Spiser du kredittkort?

Pressemelding fra venner av TV-aksjonen 2020

En studie estimerer at vi mennesker gjennom mat og vann får i oss mikroplast tilsvarende et kredittkort i uka. Ett kort i uka!

Det er så mye plast på avveie i verden at det påvirker helsa til folk og miljøet rundt oss, men også livsgrunnlaget til millioner av fattige mennesker. Årets TV-aksjon bekjemper dette. 

I Norge har vi heldigvis en fungerende søppelhåndtering. Vi slipper at søppelet lager demninger i elver og vassdrag, ødelegger fisket og næringsgrunnlag. Vi blir verken syke, arbeidsledige eller fattige av at søppelet hoper seg opp. 

Slik er det dessverre for mange i Sørøst-Asia. Deres levekår, helse og arbeid preges av søppel. Mennesker omkommer i søppelras. Det er det vi nå skal gjøre noe med i årets TV-aksjon. 

900.000 mennesker i Sørøst-Asia skal få sine liv forbedret. Det skal etableres søppelhåndtering, og myndighetene er med. Som årets mottaker har WWF beredt grunnen slik at det kan jobbes intenst med forbedringer av søppelhåndteringen i Indonesia, Thailand, Filipinene og Vietnam de neste årene. 

Plast på avveie er svært skadelig for naturen både lokalt og globalt. Vi finner mikroplast i alle økosystemer og havet vårt drukner i plast. Dyrelivet lider og menneskene skades. Vi må skru igjen plastkrana og hindre at plasten havner i havet. 

Vi som skriver under her har alle forpliktet våre organisasjoner til å støtte helhjertet opp om TV-aksjonen. Vi og våre ansatte bidrar på ulikt vis – med kunnskap, forskning, penger og bøssebærere. TV-aksjonen er heldigital i år, men trenger like fullt tusenvis av digitale bøssebærere. Meld deg du også, på blimed.no 

Frank Jenssen, Fylkesmannen i Trøndelag

Herborg Finnset, Biskop i Nidaros

Jan Frode Janson Sparebanken 1 SMN

Alexandra Bech Gjørv, SINTEF

Kristian Tangen, LO Trøndelag

Geir Røsvoll, Utdanningsforbundet Trøndelag

Erik Garmager Højem, Skolelederforbundet Trøndelag

Frank Norbeck, Ungt Entrepenørskap

I år er det ekstra viktig å ta influensavaksine

Pressemelding fra Røros kommune:

1,6 millioner nordmenn har økt risiko for influensa. Det er risikogruppene som prioriteres for influensavaksinering.

Influensavaksine beskytter ikke mot covid-19. På grunn av pandemien er det likevel viktig at personer i risikogruppene tar influensavaksinen. Da reduseres sannsynligheten for å få både influensa og covid-19 i samme sesong.

I år kan de som er i risikogruppene bli vaksinert mot influensa for en egenandel hos fastlegen på 50 kroner. For dem som har nådd egenandelstaket blir den gratis.

Hvem bør tar influensavaksine?

Følgende risikopersoner har økt risiko for alvorlig sykdom, og bør ta influensavaksine:

  • alle over 65 år
  • beboere i sykehjem og omsorgsboliger
  • barn og voksne med hjerte- og lungelidelser, diabetes, lever- eller nyresvikt, nevrologisk sykdom, svekket immunforsvar (samt deres pårørende) og svært alvorlig fedme.
  • gravide i 2. og 3. trimester, samt gravide i 1. trimester som har kronisk sykdom eller er helsepersonell

Helsepersonell i pasientnært arbeid bør ta influensavaksine for å beskytte seg selv og pasientene – men også for å sikre beredskap og kapasitet.

Når kan jeg ta vaksinen?

Vaksinen kommer til Røros i uke 43, nest siste uke i oktober.

  • Det blir en egen vaksinasjonsdag i månedsskiftet oktober-november. Vi vil legge ut tid og sted på våre nettsider og i lokalavisene.
  • Har du legetime i oktober eller november kan du få satt vaksinen da.
  • Det er viktig at du ikke møter opp på legesenteret for å ta vaksinen. Av hensyn til smittevern vil ikke det være mulig i år.

