Pressemelding

Rørosmeieriet kåret til Årets Produsent i Matprisen 2020

av

Pressemelding fra Rørosmeieriet:

Det lokale nasjonale meieriet vant prisen under årets utdeling av Matprisen som ble sendt nasjonalt på Matkanalen 7. desember.

Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og mennesker som bryr seg om bærekraftige måltider. Ole Martin Alfsen og Ann Kristin Wang var årets programledere.

– Dette var skikkelig gøy, så er det synd at vi ikke fikk feira med gode venner i matbransjen i Norge – men det tar vi igjen neste år, sier Meieribestyrer Trond Lund i Rørosmeieriet.

Den fysiske prisutdelingen ble filmet og fant sted på Rørosmeieriet tidligere i november iom. at den årlige festaftenen ble erstattet med tv-sending. Meieribestyreren trodde det skulle spilles inn nominasjonsfilm, da han ble overrasket med prisoverrekkelsen. En tydelig overrasket og rørt meieribestyrer tok imot prisen på vegne av Rørosmeieriet og alle ansatte.

– Å vinne Matprisen er en stor annerkjennelse, særlig på vei inn i 2021 som er et stort år for Rørosmeieriet. I januar blir det 20 år siden vi starta. Den gang var det fem entusiaster som så og trodde på verdier i økologi og lokale mattradisjoner, og bygde meieriet på disse. Det har gitt gjenklang hos forbrukerne – og så er vi veldig stolte av å levere til mange av landets beste restauranter, og Noma i København, sier Lund.

– På Rørosmeieriet har vi gjort store løft innen bærekraft, tiltak som er innovative på globalt nivå. Like viktig er imidlertid de mer hverdagslige gjøremålene der vi har som mål at alle de små endringene vi gjør skal bidra til litt mer bærekraft hver gang. Prisen er en anerkjennelse til alle våre ansatte som jobber med dette hver dag, sier meieribestyreren.

Juryen sier om Rørosmeieriet:

I juryens begrunnelse fremheves blant annet at «I en tid hvor økologi for ofte handler om import, har vinneren bidratt til at norske økologiske råvarer når markedet og blir foredlet til smakfulle produkter som både store og små har glede av. Det er tradisjonelt og det er nytenkende på samme tid.

Jurymedlem Stina Mehus trekker særlig frem det at Rørosmeieriet har klart å få til noe mer enn nisjeproduksjon som viktig.

-Rørosmeieriet har skapt smakfulle produkter av høy kvalitet og beholdt denne kvaliteten gjennom sin utvikling til en aktør av betydning. De har i dag en bedrift som påvirker markedet for økologiske varer i Norge i positiv retning ved å være en utfordrer og utvikler av markedet. Vi trenger mangfoldet som kommer med slike produsenter, sier Mehus.

Kort om Matprisen:

Matprisen, prisutdelingen for kokker, bønder og folk som jobber for bærekraftig matproduksjon, arrangeres i år for sjuende gang! Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og de som bryr seg om bærekraftige måltider. Tidligere har blant andre Maaemo, Heidi Bjerkan, Matsentralen Norge, Heinrich Jung og Restaurant Kontrast vunnet priser. 

Matprisen arrangeres av Debio i samarbeid med Coop, Meny, Rema 1000, Millum, Tine, Økologisk Norge, Nores, Norges Bondelag, Økologisk.no.

Årets jury:

Juryleder Marte von Krogh, Andreas Viestad (forfatter og matskribent), Ingrid Kleiva Møller (fagrådgiver i Framtiden i våre hender), Elise Matilde Malik (daglig leder, stiftelsen Kore), Stina Mehus (økobonde på Eiketoppen) og Thomas Horne (forfatter og foredragsholder).

