Alle som har kommet fra Storbritannia de siste 14 dagene skal teste seg

Pressemelding fra Røros kommune

Regjeringen besluttet mandag 20. desember at alle direkteflygninger fra Storbritannia stanses med umiddelbar virkning. Tiltaket gjelder i første omgang for to døgn, fra mandag 21. desember, men kan bli forlenget. Samtidig strammes det inn på flere tiltak overfor alle reisende fra Storbritannia til og med 10. januar 2021. I forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet gjøres endringer ved blant annet ny § 4b og § 5c.

  • Alle reisende som ankommer Norge skal fylle ut skjema for innreiseregistrering. Skjema ligger på regjeringen.no.
  • Alle som har oppholdt seg i Storbritannia de siste 14 dagene før ankomst til Norge og etter 21. desember skal teste seg så snart som mulig og senest 1 døgn etter ankomst.
  • De skal deretter ta ny test tidligst 7 døgn etter ankomst, og resultatet må foreligge før karantenen avsluttes etter tidligst 10 døgn.
  • Personer som har oppholdt seg i Storbritannia etter 7. desember 2020, og har ankommet Norge før 22. desember 2020 skal så snart som mulig teste seg. Personen skal teste seg selv om vedkommende har testet seg før 22. desember 2020.
  • Personene kal kontakte kommunen eller testsenter for å få gjennomført testing og de skal opplyse om at testingen skyldes opphold i Storbritannia
  • Kravet gjelder test for SARS-CoV-2 med testmetoden PCR.
  • Kravene gjelder bare for personer som er 12 år eller eldre
  • Unntakene fra innreisekarantene er skjerpet for personer som har oppholdt seg i Storbritannia. Unntakene fra innreisekarantene i § 6b, § 6f, § 6g med unntak av første ledd første punktum, § 6h, og § 6i gjelder ikke for personer som har oppholdt seg i Storbritannia de siste 14 dagene før ankomst og ankommer Norge etter 21. desember 2020.
  • Det er presisert i en tilleggsbestemmelse, § 5c, at det er krav om innreisekarantene for personene som har oppholdt seg i Storbritannia.

Lenker for ytterligere informasjon:

Strengere smitteverntiltak for reisende fra Storbritannia – Regjeringen

Stans i alle direkteflygninger fra Storbritannia – Helsedirektoratet

Testing i Røros kommune

Vi har åpent for testing gjennom hele jula. Her ser du når du kan teste deg på Røros.

Du bestiller time via elektronisk timebestilling eller via koronatelefonen. Bestill time før klokka 10.15, så får du teste deg samme dag.

Ti ting å gjøre ute med barna i jula

– Det er lett å la seg stresse av det materielle i juletiden, men husk at det beste du kan gi barna dine til jul i år, er faktisk tiden din. Skal jeg gi kun ett råd for en vellykket jul, så er det å ta barna med ut og finne på noe skikkelig gøy sammen, sier generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Bente Lier.

Her får du ti forslag til hyggelige aktiviteter å gjøre ute med barna i jula.

1) Bålkos: I jula ser mange fram til hyggestunder med nære og kjære, hvor man bare kan puste helt ut og la julefreden senke seg. Det å samles rundt et bål, gir nettopp et slikt pusterom. Hva med å ta med en gryte og poppe popcorn ute, lage varm gløgg eller kakao?

2) Hodelykt-tur i skogen: Utstyrt med en hodelykt eller lommelykt kan dere gå tur i skogen selv om det er mørkt ute. –Det er noe spesielt med å gå tur i bekmørket, og lytte til skogens lyder. Dere trenger ikke å verken reise langt eller å gå i timevis. En liten tur i nærområdet er nok til at dette blir en spennende ekspedisjon for barna, understreker Lier.

3) Skilek: Det er mange morsomme skiaktiviteter å finne på. For orgeltramp bygger dere små humper i en løype, hvor et ben skal være oppe mens det andre er nede. Et godt, gammeldags skihopp gir også mye moro!

4) Mat småfuglene: Å lage sin egen fuglemat er en hyggelig aktivitet for store og små. På nettet finner dere mange oppskrifter og lister over god fuglemat. Husk å aldri gi fuglene mat som er myglet eller inneholder salt.

5) Let etter nissens savnede lue: – Har dere en liten nissefigur eller lignende i huset? Tar du av den lua og gjemmer den et sted ute, kan du fortelle barna at nissen har mistet lua si – og at dere må ut for å lete etter denne. Kanskje vanker det en liten premie på den som finner lua, foreslår Lier.

