Pressemelding

Ren Røros henter innovasjonsdirektør fra Enova

av

Pressemelding fra Ren Røros:

Børge Nilssen Stafne er ansatt som konserndirektør for innovasjon og forretningsutvikling i Ren Røros. Han kommer fra stillingen som seniorrådgiver innen energisystemer i Enova.

Stafne har bred erfaring innenfor det som er kjerneområdet for Ren Røros. I Enova har han jobbet med omstillingen til lavutslippssamfunnet hvor elektrifisering av samfunnet er sentralt. Det dreier seg om alt innenfor fornybar kraftproduksjon, smart distribusjon og løsninger for ulike energibærere. I tillegg har han variert erfaring blant annet fra Statkraft, Sweco, Sintef og Veritas. Han begynner i Ren Røros 1. mai.

– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med folkene og det daglige arbeidet i Ren Røros. Ren Røros er et spennende selskap i rivende utvikling. Jeg tror jeg kan bruke mine analytiske evner og brede erfaring fra energibransjen til å styrke et miljø som har stor kapasitet til innovasjon.

Ren elektrifisering

Stafne sier at Ren Røros ønsker å gripe mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Han peker på at vi står foran en omfattende elektrifisering der smarte energisystem er en forutsetning for at dette også er samfunnsøkonomisk fornuftig.

– En fallgruve kan være en for ensidig oppmerksomhet om klimatiltak, uten å ta inn over seg hva som er mest bærekraftig. Vi må sørge for at dagens løsninger ikke blir morgendagens problem. Denne balansen må ivaretas i utviklingen av teknologien i vår forretningsutvikling.  

Knyttet til Røros

Den nye lederen for innovasjon og forretningsutvikling er knyttet til Røros. Han har hytte i Rugldalen og bruker mye av fritiden i Røros-regionen. Nå skal han arbeide både fra kontoret på Røros og kontoret i Trondheim. Han ser fram til å bli med på laget i Ren Røros.

– Innovasjon er ikke noe nytt i Røros-regionen. Kuråsfossen, som ble satt i drift for 125 år siden, var blant de første vannkraftverkene her til lands. Det var et område der høyspent ble tidlig tatt i bruk. Min oppgave er å bidra til nye tiår med spennende innovasjon på Røros.

Omstilling nødvendig

Administrerende direktør Arnt Sollie er svært fornøyd med at Børge Nilssen Stafne sa ja til denne stillingen. Han peker på bred erfaring innenfor flere av de områdene der Ren Røros satser, både innenfor egen kraftproduksjon og i nye innovative prosjekter. I tillegg til svært god energikompetanse, har Stafne også jobbet mye med innovasjon og kjenner virkemiddelapparatet godt.

– Det er ikke noe alternativ for Ren Røros å sitte stille i båten når verden er i store endringer. Vi fikk svært mange gode søkere til denne stillingen så det var en tøff prosess å måtte si nei til mange dyktige søkere. Samtidig er jo det også et signal på at vi som selskap har blitt attraktiv og at mange synes vi er på rett vei. Børge pekte seg ut med sin kunnskap og erfaring, og med en sterk lyst og vilje til å være med på den omstillingen vi er inne i.

Arnt Sollie og Børge Nilssen Stafne. Ren Røros Frontal.

Samenes nasjonaldag 6. februar

av

Pressemelding fra Røros kommune

Aajege, Rørosmuseet og Røros kommune inviterer til markering av Samenes nasjonaldag lørdag 6. februar. 

Med bakgrunn i gjeldende anbefalinger og tiltak for å begrense smitte av covid-19 vil det i år bli en digital markering av Samenes nasjonaldag i vårt område. Kinoforestillinger på Røros Kino, og utstilling på Rørosmuseet går som planlagt.