De nominerte til Årets Produsent Matprisen 2020 var: Finnegarden, Vestland – Rørosmeieriet, Trøndelag – Solhatt, Innlandet

Lundk lar til opptaket som endte med at rørosmeieriet ble tildelt prisen Årets produsent mMatprisen 2020
Rørosmeieriet formidler sin visjon I takt med naturen til besøkende på omvisning

Når kan du ta koronatest i desember, jul og nyttår?

av

Pressemelding fra Røros kommune:

I desember kan du ta koronatest også på søndager. Vi har også åpent for testing i romjula og nyttårshelga:

  • mandag–fredag (til og med 23. desember)
  • søndag 6., 13. og 20. desember
  • julaften 24. desember
  • i mellomjula: 26., 28., 29. og 30.desember
  • nyttårsaften 31. desember
  • lørdag 2. januar

Det er viktig at du tester deg for covid-19 med én gang du får symptomer på luftveisinfeksjon. Voksne personer skal ikke vente for å se om symptomene gir seg. Se egne anbefalinger for barn. Tidlig test hjelper oss å oppdage og stoppe et smitteutbrudd raskere.

Slik bestiller du tid for test

Vi oppfordrer alle våre innbyggere om å ha lav terskel for å teste seg. Alle som befinner seg i Røros kommune når de får symptomer skal teste seg på Røros legesenter. Husk at du må avtale tid før du kommer. Det er viktig at du ikke møter opp uten avtale hvis du har symptomer.

Bestill time før kl. 10.15 for å få time sammen dag.

HUSK! Du skal være i karantene til du er fri for symptomer

Husk at du skal være i karantene helt til du er symptomfri. Dette gjelder selv om du mottar negativt svar på testen. Se når og hvor lenge du skal være i karantene etter testing.

Korona ligner vanlig influensa og forkjølelse

Symptomene på korona er veldig like symptomene på influensa og det kan være vanskelig å skille mellom hva som er hva. Det samme gjelder hvis du får en vanlig forkjølelse.

Test deg hvis du får ett eller flere av disse symptomene; feber, hoste, tung pust, hodepine, slapphet, nedsatt smaks- eller luktesansen og muskelverk.

På Helsenorge sine nettsider kan du lese mer om symptomene på covid-19.

Mer informasjon

Bakgrund till det temporära stilleståndet gällande flygsträckan Röros-Oslo

av

Pressemelding fra Air Leap

Air Leap är ett flygbolag och har som sådant en given prioritet i flygsäkerheten för sina passagerare. I samband med Covid 19 pandemin har ytterligare en huvuduppgift uppstått, att skydda våra passagerare på ett optimalt sätt från att smittas av Covid 19. När man flyger med Air Leap skall man alltid känna största trygghet och säkerhet ombord.

Som flygföretag verkar vi i en bransch vars verksamhet är helt igenom regelstyrd. Vi har krav på oss att följa EASA:s (EU:s flygsäkerhetsmyndighet) omfattande regelverk för att upprätthålla tillstånd att bedriva flygverksamhet. 13 manualer baserade på EU:s operativa regelverk är det som styr våra olika delverksamheter inom företaget. Bl.a flygoperativt, tekniskt, utbildning av piloter och cabin crew, stationsmanual och underhåll av våra flygplan, m.m.

En av dessa manualer är Covid Response Manual (CRM). Den är en sammanställning av regler från EASA och nationella regler, svenska och norska.
Syftet är att ge en generell vägledning till all vår personal och specifika direktiv till vår flight- och cabin crew, hur de under tjänsteutövning skall förhålla sig till C19 för att på bästa möjliga sätt skydda våra passagerare från att smittas av C19. Vår crew har därför under flygtjänsteutövning alltid tillgång till denna manual.

Mot detta som bakgrund kan vi garantera att vi som företag har en mångårig och gedigen kompetens att tolka regelverk på både EU och nationell nivå.

Den 22 november kom vår crew till Norge för första gången för att starta upp flygtrafiken, då vi under en period under sommaren haft den inhyrd från flygbolaget Sveaflyg/Lipican. Vid ankomsten testade sig hälften av crew för C19 på Gardemoen och övriga i Röros dagen efter. De inträdde då med automatik i Covid 19 karantänsregelverket, vilket innebar att de under arbetstid inte har karantän men under den tjänstefria tiden har så kallad fritidskarantän. Denna innebär begränsad rörelsefrihet utanför hotellet med förbud att besöka allmänna inrättningar. Det skall tilläggas att all vår crew givetvis testats med negativt resultat.

