Pressemelding

Isola tilbyr ansatte å kjøpe Røros Dører og Vinduer AS

av

Dette er et resultat av en strategisk beslutning om at vi skal konsentrere vårt fokus på våre kjerneaktiviteter, sier Bjørnar Gulliksen, administrerende direktør i Isola, i en pressemelding søndag kveld.

Isola-konsernet har eid Røros Dører og Vinduer AS siden 1996, og bidratt til å utvikle selskapet fra en tradisjonell håndverksbedrift til en moderne produksjonsbedrift.

– I vårt eierskap er det investert i kompetanse, produktutvikling og maskiner for å tilpasse selskapet til endrede markedskrav. Vi er spesielt fornøyde med at det nå ser ut til at selskapet er godt forberedt for fremtiden, står det i pressemeldingen.

– Isola sitt styre har vedtatt en ny strategiplan, hvor dagens kjerneaktiviteter og ikke minst satsingen på energiløsninger (Isola solar) er de satsingsområdene man skal prioritere. Alle ressurser vil kanaliseres mot satsingsområdene i den nye strategiske planen, fortsetter Gulliksen.

– Vi har derfor vurdert forskjellige muligheter for vår virksomhet på Røros, og har landet på en løsning hvor ledere og ansatte tilbys å kjøpe selskapet. I tillegg er vi åpne for å slippe til eksterne eiere med en mindre aksjepost. Det er en prioritet for oss å bidra til at dette lykkes. Vi vet at våre ansatte i Røros Dører og Vinduer AS har de beste forutsetninger for å overta selskapet. De kjenner selskapet bedre enn noen, og ledelsen og de ansatte har planene klare for videre utvikling og lønnsom drift.

– Jeg mener at dette er en stor mulighet for ledere og ansatte i Røros Dører og Vinduer AS sier daglig leder Tor Lømo-Hansen, som selv har signalisert at han vil delta på eiersiden. I lengre tid har vi jobbet med utvikling av fabrikk og produkter, og dette i tillegg til at vi har ett av bransjens sterkeste merker, gjør at vi er godt rustet for veien videre. Et eierskap gir oss mulighet til å sette vårt preg på selskapet, og jeg har stor tro på alle de ansatte, produktene og markedet sier Lømo-Hansen videre.

– De tekniske løsninger vi nå har i fabrikken på Røros, resultatene av gode produktutviklingsprosjekter den senere tid og ikke minst den kompetansen de ansatte har, gjør oss i Isola trygge på at denne løsningen vil være den beste for både kunder, leverandører og ansatte, avslutter Bjørnar Gulliksen.

Fremtidig organisering av Rørosmartnan

av

Blant mange gode arrangementer i Røros er Rørosmartnan et flaggskip. Rørosmartnan er en viktig bærer både av identitet og av Røros som merkevare, og den betyr mye for lokal og regional verdiskaping.

Røros kommune forvalter Rørosmartnan på vegne av fellesskapet. Dette gjenspeiler at Rørosmartnan er – og skal være – til for rørossamfunnet som helhet, ikke for én eller noen få aktører. Kommunen skal sikre en bærekraftig utvikling av Rørosmartnan i tråd med verdensarvverdiene og merkevaren Røros.

Visit Røros planlegger, arrangerer og koordinererRørosmartnan på vegne av Røros kommune og rørossamfunnet. En bredt sammensatt arbeidsgruppe la våren 2022 frem et forslag til strategi forRørosmartnan for kommende 5-års-periode. Strategien legger vekt på å sikre en bærekraftigutvikling av arrangementet over tid. Arbeidet tydeliggjorde et behov for en god gjennomgang av hele organiseringen av Rørosmartnan.

Gruppa som jobbet med strategien foreslo at Røros kommune som en fortsettelse av strategiprosessen, tar ansvar for å utrede en form på fremtidig organiseringen av Rørosmartnan, herunder eventuelt ny organisasjonsform, og en konkret forretningsmodell med en tilhørende finansieringsmodell. Røros kommune har etablert en arbeidsgruppe bestående av ordfører, virksomhetsleder kultur og fritid, verdensarvkoordinator, næringskoordinator og samme prosessleder som også deltok i arbeidet med strategien. Arbeidet har som mål å sikre Rørosmartnan stabilitet, forutsigbarhet og utviklingsmulighet på en måte som legger til rette for en bærekraftig forvaltning i et langt tidsperspektiv.