Les mer om influensavaksinen her

Smittesituasjonen har normalisert seg

Pressemelding fra Røros kommune

Denne uka er alle nærkontaktene ferdig med karantenen, og alle har holdt seg friske. Vi har også fått negative svar på alle tester av øvrige personer som testet seg i forbindelse med smittesporingen.

Vi vurderer nå at situasjonen har normalisert seg, og at smittefaren nå er lav. Alle nærkontakter ble sporet, og videre spredning ble stoppet. Vi ser at de rutinene og prosedyrene vi har for smittesporing fungerer godt.

Det gode samarbeidet vi har med næringsaktørene i en slik situasjon er også av stor betydning for at vi sammen klarer å stoppe smitten og unngå større utbrudd.

Viktig å følge smittevernrådene fremover

Gode vaner for smittevern er det viktigste vi kan bidra med for å unngå at viruset sprer seg i Rørossamfunnet.

  • vask hender
  • hold avstand
  • bli hjemme hvis du er syk
  • test deg hvis du har symptomer

Så lenge smittevernrådene følges, kan idrettslag og musikk- og kulturliv kan ha treninger og øvelser som normalt. Det samme gjelder butikker, spisesteder, reiselivsbedrifter og øvrig næringsliv.

Fortsatt lav terskel for å teste seg

Alle som opplever symptomer kan teste seg. Du må bestille tid for test. Det er viktig at du ikke møter opp uten avtale på forhånd.

Nye veimillioner til Trøndelag?

Pressemelding fra Trøndelag Høyres fylkestingsgruppe

Regjeringen har satt av 400 millioner kroner ekstra til fylkesveiene som en tiltakspakke som følge av koronapandemien. Nå må Trøndelag fylke være på hugget og sikre seg en god andel av disse pengene, mener Høyre.

  • Lav prioritering av vei fra AP og SP i Trøndelag fylke har bidratt til at vi nå har fem milliarder kroner i etterslep på veivedlikeholdet. Derfor må Trøndelag stille seg først i køen for å sikre seg sin andel av de ekstraordinære veimidlene fra regjeringen, sier Henrik Kierulf, som er medlem i Fylkesutvalget for Høyre.
  • Men pengene kommer ikke av seg selv. Fylket må søke på disse pengene, og Høyre tar derfor opp saken i Fylkestinget neste uke.

Hvilke veier er det som skal få penger?

  • Når de rødgrønne partiene har latt veiene forfalle over mange år er det veiprosjekter i hver eneste del av fylket som kunne trenge mer penger. Dette er et fylkeskommunalt ansvar. Nå kommer regjeringen med et bidrag. Mitt håp er at flertallet i fylket også tar sitt ansvar og bidrar til å binde det store fylket vårt sammen i fremtidige budsjetter. Vi kan ikke nå si hvilke veier som får penger i denne omgang. Det er avhengig av at fylket argumenterer godt og finner frem til de beste prosjektene når vi skal søke om disse pengene. Da må også kommunene kjenne sin besøkelsestid og stå på for forsømte veier i sin kommune, sier Kierulf.
  • Midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter. Det vil ikke stilles krav om egenandel på prosjekter som finansieres med den søknadsbaserte tilskuddsordningen. Fylket slipper dermed å kutte på noe annet for å få disse pengene.

Dette er forslaget som Henrik Kierulf fremmer i Fylkestinget neste uke:

Fylkestinget ber fylkesrådmannen igangsette arbeidet med å kartlegge aktuelle prosjekter for

tilskuddsordningen. Fylkestinget forutsetter at kommunene i Trøndelag involveres i dette arbeidet.

Endelig beslutning om hvilke prosjekter det skal søkes tilskudd til tas av hovedutvalg for veg.

Artut kulturfest 2020 – opplevelser skapt av folk, for folk

Pressemelding fra Røros kommune: 

Kultur skjer inne i oss, ute blant folk, i store rom og små rom, på tvers og overalt! Kultur skjer der du er og der du ikke er, noen ganger der det er mange mennesker, andre ganger der det bare er ett. Artut kulturfest rommer både det profesjonelle og det som drives av ivrige frivillige, både kultur med stort nedslagsfelt og kultur som er langt smalere. Felles for alt i Artut er at det er opplevelser skapt av folk – for folk!