Från första dagen i Norge har vi uppfyllt gällande C19 regelverk. Detta har vi fått stöd i från det norska Hälso och Omsorgsdepartementets tolkningar som kommunicerats till oss via Samferdselsdepartementet. Röros kommun har haft en annan tolkning som i flera avseenden gått stick i stäv med Hälso och Omsorgsdepartementets, vilket är anmärkningsvärt då de kontinuerligt av oss fått ta del av de tolkningar vi fått.

Den 28 november får Air Leap ett email från Röros Länsmanskontor där det framgår att vi är föremål för polisutredning på grund av anmälan som inkommit för brott mot karantänsreglerna. Anmälan gjordes av Röros kommun; de hade enligt uppgift fått en bekymringsmelding från Röros hotell den 19 november angående vår crew. Men vår crew anlände första gången till Röros hotell kvällen den 23 november, hur kunde de då brutit mot karantänsreglerna den 19 november?

Sammantaget är det två omständigheter som lett fram till att vi såg det som tvunget att pausa flygningarna.

– Vi var inte överens med Röros kommun vad gällde tolkningen av C19 regelverket – Vi var/är dessutom polisanmälda på helt orätta grunder.

Röros kommun har idag under ett möte med oss, efter 10 dagars samtal, meddelat att de nu delar vår och Hälso-Omsorgsdepartementets tolkning av C19 karantänsregelverk.

Air Leap har efterföljt C19 regelverket och velat föra en dialog med Röros kommun. Vi har dock mötts av en begränsad vilja till konstruktiv diskussion och en del direkt felaktiga tolkningar.
Det bestående minnet av denna händelse kommer tyvärr att präglas av Röros kommuns bristande insikter i C19 regelverket.

Hos Air Leap råder ingen prestige; vi prioriterar alltid säkerheten först och ser en saklig diskussion som en förutsättning för en säker drift. Vi är – och kommer alltid vara – öppna för att modifiera våra åsikter om det finns en bevisgrundad anledning till det.

Air Leap har beslutat, att trots den grundlösa polisutredningen riktad mot Air Leap, gällande vår crew som enligt anmälan den 19 november skulle brutit mot karantänsreglerna, trots att de bevisligen vid det tillfället befann sig i Sverige, återstarta flygtrafiken då vi anser att den är av stor samhällsviktig betydelse för Röros och dess innevånare.

Vi önskar alla Röros bor mycket välkomna ombord till oss på Air Leap. Med vänlig hälsning
Jon Melkersson CEO och Accountable Manager AIR LEAP

Jungellek på Storstuggu

av

Pressemelding fra Storstuggu:

Fredag 4.desember kommer barneforestillingen «Tumble in the Jungle» til Storstuggu. I Tumble in the Jungle møter vi to dansere og musiker Rita Lindanger. Tumble in the Jungle er tilpasset hørselshemmede og døve barn, som har fått altfor lite tilbud av dansekunst. Rita er også døv, og nedenfor et intervju hvor hun forklarer hvorfor dans burde prioriteres mer for hørselshemmede og døve.

Samtidig er forestillingen også for barn som ikke har denne funksjonshemmingen, og kan slik sett være en samlende forestilling for alle barn.

«Dette er en forestilling full av opplevelser», sier kulturhusleder Anne Linn V. Schärer, som lover full fres i jungelen. Hun minner også om at det kun er 45 billetter i salg. 

9.desember kommer Turneteatret i Trøndelag med forestillingen «Teskjekjerringas julestri», men denne er utsolgt.

JUNGELSPRELL FOR DE MELLOM 2 OG 6!

I Tumble in the Jungle møter vi to dansere og musiker Rita Lindanger. Rita er også døv, og synes dans burde prioriteres mer i grunnskolen for hørselshemmede og døve.

Her snakker hun om hvorfor.

Hvorfor tror du det er viktig å introdusere dans for hørselshemmede og døve barn?

Barn er opptatt av bevegelse og forstår bevegelsesspråket før de kan talespråket. De leser mimikk og kroppsspråk fra de er nyfødt. For de døve og hørselshemmede barn er dans svært viktig for den motoriske og kognitive utviklingen. De har utbytte av å se, oppleve og praktisere dans. Å ha et naturlig forhold til dans og bevegelse er viktig fra barnsben av.

Når det gjelder de døve og hørselshemmede er dansekunst samlende og inkluderende, i mye større grad enn replikk-teater eller musikk. Jeg tror dans er den sceniske kunstarten som kanskje krever minst tilrettelegging for hørselshemmede.