– Rørosmartnan er det mest omfattende arrangementet i regionen, og det er svært viktig at vi har en solid grunnmur å bygge dette på. De siste årene har vist oss hvor sårbart ting kan være, og disse erfaringene tar vi med oss inn i dette arbeidet, sier Isak Busch, ordfører iRøros kommune. I mars 2023 skal arbeidsgruppen legge frem et samlet forslag for formannskapet som beskriver en mulig fremtidig organisering av Rørosmartnen sammen med et utkast til en bærekraftig forretnings- og finansieringsmodell. «Martnan» er fellesskapets eiendom, og etter formannskapets behandling, skal rørossamfunnet få gode muligheter til å komme med innspill til forslaget som utarbeides.

– Vi verdsetter Røros kommunes engasjement med å definere fremtiden til Rørosmartnan, sier Tove Martens, daglig leder i Destinasjon Røros.

– Jeg håper at dette arbeidet skal gi folk enda større eierskap til Rørosmartnan, og at vi samtidig sikrer at fremtidige generasjoner også får glede seg over martnan i fremtiden, avslutter Isak Busch.

Det endelige forslaget er planlagt behandlet i kommunestyret høsten 2023. Dette arbeidet vil ikke få påvirkning på gjennomføringen av verken Rørosmartnan 2023 eller 2024.

To av tre mener boligkjøp har blitt tryggere

av

De nye reglene for bolighandel har bred støtte i befolkningen, viser en ny undersøkelse. De fleste mener endringene vil gi færre konflikter, og øke tryggheten for både kjøpere og selgere.

Fra årsskiftet ble det gjort endringer i avhendingsloven, som regulerer kjøp og salg av boliger. Selger kan ikke lenger ta forbehold om at boligen «selges som den er», men må dokumentere tilstanden. Kjøper kan dermed heller ikke klage på forhold det er opplyst om i takstrapport eller salgsoppgave.

Hensikten med de nye bestemmelsene var å gjøre bolighandelen tryggere, og redusere antall konflikter.

Etter at endringene trådte i kraft, viser en ny måling utført av Yougov for bransjeorganisasjonen Norsk takst at folk flest er godt fornøyd med reglene. 65 prosent mener bestemmelsene har gjort det tryggere å kjøpe brukt bolig.

– Bare 12 prosent svarer nei på spørsmålet, mens 23 prosent krysser av for vet ikke, så troen på at reformen vil virke etter hensikten er svært høy, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst i en pressemelding.

Lavere risiko

Et klart flertall mener også at risikoen for å kjøpe en bolig med skjulte feil og mangler er redusert. 56 prosent støtter et slikt syn, mens 20 prosent svarer nei.

– Det er ellers svært interessant å registrere at flertallet mener begge parter har fordel av de skjerpede bestemmelsene. 53 prosent mener det har blitt mindre risikabelt også å være boligselger, mens bare 19 prosent har motsatt syn, sier Helgesen.

54 prosent tror de nye lovreglene vil dempe antall konflikter etter boligsalg, mens kun 18 prosent svarer at det ikke vil gjøre det.

Samlet sett har reformen høy tilslutning blant folk flest. 42 prosent sier seg ganske eller meget fornøyd med at reglene ble endret. Kun 13 prosent oppgir å være ganske eller meget misfornøyd.

Spår færre konflikter

– De nye reglene gir et sterkt insitament for selgere til å gi mer og bedre informasjon om boligen i forkant, blant annet ved å innhente grundige tilstandsrapporter laget av kompetente takstingeniører. Norsk takst har lenge ment at disse endringene ville være positive, sier Helgesen.

Han er glad for at dette synet har bred støtte i befolkningen, og mener det harmonerer godt med de tilbakemeldingene Norsk takst får fra egne medlemmer og andre aktører i boligomsetningen.