6) Aketur: Det er mye moro man kan finne på i en bakke, og om kvelden kan man også tenne lys for å skape ekstra stemning. Har dere ikke akebrett eller kjelker går det fint an å ake på søplesekker.

7) Oppdag stjernehimmelen: Aldri er stjernene så flotte som på en klar vinterkveld. Ta en tur ut i nærområdet og kikk etter mønstre i mylderet på stjernehimmelen. Mange nettsider gir deg navn på stjernebildene, og med litt flaks får dere kanskje sett et stjerneskudd eller litt flakkende nordlys?

8) Gå på skøyter eller turskøyter: Turskøyting blir stadig mer populært, særlig på steder med snøfattige vintre.Her er det viktig å sette seg inn i det grunnleggende, som å vite at isen er trygg. Et godt tips for nybegynnere er å ta kontakt med en lokal turskøytegruppe.

9) Turgjemsel: En person står, mens de andre løper og gjemmer seg i nærheten av stien. Har dere et spesielt mål med turen, kan det være greit å avtale at man velger et gjemmested i turretningen.

10)  Skitur:  – Smører dere en god matpakke og har med noe varmt på termosen, er grunnlaget lagt for en god tur, sier Bente Lier.

Norsk Friluftsliv er fellesorganisasjonen for 18 norske frivillige friluftslivsorganisasjoner, med over 950 000 medlemskap og representerer over 5000 lokale lag og foreninger. Organisasjonene har individuelle medlemskap og er åpne for alle. De er landsomfattende eller har mer enn 10 000 medlemmer. Organisasjonene har ikke motorferdsel eller organisert konkurranseaktivitet som hovedformål. 

Norsk Friluftsliv arbeider for
– et allsidig, enkelt og naturvennlig friluftsliv i tråd med norsk friluftslivstradisjon, som gjennom tradisjonelle og nye aktivitetsformer fremmer friluftsliv for alle.

– å fremme saker av felles interesse for organisasjonene overfor myndighetene og andre aktuelle målgrupper.

– helse, trivsel og økt forståelse for naturens egenverd gjennom naturopplevelser.

– å fremme allemannsretten og allmennhetens tilgang til og bruk av naturen.

Rørosbanken inn i tett banksamarbeid

Pressemelding fra Haltdalen Sparebank og RørosBanken

Haltdalen Sparebank og RørosBanken inngår stor og viktig avtale som reduserer kostnadene og styrker bankenes konkurransekraft.

Sparebank og RørosBanken har sammen med de andre bankene i Eika Alliansen inngått en avtale med IT-leverandøren TietoEvry. Avtalen vil bidra til reduserte kostnader for banken samtidig som den vil styrke bankens konkurransekraft ved at den teknologiske utviklingskraften for bankene blir styrket.

– Som lokalbanker tar vi kundenes forventinger på alvor og vi opplever at kundene har stadig større forventninger til våre digitale løsninger og tjenester. Samtidig opplever vi at kundene etterspør lokal tilstedeværelse og personlig rådgivning og service. For å levere på kundenes forventinger er det helt nødvendig med konkurransedyktige IT-løsninger som både er kostnadseffektive og fremtidsrettete, sier adm. banksjef Even Kokkvoll i RørosBanken og adm. banksjef i Haltdalen Sparebank Berit Aune. 

– Avtalen med TietoEvry vil i sum redusere kostnadene, øke utviklingskraften og dermed forbedre konkurransekraften til Haltdalen Sparebank og RørosBanken sammen med de andre bankene i Eika Alliansen. Dette vil styrke våre muligheter til å fortsatt være en positiv drivkraft for vekst og utvikling for våre kunder, ansatte, eiere og våre lokalsamfunn, understreker Berit Aune og Even Kokkvoll. 

Byttet av bankens kjernebankløsning er planlagt gjennomført innen 2022/2023.  En viktig forutsetning for at bankene i Eika Alliansen skulle inngå avtalen har vært at man inntil videre beholder flere av dagens kunde og rådgiverløsninger – også etter bytte av leverandør. Kundene i Haltdalen Sparebank og RørosBanken vil derfor i liten grad bli berørt, samtidig som bedriftskundene kan forvente tilgang til bedre løsninger.  Vi skal være like lokalt til stede for kundene og lokalsamfunnet som tidligere påpeker Even Kokkvoll og Berit Aune.