Jeg synes også det burde være prioritert mer dans i grunnskolen for hørselshemmede og døve, ellers i det hørselsfaglige miljøet og i døvemiljøet. Dans har ikke fått nå ut til hørselshemmede som det burde. Tilbudet har vært fraværende i nokså lang tid, men i de siste årene er det blitt en stor og økende interesse for dans hos døve og tunghørte. Det er ennå en lang vei å gå. Jeg håper at det bygges kompetanse på feltet.

Hvordan oppleves musikk av de døve og hørselshemmede?

Det er et vanvittig stort spørsmål, som ikke er enkelt å svare på. Noen døve hører mørke toner, noen kun de lyse. Døve og hørselshemmede har svært ulik hørsel. Tunghørte har naturligvis mer musikkutbytte på lyd enn de som er helt døve. Døvhet inntrer ved ca. 90 desibel. Det er total døvhet ved 120 desibel. Det vil si at flere av de døve og sterkt tunghørte oppfatter lyder, men lydene er ufunksjonelle og gir ingen mening. Gjennom høreapparater eller CI (cochleaimplantater) kan musikk gi et kunstig lydbilde som ikke samsvarer med den naturlige lyden. Det kan være vanskelig å oppfatte melodier. Noen oppfatter rytme, dypeste bass eller kun diskant, mens andre kan oppfatte lyd gjennom vibrasjoner. Vibrasjoner kan angi en rytme. Min personlig mening er at det er myter knyttet til vibrasjoners funksjon på musikkoppfattelse. I hvor stor grad kan vibrasjoner angi en forskjell på Beatles-musikk og Edvard Griegs musikk?

Jeg mener at bevegelse og dans kan være en måte å tolke lyd og musikk på. Den indre følelse av musikk kan uttrykkes gjennom bevegelse og dans. For oss som ikke hører kan dans være et «instrument for øyet» som kan uttrykke musikkens poesi. Dans uttrykker musikk og følelser på en genuin måte for meg som ikke hører.

Hvordan har du og komponist Vidar Løvstad jobbet sammen i produksjonen?

Jeg har hatt flere møter på forhånd med komponisten om hvordan vi kan samarbeide. Jeg har delt mine erfaringer og fortalt han om at hørselshemmede har svært ulik oppfatning av lyder. Som jeg nevnte tidligere, noen hører best bass, noen diskant, og andre oppfatter ingen lyd. Derfor har Vidar Løvstad bevisst valgt å bruke både lav- og høyfrekvente lyder i musikkomposisjonen, som bl.a. kontrabass og xylofon.

Jeg har også tydelig uttrykt til både koreografen og komponisten at jeg ønsker at musikken skal ivareta den kunstneriske og musikalske helheten. Det betyr at komponisten kunne komponere fritt fordi publikum opplever musikk og lyd så forskjellig og fordi dette er en forestilling for alle barn. Det handler om fellesskap og inkludering.

I produksjonsfasen har komponisten instruert meg og vist på pianoet hvordan musikken skal spilles. Jeg har spilt akustisk piano og stort sett alene tidligere og etter noter. Denne gangen har jeg vært nødt til å lytte mye mer. Det er nå mulig for meg pga. av CI-hørsel og en intensiv periode med opptrening på å forstå lyd.

Jeg ble brått sterkt tunghørt som barn og etter hvert døv i ung voksen alder. Høsten 2017 fikk jeg CI på venstre øret, og har nå fått CI-hørsel. Etter operasjonen og lydpåsetting hørtes alle lydene som pip-pip-pip og pling-pling. Etter en stund ble det mulig å oppfatte menneskestemmer. Musikk hørtes ut som en grøt av lyder. Det var ikke mulig å gjenkjenne melodier. Rockemusikk og orgelmusikk høres fremdeles ut som en gravemaskin, men ting endrer seg. Jeg har trent på «gravemaskins-lydene», og oppdaget et mylder av ulike instrumenter og inspirerende musikalitet. Det er en oppdagelsesferd.