Program

1100 Digital markering
• Flaggheising med Samefolkets sang.
• Hilsen fra Sametingspresidenten Aili Keskitalo.
• Hilsen fra ordfører Isak Veierud Busch.
• Tale for dagen.
• «Spot on» Gïeleviehkie.
• Kulturelle innslag fra barn og unge.

Link for markering kommer her.

1900 Digital markering
Reprise.
Link for markering kommer her.

1000 – 1500 Utstillingsåpning på Rørosmuseet

Utstillingen «Kampen om Alta» kan besøkes i museets åpningstid.
Gratis inngang.

1400 Kino på Storstuggu
Bien Maja og Det Gylne Egget, barnefilm

1600 Kino på Storstuggu
The Body Remembers When the World Broke Open, aldersgrense 9 år

Velkommen!

Saemiej åålmegebiejjie

goevten 6. biejjien 2021   

Aajege, Rørosmuseet jïh Rørosen tjïelte böörieh Saemien åålmegebiejjiem heevehtidh laavadahken goevten 6. biejjien.

Daan jaepien Saemiej åålmegebiejjiem digitaalesne heevehtibie mijjen dajvesne Covid-19:n gaavhtan. Sjædta filmh Rørosen kinovisnie, jïh vuesiehtimmie Rørosmuseumesne.

Programme

1100 Digitaale heevehtimmie
• Saevege-bijjiedimmie jïh Saemiej åålmegelaavlome.
• Heelsegh, Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo.
• Heelsegh, tjïelten åejvie Isak Veierud Busch.
• Biejjien håalome.
• «Spot on», Gïeleviehkie.
• Kultuvreles darjomh maanide jïh noeride.

Linke båata daesnie.

1900 Digitaale heevehtimmie
Mubpien aejkien.

Linke båata daesnie.

1000 – 1500 Vuesiehtimmien rïhpestimmie Rørosmuseumesne
Maahta vuesiehtimmiem «Kampen om Alta»:m vuartasjidh.
Namhtah.

1400 Kinove Storstuggusne
Filme «Bien Maja og Det Gylne Egget», maanafilme

1600 Kinove Storstuggusne
Filme «The Body Remembers When the World Broke Open»,
9 jaepien raejeste

Buerie båeteme!

Ny rapport: Omfattende kommunesamarbeid i Trøndelag

av

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

Det er færre samarbeidsordninger i trønderske kommuner enn før fylkessammenslåingen. Men trønderske kommuner har likevel et mer omfangsrikt og velutviklet samarbeid enn mange andre fylker. Det viser en ny rapport utført av NIVI Analyse på oppdrag fra Statsforvalteren i Trøndelag.

De fleste og tyngste kommunale oppgavene håndteres uten formelle samarbeid med andre, og samarbeidsordningene utgjør derfor ikke en stor andel av kommunenes budsjetter. Men det er likevel viktige funksjoner det samarbeides om, eksempelvis felles legevakt, barnevernsvakt, landbrukskontor, IKT og brannvesen. I alt er det nærmere 290 formelle samarbeidsordninger, inklusive kjøp og salg av tjenester kommunene imellom. I rapporten som nå er lagt frem peker NIVI på at det er behov for justeringer i hvordan kommunene samarbeider.

– Det er bra at kommunene samarbeider tett for å løse viktige oppgaver for sine innbyggere. Det er noe vi har sett viktigheten av også under koronapandemien. Men spørsmålet er fortsatt om kommunenes samarbeid er rigget på en mest mulig hensiktsmessig måte og på de rette områdene, sier statsforvalter Frank Jenssen.

– Jeg håper vi får til en diskusjon om hvordan kommunene fremover kan jobbe med forpliktende samarbeid på flere av områdene som skal gi gode tjenester til innbyggerne og videre utvikling av både det enkelte lokalsamfunn og Trøndelag som sådan. De demografiske utfordringene fremover – med flere eldre i forhold til den yrkesaktive befolkningen – gjelder alle kommuner, og stiller økt krav til fornying og omstilling, sier han.