Grunntanken bak de nye bestemmelsene er at jo mer som er avklart og opplyst i forkant, desto mindre rom blir det for skuffelser og tvister senere.

– Det er all grunn til å håpe på at endringene vil virke etter hensikten, og vår tro om at vi på sikt vil se et merkbart lavere konfliktnivå i boligomsetningen er forsterket, sier Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst.

Russen om russetida

av

Vi har snakket med noen av russen om hvilke planer de har for russetida og spurt dem om inkludering, feiring og russeknuter.

– For meg så blir det en ganske rolig feiring. Jeg har vært med på litt nå i den første helga, russedåp og sånn, men nå har det vært flere tentamener. Det er nok noen som har planlagt russetida mer enn andre, men vi starta å planlegge det i høst en gang. Selv tar jeg russetida litt som det kommer. Her på Røros synes jeg vi er veldig flinke med inkludering faktisk, jeg tror at her får alle være med uansett. Russetida går sikkert på bekostning av skolegangen for mange, og det er jo litt dumt.

Ingeborg Østgård, europamester i friidrett. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Jeg har ikke noen andre planer enn å ha det gøy og feire at vi er ferdig med skolen. Jeg har inntrykk av at alle blir inkludert. Alle har vi noen å være med, alle har jo grupper, og vi har passet på at ingen er alene. Vi har også et åpent telt hvor alle er velkommen, og en facebook-gruppe hvor alle er med så alle skal få med seg hva som skjer, forteller Anna Håkonsund og fortsetter:

– Så har vi jo russeknutene. I dag har noen sittet på bordene og noen har spist is i timen. I tillegg skal en del krabbe ned gata og litt forskjellig. Det mest negative med russeperioden er nok pengene, for vi har brukt veldig mye penger på bil, masse forskjellige klær og klistremerker. Det kunne vi kanskje ha unngått.

Anna Håkonsund. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Planen er å være med venner og skape god stemning. Jeg har inntrykk av at alle får være med og at vi tar vare på hverandre. Russetida kan kanskje gå litt utover skolegangen, for det blir litt lite søvn og en kjenner på at en er litt trøtt. Hittil har nok det morsomste vært russerevyen som var veldig gøy, for da hadde vi så fint samhold. Det eneste som kanskje er litt negativt med russetida er at det kan bli litt slitsomt, men det er vel det eneste. Det jeg gleder meg mest til er landstreff på Lillehammer til neste helg, fastslår Oda Lundli.

Oda Lundli. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Jeg har ikke vært med på så mye festing og sånn enda, for det har vært så mye skole, men jeg blir ferdig med skole nå på fredag så da kan jeg på en måte starte russetida. Jeg har et mål om å ta masse russeknuter, for da får du muligheten til å gjøre så mye rart også kan du bare skylde på at du er russ etterpå. Egentlig føler jeg at på Røros så hjelper russetida når det gjelder det å inkludere folk, for eksempel i helga var jeg sjåfør og kjørte en gjeng med mange ulike folk som vanligvis ikke ville hengt sammen, men som hadde blitt venner siden de alle var russ, forklarer Marthe Tørres Lindstad.

Marthe Tørres Lindstad. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Russetida handler om å være sosial og ha det artig den siste tida. I starten nå har vi hatt veldig mye opplegg og tentamener på skolen, så jeg har heller prioritert å sitte hjemme med skole nå, så tar jeg heller igjen russetida senere. Noe av det morsomste var russedåpen som var en opplevelse i seg selv. Jeg har også tenkt å ta noen russeknuter. I dag har noen spist to liter is i løpet av en skoletime mens resten satt oppå bordene. Vi har også pakka inn kontoret til noen av lærerne med aluminiumsfolie. På Røros er det veldig bra samhold, men jeg kan tenke meg at det fort kan bli utestenging og slikt på andre steder, forteller Ronja Moe Kvernes.

Ronja Moe Kvernes. Foto: Svend Agne Strømmevold

Luftfartens miljøpris til Widerøe

av

Pressemelding fra Widerøe

Widerøe får prestisjefylt internasjonal miljøpris, takket være offensiv satsning på elfly. 