Jeg slet til å begynne med å forstå og spille inn Vidars musikk. Øving er det eneste som hjelper. Etter å ha hørt på komponistens musikk igjen og igjen underveis i produksjonen, og etter komponistens instruksjoner, ble det klart for hvordan Vidars musikk kan spilles. Siden jeg har fått CI har det vært enklere for meg å øve inn musikken til komponisten.

På hvilken måte opplever du at denne forestillingen er tilrettelagt til de hørselshemmede og døve?

Denne forestillingen er ment for både hørende og ikke hørende barn i alder 2-6 år. Jeg opplever dans er en universell kunstform som ikke trenger så mye tilrettelegging for hørselshemmede. Produksjonen er først og fremst visuell. Dessuten brukes det taktile rekvisitter. Jeg vet fra koreograf Inger Cecilie Bertran de Lis at det har vært viktig for henne å synliggjøre dansekunst for hørselshemmede og døve. Som nevnt tidligere har musikk og lyd også blitt tilpasset på en vis som ikke går ut over den kunstneriske helheten for forestillingen. Det kreative teamet har også samarbeidet med Voldsløkka barnehage med hørselshemmede og hørende barn for å få kunnskap og erfaring, også se hvordan barna responderer under forprosjektet, og under prøvene. Som f. eks. i dag hadde vi en prøve med hørselshemmede barn fra Voldsløkka barnehage hvor vi prøvde ut ulike scener fra forestillingen. Det var overraskende hvor positive barna var til bl.a. jazzmusikk. Det synes jeg er veldig interessant.

Reise kollektivt i Røros kommune

av

Pressemelding fra Røros kommune

Det er AtB som planlegger, anskaffer, drifter, utvikler og markedsfører et framtidsrettet mobilitetstilbud for hele Trøndelag fylke.
Som mobilitetsselskap skal AtB legge til rette for smidige, sømløse reiser tilpasset ulike behov og reisemønster. Kollektivtilbudet skal utvikles og presenteres sammen med blant annet sykkel, gange og delingstjenester.

Planlegg reisen
AtB har ansvar for reiser med buss, trikk, bestillingstransport, hurtigbåt og ferje i hele fylket.
Bruk reiseplanlegger, eller se rutetabeller og kart på AtBs nettsider.
Billetter og priser
Du kan kjøpe både enkeltbilletter og periodebilletter ut fra hva som passer deg best.
Bruk AtBs priskalkulator. Velg antall soner du skal reise i for å se hva billetten koster med buss eller trikk. Se også pristabeller for hurtigbåt og ferje.
Du kan kjøpe billett på flere måter. Forhåndskjøpt billett lønner seg. Se hvordan du kjøper billett på AtBs nettsider.

Skoleskyss
Elever som går i offentlig eller privat skole i Trøndelag fylke kan ha rett til fri skoleskyss. Det er Trøndelag fylkeskommune ved samferdselsavdelingen som behandler søknader om skoleskyss. Se informasjon fra Trøndelag fylkeskommune. Når fylkeskommunen bekrefter rettigheten for skoleskyss, sender de en bestilling til AtB. Deretter organiserer AtB skoleskyssen på vegne av fylkeskommunen og de ulike kommunene. Se informasjon fra AtB om skoleksyss.
Alle kan reise med skolelinjene
Skoleskyssen som kjøres i Trøndelag kan benyttes som lokaltransport av alle. Sørg for å ha gyldig billett når du reiser.

24 ting å finne på ute i adventstiden

av

Pressemelding fra Norsk friluftsliv:

I år blir det en annerledes adventstid. Heldigvis finnes det mange uteaktiviteter som kan gjøre desember litt hyggeligere.

Nå som de seneste koronatiltakene fra regjeringen blir videreført ut midten av desember, vil mange av de vanlige førjulsaktivitetene utebli. Men selv om vi i år må begrense hvor vi reiser og hvem vi møter, er det ingen grunn til å bli sittende inne.

–  Selv om det er mye vi ikke kan gjøre, må vi huske på at det å komme seg ut i naturen fortsatt er både lov og anbefalt, sier generalsekretær i fellesorganisasjonen Norsk Friluftsliv, Bente Lier.


Viktig energipåfyll

Til deg som lurer på hvordan du best skal fylle dagene fram mot jul, enten du bor alene eller med familie, har Lier et klart råd.

