Pressemelding

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:

Natt til søndag 25. oktober stiller vi klokka én time tilbake og går fra sommertid til normaltid. Næringsministeren sier hun er lei seg for at vi får enda en time i 2020.

-Som tidsminister beklager jeg på det sterkeste at 2020 blir enda en time lenger, dette har allerede vært et svært krevende år for veldig mange, sier næringsminister Iselin Nybø.

Hun har ansvar for Justervesenet, og dermed også for nøyaktig tid her i landet.

-Vi kan også velge å se lysere på det. Når vi stiller klokka tilbake, blir natta en time lengre. Det gjør at når vi står opp på søndag, har sola rukket å komme litt lenger opp over horisonten enn på samme tid dagen før, og vi får en lysere morgen enn vi ellers ville fått, sier næringsministeren.

Tidssjef Harald Hauglin i Justervesenet kommer med en ørliten trøst: -Det blir ikke lagt til et skuddsekund i desember, og jeg kan forsikre om at verdens atomklokker tikker uforstyrret mot et nytt år. 

Hva kan du bruke den ekstra timen til?

-De fleste bruker den ekstra timen til å sove, men hvis du liker å ligge litt i forkant, har jeg noen forslag: Gå en tur, lytt på stillheten, ring en venn, spis noe godt. Finn ut hvordan du stiller klokka i bilen eller lær deg å strikke, sier næringsminister Iselin Nybø.

Hva skjer i Europa?

Europakommisjonen la i 2018 frem forslag om å avvikle ordningen med å stille klokka frem og tilbake. Nå lurer mange på hva som er status for forslaget. Det er fortsatt uvisst. Rådet har ikke vedtatt forslaget som EU-kommisjonen har lagt fram, og som EU-parlamentet gikk inn for i fjor. Det er foreløpig ikke klart om man vil jobbe videre med forslaget i EU. 

-Det er mange som mener mye om å stille klokka. Skulle forslaget bli vedtatt i EU, blir det opp til hvert EU-land å bestemme om de ønsker å bruke sommertid eller vintertid som sin normaltid. Norge må også ta stilling til hva vi ønsker å gjøre, i så tilfelle, sier næringsministeren. 

Hva er huskeregelen for stillingen av klokka?

En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren). Det betyr at vi får en ekstra time natt til søndag.

Spørsmål og svar om sommertid og normaltid:

Hva skjer i EU? Forslaget er enda ikke vedtatt i EU. Europaparlamentet stemte over forslaget 26. mars hvor forslaget gikk igjennom. Rådet har foreløpig ikke  landet på en posisjon.

Hvem er tidsminister i Norge? Næringsminister Iselin Nybø har ansvar for Justervesenet.

Hvorfor stiller vi klokka? Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Sparer vi strøm ved å stille klokka? Nyere studier viser at vi i dag sparer omtrent ingenting.

Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves? Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.

Hva er sommertid, vintertid og normaltid? Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.

Hvor lenge har Norge hatt sommertid? Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: snl.no/sommertid)

Hva er de gode huskereglene for hvilken vei klokka skal stilles? En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake. En annen måte å huske på er at vi setter hagemøblene fram før sommeren og tilbake etter sommeren.

Hva gjør nabolandene våre? Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.

Hva er definisjonen av et sekund? Sekundet er definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfinnivåene av grunntilstanden til Cesium 133-atomet.

Hvem fant opp tiden? Rommet og tiden er uløselig sammenvevd i en firedimensjonal ‘romtid’ som oppstod da universet ble til ved det store smellet for ca. 13,8 milliarder år siden. (Kilde: sol.no/big_bang)

Hvem fant opp klokka? De første ‘klokkene’ ble ikke funnet opp, men var basert på systematisk observasjon av naturlige fenomener som viser tidens gang.  Soluret er blant de tidligste astronomiske instrumentene. I et solur utnytter man jordens jevne rotasjon og skyggen fra en sentral stående viser til å lage en urskive som viser tidens gang.  Solur fantes i det gamle Egypt og nevnes også flere steder i det gamle testamentet.  

Finnes det en «urklokke» som alltid går riktig og hvor står den? Koordinert universaltid (UTC) er ikke basert på én supernøyaktig klokke, men baserer seg på et gjennomsnitt fra signaler fra ca. 500 atomur rundt om i verden. På Justervesenets tidslaboratorium står det 4 atomur som er med i denne ordningen.