Air Transport World (ATW) – luftfartens ledende bransjemagasin – kårer hvert år de beste flyselskapene i ulike kategorier. Miljøprisen Eco-Airline of the Year 2022 går til norske Widerøe. 

Widerøe får prisen fordi selskapet ligger helt i front i den grønne omstillingen i internasjonal luftfart.

– Noen er kanskje overrasket over at en liten norsk aktør kan lede an internasjonalt, men det norske kortbanenettet er det perfekte sted å starte den grønne omstillingen, sier administrerende direktør i Widerøe, Stein Nilsen. Hvis produsentene holder det de har lovet, planlegger Widerøe å ha sitt første elfly i kommersiell drift på kortbanenettet allerede i 2026. Innfasingen av et fossilfritt fly som skal erstatte dagens kortbaneflåte vil etter planen starte fra 2030. Widerøe tok et dristig valg i 2018, da selskapet bestemte seg for at kortbaneflåten skulle bli fossilfri.

– Vi innså at det bare ville bli dyrere og dyrere å forurense, og at det ville være lite fremtidsrettet å kjøpe nye fly med gammel teknologi. Vi visste at vi måtte bytte ut kortbaneflyene våre mellom 2030 og 2035, men teknologien for de nye fossilfrie flyene fantes ikke, forteller Nilsen og fortsetter:

– I den situasjonen valgte vi å satse alt på at teknologien for fossilfrie fly ville komme. Vi er sikre på at valget var rett. Nå øker kvoteprisene og CO2-avgiften, og klimapolitikken vil bli strammet inn. Det kommer ikke til å være økonomi i fossile fly. Her må vi komme til null for å sikre lønnsomhet i fremtiden.

Widerøe har fått mye internasjonal oppmerksomhet de siste årene, etter at tungvektere som motorprodusenten Rolls-Royce og flyprodusentene Embraer og Tecnam inngikk samarbeid med Widerøe om utviklingen av nullutslippsfly. At disse selskapene valgte nettopp Widerøe som samarbeidspartner, ble trukket frem i begrunnelsen for årets miljøpris fra ATW. 

ATW legger også vekt på at Widerøe har forsterket sin grønne satsing gjennom etablering av datterselskapet Widerøe Zero, som jobber med fremtidens fossilfrie løsninger innen luftfart. 

– Norge har spilt en viktig rolle i elbilrevolusjonen. Nå kan Norge være en pionér i elflyrevolusjonen, sier Nilsen. 

Widerøe-konsernet eies av Flyco og Fjord1 med eierandeler på henholdsvis 66 og 34 prosent. Konsernet består av datterselskapene Widerøe`s Flyveselskap AS, Widerøe Ground Handling AS, Widerøe Technical Services AS, Widerøe Property AS og Widerøe Asset AS. Til sammen er vi over 2500 stolte og engasjerte medarbeidere. WGH håndterer bakketjenester på 42 lufthavner i Norge og Widerøe Flyveselskap flyr til 49 destinasjoner i inn- og utland.

Widerøe er et annerledes luftfartskonsern. Vi har et evig engasjement for å skape muligheter mellom små og store steder. I Distrikts-Norge er Widerøes flyoperasjoner av stor betydning for både næringsliv, helsevesen, utdanning, reiseliv og kultur. Widerøe er distriktenes kollektivtransport. Som Norges eldste flyselskap tar vi vårt samfunnsoppdrag på alvor og jobber hver dag for å ivareta folks mulighet til å ta hele landet i bruk.

Disse går videre til regionfestivalen i Bjugn

av

Pressemelding fra UKM Røros:

Disse flinke ungdommene skal representere Røros kommune under UKM Regionfestival Ørland 2022 (Bjugn kulturhus). Dette skjer 13.-15. mai. 