Med denne avtalen tilpasser lokalbankene i Eika seg nye krav og forventninger, og avtalen vil sikre vår evne til å fortsette og være en attraktiv arbeidsplass og bidragsyter lokalt.  Avtalen vil ikke påvirke stillinger eller ansettelsesforhold i banken. 

RørosBankens Næringsfond har bidratt med 2,3 mill kroner i 2020

Pressemelding fra RørosBankens Næringsfond

Året 2020 har vært et spesielt år for oss alle, ikke bare på Røros. 

RørosBankens Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør og spesielt nå i disse koronatider og derfor har fondet bidratt med ekstra midler for å hjelpe lokalt næringsliv igjennom tøffe tider. Til sammen har fondet i 2020 tildelt 2,3 millioner kroner og av dette er 1,1 millioner kroner «koronastøtte». Totalt er 48 søknader behandlet og det er langt flere enn tidligere år.

Siste tildeling i år ble gjort i dag der styret bevilget kr 300.000 kroner til Rørosbarn som etablerer seg i gata. Rørosbarn er godt etablert i sosiale medier og har en stor følgerskare. Nå åpner gründer Nina Maaø-Ruden butikken Rørosbarn i Leighgården i Bergmannsgata. I tillegg flytter de nettbutikken sin dit. Styret i Næringsfondet mener dette har stor betydning for gata og for Røros som handelssted og reiselivsdestinasjon.

Rørosbarn er den andre etableringen i gata som får tilskudd fra Næringsfondet etter den nye ordningen. For å stimulere til mer aktivitet i gata er det opprettet en ny støtteordning med følgene betingelser:

  • Etableringen må være innenfor verneverdig bebyggelse (gata)
  • Det forutsettes av nødvendige forsikringer, pensjonsordning og betalingsløsninger etableres.
  • Bedriften får et rente og avdragsfritt lån på inntil kr 300.000,- som omgjøres til tilskudd etter tre år hvis bedriften fortsatt har drift og  minimum 25% bokført egenkapital. 

Under styremøte 25. november ble 8 søkere tildelt støtte. Det var Glåmos Mineralvann, Godtfolk, Form til fjells, Forbonde og lasskjørerunionen, Storwartz leirskole, Vauldalen handel og hestebruksmuseum, House of Hunters og Rørosgård og Kvernengan løypeforening. Totalt bevilget beløp var da kr 385.000.

Vi tror ikke koronasituasjonen er over og at det også for neste år kan være behov for støtte til næringslivet. RørosBanken Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør også i 2021.

Fyrverkeriforbud på Røros

Pressemelding fra Røros kommune

Kart over Røros sentrum som viser hvor det er forbudt å sende opp fyrverkeri.

Bildet viser kart over sone med fyrverkeriforbud i Røros sentrum.

Brann- og redningstjenesten opplyser om forbudet mot fyrverkeri i denne sonen (Se bilde)

Vi ønsker alle godt nytt år!

Tilbud om koronavaksine

Pressemelding fra Røros kommune

Vi forbereder oss på å kunne starte vaksinering mot covid-19 i januar. Innbyggere i risikogruppene får nå tilbud om vaksine først, blant annet personer i alderen 65 år og eldre.

Vaksinen er frivillig, og den er gratis for alle innbyggere i Norge. Du skal ta vaksinen i din hjemkommune (der du er folkeregistret).

Ønsker du å ta vaksinen? Da må du gi oss beskjed

Alle som er 65 år og eldre kan nå ta kontakt med Røros legesenter så raskt som mulig og senest 30. desember. Du blir da satt opp på liste for vaksinering. Om du ikke har mulighet for å svare før 30. desember, ber vi om at du tar kontakt med oss så fort du har mulighet.

  • Logg inn på helsenorge.no, klikk på Kontakt legekontoret. Her kan du sende melding til oss.
  • Hvis du ikke kan bruke internett kan du ringe koronatelefonen på 72 41 94 80 – tastevalg 1. Vi svarer på telefonen alle hverdager fra klokken 09.00 til 12.00 og 13.00 til 15.00. Julaften og nyttårsaften svarer vi fra klokken 09.00 til 12.00.

Du får melding om time for vaksinering

Når du står på listen for vaksinering får du beskjed fra oss når det er din tur:

  • Vi sender en SMS til din mobiltelefon med dato og klokkeslett når du skal møte for å få vaksinen.
  • Hvis vi ikke har et mobilnummer til deg, får du et brev i posten fra oss.

