Pressemelding

Nå kan kommunen ta over gravplassene fra kirken

av

Pressemelding fra Mariann Buås-Hansen, Lokallagsleder Human-Etisk Forbund, Røros, Os og Holtålen lokallag:

Døden rammer oss alle, før eller senere. Det er noe vi har til felles. Men religion har vi ikke til felles lenger. Sånn har det blitt. Som Kong Harald sa det i en tale i 2016: «Nordmenn tror på Gud, Allah, altet og ingenting». Med andre ord: Vi er en mangfoldig gjeng.

69 prosent av Norges befolkning er medlem i Den norske kirke. Det betyr at resten, 31 prosent av oss, står utenfor Den norske kirke. Det er 1,7 millioner mennesker – nesten hver tredje person du kjenner.

Derfor er det feil at dette ene trossamfunnet – Den norske kirke – skal ha ansvaret for alle gravplasser. Slik var det faktisk fram til nyttår. Den norske kirke har i alle år hatt enerett på å forvalte gravplasser på vegne av oss alle, uansett om vi har vært medlem i kirken eller ikke.

Slik er det ikke lenger. Fra nyttår fikk vi en ny lov som innebærer at alle kommuner nå kan ta over dette hvis de ønsker.

I den nye loven fortsetter Den norske kirke å ha ansvaret for gravplassforvaltningen som en normalordning. Men hvis kommunen ønsker å overta ansvaret, er det staten som avgjør saken. Kirken har ikke lenger noen enerett eller vetorett slik de hadde før.

Human-Etisk Forbund er svært fornøyd med denne endringen. Vi mener Den norske kirke ikke bør ha eneansvaret for en slik fellesoppgave i et mangfoldig samfunn som vårt. Slike fellesoppgaver bør ligge til kommunen. Dermed blir det likt for alle. Det er uansett kommunen som betaler for gravplassforvaltningen, så dette vil ikke føre til ekstrautgifter.

Fordelen for Den norske kirke vil være at de slipper å drive med offentlig forvaltning for alle innbyggere, og kan konsentrere seg om å drive trossamfunnet for sine medlemmer.

Vi oppfordrer derfor kommunen til å overta gravplassansvaret. Utfordringen går til kommuneledelsen og alle som er valgt inn i kommunestyret.

Hvis vi får til denne omleggingen, vil det styrke likebehandlingen mellom innbyggerne, og gjøre Norge enda bedre når det gjelder likebehandling av tro og livssyn.

Vil ha rapport om mutantsmitte

av

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

Den siste tiden har Trøndelag hatt fallende koronasmitte. Men utbruddet av mutantviruset i Trondheim gir grunn til en viss uro. For å ha god fylkesoversikt ber Statsforvalteren kommunene melde fra dersom de får smitte med mutert koronavirus i egen kommune.

Før helgen ble de første tilfellene av mutantsmitte oppdaget i Trøndelag. Da fikk flere personer i Trondheim påvist smitte av den engelskmuterte varianten av koronaviruset. Den er mer smittsom enn den opprinnelige varianten som er mer vanlig i Norge.

Smitteutbruddet i Trondheim har ført til at folk i flere andre kommuner har måttet teste seg. De berørte kommunene har jobbet systematisk og godt med sin TISK-håndtering. (Testing, isolering, smittesporing og karantene). Vår erfaring er at kommunene også er forberedt på å oppskalere TISK-arbeidet dersom de får mutert virus i egen kommune.  

Vil ha informasjon

For å få en samlet oversikt over eventuell spredning av mutert koronavirus ber Statsforvalteren i Trøndelag om at kommunene rapporterer inn påviste tilfeller av mutert virus.

–Det er en fare for at denne varianten kan bre om seg. Om smitten skulle bli omfattende må det kanskje settes inn strenge smitteverntiltak over kommunegrensene. Derfor ber vi nå om at tilfeller av mutert smitte rapporteres til oss fortløpende, sier fylkeslege Jan Vaage hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Hvordan skal kommunene rapportere fra om slik smitte?

-Da kan kommunene bruke beredskapskanalen slik de gjør med annen rapportering i forbindelse med koronapandemien, eller sende oss en e-post på sftlberedskap@statsforvalteren.no, sier fylkeslegen.