I undersøkelsen går det frem at nesten samtlige administrative ledere forventer økt interkommunalt samarbeid fremover. Lederne i de minste kommunene sier dette tvinger seg fram som følge økte krav til økonomisk innsparing, nødvendig fagkompetanse og flere kompetansekrevende oppgaver. Men også ledere i flere av de største kommunene, inkludert kommuner som har vært gjennom kommunesammenslutning, peker på økende behov for samarbeid for å løse kommuneoppdraget.

Stor variasjon

Trøndelag har til dels store forskjeller i vekst og utvikling i kommunene. Totalt 15 kommuner har et folketall under 3200 innbyggere. Det er derfor stort behov for samarbeid for å løse oppgaver. Samtidig står de fleste kommunene med flere like utfordringer. Endringer i demografi, økonomi og rekruttering er områder som utfordrer trønderkommunene fremover. Utfordringene kan løses i samarbeid mellom flere kommuner; enten via større kommuner eller langsiktig strategisk samarbeid og med geografisk tilnærming, ifølge rapporten.

– Mer spissede og forpliktende samarbeid på viktige områder kan være en farbar veg. Jeg oppfordrer kommunene, og de interkommunale politiske rådene, til å ta tak i det kunnskapsgrunnlaget NIVI-rapporten gir oss, som et grunnlag for en diskusjon om videreutvikling av det viktige interkommunale samarbeidet i fylket. For de som ønsker å ta initiativ til å danne større kommuner finnes det både økonomiske ordninger og bistand å få fra statsforvalteren, sier Jenssen. 

Videre jobbing med rapporten

I første omgang skal rapporten presenteres for kommunedirektører og ordførere under Arena Trøndelag 18. februar. Deretter blir den blant annet presentert for regionrådene i Trøndelag, KS og regionale statsetater.  

Resultatene i rapporten skal brukes som kunnskapsgrunnlag for å utvikle en langsiktig strategi for kommunene i Trøndelag. Resultatene blir tatt inn i Statsforvalterens arbeid med kommunebilder. Dette er et verktøy som sikrer at vi har god informasjon om kommunen sine enkelttjenester og forvaltningsområder. 

Bakgrunn

Bakgrunnen for kartleggingen som er gjennomført var et ønske om å få en oppdatert oversikt og analyse av endringer i det interkommunalt samarbeid i fylket de siste årene. Spesielt sett i lys av framtidige utfordringer, fylkessammenslåing, kommunereform og endret regelverk for interkommunalt samarbeid. Utredningen vil ha nytteverdi for kommunene og for tjenesteutviklingen i kommunene framover. Rapporten kan brukes som grunnlag for diskusjon om utfordringsbildet og forbedringsarbeid i kommunene.  Det er NIVI Analyse som har utført oppdraget på vegne av Statsforvalteren i Trøndelag.

Regionråd og kommunedirektører beskriver i rapporten også særskilte problemstillinger, med vekt på fremtidige utfordringer knyttet til kompetanse, fagmiljø, rekruttering, korona mv.

Andreas Reitan sin arvtager er på plass

av

Pressemelding fra Nea Radio

Karin Jegtvik er ansatt som ny ansvarlig redaktør i Nea Radio AS. Hun er utdannet journalist i radio og tv og har lang fartstid i NRK, både fra radio og tv, som radio og nettreporter, nyhetsoppleser, produsent  og programleder. I tillegg har hun tilleggsutdannelse i økonomi, ledelse og markedsføring.

Hun er også mye benyttet som programleder, debattleder og konferansier i forskjellige sammenhenger. Nea Radio har i dag 14 ansatte og tilsvarende antall millioner i årsomsetning. Omleggingen til DAB har medført et betydelig økning av vårt nedslagsområde, med 28 000 daglige og 60 000 ukentlige lyttere, i tillegg er det månedlig mellom 80.000 og 100.000 unike som leser nettavisen www.nearadio.no. 