Hva betyr UTC? UTC står for Universal Time Coordinated, eller koordinert universaltid, på norsk.

Hva er DST? Daylight Saving Time er den amerikanske betegnelsen for sommertid.

Hva er skuddsekund og hvor ofte får vi det? Behovet for skuddsekund kommer av at jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere, mens de rundt 500 atomurene som bestemmer UTC går jevnt. De siste årene har et døgn i gjennomsnitt vært omtrent et tusendels sekund lengre enn nøyaktig 24 timer. Ordningen med skuddsekund startet i 1972 og det siste ble lagt til i overgangen mellom 2016 og 2017.

Pressemelding fra Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia

Femundsmarka er et viktig område for friluftsliv både for lokalbefolkning og andre besøkende, og et viktig område for sørsamisk reindrift. Samtidig er det en nasjonalpark som skal ta vare på det vakre landskapet og den verdifulle naturen. Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har laget utkast til en ny strategi for besøkende. Denne inneholder forslag til tilrettelegging og tiltak som er positive for de besøkende, samtidig som vi tar vare på verneverdiene.

Flere besøkende fører til at mange kommer seg ut i naturen, men det gjør også at bruken og slitasjen blir større. Mange av utfordringene i Femundsmarka er knyttet til høye besøkstall. Hvert år blir det plukket store mengder søppel som folk legger igjen i marka. Det er også en stor utfordring med skader og hogst av trær. Det er ikke lov å hogge trær og brekke greiner i nasjonalparken.

Det legges ned mye ressurser på å plukke søppel og forhindre at trær og vegetasjon blir skadet. Det har i mange år blitt kjørt ut ved til over 17 åpne buer i Femundsmarka og enkelte leirplasser. I de siste årene er det også satt opp utedoer ved mye brukte leirplasser, for å unngå at avfall og skit blir liggende rundt omkring.

– Løsningen for mange av utfordringene er god formidling til de besøkende. Ved å formidle kunnskap om riktig bruk av Femundsmarka, så vil flere bry seg, og da er sjansen større for at de ønsker å ta vare på området, sier leder av nasjonalparkstyret Christian Elgaaen.

Gjennom denne strategien ønsker Nasjonalparkstyret blant annet svar på om:

– Det skal være informasjon inne i verneområdene sammen med bedre tilrettelegging?

Skal det være tydeligere innfallsporter og bedre informasjon om hva området har å tilby? Mange setter stor pris på tilrettelegging, mens andre sier at de mister følelsen av villmark.

– Besøksstrategien blir nå sendt på høring til et stort antall bedrifter, lag, foreninger og andre aktører som har en interesse for Femundsmarka. Strategien er også tilgjengelig på Femundsmarka nasjonalpark sin hjemmeside. Nasjonalparkstyret ønsker å få innspill til denne planen. Du kan ta med dine innspill til din lokale forening, for eksempel DNT eller jeger- og fiskeforening. Det er mulig å komme med spørsmål direkte til oss, og vi kan delta på møter for å orientere om dette, sier nasjonalparkforvaltere Sindre Kolstad Valan og Kirsten Thyrum.

Pressemelding:

I forbindelse med samisk språkuke 19. – 25. oktober 2020 presenteres podkasten «Assjaldahkh – tanker i tiden» i samarbeid mellom Nea Radio, Røros videregående skole og Aajege.

Podkasten er laget av elever som har samiskopplæring ved Aajege og Røros videregående skole. Elevene hadde «podkast» som emne på samisk språk- og kultursamling nå i høst, og ungdommene valgte selv tema de ville snakke om.

Dette resulterte i tre episoder med følgende tema: “Sosiale media og psykisk helse”, “Hvordan det er å være samisk ungdom idag” og “ Minecraft for dummies» . De to første episodene har innslag på sørsamisk og den siste nordsamisk. Ungdommene inviterer oss inn i deres samtale og refleksjoner rundt tema.

Podkasten sendes på Nea Radio under samisk språkuke tirsdag, onsdag og torsdag kl. 11.15.

Man finner også episodene på Nea Radio og Aajege sine nettsider etter at de er blitt sendt på radio.