Hensikten med rapporteringen er å få opp en oversikt over smitteutbredelsen og
-situasjonen i fylket, slik at man kan samordne innsatsen best mulig.

Flere kommuner jobber allerede tett sammen, også om mulige ekstra smitteverntiltak hvis det skulle bli behov for det. Trondheim og de omkringliggende kommunene er et godt eksempel på det. Statsforvalteren følger også situasjonen tett og har god dialog med kommunene, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Mulig tiltak om smitten kommer ut av kontroll

På gårsdagens møte i fylkesberedskapsrådet ble medlemmene i rådet blant annet orientert om hvilke tiltak som kan bli aktuelle om det blir stor smittespredning. Dette er tiltak man kan kjenne igjen fra det sentrale Østlandsområdet eller Vestlandet som akkurat nå opplever smitte med mutert virus.

Bergstadens Hotel avslutter samarbeidet med Destinasjon Røros

av

Pressemelding fra Destinasjon Røros

Bergstadens Hotel har besluttet å melde seg ut av Destinasjon Røros. Hotellet har vært en
viktig strategisk samarbeidspartner for Destinasjon Røros og en aktiv partner for Destinasjon
Røros i markedsføringen av regionen.

– Det totale overnattingstilbudet er av stor betydning i markedsføringen av Rørosregionen,
og vi skulle gjerne videreført samarbeidet, men respekterer at de nå ønsker å forvalte sine
markedsmidler på annet vis, sier reiselivssjef Tove R. Martens.

Det er summen av markedstiltakene som trekker gjester til regionen. Det viser markedsdata
som besøksstatistikk og digital statistikk. Merkevareundersøkelsen som ble gjennomført i
2019 viste også til at mangfoldet av opplevelser og tilbud er viktig. Bergstadens Hotel har vært en viktig bidragsyter i det strategiske samarbeidet for å selge
Rørosregionen.

Utmeldingen får selvsagt betydning for det samlede overnattingstilbudet Destinasjon Røros
kan vise til i sin portefølje, men det vil uansett finnes arenaer hvor det er rom for samarbeid,
for eksempel i forbindelse med enkelte arrangement. Og når anledningen byr seg, tar vi
svært gjerne opp tråden med Bergstaden om nytt samarbeid, sier styreleder i Destinasjon
Røros, Hans Vintervold.

Destinasjon Røros et felles destinasjonsselskap for kommunene Alvdal, Os, Røros, Tolga og Tynset med hovedkontor på Røros. Destinasjon Røros er hovedansvarlig for salg og markedsføring av regionen som reisemål inkludert drift at Røros Turistkontor. I tillegg tilrettelegger Destinasjon Røros for opphold, aktiviteter, reise, mat og opplevelser i hele regionen. Destinasjon Røros 118 medlemsbedrifter.

Hva om vi får stort smitteutbrudd av mutantvirus?

av

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

I dagens møte i fylkesberedskapsrådet redegjorde Statsforvalteren blant annet om mulige tiltak ved et stort utbrudd av mutantsmitte.

Folkehelseinstituttet mener det er en fare for at mutantsmitte vil bre seg rundt om i landet, selv om grensen mot utlandet er stengt. Slike utbrudd har rammet det sentrale Østlandet, og akkurat nå er det Vestlandet som opplever et større utbrudd av mutantsmitte.

Tiltak ved mutantsmitte

Et mulig utbrudd av mutantsmitte skal bekjempes med godt tisk-arbeid (testing, isolering, smittesporing og testing) i kommunene. Hensikten er å forsinke videre spredning. Det er viktig at mutantsmitte slås ned i den enkelte kommune og region.

Det er den kommunen med smitteutbrudd (utbruddskommunen) som da vil ha de strengeste tiltakene, mens nabokommunene kan ha andre tiltak. Hvor strenge tiltak nabokommunene bør ha avhenger blant annet om det mistenkes at smitte har spredt seg til nabokommunen, av ferdselsmønster mellom kommuner med mer.

Samarbeider godt

Kommunene i Trøndelag samarbeider godt med hensikt å forberede seg på en alvorlig smittesituasjon. Dette gjelder blant annet kommunene i Namdalen, Innherred og Trondheimsregionen. I Trondheimsregionen er elleve kommuner klare for å sette inn tiltak om det blir behov for det.