Gründeren, Andreas Reitan har bygd opp Nea Radio fra en forsiktig start i 1986 til å bli landets største lokalradio utenfor hovedstaden.

– Jeg gleder meg stort til å overlate stafettpinnen til Jegtvik, sier Reitan. 

– I løpet av den neste treårsperioden forventer vi en dobling av lytterantallet. Det skal vi greie ved å styrke det lokale og regionale innholdet, samtidig som vi øker vårt nedslagsfelt og fortsetter med å satse på de plattformer folk bruker, sier den nye ansvarlige redaktøren Karin Jegtvik. 

Mediaverden er under kontinuerlig utvikling og det er avgjørende med ny kunnskap for å kunne være i front på denne karusellen.  

– Vi er overbevist om at Karin Jegtvik gjennom sin kompetanse, energi og erfaring, vil kunne tilføre dagens dedikerte stab det som er nødvendig for å kunne videreutvikle og nå dette målet, sier styreleder i Nea Radio AS, Jan Erik Steen. 

Mangeårig redaksjonssjef Per Magne Moan har vært konstituert i stillingen som ansvarlig redaktør den senere tid og vil være det til Jegtvik er på plass.

– Moan vil gå tilbake til stillingen som redaksjonsjef og vil representere en viktig rolle i Nea Radios historie og utvikling videre som nettopp dette, sier Steen. 

Jegtvik vil tiltre stillingen senest 1. mai 2021.

Samenes nasjonaldag i skoler og barnehager

av

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

6. februar er samenes nasjonaldag. Alle elever og barnehagebarn skal gjennom hele året få lære om samisk språk, kultur og tradisjoner. Markeringen av nasjonaldagen kan være en fin anledning til å tilrettelegge for et møte med den samiske kulturen.

6. februar er samenes nasjonaldag. Alle elever og barnehagebarn skal gjennom hele året få lære om samisk språk, kultur og tradisjoner. Markeringen av nasjonaldagen kan være en fin anledning til å tilrettelegge for et møte med den samiske kulturen.

Samisk i barnehagen

Samiske barn i barnehagen skal oppleve at det blir tatt hensyn til deres språk og kultur.
– Alle kommuner skal legge til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. I Snåsa, Røros og Røyrvik har kommunen ansvar for at barnehagetilbudet bygger på samisk språk og kultur, forteller Liv Ingegerd Seljord, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver utdyper hvordan dette skal gjøres. I Snåsa, Røros og i Trondheim er det egne barnehagetilbud til samiske barn.  Og til sist skal alle barnehagebarn i Trøndelag skal få lære om samisk språk, kultur og tradisjon.

Samisk i skolen

Alle elever skal lære om samer og samiske forhold i skolen Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge. Vår felles kulturarv har utviklet seg gjennom historien og skal forvaltes av nålevende og kommende generasjoner. Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv.

– Alle skoler i Norge skal gi opplæring om samer og samiske forhold. Det framgår både av overordnet del og i de ulike fagene, sier Margareth Halle seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Elevene skal blant annet lære om samenes historie og kamp for likeverd, om det samiske urfolkets rettigheter, og om mangfold og variasjon i samisk kultur og samfunnsliv.

I læreplanene er det samisk innhold både i tekstene i «Om faget» og i kompetansemål. I noen av kompetansemålene er det samiske innholdet nevnt eksplisitt. I andre kompetansemål er det samiske innholdet implisitt, og skolene kan vurdere når og på hvilke måter opplæringen skal inngå. Du finner mer om samiske forhold i tekstene «Hvordan ta i bruk læreplanene» i de ulike fagene.

Tips til inspirasjon og faglig kunnskap i skoler og barnehager

Utdanningsdirektoratet – nye læreplaner

Utdanningsdirektoratet – samisk i skolen

Gaavnoes her er det samlet noen læringsressurser som for det meste legger vekt på sørsamisk kultur. 