Selv om årets lokalmønstring måtte avlyses på grunn av få påmeldte innslag så fikk UKM Røros inn fine bidrag. De påmeldte ungdommene som ville vise fram sine kulturuttrykk gjorde dette på Ungdommens Hus Røros. Dette ble filmet, fotografert og registrert. 4 av 6 bidrag hadde muligheten til å gå videre til regionfestivalen i Bjugn på grunn av den nedre aldersgrensen på 13 år.  

Et fagpanel bestående av ungdom og voksne valgte å sende alle 4 innslag videre som viser fram årets bredde, mangfold, variasjon, kreativitet og kvalitet. 

Vi ønsker våre deltagere masse lykke til og ei fin, inspirerende og artig helg i Bjugn. 

Årets deltagere er: 

Scene/Musikk: 

Kevin Westum Meli, 18 år. Bass (og trommekomp). Låt: Solar Groove, instrumental. 

Elise Tagg Sevatdal, 15 år. Gitar. Låt: When you miss your girlfriend that doesn’t even exist, instrumental. 

Maria Sæther Tømmerhoel, 15 år. Sang og gitar. Låt: 9 to 5.

Utstilling/kunst:

Anna-Jertine Evavold, 13 år. Blyanttegning: Minner om en firbent bestevenn.

Anna-Jertine Evavold. Foto: UKM Røros
Maria Sæther Tømmerhoel. Foto: UKM Røros
Kevin Westum Meli. Foto: UKM Røros
Elise Tagg Sevatdal. Foto: UKM Røros

Vinterfestspill i Bergstaden og Kunst og kaos får Samareh med på laget!

av

Felles pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden og Kunst og kaos:

Vinterfestspill i Bergstaden og galleriet Kunst og kaos har bestemt seg for å samarbeide om ressursene til administrasjon, markedsføring og videre utvikling.

–Når vi deler på kompetansen styrker vi hverandres virksomheter, samtidig som vi utnytter ressursene smart, forteller en svært fornøyd festspilldirektør Bjørn Nessjø.

1. mai 2022 tiltrer Samareh Granqvist (41) stillingen som administrasjonsansvarlig for Vinterfestspill i Bergstaden. Samareh skal dessuten også arbeide med administrasjon og utvikling i Kunst og kaos, sammen med galleristene Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen.

Det utvidede samarbeidet mellom de to kulturaktørene på Røros innebærer også at Sigrid M. Jansen vil være en fast ressurs for vinterfestspillene innen markedsføring og utviklingsarbeid.

Et utvidet samarbeid

Vinterfestspill i Bergstaden og Kunst og kaos har allerede samarbeidet over flere år. Blant annet har galleriet de siste årene hatt kunstutstillinger i forbindelse med festspillene, og vernissasjer med festspillmusikere. I forbindelse med årets Vinterfestspill i Bergstaden hadde Sigrid et engasjement for festspillene knyttet til markedsføring og kommunikasjon. 

Nå utvider de samarbeidet på permanent basis og flytter også sammen i kontorfellesskap i Vinterfestspill i Bergstaden sine lokaler i Kjerkgata på Røros.

–Vår hovedaktivitet er jo å formidle kunst, sier Bjørn Nessjø – enten det er musikk eller billedkunst. Da gjelder det å utnytte både kompetanse og ressurser maksimalt slik at vi kan bruke mest mulig av budsjettene våre på nettopp formidling.

Sigrid M. Jansen i Kunst og kaos er svært enig og utdyper:

–For relativt små virksomheter slik som våre, er det å dele på ressurser en fantastisk måte å sikre seg den beste kompetansen på. De ressursene vi kanskje ikke har mulighet til å finansiere alene, kan vi nå samarbeide om. Når vi drar veksel på hverandre på denne måten blir en pluss en mye mer enn tre! 

Sigrid legger til at hun dessuten ser fram til å flytte ut av hjemmekontoret og inn i kontorfellesskap med Vinterfestspill i Bergstaden på permanent basis.

Endringer utløser nye muligheter

Nåværende produsent og administrasjonssekretær i Vinterfestspill i Bergstaden, Kirsti Sæter, begynner som kjent i ny jobb som avdelingsleder for formidling og verdensarv ved MiST avdeling Rørosmuseet 1. mai. 