Det er regjeringen som har definert «Ring-1» og «Ring-2» kommuner – der ring-1 er utbruddskommunen og kommuner med tilknytning til utbruddet eller som har mye kontakt med utbruddskommunen.

Ring-2 er kommuner som ligger i randsonen av ring1-kommunene, og som vil ha behov for å iverksette tiltak.

Det er viktig å presisere at «ring-begrepet» kun er geografiske betegnelser, og at hvilket tiltaksnivå som settes inn for ring-1 og ring-2 avhenger av alvorligheten i smitteutbruddet.

Ren Røros henter innovasjonsdirektør fra Enova

av

Pressemelding fra Ren Røros:

Børge Nilssen Stafne er ansatt som konserndirektør for innovasjon og forretningsutvikling i Ren Røros. Han kommer fra stillingen som seniorrådgiver innen energisystemer i Enova.

Stafne har bred erfaring innenfor det som er kjerneområdet for Ren Røros. I Enova har han jobbet med omstillingen til lavutslippssamfunnet hvor elektrifisering av samfunnet er sentralt. Det dreier seg om alt innenfor fornybar kraftproduksjon, smart distribusjon og løsninger for ulike energibærere. I tillegg har han variert erfaring blant annet fra Statkraft, Sweco, Sintef og Veritas. Han begynner i Ren Røros 1. mai.

– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med folkene og det daglige arbeidet i Ren Røros. Ren Røros er et spennende selskap i rivende utvikling. Jeg tror jeg kan bruke mine analytiske evner og brede erfaring fra energibransjen til å styrke et miljø som har stor kapasitet til innovasjon.

Ren elektrifisering

Stafne sier at Ren Røros ønsker å gripe mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Han peker på at vi står foran en omfattende elektrifisering der smarte energisystem er en forutsetning for at dette også er samfunnsøkonomisk fornuftig.

– En fallgruve kan være en for ensidig oppmerksomhet om klimatiltak, uten å ta inn over seg hva som er mest bærekraftig. Vi må sørge for at dagens løsninger ikke blir morgendagens problem. Denne balansen må ivaretas i utviklingen av teknologien i vår forretningsutvikling.  

Knyttet til Røros

Den nye lederen for innovasjon og forretningsutvikling er knyttet til Røros. Han har hytte i Rugldalen og bruker mye av fritiden i Røros-regionen. Nå skal han arbeide både fra kontoret på Røros og kontoret i Trondheim. Han ser fram til å bli med på laget i Ren Røros.

– Innovasjon er ikke noe nytt i Røros-regionen. Kuråsfossen, som ble satt i drift for 125 år siden, var blant de første vannkraftverkene her til lands. Det var et område der høyspent ble tidlig tatt i bruk. Min oppgave er å bidra til nye tiår med spennende innovasjon på Røros.

Omstilling nødvendig

Administrerende direktør Arnt Sollie er svært fornøyd med at Børge Nilssen Stafne sa ja til denne stillingen. Han peker på bred erfaring innenfor flere av de områdene der Ren Røros satser, både innenfor egen kraftproduksjon og i nye innovative prosjekter. I tillegg til svært god energikompetanse, har Stafne også jobbet mye med innovasjon og kjenner virkemiddelapparatet godt.

– Det er ikke noe alternativ for Ren Røros å sitte stille i båten når verden er i store endringer. Vi fikk svært mange gode søkere til denne stillingen så det var en tøff prosess å måtte si nei til mange dyktige søkere. Samtidig er jo det også et signal på at vi som selskap har blitt attraktiv og at mange synes vi er på rett vei. Børge pekte seg ut med sin kunnskap og erfaring, og med en sterk lyst og vilje til å være med på den omstillingen vi er inne i.

Arnt Sollie og Børge Nilssen Stafne. Ren Røros Frontal.

Andreas Reitan sin arvtager er på plass

av

Pressemelding fra Nea Radio

Karin Jegtvik er ansatt som ny ansvarlig redaktør i Nea Radio AS. Hun er utdannet journalist i radio og tv og har lang fartstid i NRK, både fra radio og tv, som radio og nettreporter, nyhetsoppleser, produsent  og programleder. I tillegg har hun tilleggsutdannelse i økonomi, ledelse og markedsføring.