Ottvas.no

Ottvas – temahefte om samisk kultur i barnehagen 

Kultursenteret samisk kulturforståeles i barnehage og skole

Kultursenteret – inspirasjonshefte samisk

Sametinget – veileder for barnehager med samiske barn 

Vil lære barna hjertespråket

Trondheim kommune – samiskopplæring

Sametinget har også flere tips samlet her. 

Næringshagen styrker laget

av

Pressemelding fra Rørosregionen Næringshage:

Rørosregionen Næringshage styrker laget med 2 nye rådgivere. Martin Riise Hulbækmo og Erik Strickert flytter hjem til regionen og starter i Næringshagen 1. mars og 1. april.

«2020 har vist hvor viktig og nyttig Næringshagen kan være som utviklingsverktøy i distriktet. Vi har hatt mange henvendelser og høy aktivitet. Nå ønsker vi å kunne bistå flere i næringslivet», sier daglig leder Kristin Bendixvold.

Driver for utvikling og innovasjon

Arbeidet til næringshagen skal bidra til økt verdiskaping for næringslivet og økt bosetting i regionen. Det kan være krevende for små og mellomstore bedrifter å ha tilstrekkelig med kapasitet internt til å drive utvikling og innovasjon, og også holde seg orientert om alle de ulike offentlige støtteordningene som er tilgjengelig. 

Erik Strickert (45)

Erik er utdannet ingeniør og økonom. Han har arbeidserfaring fra 4 store sektorer; oppdrett, finans, olje og bygg. Han har drevet eget selskap i flere år og har med seg dyrebar erfaring fra det. Erik er kreativ og har blikket retter fremover på mulighetene som finnes. Dette, kombinert med hans erfaringer innen bl.a. risikostyring, kvalitetskontroll og arbeid med kontinuerlig forbedring i oljebransjen, er med på å utfylle og styrke kompetansen til laget i næringshagen.

Erik starter i 70 % stilling i Rørosregionen Næringshage 1. mars som rådgiver/prosjektleder.

«Jeg gleder meg til å starte i Næringshagen, Det skal bli godt å «kåmmå hemmat åt fjella» og jeg ser frem til å bli bedre kjent med næringslivet i Fjellregionen og sammen med dem og kollegaer i Næringshagen bidra til næringsutviklingen i hele regionen», sier Erik.

Martin Riise Hulbækmo (32)

Martin er utdannet økonom og har bred erfaring fra ulike nivåer i en organisasjon og hvordan disse må spille sammen for å nå målsettingene man setter seg. Folk, analyse, metodikk, kundeorientering, kommunikasjon og forretningsmodellering er viktige områder for Martin. Alt henger sammen med alt.

Martin starter i 100 % stilling i Rørosregionen Næringshage 1. april som rådgiver/prosjektleder.

«Jeg gleder meg veldig til å starte i Rørosregionen Næringshage, og å bli bedre kjent med bedriftene i regionen og de flotte menneskene som driver og jobber der. Det lokale næringslivet er sterkt, og jeg gleder meg til å bidra til å gjøre det enda sterkere», forteller Martin.

Begge bosetter seg i regionen

Rørosregionen Næringshage er næringshage for kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen. Erik bosetter seg i Brekken og Martin flytter tilbake Tolga. Begge har de et ønske om å bidra til å kunne utvikle næringslivet i en region de har vokst opp i. 

Løfter ensomhet for fylkestinget

av

Pressemelding fra Fylkespolitiker Ingvill Dalseg (H)

Neste fylkesting setter fylkespolitiker Ingvill Dalseg ensomhet på dagsorden og ønsker svar på hva Trøndelag fylkeskommune kan bidra med for å forebygge ensomhet. 

Perioder med ensomhet er en del av livet, og livet lærer oss at det går bra å kjenne på ensomheten i perioder. Ensomhet, defineres i faglitteraturen, som opplevelsen av savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, men opplevelsen at man har mindre kontakt enn ønsket.  

