøblene fram før sommeren og tilbake etter sommeren.

Hva gjør nabolandene våre?
Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.

Pressemelding. fra Time to eat

Kamilla Bedin (24) fra Røros vil bruke skolelunsjen for å lære elever å bli sunne, miljøbevisste og reflekterte forbrukere. Nå hedres hun og fire medstudenter med DOGA-merket nykommer.

Utmerkelsen ble delt ut onsdag 16. mars av Design og arkitektur Norge (DOGA).

– DOGA-merket nykommer er en av de viktigste utmerkelsene for unge og ambisiøse formgivere og arkitekter. Årets vinnerprosjekter viser hvordan en ny generasjon utøvere kan tenke nytt om kjente problemstillinger og skape verdier hele samfunnet tjener på, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).

Den årlige utmerkelsen løfter frem de beste prosjektene fra unge designere og arkitekter. Utmerkelsen kan gå til både studenter og nyetablerte utøvere.

Dårlig matpause gir dårlig læring

Svette osteskiver. Usunn kantinemat. Korte og stressende spisepauser. Ikke akkurat en suksessoppskrift for opplagte og lærevillige elever – eller for gode mat- og forbrukervaner senere i livet.

Dette ble utgangspunktet for en semesteroppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo høsten 2020, levert av Åse Lilly Salamonsen (24), Kamilla Bedin (27), Johanna Brämersson (28), Tina Mee Johnsen (24) og Kristin Marie Brudeseth (26).

– Flere av oss hadde dårlige minner om skolemat og hvordan en elendig matpakke kunne påvirke resten av dagen negativt. Vi hentet også inspirasjon fra Johannas erfaringer fra svensk skole. Der vokser elever opp med helt andre matvaner og holdninger enn norske elever gjør, sier Kamilla Bedin.

Skal dyrke og lage maten selv

Studentene gikk metodisk til verks. De intervjuet barn, lærere, foreldre, besteforeldre, kokker og matforskere. Konklusjonen ble at vi kan tjene mye på å endre hvordan vi tenker og handler omkring skolemåltidet.

– Vi fikk noen skikkelige aha-opplevelser underveis i prosjektet, ikke minst når det gjelder rammen rundt skolematen. En matpause handler om mer enn bare å bli mett. Tidspress og usunne matvalg kan bidra til dårlige vaner senere i livet, sier Tia Mee Johnsen.

Oppgaven Time to Eat er delt inn i tre hovedelementer. Det ene består av drivhus med gartner, et kjøkken der elevene kan lage mat og et eget spiserom. Det andre består av tverrfaglig opplæring, der elevene selv får dyrket og bearbeidet råvarene. Til sist foreslår studentene en interaktiv plattform som gir større bevissthet hos foreldre og andre.

I fjor fikk oppgaven førsteplass i den internasjonale konkurransen iF Design Talent Award. Studentene håper Time to Eat kan inspirere skoler og utdanningssystemet i Norge.

– Prosjektet er ment som en visjon frem mot 2030. Vi håper det kan utløse en samtale mellom skoleledere, politikere, helsefaglige eksperter og andre fagpersoner innenfor skole, mat og bærekraft, sier Åse Lilly Salamonsen.

En ambisiøs fremtidsvisjon

Juryen for DOGA-merket Nykommer kaller Time to Eat en helhetlig, ambisiøs og bærekraftig fremtidsvisjon.

«Fremtidsvisjonen for 2030 skisserer hvordan skole, foreldre, lokalsamfunn og private aktører sammen kan utvikle nye løsninger. Det er et stort pluss at elementene kan tas i bruk enkeltvis og gradvis. Juryen er imponert over hvordan studentgruppen har levert vakre skisser og designet gode brukeropplevelser for å knytte sammen fysiske fasiliteter og undervisningsopplegg» står det i jurykjennelsen.

I år er det tre prosjekter som mottar DOGA-merket Nykommer.

DOGA er en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. DOGAs rolle er å fremme design og arkitektur som verktøy for bærekraftig omstilling og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor.

(Pressenytt)

Pressemelding fra Rødt Røros:

Rødt Røros arrangerer lørdag 19.Mars aksjonsdag mot høye strømpriser på Røros. 

I flere måneder har Norge hatt historisk høye strømpriser. Det går ut over både innbyggere og arbeidsplasser mener Rødt, som på lørdag aksjonerer for billigere strøm på Røros. «Aller verst går denne priskrisen ut over de som fra før har dårligst råd. Det kan ikke fortsette,» sier lokallagsleder Johnny Johansen. 

Nylig kunne man oppleve i Sør-Norge at prisen rundet 10 kroner per kilowattime. SSB meldte i februar at prisene i fjerde kvartal 2021 var tidenes høyeste, og selv med strømstøtte fra regjeringen var prisene 60% høyere enn gjennomsnittet for fjerde kvartal de siste fem årene. Dette viser at det trengs ny politikk og tydelige grep mener Rødt Røros.

«Rødt har sagt at vi ønsker en makspris på strøm på 35 øre/kWt. Det mener vi er et rimelig krav siden det er omtrent tre ganger produksjonskostnaden, og litt over hva som har vært snittprisen på strøm vinterstid,» sier Johnny Johansen. Selv om Stortinget ikke har støttet Rødt’s forslag om makspris, gir ikke lokallaget seg. «Nei, vi ser jo at vi har stor støtte i befolkningen og håper det store presset som er i denne saken vil få regjeringen til å vurdere makspris,» mener Johnny Johansen.