– Legg opp til å komme deg en tur ut i frisk luft hver dag. Man trenger ikke å gå en lang eller krevende tur, bare det å komme seg ut i grønne omgivelser er nok til å bedre humøret og gi et energipåfyll, sier hun.

Selv forsøker hun å komme seg en tur ut i løpet av arbeidsdagen, mens det fortsatt er dagslys og opplever at det skjerper både konsentrasjonen og arbeidslysten.

Et tips for hver dag

–  Mange nordmenn er heldigvis flinke til å bruke nærmiljøet aktivt, og komme seg ut i hverdagen også nå i vinterhalvåret. Likevel opplever nok en del at dørstokkmila blir litt høyere nå som både mørket og kulda setter inn for fullt, tror Lier.

Til de som trenger en ekstra dytt for å komme seg ut, har Norsk Friluftsliv forslag til hyggelige uteaktiviteter for hver dag fram mot jul.

Her er 24 tips til ting å gjøre ute i adventstiden:

1. Gå en tur mens du lytter til din favorittpodkast

2. Lag fuglemat og mat småfuglene

3. Lag pepperkaker på bål

4. Luft noens hund

5. Prøv ut geocaching 

6. Last ned den gratis turappen UT.no og oppdag ukjente perler der du bor

7. Inviter en du ikke har sett på en stund med ut på tur

8. Gå på fotosafari i nærmiljøet

9. Sov ute – på terrassen, i hagen, i hengekøye

10. Inviter med deg naboen ut på kakao og bålfyring

11. Utforsk den veien i nabolaget der du ikke vanligvis går 

12. Ta en liten skitur

13.  Lag lussekatter på bål eller primus

14. Last ned gratis-appen Whatbird og gå på fuglekikking i nabolaget

15. Rigg deg til i husveggen, på balkongen, eller på en benk og nyt morgenkaffen ute

16. Gå på skøyter eller turskøyter

17. Gå en tur mens du ringer en venn eller slektning du ikke kan møte nå

18. Utebad – for den vågale!

19. Ta lunsjen eller middagen ute

20. Finn frem akebrettet og lek deg i nærmeste bakke

21. Gå en ettermiddagstur med hodelykt 

22. Gå ut og øv på kart og kompass

23. Bygg en snølykt eller en snømann

24. Gå liten tur i nabolaget, se på stjernene og la julefreden senke seg

Uttalelse fra Røros kommune angående anmeldelsen av Air Leap

av

Pressemelding fra Røros kommune

Kriseledelsen i Røros kommune arbeider intenst for å holde Rørossamfunnet og regionen smittefritt. Det å ha kollektivtransport inn og ut av regionen som er innenfor covid-19-forskriften er helt avgjørende for å hindre importsmitte. Dette er også bakgrunnen for Røros kommune sin anmeldelse av Air Leap knyttet til brudd på covid-19-forskriften.

Anmeldelsen ble sendt mandag kveld 23. november etter at Røros kommune 19. november fikk en bekymringsmelding fra Røros hotell når det gjaldt mannskapet på Air Leap. Bekymringen omhandlet hvorvidt mannskapet fra Air Leap overholdt forskriften med karantene- og testbestemmelser. Kommuneoverlegen ringte Air Leap fredag 20.nov., og kommuneoverlegen fikk en tydelig forståelse av at selskapet ikke fulgte Covid-19-forskriftens bestemmelser for grensekryssing, og at de ikke hadde kunnskap om hvilke nasjonale bestemmelser som gjelder.

Tiden etterpå inklusive den påfølgende helg brukte Røros kommune til å få klarhet i saken fra Air Leap og få godkjente turnuser som må være i tråd med covid-19-forskriften. Dette innebar også arbeid med å få bekreftelse på testresultat som var godkjente for flyvning for unntak av innreisekarantene. Dette var ennå ikke på plass i løpet av mandag 23. november, og kriseledelsen besluttet derfor å gå til anmeldelse av flyselskapet. Undervegs i dette arbeidet har Røros kommune vært i løpende dialog både med Fylkesmannen (fylkeslege, jurister, beredskap), helsedirektoratet, helse- og omsorgsdepartementet, samferdselsdepartementet og politiet.

