Pressemelding

RypeRapporten våren 2019

av
Lirype. Foto: John Atle Kålås.

Fjelloppsyn og andre tilknyttet fjellstyrene er mye ute i fjellet. Norges Fjellstyresamband har tatt en runde blant fjellstyrer for å høre deres spådommer om hvordan rypehøsten blir, basert på jakta i 2018 og observasjoner nå i vinter og vår. Generelt fortsetter den gode trenden vi har hatt med økning og større bestander, men i flere områder er det lite smågnagere. «Spådommene er usikre. Den beste indikasjonen får vi likevel etter takseringene om et par måneder» sier rådgiver hos Norges Fjellstyresamband, Torgeir Lande. Mange fjellstyrer har et godt samarbeid med forskningsmiljøer og benytter Hønsefuglportalen i sitt arbeid med å dokumentere rypebestanden.

Les hele rapporten her:

Hele RypeRapporten våren 2019

Tilskudd fra RørosBankens Næringsfond

av

Styret i RørosBankens Næringsfond har i juni innvilget tilskudd på til sammen kr.861.000 til 7 forskjellige prosjekter. 

  • Utvikling av opplevelsesprodukter med Femundløpet som profilknagg, kr.250.000 fordelt på 2 år.
  • Etablering av digitalt markedsføringsbyrå, DigiKo AS på Røros, Kr.36.000
  • Fire jubilanter, RørosMat, Femundløpet, Vinterfestspill og Elden om støtte til et felles arrangement for de frivillige og lokalbefolkning, Kr.25.000.
  • Oppstart av «Nyheter på sørsamisk» fra Rørosnytt, Kr.100.000
  • Forprosjekt for å utvikle handling/bakketjenester for el-fly, autonome fly og droner av Røros Flyservice, Kr.150.000
  • Prosjekt for å bedre avfallshåndtering og toalettkapasitet under store arrangement på Røros, ved RørosMartnan og Julemarked, kr.250.000
  • Utvikling av visuell identitet, emballasje og markedsmateriell for Rørosfisk AS, kr.50.000

Tidligere i år er det innvilget kr.585.000 til 4 forskjellige prosjekter.


30 år siden ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter ble vedtatt

av

Pressemelding fra Sametinget:

ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-169) ble vedtatt for 30 år siden av ILOs generalkonferanse i Geneve, 27. juni 1989. 

– På vegne av Sametinget vil jeg gratulere samer og andre urfolk med denne merkedagen, ikke minst på grunnlag av den formidable innsatsen som ble lagt ned av mange samer og urfolk gjennom forhandlingene i Genève, uttaler sametingspresident Aili Keskitalo.

Norge hadde også en fremtredende rolle under forhandlingene og var det første landet som ratifiserte konvensjonen ved stortingsvedtak 20. juni 1990, og den trådte i kraft 5. september 1991 Til nå har 23 medlemsstater ratifisert ILO-169. De fleste av disse er i Latin-Amerika. I Europa har foruten Norge, Danmark, Spania, Luxemburg og Nederland ratifisert konvensjonen.

– Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre Sverige, Finland og Russland til å igangsette arbeidet med å ratifisere konvensjonen, sier Keskitalo.

Hovedprinsippet i konvensjonen er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Konvensjonen legger opp til samarbeid mellom stat og urfolk. Konsultasjoner i god tro med målsetning om å oppnå enighet mellom stat og urfolk er et av hovedelementene. Konvensjonen anerkjenner også urfolks rettigheter til land, naturresurser, språk, utdanning, helse, ikke-diskriminering mv.  

– Samtidig som vi markerer at det er 30 år siden konvensjonen ble vedtatt, må vi også erkjenne at Norge fortsatt ikke oppfyller konvensjonen, herunder oppfølgningen av Samerettsutvalgets utredning NOU 2007: 13, avslutter Keskitalo.

Ny kommunalsjef i Røros kommune

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Rådmannen har tilsatt Elisabeth Wikan Heidtmann fra Os som ny kommunalsjef i Røros kommune. Det var et enstemmig tilsettingsutvalg som innstilte henne. Wikan Heidtmann kommer fra stilling som selvstendig næringsdrivende gjennom mange år.

Hun er diplomekspertøkonom og har omfattende erfaring med rådgivning og ledelse. Hun har ledet mange store prosjekter og prosesser. Ikke minst har hun solid erfaring fra samspillet mellom det offentlige og det private som er av stor betydning for den videre utviklingen av Røros kommune som organisasjon, og i et samfunnsperspektiv.