Ensomhet kan imidlertid påvirke helsen vår over tid. Metaanalyser viser at ensomhet er farligere for helsen enn røyking. 

Ingvill Dalseg: – Jeg mener at vi skal ha åpenhet om temaet og at vi som beslutningstakere skal vite hvordan vi kan tilrettelegge for et samfunn med mindre ensomhet. Helseminister Bent Høie svarte «ensom jente på 13 år» på hennes innlegg i Si;D 13 januar, med at «Når du forteller hvordan du har det, føler kanskje noen andre seg litt mindre alene. Litt sånn er det, jeg vil bidra til åpenhet og jeg vil sette ensomhet på dagsorden slik at vi kan snakke om det. 

Noen grupper kan identifiseres som mer utsatte for å oppleve ensomhet, det er særlig unge og eldre som oppgir at de føler på ensomhet i Norge.

Fylkeskommunen har et spesielt ansvar overfor de unge i våre videregående skoler, kanskje spesielt de som bor på hybel, borte fra familien. Elevene sier selv at hybeltilværelsen kan være en stor overgang, hybelboere opplever både mestring og ensomhet. Forskning sier at skolepersonell og helsesykepleiere i skolen spiller i en viktig rolle for støtte og tilrettelegging.

Mange eldre har helseutfordringer, er mye alene og mangler kanskje noe meningsfullt å gjøre, samtidig er tap av livspartner og kontakt med familie og venner årsak til ensomheten mange føler på. HUNT skal nå forske på eldre og ensomhet under koronapandemien. I Hunt 4-undersøkelsen oppga 1 av 4 eldre over 70 at de følte seg ensomme, det er grunn til å tro at tallene er høyere nå.

Vi vet at 1 av 5 voksne bor alene i Norge, mens 1 av 3 eldre gjør det samme. Å være eller bo alene er ikke ensbetydende med å være ensom. For å kunne treffe andre og ha fellesskap, kreves det arenaer som egner seg for å møtes. Det å ha et arbeid eller en skoleplass å gå til er for mange en viktig arena, offentlige møteplasser er også avgjørende, som biblioteket. Trøndelag fylkeskommunen oppfordret nå i januar på sin nettside til følgende: «Er du hybelboer og kjenner på ensomhet – bruk biblioteket på skolen» 

Fylkeskommunen er samarbeidspart i ABC-prosjektet og kampanjen Hodebra, sammen med Folkehelsealliansen i Trøndelag og Trøndelag Røde Kors. 

Hodebra er helt enkelt å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. ABC står for «act, belong, commit» og er en forskningsbasert og nytenkende innsats for å styrke mental helse i hele befolkningen.

Dalseg: – Det tenkes at ABC er en god metode for å forebygge ensomhet. Helt enkelt gjelder det å gjøre noe sammen, gjøre noe aktivt og gjøre noe meningsfullt. Hvordan kan fylkeskommunen løfte dette arbeidet ytterligere i egen organisasjon? 

Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for den ene i klassen, for bestemor og for fellesskapet, hvordan kan vi arbeide med forebygging av ensomhet i Trøndelag?

Dalseg har selv forslag til vedtak i saken: 

Fylkestinget ønsker å jobbe aktivt for å forebygge ensomhet og ber fylkesrådmannen om å legge frem en konkret plan for hvordan dette skal gjøres. 

Planen vil løfte ABC og Hodebra som verktøy for hvordan vi alle kan gjøre en forskjell, bidra til mindre ensomhet og styrke den mentale helsen.

Ber om at planen særskilt løfter ABC og Hodebra i den videregående skole og i folkehelsearbeidet og samarbeidet med kommunene i fylket. 

Nyvalgt presidentkandidat i Norske Samers Riksforbund

av

Pressemelding fra NSR :

Norske Samers Riksforbund (NSR) har ved sitt digitale landsmøte 30. januar enstemmig valgt sjøsamen Silje Karine Muotka som sin presidentkandidat for 2021. 