–At Kirsti slutter er jo ikke noe vi ønsker, for hun har gjort en fantastisk god jobb den tiden hun har vært hos oss, sier festspilldirektør Nessjø. – Men når endringen først skjer, gjelder det å se hvilke muligheter som åpner seg. Nå tenker vi nytt, og med det utløses nye muligheter både for Vinterfestspill i Bergstaden og Kunst og kaos, avslutter han. 

Vinterfestspill i Bergstaden 

Kammermusikkfestivalen Vinterfestspill i Bergstaden går over fire dager og arrangeres i mars hvert år. Årets festival hadde rundt 25 konserter og et samlet publikumstall på i overkant av 4.000. I tilknytning til Vinterfestspill i Bergstaden er også orkesterakademiet KonstKnekt og konsertarrangøren ViBeManagement.

Kunst og kaos

Kunst og kaos leverer kunstopplevelser til et bredt nasjonalt publikum. Galleriet på Røros formidler kunst for rundt 50 nålevende norske kunstnere og arrangerer selskap, guidinger, konserter og andre opplevelser. Galleriet ligger i den gamle Finborudgården i Mørkstugata midt i sentrum av bergstaden Røros. 

Vinterfestspill i Bergstaden mars 2022. Foto: Ole Wuttudal

– Nødvendig å slå alarm

av

Pressemelding fra Sametinget:

– Det som er helt tydelig etter dette hastemøtet er at alarmklokkene må ringe. Nå må helheten av belastningene som reindriftsnæringen opplever løftes frem, slik at ansvarlige myndigheter får et blikk på det, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR). 

Sametingsrådet hadde i går torsdag invitert sentrale aktører til et hastemøte for å belyse de menneskelige og sosiale aspektene reindriftsnæringen opplever som følge av klimakrisen. 

På møtet deltok Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS), kommuneoverlegen i Kautokeino og Redd Barna. I tillegg deltok Kommunal- og distriktsdepartementet og Barne- og familiedepartementet som observatører. 

På møtet var det enighet om at det må gjøres en jobb for å belyse de menneskelige sidene ved beitekrisen og klimaendringene.

Kommuneoverlege i Kautokeino Ánne Lájla Westerfjell Kalstad fortalte om reindriftsutøvere som er svært preget av denne situasjonen, både fysisk og psykisk. De har jobbet døgnet rundt, og er fysisk og mentalt utslitte. Hun ser også at de har utelatt kontroller i vinter, og utsetter planlagt behandling. 

– Det er en svært alvorlig situasjon for reindriftsfamilier, og ikke minst for barn og unge, sier Myrnes Balto. 

Barn og unge i reindrifta utsettes for mange ekstra psykiske belastninger som andre barn ikke trenger å oppleve. På møtet ble blant annet behovet for en lavterskel chattetjeneste tilpasset samiske unge diskutert. 

– Det trengs konkrete tilbud for barn og unge, som bærer på store byrder, sier Myrnes Balto.

Han sier at beitekrisen og klimaendringer fører med seg en stor fysisk og psykisk belastning i seg selv. I tillegg kommer de personlige økonomiske konsekvensene ved krisen, som igjen forsterker belastningen. 

– Vi har fått høre om familier som nærmest står på konkursens rand. Derfor er det helt nødvendig at beitekrisen ikke bare forstås som en nærings- og dyrevelferdssak, men som en sak som også har store menneskelige konsekvenser. 

Neste steg blir å løfte dette til et nasjonalt nivå, også utenfor landbruksministeren. 

– Dette er en sak som angår helseministeren, finansministeren og barne- og familieministeren. De privatøkonomiske utfordringene må løses, og helsevesenet må ta sitt ansvar for skikkelige tilbud som kan støtte familier som sliter nå, og som vil kunne slite ekstra i fremtidige klimarelaterte kriser. 

Anders klar for NM

av

Pressemelding fra Røros Styrkeløftklubb:

25.-27. mars arrangeres utstyrsfritt NM åpen klasse i styrkeløft. Stevnet arrangeres i samarbeid mellom Bjørgvin S.K og Atlas S.K i Bergen og er i en del av NM-veka som omfatter en rekke andre idretter.