Elisabeth innehar formalkompetanse og erfaring som vil bli komplementær til rådmannens øvrige ledelse. Hun vil få spesielt ansvar for organisasjons- og samfunnsutvikling med blant annet oppfølging av virksomhetene tekniske områder, brann og kultur og fritid. Hun vil i tillegg ha direkte lederansvar for rådmannens stabsområder som blant annet servicetorg, næring, verdensarv og samfunnsplanlegging. I tillegg vil hun også være rådmannens faste stedfortreder. 

«Jeg gleder meg til å bidra i utviklingen av at Røros og regionen skal gi en best mulig bo- og livskvalitet for oss som allerede bor her og bli en ettertraktet region for de som kan tenke seg å flytte hit. Da må samfunnet som helhet levere, og det private, frivilligheten og det offentlige må jobbe på lag. Gjennom jobben jeg har hatt har jeg blitt kjent med mange innad i Røros kommune, og jeg gleder meg til å bli en del av det teamet. Røros er en veldig spesiell kommune med historien og verdensarven som skal leves og forvaltes. I tillegg er Røros et viktig regionsenter og spiller en vesentlig rolle for utviklingen av hele regionen. Jeg ser fram mot å bidra!», sider Wikan Heidtmann.

Vi gleder oss til å få Elisabeth med på laget i den videre utviklingen av Røros kommune der innbygger- og brukerorientering, digitalisering og service er helt sentrale elementer. 1. september starter hun i stillingen hos oss.


Dåarjoem vadteme saemien lidteratuvrese

av

Saemiedigkieraerie 835 000 kråvnah vadta bæjhkoehtæmman saemien lidteratuvrese. Akte orre saemien tjaelije lea dej gaskem mah dåarjoem åadtjoeh daan aejkien.

Saemiedigkieraerie 230 000 kråvnah vadta bertemasse Golllegiella juktie noerhtesaemien diktegærjam Ándagassii Sápmi bæjhkoehtidh. Ánne Márjá Guttorm Graven daam diktegærjam tjaaleme, mij lea ussjedamme noeride jïh geerve almetjidie. Gærjesne teemah mah leah noeri haestemi bïjre jieliedisnie, vuesiehtimmien gaavhtan dåeriesmoerh aemieluesemen bïjre.

– Gærja aktem tïjjesjyöhtehke jïh vihkeles teemam åtna, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta.

Graven lea meatan orreme tjaelijelohkemisnie Čális fal, man åvteste Saemiedigkie jïh Sámi girječálliid searvi/Sámi dáiddárráđđi dïedtem åtneme.

– Mijjieh jienebh orre saemien tjaelijh daarpesjibie jïh manne aavone mijjieh vihth vuejnebe mijjieh hijven manush åadtjobe dejstie mah lohkemem Čális fal tjirrehtieh, Olsen jeahta.

Dåarjoe maanagærjide

Dåarjoe aaj vadtasovveme 305 000 kråvnine bertemasse Bárus SA, göökte gærjide Nilla ja ádegáhttu, mejtie Jens Martin Mienna lea tjaaleme. Gærjah leah ussjedamme maanide aaltarisnie golme – gaektsie jaepieh.

– Mienna lea joe akte tjaelije mij sjïerelaakan jïh ïedtjielaakan tjaala. Dan åvteste sjollehke mijjieh maehtebe dåarjoem vedtedh orre maanagærjide mejtie dïhte lea tjaaleme. Vaenie gærjah smaave maanide saemiengïelesne luehkiejgujmie jïh jeatjah veeljemenuepiejgujmie, dan åvteste daate gærja akte hijven dåarjoe, Olsen jeahta.

Lissine Trööndelagen fylhkengærjagåetie 300 000 kråvnah dåarjojne åådtje juktie barkoem jåerhkedh maanagærjah åarjelsaemien gïelese jarkoestidh. Daelie 17 tihtelh soejkesjeminie jïh akte prioriteradamme ulmie jienebh gærjah bæjhkoehtidh båarasåbpoe maanide jïh noeride. Åajvahkommes soejkesje tjoejegærjah jarkoestidh åarjelsaemien gïelesne, men daan jaepien aaj soejkesjeminie julev- jïh pijtesaemien gærjah jarkoestidh.

– Akte hijven dåarjoe lidteratuvrem bæjhkoehtidh maanide åajvahkommes åarjelsaemien gïelesne, jïh aaj jeatjah saemien gïeline, Olsen jeahta.