Hun er også mye benyttet som programleder, debattleder og konferansier i forskjellige sammenhenger. Nea Radio har i dag 14 ansatte og tilsvarende antall millioner i årsomsetning. Omleggingen til DAB har medført et betydelig økning av vårt nedslagsområde, med 28 000 daglige og 60 000 ukentlige lyttere, i tillegg er det månedlig mellom 80.000 og 100.000 unike som leser nettavisen www.nearadio.no. 

Gründeren, Andreas Reitan har bygd opp Nea Radio fra en forsiktig start i 1986 til å bli landets største lokalradio utenfor hovedstaden.

– Jeg gleder meg stort til å overlate stafettpinnen til Jegtvik, sier Reitan. 

– I løpet av den neste treårsperioden forventer vi en dobling av lytterantallet. Det skal vi greie ved å styrke det lokale og regionale innholdet, samtidig som vi øker vårt nedslagsfelt og fortsetter med å satse på de plattformer folk bruker, sier den nye ansvarlige redaktøren Karin Jegtvik. 

Mediaverden er under kontinuerlig utvikling og det er avgjørende med ny kunnskap for å kunne være i front på denne karusellen.  

– Vi er overbevist om at Karin Jegtvik gjennom sin kompetanse, energi og erfaring, vil kunne tilføre dagens dedikerte stab det som er nødvendig for å kunne videreutvikle og nå dette målet, sier styreleder i Nea Radio AS, Jan Erik Steen. 

Mangeårig redaksjonssjef Per Magne Moan har vært konstituert i stillingen som ansvarlig redaktør den senere tid og vil være det til Jegtvik er på plass.

– Moan vil gå tilbake til stillingen som redaksjonsjef og vil representere en viktig rolle i Nea Radios historie og utvikling videre som nettopp dette, sier Steen. 

Jegtvik vil tiltre stillingen senest 1. mai 2021.

Næringshagen styrker laget

av

Pressemelding fra Rørosregionen Næringshage:

Rørosregionen Næringshage styrker laget med 2 nye rådgivere. Martin Riise Hulbækmo og Erik Strickert flytter hjem til regionen og starter i Næringshagen 1. mars og 1. april.

«2020 har vist hvor viktig og nyttig Næringshagen kan være som utviklingsverktøy i distriktet. Vi har hatt mange henvendelser og høy aktivitet. Nå ønsker vi å kunne bistå flere i næringslivet», sier daglig leder Kristin Bendixvold.

Driver for utvikling og innovasjon

Arbeidet til næringshagen skal bidra til økt verdiskaping for næringslivet og økt bosetting i regionen. Det kan være krevende for små og mellomstore bedrifter å ha tilstrekkelig med kapasitet internt til å drive utvikling og innovasjon, og også holde seg orientert om alle de ulike offentlige støtteordningene som er tilgjengelig. 

Erik Strickert (45)

Erik er utdannet ingeniør og økonom. Han har arbeidserfaring fra 4 store sektorer; oppdrett, finans, olje og bygg. Han har drevet eget selskap i flere år og har med seg dyrebar erfaring fra det. Erik er kreativ og har blikket retter fremover på mulighetene som finnes. Dette, kombinert med hans erfaringer innen bl.a. risikostyring, kvalitetskontroll og arbeid med kontinuerlig forbedring i oljebransjen, er med på å utfylle og styrke kompetansen til laget i næringshagen.

Erik starter i 70 % stilling i Rørosregionen Næringshage 1. mars som rådgiver/prosjektleder.

«Jeg gleder meg til å starte i Næringshagen, Det skal bli godt å «kåmmå hemmat åt fjella» og jeg ser frem til å bli bedre kjent med næringslivet i Fjellregionen og sammen med dem og kollegaer i Næringshagen bidra til næringsutviklingen i hele regionen», sier Erik.

Martin Riise Hulbækmo (32)

Martin er utdannet økonom og har bred erfaring fra ulike nivåer i en organisasjon og hvordan disse må spille sammen for å nå målsettingene man setter seg. Folk, analyse, metodikk, kundeorientering, kommunikasjon og forretningsmodellering er viktige områder for Martin. Alt henger sammen med alt.