Tidspunkt

Vi vet ikke eksakt dato for når de første vaksinene kommer til Røros. Sannsynligvis får vi varsel ca. 5 dager før vaksinen kommer til Røros. Vi sender da ut bekreftelse på time for vaksinering til de som har meldt seg, når vi vet dato for dager for vaksinering. Dette betyr at vi alle må være forberedt på å stille til time på relativt kort varsel.

Vi forventer at vaksineringen i Røros vil foregå over flere måneder.

Sted

Vaksineringen vil gjennomføres på samme måte som årets influensavaksine, og skjer i gymbygget på Røros. Forskjellen er at du nå får en time for vaksinering. Når du kommer til gymbygget vil det være gode hjelpere som viser deg til lokalene.

Hvem får vaksinen?

Det er begrenset tilgang på vaksiner i starten av året, og vi prioriterer risikogruppene i denne rekkefølgen:

  1. beboere i sykehjem og omsorgsboliger (er allerede kontakter)
  2. personer i alderen 65 år og eldre (mottar SMS og brev før jul)
  3. personer i alderen 18–64 år som har en eller flere av sykdommer (vil bli kontaktet fortløpende på nyåret)
  4. helsepersonell (blir kontaktet via arbeidsgiver)

I Røros følger vi prioriteringen som regjeringen har fastsatt etter råd fra Folkehelseinstituttet. Rekkefølgen kan bli endret underveis. Det er risikogruppene som har størst risiko for alvorlig forløp og død. Ved å beskytte disse med vaksiner, reduseres alvorlig sykdom og dermed også belastningen på helsevesenet og alle som jobber der.

Folkehelseinstituttet vil komme med nærmere spesifisering av hvilke sykdommer som gjelder for de mellom 18-64 år.

Det er ennå ikke bestemt om resten av befolkningen vil få tilbud om vaksinering. Barn og gravide skal ikke vaksineres.

Om koronavaksinen

Det er satt inn store ressurser for å utvikle gode vaksiner mot koronaviruset.

Vaksinasjon er en av de mest effektive formene for forebygging av smittsomme sykdommer. Hensikten med vaksinasjon er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere uten å bli utsatt for alvorlig bivirkninger. Hovedmålet med koronavaksine er å beskytte liv og helse til de som er mest utsatt for covid-19 sykdommen.

Det er ikke besluttet hvilken vaksine vi får. Informasjon blir lagt ut på vår nettside så fort vi vet hvilken type vi får.

+ Påmelding til julens gudstjenester i Røros kirke

Smittevernbestemmelser gjør at det er begrensninger på hvor mange mennesker som kan samles i kirkerommet under årets julefeiring. Per dags dato er maksgrensen 50 personer, og det må holdes minst to meters avstand ved felles salmesang. 

Julaften 2020 blir det ingen gudstjenester i Røros kirke. Gudstjensten erstattes av en nett-TV-sending. Første juledag, 25. desember, feires imidlertid to juledagsmesser, klokken 11:00 og 12:30 henholdsvis. Det er plass til 50 på hver gudstjeneste. Her blir det mulighet for forhåndspåmelding, slik at man kan sikre seg plass i kirka på forhånd.

Forhåndspåmelding skjer på nettsiden checkin.no. På siden er det et søkefelt. Dersom man søker etter «Røros kirke», skal gudstjenestene dukke opp som arrangementer. Så er det bare å klikke seg inn på den gudstjenesten man ønsker å delta på, legge inn kontaktinfo og reservere plass. Billetten blir tilsendt som e-postvedlegg og som lenke pr. SMS. Denne billetten må framvises i kirkedøra juledagen, enten som utskrift eller på mobilskjerm.

Billettene til juledagsmessene legges ut 20. desember (fjerde søndag i advent) klokka 18:00. 

Nyttårsaften blir det midnattsmesse i kirka klokka 23:00. Her vil det også være 50 ledige plasser. Disse plassbillettene legges ut andre juledag (26. desember) klokka 18:00. 

Plassbilletter til senere gudstjenester vil også kunne bli lagt ut via samme system. Dette vil i så fall bli annonsert nærmere på nettsiden roroskirke.no og på Facebook-profilen facebook.com/dennorskekirkeroros.

Pendler du til jobb i Røros fra utlandet? Dette må du vite før du reiser hjem til jul

Pressemelding fra Røros kommune:

Jula står for døra, og mange skal hjem på juleferie. Dersom du bor i utlandet og pendler til Røros på jobb, har du kanskje hatt unntak for innreisekarantene i Norge dersom du har testet deg regelmessig. Det er ikke gjort endringer i reglene for kravet om testing av arbeidspendlere i forbindelse med julen.