Orre ohtsememierie daan tjaktjen

Dïhte mij lea orre daan jaepien lea Saemiedigkien leah göökte ohtsememierieh juktie saemien lidteratuvrem bæjhkoehtidh. Mubpie ohtsememierie dåarjoeöörnegese produksjovne saemien lidteratuvreste lea rïhkeden 1. b. 2019.

– Mijjieh gegkiestibie jienebh hijven ohtsemh båetieh aaj mubpien aejkien, Olsen minngemosth jeahta.

Bertemh jallh sïelth mah eah ryöktesth dåarjoem åadtjoeh bertemasse maehtieh dam ohtsemebaseradamme öörnegem syökedh dorjemasse lidteratuvreste. Saemiedigkie lea lissine ryöktesth dåarjoem vadteme njieljie millijovnh kråvnine 2019 saemien bertemidie, juktie saemien lidteratuvrem bæjhkoehtidh.

Tildelt støtte til samisk litteratur

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet tildeler 835 000 kroner til utgivelse av samisk litteratur. En ny samisk forfatter er blant de som denne gangen får støtte.

Sametingsrådet gir 230 000 kroner til forlaget Gollegiella til utgivelse av den nordsamiske diktboka Ándagassii Sápmi. Det er Ánne Márjá Guttorm Graven som har skrevet denne diktboka, som er ment for ungdom og voksne. Boka inneholder tema som er knyttet til unges utfordringer i livet, for eksempel selvmordsproblematikk. 

– Boka har et tidsaktuelt og viktig tema, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Graven har deltatt på forfatterstudiet Čális fal, i regi av Sametinget og Sámi girječálliid searvi/Sámi dáiddárráđđi. 

– Vi behøver flere nye samiske forfattere og jeg er glad for at vi igjen ser at vi får gode manus fra de som gjennomfører Čális fal, sier Olsen.

Støtte til barnebøker

Det er også gitt støtte på 305 000 kroner til forlaget Bárus SA, til to bøker om Nilla ja ádegáhttu, som Jens Martin Mienna har skrevet. Bøkene er beregnet til barn mellom tre og åtte år.

– Mienna er en allerede en etablert forfatter som har en særegen og fengende måte å skrive på. Det er derfor gledelig å kunne gi støtte til nye barnebøker skrevet av han. Det er lite av småbarnsbøker på samisk med luker og andre valgmuligheter, derfor er denne boken et velkomment bidrag, sier Olsen.

I tillegg får Trøndelag fylkesbibliotek en støtte på 300 000 kroner til å fortsette arbeidet med å oversette populære barnebøker til sørsamisk. Nå er det 17 titler i planene og det er et prioritert mål å gi ut flere bøker for eldre barn og ungdom. I hovedsak er det fokus på oversetting av lydbøker på sørsamisk, men i år er det også lule- og pitesamiske oversettelser i de planlagte utgivelsene. 

– Det er et godt bidrag til å tilgjengeliggjøre litteratur for barn hovedsakelig på sørsamisk, og også på andre samiske språk, sier Olsen.

Ny søknadsfrist i høst

Nytt av året er at Sametinget i år opererer med to søknadsfrister for utgivelse av samisk litteratur.Neste søknadsfrist på tilskuddsordningen produksjon av samisk litteratur er 1. oktober 2019. 

– Vi håper det kommer flere gode søknader til runde to også, avslutter Olsen.

Den søkerbaserte ordningen for produksjon av litteratur er åpen å søke på for forlag eller foretak som ikke får direkte tilskudd til forlagsdrift. Sametinget har i tillegg gitt en direktetilskudd på fire millioner kroner i 2019 til samiske forlag, for utgivelse av samisk litteratur.

Hva er gjort med eiendomsskatten

av

Pressemelding fra sakkyndig nemnd for eiendomsskatt

Reviderte retningslinjer for taksering av eiendommer i Røros kommune ble behandlet og vedtatt av sakkyndig nemnd for eiendomsskatt (SNE) i møte den 23. mai d.å. – SAK 8/19.

I den reviderte utgaven av retningslinjene, er det gjort endringer i bl.a. soneinndelinger, sonefaktorer og for konsesjonsbelagte eiendommer i landbruket. Det er også gjort endringer for ubebygde bolig- og fritidstomter.