Kommuneoverlegen veiledet dem grundig om Covid-19 forskriften. Air Leap bestemte seg da for at unntaksbestemmelsen i kapittel 4, paragraf 6e gjaldt for dem. Det vil si unntak for karantene for samfunnskritisk personell. Dette ble drøftet med to jurister i Helsedirektoratet og med fylkeslegen, og det ble helt tydelig at de ikke kunne bruke denne paragrafen. Helsedirektoratet sa at flyselskapet er pliktig til å innrette sin drift etter forskriften, og de er ikke definert som samfunnskritisk personell.  Dette fikk Air Leap beskjed om, men de mente likevel at de skulle bruke denne paragrafen, til tross for tilbakemeldingen fra Røros kommune. Air Leap refererte også til unntaksbestemmelsen i paragraf 6g, som omhandler flypersonell. Men dette gjelder bare norsk flypersonell, noe de også fikk veiledning i, men som de ikke ønsket å ta til etterretning. Selskapet har i hele denne perioden fortsatt sine flyvninger. Røros kommune har aldri hatt lokale forskrifter. Det er utelukkende nasjonale føringer som er lagt til grunn for vurdringen, og det er derfor feilaktig av selskapet at de har henvist til lokale bestemmelser i Røros kommune som årsak til at de kansellerte flyvninger søndag 29. november.

Røros kommune veiledet dem også om paragraf 6b, det vil si arbeidstakere som krysser grensen hyppig, og dermed gjør at de kan defineres som «arbeidspendlere» i henhold til forskriften. Først ville de ikke bruke denne, da de var tydelige på at de ikke hadde mulighet til å pendle så hyppig. Men denne uken har de altså bestemt seg for at de ønsker å bruke denne paragrafen likevel. Den krever at flymannskapet kommer til Norge minimum 2 ganger i løpet av 15 dager, og tester seg hver 7. dag. Det har de i dag sendt en plan for, som er innenfor bestemmelsene.  

Kjøper lokalmat i butikk som aldri før

av

Pressemelding fra Stiftelsen Matmerk:

Salget av lokalmat og drikke i dagligvarehandelen har hatt en kraftig økning i 2020. – Slike tall har vi ikke sett før. Flere og flere i handler lokalmat og drikke i butikken, og økningen på 12,6 % er helt fantastisk, sier adm.dir. Nina Sundqvist i Stiftelsen Matmerk.

Salget av lokalmat og drikke har hatt en betydelig vekst de siste årene. Veksten i år er så og si i alle kategorier av lokalmat. I tillegg vokser lokalmatsalget mer enn salget av mat i dagligvare generelt.- Salg av mat i dagligvare generelt øker med 9,6 %, mens salget av lokalmat og drikke øker med 12,6%, og er derfor den kategorien som vokser mest. Totalt selges det lokalmat og drikke for 11,8 milliarder i Norge, forteller Sundqvist.

Kos og reiseliv er viktig 
I kategoriene øl, pølser, egg og is er veksten i dagligvarehandelen spesielt stor. Bl.a. har salget av lokalt øl steget med 27 % til underkant av 420 mill. Is har også en solid økning fra 114 mill til 195 mill – altså med over 70 %. Salget av røkt laks, ørret og gravlaks har en nedgang uten at vi foreløpig har noen årsaksforklaring på det. 

– Tallene er gledelige! Det kan se ut som om vi i disse koronatider er opptatt av å kose oss litt ekstra og lokalmat og drikke er jo den beste kosen. 70 % økning på lokalprodusert is er helt fantastisk, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. 

Spesielt i sommermånedene har det vært en solid økning i salg i butikk. 
– I år har vi nordmenn virkelig tatt i bruk Norge som ferieland og det merkes på lokalmatsalget. Lokalmat og reiseliv er en bra kombinasjon og vi nordmenn liker å smake oss gjennom landet vårt, fortsetter statsråden.

Trend i by og bygd
Tallene på lokalmatsalg ble overrakt statsråden i lokalmatavdelingen på Coop Mega Bislett. Coop Mega satser stort på lokalmat fra ulike ysteri og gårder i hele Norge. 
– Skal du lykkes med lokalmat må du gjøre jobben lokalt. Vi ser at de samvirkelagene som virkelig har gjort jobben, som Coop Nord-Vest og Coop Midt-Norge, har de høyeste salgsindeksene. Samtidig ser vi en stor økende trend på salg av lokalmat i storbyene. Så dette gjelder både bygd og by og for å svare på kundebehovet kommer vi i Coop Mega til å øke satsningen på lokalmat, sier Daniel Kyrre Pedersen, kjededirektør i Coop Mega.