Malin Wilks, Stig Arne Somby og Toini Bergstrøm har hatt ansvaret for prosjektet ved Aajege. Mentor og inspirator har vært Patricia Fjällgren og tekniker Ketil Hage. Prosjektet er finansiert av Sametinget og Aajege.

Pressemelding fra Ungdommens Hus Røros: 

Det er mye å glede seg til på Ungdommens Hus Røros under Artut kulturfest i år også.

I morgen, mandag 19. oktober blir det nybegynnerkurs for ungdom som har lyst til å lære noen ord og fraser på sørsamisk. Samisk språkuke skjer i samme tidsrom som Artut kulturfest, så det er viktig for oss å markere dette i form av et språkkurs der ungdom lærer ungdom!

Gjennom Samisk språkuke ønsker Sametinget å sette fokus på synliggjøring av samiske
språk, i alle deler av samfunnet.

Stand Up

Torsdag 22. Oktober blir det Stand Up med en av Norges beste og artigste komikere, nemlig Christer Torjussen. Et show vi inviterer ungdom og voksne på.

Christer Torjussen er en av landets mest rutinerte komikere med over 20 års fartstid på den norske standupscenen. Han har mottatt bla. Komiprisen på NRK for sin ærlige og treffsikre humor, i tillegg til en rekke andre utmerkelser. Du har kanskje også sett ham på «Tid for Bok» som gikk viralt på nettet våren 2020? Nå er han aktuell med sin egen «Spesial», en drøy time tettpakket med splitternytt materiale blandet med klassikere og nøysommelig utvalgte favoritter. 

Tobarnsfaren bosatt i Tønsberg har har flere forestillinger, turnéer og soloshow på merittlisten, blant annet det kritikerroste showet «Drittpappa» i 2016 og oppfølgeren «Idiot» i 2018. Torjussen er i stallen til Stand Up Norge, og fast inventar på Latter i Oslo – når han ikke reiser landet rundt for å by på seg selv og sine svakheter. Selvironi er hans varemerke, han må bare oppleves!

Konsert

Lørdag 24. oktober blir det endelig konsert med våre lokale helter. Bandet Bakrus varter opp med låter fra sine 2 utgivelser i tillegg til noen nye kremlåter. Bandet jobber nå med nytt album, og vi håper og tror at neste år blir et gjennombruddsår for dem. Et fantastisk liveband som ungdom og voksne bør få med seg.

OBS! Maks 50 sitteplasser pga avstand- og smittevernregler i disse koronatider. 

Pønkrockerene Bakrus fra Røros leverer kontraster så holder. Rask og aggressiv pønk brytes opp av rolige melodier og sår tematikk. Siden de slapp debutplata «Tynn Kjærlighet» i 2018 har bandet gjort rykte på seg som et forrykende energisk liveband. Tekstdrevet norskrock av den gamle sorten leveres med all fortvilelsen og sinnet det fortjener.

I 2019 ga bandet ut «Per», en EP bestående av sine tolkninger av 7 Per Bergersen låter. Hans musikk og tekster har for bandet etablert standarden de vil strebe etter. Musikk og tekst som ikke bare er bra, men også følelsesladd, ekte, og ærlig. Det er viktig å holde denne musikken i live.

Nå jobber Bakrus med ny utgivelse, En travel og kreativ høst venter.

Vi må også få takke Ungdom & Fritid og Frifond for gode samarbeidsmedier og Verket Røros for lån av stoler, står det i pressemeldingen.

Pressemelding fra Røros kommune:

Snart er det søknads- og nominasjonsfrist på flere ordninger innenfor kulturfeltet i Røros kommune.

Disse ordningene har søknadsfrist 1. november

Både støtteordninger og kulturpris har søknads- eller nominasjonsfrist 1. november.

• Arrangementsstøtte
• Tilskudd til fritidskulturlivet
• Prosjektstøtte – NB! Ny ordning for både profesjonelt og frivillig kulturliv.
• Røros kommunes Kulturpris

Utsatt frist til 15. november:

• Idrettslag som skal fornye anleggssøknader, eller søke for nye anlegg er utsatt til 15. november.

Trenger du å spørre noen om ordningene eller kulturprisen?

Ta kontakt med kultursjef Morten Tøndel.