Når det gjelder garasjer som er en del av bruksarealet til bolig og/eller fritidsbolig, er dette noe SNE vil gå grundigere igjennom i løpet av høsten. Dette for å vurdere om disse garasjene skal takseres separat, og ikke som en del av boligen/fritidsboligen.

Når vil endringene gjelde fra?

Endringene som SNE nå har vedtatt, vil gjelde fra 1.1.2019. Hjemmelshavere som blir berørt av endringene, vil få tilsendt nye skattesedler. De nye skattesedlene vil bli utsendt fortløpende fra og med uke 26.

Klagemulighet

For de av dere som nå mottar nye skattesedler, vil det være 6 ukers klagefrist på de nye takstene. Klagefristen begynner å løpe fra den datoen taksvedtaket ble mottatt.

Det er viktig å merke seg at om du klagde på taksten du fikk i februar i år, vil du måtte klage på nytt nå – hvis du fortsatt mener det er grunnlag for det. Dette gjelder KUN for de av dere som nå mottar nye takster. 

For de andre, vil klagebehandlingen gå som normalt, men dette vil ta noe tid.

I løpet av uke 26 vil det bli sendt ut en separat faktura for eiendomsskatt. Det vil da bli fakturert eiendomsskatt for perioden 1. januar – 30. juni 2019. A konto-beløp som ble fakturert tidligere i år, vil trekkes fra på denne fakturaen.

Fra og med 3. termin 2019, vil eiendomsskatt og andre kommunale gebyr komme på felles faktura som tidligere.

Ren turglede gjennom sommerjobb til ungdommen

av

Pressemelding fra Ren Røros as:

I samarbeidsprosjektet «Ren turgledepatruljen» gir næringslivet på Røros sommerjobb til ungdom og tilrettelegging for gode skiløyper og Ren turglede.

Røros er plassen der ingen hever et øyenbryn når det snør i slutten av mai, eller når den laver ned tidlig på høsten og andre fortsatt nyter sommervarmen. Med andre ord, Røros har optimale forutsetninger for gode skiløyper. 

Røros Tur- og Løypeforening legger til rette for mange fine skiløyper over et stort område, men i dag er potensialet ikke utnyttet for fullt. Dette skal vi nå endre på sammen, næringslivet og en gjeng ungdommer fulle av innsats og arbeidsglede. 

Et bærekraftig bidrag

Målet med prosjektet er at Røros skal bli en attraktiv skidestinasjon som tilbyr førsteklasses løyper i et utmerket løypenett, både for innbyggere og besøkende. For at målsettingen skal lykkes kreves samarbeid. Derfor gir det lokale næringslivet et bærekraftig bidrag til Røros som turistdestinasjon og lokalsamfunn. 

Gjennom Ren patruljeglede skal eksisterende løypetraseer i sommer oppgraderes slik at de kan prepareres tidligere til vinteren. Patruljen består av ungdommer i alderen 14 til 18 år, og sammen med løypeforeningen skal de blant annet rydde traseer, sette opp nye skilt og montere vindskjermer. 

Bedrifter som er med å bidra er følgende: Flokk, Kjellmark, Rørosmat, Norbit, Byggmakker Gipling, Rørosregionens Næringshage, Røros Produkter, Rørosmeieriet, Røros Bryggeri, Røros Hotell, Rema 1000 Røros, Ren Røros, Røroshetta og Røros Kommune.

Samiske kulturskatter vender hjem

av

Pressemelding fra Sametinget:

Over 1600 samiske kulturhistoriske gjenstander tilbakeføres nå til samiske museer. I dag var partene i Bååstede-prosjektet samlet til en høytidelig markering i Kautokeino.


Overføringsavtalen av samisk gjenstandsmateriale fra Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum ble i dag undertegnet av partene Sametinget, Norsk Folkemusem, Kulturhistorisk museum og representanter for de seks konsoliderte samiske museene Norge. Markeringen skjedde på RDM-Kautokeino bygdetun.

– Samisk kulturarv må forvaltes av det samiske samfunnet og vi har i dag startet denne historiske prosessen. Det gjør meg svært glad og stolt, sier sametingspresident Aili Keskitalo.


Retten til egen historie

Bååstede-prosjektet tar utgangspunkt i retten til å forvalte og formidle egen historie og kulturarv. Det har også vært viktig å innlemme de samiske gjenstandene  i sine opprinnelige språk- og kulturmiljø, da de også vil være en viktig kunnskapsbase om duodji, tradisjonskunnskap og språk for det samiske folk.

Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum uttaler at Bååstede er svært viktig for dem, da det føles rett å gi samisk kulturarv tilbake til Sápmi. I tillegg åpner det opp for et verdifullt samarbeid.

– Vi håper at den unike kompetansen og kunnskapen som finnes ved de samiske museene også kan komme Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum til gode gjennom et samarbeid i årene som kommer. Det vil være en styrke for alle parter, sier avdelingsdirektør Inger Jensen ved Norsk Folkemuseum.

Sikres langsiktig vern

Størstedelen av samlingen på 1639 gjenstander er i dag i Kulturhistorisk museum sitt eie. De er trygg på at er trygg på at tilbakeføringsløsningen er god og riktig.

– Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum forvalter norsk kulturarv på vegne av fellesskapet. Nå overtar de samiske museene forvaltningsansvaret for de samiske samlingene. Gjenstandene vil gi stor glede i de samiske samfunnene og de sikres langsiktig vern gjennom Sametingets oppfølging, sier museumsdirektøren Håkon Glørstad i Kulturhistorisk museum.

Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum vil fortsatt ha en samling med samiske kulturhistoriske gjenstander som vil formidles  til både samiske, norske og internasjonale besøkende.

Fortsatt en styrket innsats

Avtalesigneringen skjer på dagen sju år etter at samarbeidsavtalen ble signert. Signeringen av avtalen om Bååstede, som betyr «hjem» på sørsamisk, er første ledd i prosjektet gjennomført. Sametingsråd Henrik Olsen er glad for tilbakeføringsavtalen. Sametinget vil nå følge opp prosjektet videre.

– De samiske museene har god fagkompetanse på dette området. Det er behov for et ordentlig løft når det gjelder oppgradering av magasiner og utstillingsfasiliteter, i tillegg til en styrking av fagpersonale ved museene som skal håndtere gjenstandene. Det må på plass før våre kulturhistoriske skatter kan vende hjem igjen, avslutter sametingsråd Henrik Olsen.

  • Fakta om Bååstede-prosjektet:
    Ideen til Bååstede-prosjektet kom i 2007 i Inari i Finland under sluttseminaret til prosjektet Recalling Ancestral Voices.
  • En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Norsk Folkemuseum, Sametinget og Samisk Museumlag vurderte ulike modeller for tilbakeføring.
  • Arbeidsgruppens rapport ble fremlagt i 2012. 19. juni 2012 ble avtalen om tilbakeføring undertegnet av Kulturhistorisk museum, Norsk Folkemuseum og Sametinget.
  • 19. juni 2019 ble overføringsavtalen av samisk gjenstandsmateriale undertegnet av partene Sametinget, Norsk Folkemusem, Kulturhistorisk museum og representanter for de seks konsoliderte samiske museene Norge.

Klart for stolpejakt

av

Pressemelding fra Røros IL – Orientering

Fra og med onsdag 19. juni er stolpejakten på Røros i gang igjen. Over 1 500 stolpejegere var på jakt på Røros i fjor og nå er det nye muligheter i det flotte turterrenget rundt Røros. I år er stolpene plassert i Røros sentrum, i Vola og på Storwartz.

Fros Sjøvold ven en av stolpene på Storwarz.

– Vi har satt ut de fleste stolpene over tregrensa slik at både fastboende, hytteturister og andre tilreisende får se den flotte Rørosvidda», forteller stolpejakt-ansvarlige fra O-gruppa i Røros IL; Frode Sjøvold og Petter Gullikstad.

I samarbeid med Rørosmuséet er en del av postene plassert ved kulturminner, både i Røros sentrum og på Storwartz-feltet. Dersom stolperegistreringen skjer med mobil-app’en får du samtidig historisk informasjon om plassen stolpen står på. 

Terje Schjølberg, Frode Sjøvold og Petter Gullikstad har gjort alt klart for stolpejakt.

Stolpejakten er et gratis tilbud, med støtte fra både GjensidigeStiftelsen og SparebankStiftelsen DNB. Lokalt er RenRøros hovedsamarbeidspartner i 2019, og i år har også Røros kommune, Røros Hotell og RørosBanken bidratt med økonomisk støtte.

Kartbrosjyren distribueres via Sport 1 i Kjerkgata, hos Destinasjon Røros, hos Frivillighetssentralen eller hos hotellene på Røros. Som i fjor blir det uttrekkspremier i slutten av sesongen. Stolpene står ute til slutten av oktober. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.