Lokalmatprodusentene trenger støtten
– Pandemien er jo ikke over. Min klare oppfordring til alle som handler mat og drikke i Norge er: Kjøp norsk, støtt lokale produsenter og husk at lokalmat og drikke også er suverene julegaver. Når det er trygt igjen, bruk restauranter og reiselivsopplevelser. De trenger all den støtten de kan få fra oss forbrukere, forteller Sundqvist.

Manglende koronaeffekt 
Så må jeg presisere at tallene ikke tar full høyde for koronaeffekten. For storhusholdning, inkludert hotell og restaurant spesielt, slår disse først inn på neste års måling, sier Sundqvist og tilføyer:  – Vi vet jo at hotell og restaurantbransjen blør nå under koronaen, men vi har dessverre ikke målinger for 2020 på denne bransjen. Dette vil bli fanget opp ved neste undersøkelse, og da frykter vi for at den blir veldig negativ, avslutter Sundqvist.

Fakta om undersøkelsen:
Definisjon av lokalmat: Mat- og drikkeprodukter med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller historie.
Effecto Consulting og Nielsen har gjennomført årets undersøkelse i samarbeid med Matmerk.
Tallene er hentet fra dagligvarekjedene, Bondens marked, REKO, spesialbutikker og gårdsbutikker og BROD (Bryggeri- og drikkevareforeningen)

Har du et blinkskudd fra Femundsmarka – det kan være lønnsomt

av

Pressemelding:

Femundsmarka nasjonalpark har 50 års jubileum i 2021. I den forbindelse vil Nasjonalparkstyret gjerne vise fram noen fine bilder fra området.

Det er derfor utlyst en fotokonkurranse med frist for innlevering av bilder den 1. mars 2021. 

Det er tre ulike kategorier, og det blir premiering i alle tre. Med 10 000 kr i førstepremie, i hver av kategoriene.

Du kan levere bilder med motiv fra landskap, plante- og dyreliv, og folk i aktivitet. Du kan levere maks tre bilder i hver kategori. Den enkleste måten å levere bilder på, er å tagge bildene på Instagram med #femundsmarka50år. Men de kan leveres på andre måter også.

De trenger bilder fra alle årets sesonger, så det er ikke for sent å ta gode bilder. Når så mange har med seg gode mobilkamera på tur, vil det gjerne bli noen blinkskudd. Det er mange fine stemninger som kan fanges i Femundsmarka. 

Foto: Nasjonalparkstyret

Hvem synes du fortjener en blomsterhilsen i adventstiden

av

Pressemelding fra Røros kommune

Adventstiden står for døren, og mange gleder seg til en koselig tid. Men i år blir denne tiden litt annerledes, siden det fortsatt er noen begrensninger for hvor mange som kan treffes.

Vi oppfordrer derfor alle innbyggere til å tenke kreativt på hvordan vi kan bidra til å gjøre denne tiden litt lysere for oss alle. Ta gjerne en ekstra telefon til noen som du vet sitter mye alene, eller som du vet syns denne tiden er tung. Vi kan alle bidra til å gjøre «mørketiden» litt lysere for noen.

Men – du kan også bidra med å fortelle oss hvem du synes bør få en ekstra blomsterhilsen i adventstiden!

Send ditt forslag til hvem som bør få en blomsterhilsen

Hver uke i adventstiden i år vil ordfører Isak V. Busch dele ut en blomst til noen som fortjener en oppmerksomhet. Hvem det blir, kan DU være med å bestemme. Send ditt forslag og en kort begrunnelse på hvem du ønsker skal motta en blomsterhilsen i adventstiden.

Forslaget sender du til ordføreren på isak.busch@roros.kommune.no, innen 3. desember. Da blir ditt forslag med i trekningen – og du er med å bidra til at noen blir satt pris på i adventstiden!

Mottakeren av hilsenen får opplyst hvem som har sendt inn forslaget når blomstene overrekkes.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.