Martin starter i 100 % stilling i Rørosregionen Næringshage 1. april som rådgiver/prosjektleder.

«Jeg gleder meg veldig til å starte i Rørosregionen Næringshage, og å bli bedre kjent med bedriftene i regionen og de flotte menneskene som driver og jobber der. Det lokale næringslivet er sterkt, og jeg gleder meg til å bidra til å gjøre det enda sterkere», forteller Martin.

Begge bosetter seg i regionen

Rørosregionen Næringshage er næringshage for kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen. Erik bosetter seg i Brekken og Martin flytter tilbake Tolga. Begge har de et ønske om å bidra til å kunne utvikle næringslivet i en region de har vokst opp i. 

Løfter ensomhet for fylkestinget

av

Pressemelding fra Fylkespolitiker Ingvill Dalseg (H)

Neste fylkesting setter fylkespolitiker Ingvill Dalseg ensomhet på dagsorden og ønsker svar på hva Trøndelag fylkeskommune kan bidra med for å forebygge ensomhet. 

Perioder med ensomhet er en del av livet, og livet lærer oss at det går bra å kjenne på ensomheten i perioder. Ensomhet, defineres i faglitteraturen, som opplevelsen av savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, men opplevelsen at man har mindre kontakt enn ønsket.  

Ensomhet kan imidlertid påvirke helsen vår over tid. Metaanalyser viser at ensomhet er farligere for helsen enn røyking. 

Ingvill Dalseg: – Jeg mener at vi skal ha åpenhet om temaet og at vi som beslutningstakere skal vite hvordan vi kan tilrettelegge for et samfunn med mindre ensomhet. Helseminister Bent Høie svarte «ensom jente på 13 år» på hennes innlegg i Si;D 13 januar, med at «Når du forteller hvordan du har det, føler kanskje noen andre seg litt mindre alene. Litt sånn er det, jeg vil bidra til åpenhet og jeg vil sette ensomhet på dagsorden slik at vi kan snakke om det. 

Noen grupper kan identifiseres som mer utsatte for å oppleve ensomhet, det er særlig unge og eldre som oppgir at de føler på ensomhet i Norge.

Fylkeskommunen har et spesielt ansvar overfor de unge i våre videregående skoler, kanskje spesielt de som bor på hybel, borte fra familien. Elevene sier selv at hybeltilværelsen kan være en stor overgang, hybelboere opplever både mestring og ensomhet. Forskning sier at skolepersonell og helsesykepleiere i skolen spiller i en viktig rolle for støtte og tilrettelegging.

Mange eldre har helseutfordringer, er mye alene og mangler kanskje noe meningsfullt å gjøre, samtidig er tap av livspartner og kontakt med familie og venner årsak til ensomheten mange føler på. HUNT skal nå forske på eldre og ensomhet under koronapandemien. I Hunt 4-undersøkelsen oppga 1 av 4 eldre over 70 at de følte seg ensomme, det er grunn til å tro at tallene er høyere nå.

Vi vet at 1 av 5 voksne bor alene i Norge, mens 1 av 3 eldre gjør det samme. Å være eller bo alene er ikke ensbetydende med å være ensom. For å kunne treffe andre og ha fellesskap, kreves det arenaer som egner seg for å møtes. Det å ha et arbeid eller en skoleplass å gå til er for mange en viktig arena, offentlige møteplasser er også avgjørende, som biblioteket. Trøndelag fylkeskommunen oppfordret nå i januar på sin nettside til følgende: «Er du hybelboer og kjenner på ensomhet – bruk biblioteket på skolen» 

Fylkeskommunen er samarbeidspart i ABC-prosjektet og kampanjen Hodebra, sammen med Folkehelsealliansen i Trøndelag og Trøndelag Røde Kors. 

Hodebra er helt enkelt å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. ABC står for «act, belong, commit» og er en forskningsbasert og nytenkende innsats for å styrke mental helse i hele befolkningen.