–Silje er en populær, erfaren og modig politiker. Jeg er sikker på at hun er den riktige kandidaten for oss frem mot valgkampen, sier leder i NSR, Runar Myrnes Balto. 

Muotka er en kjent stemme i samisk politikk og samfunnsliv, med lang fartstid både i NSR og på Sametinget. Hun er fra Nesseby, og er i dag bosatt i Alta.  Álttá Samiid Searvvi / Alta Sameforening foreslo opprinnelig Muotka som presidentkandidat, og mange sameforeninger over hele landet har siden stilt seg bak kandidaturet.

–Jeg er beæret og stolt av den støtten organisasjonen nå viser meg. Jeg er klar for gå i gang med valgkampen, og sikre at NSR for å fortsette å lede arbeidet for samisk kultur og rettigheter på Sametinget, sier Muotka. 

NSR den største samiske organisasjonen i Norge, og sitter i dag med flertall på Sametinget. Sametingspresident Aili Keskitalo ønsker NSRs nye presidentkandidat lykke til. 

–Jeg har vært så heldig å få jobbe med Silje i både NSR og Sametingsrådet i flere år. Hun har vært en støtte for meg i vårt arbeid, og jeg er sikker på at hun vil kunne bli en samlende og slagkraftig president for det samiske folk, sier Keskitalo. 

Silje Muotka. Foto: NSR.

Fornøyd med at Regjeringen foreslår koronamillioner til samisk næringsliv

av

Pressemelding fra Sametinget:

Regjeringen foreslår i dagens krisepakke 4 millioner kroner til samisk næringsliv for å sikre forutsigbarhet for næringsdrivende i en krevende tid. Sametinget får ansvar for å fordele pengene.

– Jeg er glad for at vi har blitt lyttet til og at regjeringen foreslår koronamidler til Sametinget. Det vil gjøre at vi kan styrke våre støtteordninger overfor de som er rammet av krisen. Samtidig må jeg presisere at 4 millioner kroner av 16,3 milliarder kroner kun er en liten andel av krisepakken, sier sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Regjeringen la frem en ny krisepakke på en pressekonferanse i dag. Regjeringen foreslår tiltak for til sammen 16,3 milliarder kroner. Samisk næringsliv rammes hardt av virusutbruddet. Mange opplever stor omsetningssvikt og regjeringen foreslår derfor 4 millioner kroner til samisk næringsliv. 

De strenge tiltakene for å stoppe smittespredningen har også tvunget flere bedrifter til å redusere sin aktivitet. Mange bedrifter har fortsatt likviditets- og betalingsproblemer. 

Krisepakken har tiltak innenfor mange samfunnsområder. 

– Jeg forventer at regjeringens krisepakke forøvrig vil treffe det samiske samfunnet godt. Det må også komme god informasjon om støtteordninger, slik at de som er rammet blir klar over støtteordninger, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

Sametingsrådet vil komme tilbake til hvordan midlene skal brukes nærmere.

Sametinget mottok også 4 millioner kroner til samisk næringsliv i mai 2020 som en del av regjeringens krisepakke. 

Avspark for felles arbeid på måltidsturisme

av

Pressemelding fra Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS:

Denne uken lanseres SMAK63 som er en unik digital plattform med utdanning og inspirasjon for måltidsturisme. Målet er at opplevelsesbedrifter skal bruke mer lokalprodusert mat både på menyen og i markedsføringen sin. 

SMAK63 retter seg mot bedrifter som vil øke sin kunnskap innen produktutvikling av unike måltidsopplevelser med smak av den 63. breddegrad. Bak kunnskapssenteret står samarbeidsorganisasjoner i Interreg-prosjektet Mat og Drikke langs Nordens grønne belte i Trøndelag, Jämtland/Härjedalen og Västernorrland.