Dersom du skal ha juleferie utenfor Norge i mer enn 10 dager, og du ikke tester deg på Røros innen dag 10 etter at du forlot Norge, vil du måtte gå i 10 dagers innreisekarantene i Norge når du kommer tilbake.
For å kunne gjennomføre karantenen uten å måtte være på et karantenehotell, må det kunne bevises at boligen er egnet til å gjennomføre karantenen.

Test deg på Røros i romjula for å slippe karantene

Du kan reise tilbake til Røros og teste deg her i løpet av julen for å slippe å gå i karantene. I Røros kommune kan du teste deg på følgende tidspunkt i jul- og nyttårshelgen:

Søndag 20/12 kl. 10.30

Mandag 21/12 kl. 13:00

Tirsdag 22/12 kl. 13:00

Onsdag 23/12 kl. 13.00

Torsdag 24/12 kl. 10.30

Lørdag 26/12 kl. 10.30

Mandag 28/12 kl. 10.30

Tirsdag 29/12 kl. 10.30

Onsdag 30/12 kl. 10.30

Torsdag 31/12 kl. 10.30

Lørdag 2/1 kl. 10.30

Flere muligheter til å søke støtte til kulturminner

Pressemelding fra Kulturminnefondet

Kulturminnefondet lanserer flere muligheter til å søke støtte i 2021. Søknadssenteret er nå åpnet for deg som planlegger å søke om tilskudd.

Eier Benedicte Emilie Soma foran Jens Zetlitz’ gate 20 i Stavanger. Bygningen er et gammelt butikklokale, og prosjektet har fått tilsagn om 1 million kroner. Foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet

Kulturminnefondet har totalt seks forskjellige tilskuddsordninger. Nytt i 2021 er at rullende og bevegelige kulturminner samt formidling er egne tilskuddsordninger. Dermed vil det være mulig å søke om støtte til:

Hus og anlegg

Kulturminnefondet støtter faste kulturminner. Dette kan være alle typer bygninger, hager og parker, historiske veier og andre fysiske anlegg som for eksempel steingjerder. Kulturminner kan være fra både fjern og nær fortid.

Rullende og bevegelige kulturminner

Du kan søke om støtte til alle typer rullende og bevegelige kulturminner. Dette kan være både motoriserte og ikkemotoriserte farkoster, som personbiler, busser, traktorer, sleder, karjoler og fly. I våre vurderinger vektlegger vi opprinnelig, norsk brukshistorie, tilhørighet til kulturmiljø og fremtidig bruk.

Fartøy og båter

Kulturminnefondet satser på kystkulturen og støtter fartøy og åpne båter. Fartøy kan ha status som vernet skip, men Kulturminnefondet støtter også fartøyer og åpne båter som ikke har vernestatus.

Sikringstiltak

Du kan søke om støtte til kulturminner som har skader og umiddelbart behov for sikring mot videre forfall. Noen eksempler er midlertidig tetting av tak med plater eller presenning, eller hindre at vann trenger inn i og under bygninger ved å senke terrenget og foreta drenering.

Fagseminar

Kulturminnefondet støtter kurs, konferanser og fagseminar. Vi prioriterer innhold om bærekraft, gjenbruk, ny bruk og tradisjonshåndverk.

Formidling

Du kan søke om støtte til formidling av prosjekter som allerede har fått tilskudd fra Kulturminnefondet. For eksempel kan dette være produksjon av filmer, bøker og utstillinger eller andre formidlingstiltak.

Alle søknader sendes på www.kulturminnefondet.no.

Søk når det passer deg!

Eiere forteller at det er avgjørende å få støtte fra Kulturminnefondet for at deres kulturminne kan reddes. Støtten har også stor samfunnsnytte, ved at vanlige eiere av kulturminner får midler raskt og effektivt, og disse midlene blir brukt på lokale håndverkere og kjøp av materialer. En analyse fra Menon Economics viser at én krone i tilskudd fra Kulturminnefondet fører til at det brukes hele 3,50 kroner på bevaringsprosjektet.

Kulturminnefondet har ingen søknadsfrist, behandler søknader fortløpende og du søker på kulturminnefondet.no. Tilskuddsordningen er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Også frivillige lag og organisasjoner, enten de eier kulturminnene selv eller forvalter dem på vegne av andre, kan søke.