Vi håper du finner noe du liker i programmet. Vi oppfordrer til å bruke årets Artut kulturfest til å utforske kulturlivet vårt, og kanskje til og med oppsøke noe du vanligvis ikke ville gjort. Kanskje du oppdager noe nytt i deg selv?

Program og info om Artut kulturfest

Her finner du programmet til årets Artut:www.artut.no

NB! Det vil legges til noen flere programposter i løpet av uke 41

Artut på sosiale medier:

Artut kulturfest på Facebook

Artut kulturfest på Instagram 

Gïelevåhkoe, samisk språkuke

Årets Artut arrangeres i samme tidsrom som samisk språkuke/Gïelevåhkoe. Flere av programpostene under Artut og Gïelevåhkoe er derfor felles. Vi har også fått oversatt deler av hjemmesiden vår til sørsamisk.

Røros kommune har utviklet en digital løsning for gjesteregistrering til bruk i smittesporing

Pressemelding/presisering fra Røros kommune

Hjelp oss å holde lav smitte i Bergstaden

Røros kommune innfører frivillig registrering av gjester på alle spisesteder og kafeer. For skjenkesteder blir dette pålagt fra den 13. oktober 2020.

Det er et lavt smittetrykk i Røros og regionen rundt. Når det blir påvist smitte er det viktigste vi kan gjøre å være raskt ute med smittesporing slik at personer som har vært i nærheten av smitten umiddelbart kan identifiseres, testes og isoleres.

God smittesporing er avgjørende

Smittesporing er meget ressurskrevende for kommunene. Ved de få tilfellene av smitte som Røros har håndtert, er viktigheten av god og ryddig bakgrunnsinformasjon om hvem som kan ha vært i nærheten av smitte blitt veldig tydelig. God registrering av hvem som har vært hvor og til hvilken tid er avgjørende for å kunne varsle alle berørte rakest mulig. Slik reduserer vi sannsynligheten med å måtte iverksette smittereduserende tiltak som griper unødig sterkt inn i samfunnet.

Røros kommune har utviklet digital løsning for registrering

Helsedirektoratet har gitt kommunene i oppdrag å bidra til at det opprettes registrering av alle gjester som er innom spisesteder og kafeer. Fra den 13. oktober blir alle skjenkesteder pålagt å føre oversikt over sine gjester. For øvrige serveringssteder er registreringen like viktig, men fortsatt frivillig. Virksomhetene i Røros er generelt gode på håndtering av smittevern, og noen har allerede iverksatt registrering av sine gjester. Det er bra!

For å sikre at registrerte data blir enklest mulig å håndtere, har Røros kommune utviklet en egen løsning som stilles fritt til disposisjon for alle spisesteder og kafeer i kommunen. Med dette blir all informasjon registrert i èn og samme database. Dette sparer smittesporingsteamet vårt for mye tid.

Her kan du se løsningen

Hvordan fungerer registreringen?

En QR-kode leder gjestene inn på en nettside der navn, telefonnummer og hvilket spisested som er besøkt kan registreres. Tidspunktet registreres automatisk. All registrering forutsetter av gjesten samtykker i registreringen. Informasjonen lagres i 2 uker før den slettes. Dersom noen ønsker å etter-registrere et besøk på ett av våre spisesteder, finnes det et eget felt for dette. For gjester som ikke har mulighet for å skanne en QR-kode med egen mobiltelefon, skal serveringsstedet ha en reserveløsning i form av papirlister eller bruk av annen mobil eller nettbrett.

Dersom virksomheter som ennå ikke har fått utdelt QR-koder også ønsker å benytte seg av løsningen, er de velkommen til å ta kontakt med Røros kommune.

I en tidligere pressemelding fra kommunen ble denne løsningen omtalt som en app. Som presisert i denne pressemeldingen er det ikke en app, men et digitalt registreringsskjema som du kommer til via en qr’kode. Det er altså ikke en app som folk finner i appstore.