Johnny Johansen tror Rødt’s tydelige posisjon i strømpriskrisen er en av grunnen til at partiet vokser som aldri før, både på målingene og med innmeldinger. «Det er tydelig at folk ønsker mer av Rødt’s politikk og det er kjempegøy og spennede,» sier han.

Rødt Røros skal ha stand ved Nilsenhjørnet i tidsrommet 11.00 – 13.00 og alle er velkomne innom for å få informasjon og slå av en prat om strømprisen lokalt og nasjonalt.

Pressemelding fra Ren Røros:

ammen med Røros kommune tar Ren Røros Digital ansvar for enda bedre bredbåndsdekning i kommunen. Nå skal det bygges ut fiber i det området som kalles Brekken øst. Det skal investeres rundt tre millioner i området, av dette bidrar kommunen med en million kroner.  

Nå inviteres innbyggerne til å si ja til fiber. Selve gravingen begynner når telen slipper, men før sommeren. Fungerende varaordfører Hanne Hauge sier hun er svært glad for at dette arbeidet nå kommer i gang: 

– Vi har bygget ut mye fiber de siste årene på Røros. Jeg er svært glad for at Ren Røros Digital nå fortsetter dette arbeidet i Brekken. Fiber og bredbånd er en viktig del av infrastrukturen vår, og helt nødvendig i dagens samfunn.  

Hun legger til at utbygging av fiber, og annen infrastruktur, er en viktig del av samfunnsoppdraget som kommunen som eier har gitt til Ren Røros. 

– Vi har et mål om å styrke grendene i kommunen, log dette bidrar sterkt til å styrke Brekken. Fiber er viktig for å sikre arbeidsplasser i distriktet og gi et godt arbeids- og bomiljø. Jeg er også glad for at det er statlige midler til et så viktig arbeid.

Alle skal med 

Ren Røros Digital tar nå kontakt med alle i det aktuelle området. Målet er at flest mulig knytter seg til fibernettet. 

Det sier Linn Irén Humlekjær, daglig leder i Ren Røros Digital. 

– Fiberutbygging er viktig for lokal verdiskaping på mange vis. Det er nyttig for dem som får koblet seg på nettet, og det er positivt for dem som får oppdrag. Vi ønsker at det meste av verdiskapningen legges igjen lokalt.  

Digital bruker lokale graveentreprenører, og Ren Røros El-service utfører montasje i samarbeid med partnere. Selve gravingen starter allerede sommeren 2022, og så snart det er klart kobles kundene opp fortløpende.   

– Vi skal få alle i dette området på fiber senest i løpet av 2023. Raskt og stabilt bredbånd betyr mye for at folk skal kunne bo og jobbe i distriktet vårt. Det har ikke minst de siste par årene vist oss. Derfor er vi i Ren Røros Digital glade for å få i gang nok et prosjekt.   

Bra for bygda

Jonathan Flatmo er bestyrer på Coop marked på Brekken. Han bor et stykke unna, i det området som nå får tilbud om fiber. Han har nettopp opplevd at Telenor kutter kobberkabelen i området.

– Dette er veldig bra for hele bygda. Det blir rett og slett kjempebra. Så er jeg glad for at det kommer så raskt på plass. Godt nett er blitt viktig for oss alle.

Flatmo er en av rundt 75 som nå få tilbud om å knyttet seg til nettet. Et viktig tilbud som Skottgården Gjestgiveri vil nå også få tilknytning til fiber.

Prosjektleder Øyvind Grytbak berømmer det sterke lokal engasjementet for fiber.

– Vi har hatt god kontakt med ildsjelene. Det gjør at jeg tror en stor andel av de som vil få tilbudet nå vil si ja.

Full pakke 

Tilbudet om å koble seg til nettet er allerede presentert. Salgsperioden er fra 7. mars til 20. mars. Med en rask bestilling gis det også et ekstra tilbud; Bestilles det nå, får kundene graving helt frem til husveggen inkludert i etableringsprisen. Nye kunder vil kunne møte Digital på Coop Marked Brekken enkelte dager fram mot 20. mars. Tidspunkt finner du på hjemmesiden til Ren Røros Digital. 

Digital har i tillegg et pakketilbud hvis det bestilles fibernett og TV med Telia Play samtidig. Da får du en rask internettforbindelse og en hel verden av underholdning.  

Fibersatsing 

Siden 2001 har Ren Røros vært på ballen og sørget for fiber til innbyggere, hyttefolk og virksomheter i Røros-regionen. I alt er det investert mellom 70-80 millioner kroner så langt, og det skal investeres flere millioner i år.   
De siste årene er det bygd fiber i Høsøien, Galåen, Sundet, Nøra på Os og Mosletta i Ålen. I 2021 ble den store utbyggingen i Dalsbygda gjennomført. Digital er i gang med å bygge fiber til Sundet, Rørosgård og Kvernengan. Dette vil bli ferdigstilt i løpet av høsten.  

– Det koster å satse på omfattende utbygging av fiber, men det er også nødvendig for å sikre regionen vår en god infrastruktur. Fiber er nødvendig nå, og det er en løsning også for framtida, sier Linn Irén Humlekjær.