Stort behov for mer fokus på måltidsturisme

Stadig flere vil oppleve smaken av plassen de besøker, noe som har ført til at mat og drikke har blitt en av de viktigste delene av en turistopplevelser. Måltidsturisme er et av de områdene som vokser sterkest innen turistopplevelser. I Norge forventes måltidsturisme å fortsette å vokse med mellom sju og tolv prosent per år! Nå går de tre regionene Trøndelag, Jämtland/Härjedalen og Västernorrland sammen om en satsing for å øke konkurransekraften og skape attraktive smaksdestinasjoner gjennom samarbeid og kunnskapsutvikling innen måltidsturisme. Dette er gjort mulig gjennom et Interreg-prosjekt som skal øke samarbeidet mellom aktører i Sverige og Norge. En milepæl i arbeidet er lanseringen av SMAK63. Navnet spiller på at bedriftene ligger langs den 63. breddegrad, og har mye til felles med råvarer, historie og matkultur. 

– Det er en enorm etterspørsel etter opplevelser med smak av stedet. Det kjennes fantastisk moro at vi nå kan lansere Sverige og Norges første kunnskapsnav og utdanninger for å skape måltidsopplevelser, sier Eva Jilkén, prosjektleder for SMAK63 fra Leader Höga Kusten. – Vi håper dette kommer til å gi bedriftene en økt kunnskap og lønnsomhet, og vi er stolte av å ha skapt et verkøty som gir stor merverdi for måltidsturisme i regionene, sier Jilkén. 

Økt fokus på mat i opplevelsene

SMAK63 er utviklet sammen med bedrifter og eksperter på ulike temaer, og når ut til et stort nettverk av bedrifter innen måltidsturisme i regionen. En viktig partner i fremtidens arbeid er destinasjonsselskapene som skal markedsføre regionenes smaksopplevelser.
 
– Vi fikk mye positiv respons fra destinasjonsselskapene i regionene og kjenner stor interesse for å videreutvikle måltidsturisme og nettverket fra kyst til kyst, sier Malin Andersson, hovedprosjektleder i Mat og drikke langs Nordens Grønne Belte fra Torsta naturbruksskole i Östersund. 

Digital utdanning

I perioden februar til april tilbys SMAK63 sine første digitale utdanningsprogram «Skape måltidsopplevelser» med workshops, inspirasjonsforelesninger, digital mingling og kaffepauser med lokale smaker. Det blir også coaching til den enkelte deltagerbedrift etter deres individuelle behov. Målsettingen er å spre inspirasjon om de lokale smakene og at deltakerne skal lære seg å utvikle minneverdige måltidsopplevelser med smak av sine egen region og samtidig øke inntjeningen. 

– Nå ble jeg glad! Jeg hadde allerede satt «lære mer om lokal mat» på blokka mi, og dette ser ut som midt i blinken, sier Bjørn Fjeldvær i Visit Bjørn AS i Trondheim.

Alle bedrifter som vil skape måltidsopplevelser og lære seg om de unike smakene i Nordens grønne belte har tilgang til kunnskapsnavet og utdanningene. Deler av utdanningsserien i vinter er også åpen for alle interesserte. 
– Med SMAK63 har vi laget nye måter å dele erfaringer, innsikt og inspirasjon på. Vi vil skal lære av hverandre og sammen skape uforglemmelige måltidsopplevelser for gjestene våre, sier Gunn Bratberg, Matnavet på Mære, prosjektmedarbeider for SMAK63 Norge. På trøndersk side har prosjektleder vært Oi! Trøndersk Mat og Drikke, sammen med Matnavet på Mære, Rørosmat og Trøndelag Reiseliv. 

Du finner plattformen på smak63.no

Mat og drikke langs Nordens Grønne Belte er et Interreg-prosjekt som skal bidra til økt lønnsomhet og sysselsetting for bedrifter i måltidsbransjen gjennom å øke kompetansen. Les mer om satsingen her: matochdryck-ngb.com

Foto: Tina Stafren

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.