Nyt høstferien med gode smittevernvaner

Pressemelding fra Røros kommune

Høstferien er her og mange skal nyte noen vel fortjente feriedager. Men også høstferien blir annerledes i år, med mange lokale utbrudd i Norge.

Akkurat nå er det lurt at alle som skal ut å reise setter seg inn i smittesituasjonen dit du skal. Ta med deg de gode smittevernvanene vi følger her hjemme, og være ekstra forsiktig på steder der smittefaren er høy.

Du kan sjekke lokale forhold på nettsiden til kommunen dit du skal.

Ta med deg de gode smittevanene på reisen

  • unngå steder der mange mennesker samles – hvis du kan
  • hold avstand
  • vask hender og bruk håndsprit
  • bli hjemme hvis du har symptomer

Det er ikke er noen nasjonale føringer mot å reise innenlands – du kan reise på høstferie.Vi ønsker alle en fin og trygg høstferie – enten du skal være hjemme på fjellet eller reiser på tur.

Form til fjells flytter inn i historiske lokaler

Pressemelding fra Form til fjells AS

Fra 1. januar blir design- og kommunikasjonsbyrået Form til fjells å finne på ny adresse i Bergmannsgata 25, første etasje i Proviantskrivergården. – Dette var ikke en del av planen da vi kjøpte Proviantskrivergården, sier Maren Todal som eier huset sammen med samboer Jostein Valan, men nå ser eiere og ansatte i Form til fjells muligheten til enda større kostnadskontroll og frihet til å forme kontorlokalene slik de vil.

Foto: Tom Gustavsen

Proviantskrivergården ble freda utvendig og innvendig i 1940. Siden vi flyttet inn i februar så har vi både vedlikeholdt, tilbakeført og endret sju rom ihht. godkjente dispensasjoner fra forvaltningsmyndighetene, Trøndelag Fylkeskommune. Dialogen med rådgiverne våre i fylkeskommunen har vært veldig god hele veien. Det å bo i et freda hus oppleves ikke begrensende, men inspirerende.

Vårt ønske og prioritet er å ta vare på huset og få det til å fungere som et godt hjem for hele familien. Nå blir neste steg å gjøre klart for at Form til fjells kan tilby skreddersydde designløsninger herfra. I lokalet på gateplan, som er regulert til både nærings- og boligformål, har det også tidligere vært drevet med skreddersøm, da Draktstuggu holdt hus her. Vi skal tilbakeføre til originale materialer på vegger og male en fargepalett som kan føres tilbake historisk.

Et nytt kjøkken utført i klassisk norsk snekkertradisjon og en tradisjonell ovn skal inn. Interiøret skal preges av designklassikere fra siste sytti år. Form til fjells ble etablert i 2003, sysselsetter pr. i dag fire og er 100 % privateid. Vi er tre faste ansatte og i høst har vi i tillegg vår årlige designpraktikant fra Broby Grafiska i Sverige. Koronasituasjonen har som for de aller fleste andre ført til endringer i måter å jobbe på, for vår del har det ført til delvis permitteringer, endret arbeidstid og noen flere virtuelle møter.

Mange av våre kunder innenfor reiseliv og kultur, ble hardt rammet av korona. Likevel valgte noen viktige aktører i reiselivsnorge å gjennomføre utviklingsprosjekter sammen med oss for å være rigget til en annerledes sommer i Norge. En av de var tradisjonsrike MS Fæmund med ny nettside og bestillingsløsning, det andre var grafisk profil og nettside for Heia Gjestegård, et naturlig stoppested for mange reisende til og fra ferie i nord.

I tillegg til solide kunder fra Røros og Tynset og regionen rundt jobber Form til fjells i år med design- og kommunikasjonsløsninger for selskaper fra Bærum i sør, Hafslo og Årdal i vest, til Lierne og Grong mot nord. – Vi ser fram til at kundene våre får en Rørosopplevelse med på kjøpet når de er på besøk.