Anders Brøten Lillemoe fra Røros Styrkeløftklubb er inne i sitt siste år som junior, men dette hindrer han ikke i å konkurrere mot eldre utøvere i «åpen klasse». Ikke bare er han i stand til å hevde seg i toppen, han er i tillegg ranket øverst i sin vektklasse (-120kg).

Anders har gjennom vinteren lagt ned en solid innsats på trening og har i tillegg satt ny norgesrekord i markløft på et regionmesterskap i februar. Dette skjedde på et stevne der utstyr var tillatt, så rekorden ble tatt med hjelp av markløftdrakt. Dermed er Anders innehaver av norgesrekord i markløft for juniorer i sin vektklasse, både med og uten utstyr.

Anders skal i ilden lørdag formiddag, og alt tyder på at dette blir meget spennende. Det vil bli lagt ut link til stream via styrkeløftklubbens Facebookside for de som vil se konkurransen live. Det blir for øvrig ikke lenge til Anders skal konkurrere på nytt, siden NM for ungdom, juniorer og veteran arrangeres i slutten av april. Da får han derimot følge av en rekke andre utøvere fra Røros som også skal delta. 

Heimevernet til USA for å øve (+)

av

Pressemelding fra Heimevernet

Styrker fra Heimevernet reiser nå over til Minnesota for å trene med US National Guard. Hensikten er å styrke militærfaglige og sosiale bånd med en viktig NATO-alliert. Enheter fra US National Guard er samtidig på vei til Norge for å bedrive vintertrening med norske HV-instruktører.

NOREX er en årlig utveksling mellom det norske Heimevernet og amerikanske National Guard.

Norske HV soldater og HV ungdommer drar til Minnesota for å lære mer om hvordan amerikanske soldater opererer mens amerikanske “HV-soldater” drar til Norge for å lære å overleve i norsk natur vinterstid.

Hensikten med utvekslingen er også å styrke det bilaterale militære samarbeidet og bygge gjensidig kulturforståelse mellom to nære NATO-allierte.

Årets NOREX-utveksling er den 49. i rekken mellom det norske Heimevernet og National Guard i Camp Ripley, Minnesota og er dermed den lengst pågående militære utvekslingen USA har med noen annen nasjon. Den norske kontingenten består av 108 deltakere, fordelt mellom stab, innsatsstyrkesoldater og HV-ungdom fra hele Norge.

Buddyweekend hos amerikansk vertsfamilie

De norske soldatene blir værende i Minnesota i to uker. I helgen bor de hos en vertsfamilie og deltar på sosiale opplegg i regi av de amerikanske soldatene. Her er det stort fokus på inkludering av alle og aktiviteter som passer de fleste.

Består av HV-soldater fra flere distrikter

Sjef for den norske kontingenten er oberstløytnant Bernt Lockert, som til daglig er sjef for Finnmark Heimevernsdistrikt. Det er også dette distriktet som har ansvaret for årets utveksling, som er satt sammen av soldater og befal fra flere deler av landet. Og Lockert mener utvekslingen har verdi på flere nivåer:

Oberstløytnant Bernt Lockert. // Lieutenant Colonel Bernt Lockert.

– USA og Norge er nære allierte og vi har lange tradisjoner for å trene og øve sammen. En slik utveksling handler både om å styrke forsvarsviljen og evnen til NATO gjennom nære relasjoner militært, men også om å skape en sosial møteplass mellom to land som har mye til felles. Vi må heller ikke glemme at det er et stort norsk-amerikansk miljø i Minnesota, med mange kulturelle og historiske forbindelser til Norge.

Fakta om NOREX 22:

● Årlig militær utveksling mellom Heimevernet og US National Guard

● Norske HV-styrker reiser til Minnesota for å øve med amerikanske instruktører

● Amerikanske styrker reiser til Norge for å trene på operasjoner vinterstid

● Utvekslingen skal styrke det bilaterale militære samarbeidet og være en faglig og sosial arena mellom to nære allierte

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.