Dalseg: – Det tenkes at ABC er en god metode for å forebygge ensomhet. Helt enkelt gjelder det å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. Hvordan kan fylkeskommunen løfte dette arbeidet ytterligere i egen organisasjon? 

Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for den ene i klassen, for bestemor og for fellesskapet, hvordan kan vi arbeide med forebygging av ensomhet i Trøndelag?

Dalseg har selv forslag til vedtak i saken: 

Fylkestinget ønsker å jobbe aktivt for å forebygge ensomhet og ber fylkesrådmannen om å legge frem en konkret plan for hvordan dette skal gjøres. 

Planen vil løfte ABC og Hodebra som verktøy for hvordan vi alle kan gjøre en forskjell, bidra til mindre ensomhet og styrke den mentale helsen.

Ber om at planen særskilt løfter ABC og Hodebra i den videregående skole og i folkehelsearbeidet og samarbeidet med kommunene i fylket. 

Nyvalgt presidentkandidat i Norske Samers Riksforbund

av

Pressemelding fra NSR :

Norske Samers Riksforbund (NSR) har ved sitt digitale landsmøte 30. januar enstemmig valgt sjøsamen Silje Karine Muotka som sin presidentkandidat for 2021. 

–Silje er en populær, erfaren og modig politiker. Jeg er sikker på at hun er den riktige kandidaten for oss frem mot valgkampen, sier leder i NSR, Runar Myrnes Balto. 

Muotka er en kjent stemme i samisk politikk og samfunnsliv, med lang fartstid både i NSR og på Sametinget. Hun er fra Nesseby, og er i dag bosatt i Alta.  Álttá Samiid Searvvi / Alta Sameforening foreslo opprinnelig Muotka som presidentkandidat, og mange sameforeninger over hele landet har siden stilt seg bak kandidaturet.

–Jeg er beæret og stolt av den støtten organisasjonen nå viser meg. Jeg er klar for gå i gang med valgkampen, og sikre at NSR for å fortsette å lede arbeidet for samisk kultur og rettigheter på Sametinget, sier Muotka. 

NSR den største samiske organisasjonen i Norge, og sitter i dag med flertall på Sametinget. Sametingspresident Aili Keskitalo ønsker NSRs nye presidentkandidat lykke til. 

–Jeg har vært så heldig å få jobbe med Silje i både NSR og Sametingsrådet i flere år. Hun har vært en støtte for meg i vårt arbeid, og jeg er sikker på at hun vil kunne bli en samlende og slagkraftig president for det samiske folk, sier Keskitalo. 

Silje Muotka. Foto: NSR.

Fornøyd med at Regjeringen foreslår koronamillioner til samisk næringsliv

av

Pressemelding fra Sametinget:

Regjeringen foreslår i dagens krisepakke 4 millioner kroner til samisk næringsliv for å sikre forutsigbarhet for næringsdrivende i en krevende tid. Sametinget får ansvar for å fordele pengene.

– Jeg er glad for at vi har blitt lyttet til og at regjeringen foreslår koronamidler til Sametinget. Det vil gjøre at vi kan styrke våre støtteordninger overfor de som er rammet av krisen. Samtidig må jeg presisere at 4 millioner kroner av 16,3 milliarder kroner kun er en liten andel av krisepakken, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Regjeringen la frem en ny krisepakke på en pressekonferanse i dag. Regjeringen foreslår tiltak for til sammen 16,3 milliarder kroner. Samisk næringsliv rammes hardt av virusutbruddet. Mange opplever stor omsetningssvikt og regjeringen foreslår derfor 4 millioner kroner til samisk næringsliv. 

De strenge tiltakene for å stoppe smittespredningen har også tvunget flere bedrifter til å redusere sin aktivitet. Mange bedrifter har fortsatt likviditets- og betalingsproblemer. 

Krisepakken har tiltak innenfor mange samfunnsområder. 

– Jeg forventer at regjeringens krisepakke forøvrig vil treffe det samiske samfunnet godt. Det må også komme god informasjon om støtteordninger, slik at de som er rammet blir klar over støtteordninger, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

Sametingsrådet vil komme tilbake til hvordan midlene skal brukes nærmere.

Sametinget mottok også 4 millioner kroner til samisk næringsliv i mai 2020 som en del av regjeringens krisepakke.