Mange nye samiske bygningsvernprosjekter i 2020

Pressemelding fra Sametinget:

Freda samiske bygninger er en viktig del av den samiske kulturarven. I dag er det registrert omkring 900 freda samiske bygninger over et stort geografisk område fra Røros til Varanger. Bygningene er handfaste spor etter samisk bosetting og levd liv, næringer og handverksteknikker. Takket være eiernes omsorg for bygningene sine opp gjennom tidene, kan vi fortsatt oppleve et mangfold av samiske bygninger. 

 – Mange bygninger viser oss historier om gjenbruk og ikke minst oppfinnsomhet. Dette er historier vi kan lære av også i dag, sier sametingsråd Hans Ole Eira. 

Sametinget som forvaltningsmyndighet fordeler årlig søkerbaserte tilskudd til freda samiske bygninger i privat eie. I 2020 er det bevilget rundt 5,5 millioner til formålet. Midlene er fordelt på tre prosjekter i Trøndelag, ni i Nordland, 16 i Troms og åtte i Finnmark. I tillegg har Sametinget støttet et prosjekt som fokuserer på naust både i Nordland, Troms og Finnmark.   

En av de store satsingene i år har vært kulturmiljøet på Skifte i Gratangen. Kommunen i samarbeid med eier, handverkere og frivillige setter her i stand et større kulturmiljø med bygninger. Satsingen bidrar til å løfte fram den samiske kulturhistoria i Gratangen kommune og gjøre den tilgjengelig for både skoleverk og publikum.

 – Det er godt å se det store lokale engasjementet i dette prosjektet, sier Hans Ole Eira.    

I tillegg til istandsetting av bygninger i Finnmark, har en årringdatering av et naust i Vestertana gitt uventa resultater. Naustet viser seg å være fra 1833, og er dermed en av de eldste samiske bygningene i Finnmark. 

Tilskuddene har hjulpet eiere med å sette i stand sine bygninger etter antikvariske prinsipper og sikre dem mot forfall og ødeleggelse. Det er også viktig at eierne har tilgang på handverkere som kjenner tradisjonelle teknikker. Sametinget har derfor støttet kurs i blant annet istandsetting av gamle vinduer, tørrmuring, neverløyping, handsaging, torvskjæring og legging av torvtak. 

 – Sametinget ønsker å styrke bygningsvernet og støtte eiere av freda samiske bygninger.   Vi håper derfor på mange nye søknader for 2021, sier Hans Ole Eira.   

Søknadsfristen er 1. november 2020 og det elektroniske søknadsskjemaet finnes på Sametingets nettside. 

En god start

Pressemelding fra FIAS:

Kildesortering av matavfall i Fjellregionen startet i september, og etter en måneds drift har FIAS mottatt 67,2 tonn matavfall, noe som utgjør ca. 2/3 av den mengden vi forventet pr. mnd. i 2020. Det anser vi som en god start. 

Det første matavfallet. Foto: FIAS

Vi er veldig fornøyd med at så mange har begynt å sortere ut matavfallet, slik at vi kan resirkulere næringsstoffene, og bidra til å produsere biogass som kan erstatte fossilt drivstoff for bussene i Trondheim. Samtidig håper vi jo at maten som kastes ikke er mat som kunne vært spist.

Innsamlet mengde tilsvarer ca. 2,5 kg pr. innbygger i denne måneden, dvs. ca. 30 kg matavfall pr innbygger pr. år. I Norge er det beregnet at hver innbygger kaster ca. 70 kg mat, og at ca. 42 kg av dette er mat som kunne vært spist. FIAS legger til rette for resirkulering av matavfall for å kunne ta vare på ressursene i skrell, skrotter, skall og kaffegrut, men vi oppfordrer samtidig til å unngå å kaste spiselig mat. Det er den beste måten å utnytte verdien av den maten som produseres. 

Tall fra SSB viser at hver innbygger i Norge kastet 427 kg avfall i 2019. Det er en økning på 6 kg siden 2018. Ettersom flere innbyggere har fått tilbud om utsortering av matavfall, er mengden restavfall har gått noe ned, og økningen gjelder utsortert matavfall og hageavfall. Over 90% av kommunene i Norge hadde tilbud om kildesortering av matavfall i 2019, og nå kommer endelig FIAS og kommunene i Fjellregionen etter.