Fortsatt på jakt etter din mening

Våren 2019 skal Røros remerkes som Bærekraftig reisemål. For å involvere, men også forstå om næringen er på riktig vei, gjennomfører arbeidsgruppa en innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen er med på å svare opp indikatorer i merkeordningen, men først og fremst skal den gi innbyggere og hytteeiere i Røros kommune mulighet til å lufte sine meninger, skriver Røros kommune, Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage as i en pressemelding.

Undersøkelsen er åpen frem til og med tirsdag 9.april, og arbeidsgruppa håper at mange flere Rørosinger vil benytte anledningen. Undersøkelsen er med på å gi konkrete innspill til videre prioriteringer, og skal bidra til utformingen av en ny handlingsplan for bærekraftig reiselivsutvikling i Røros kommune.

Merket skal være med på å ivareta verdensarven, naturressursene til Røros og sikre gode trygge arbeidsplasser. – Vi vil at så mange som mulig skal ta eierskap til prosessen. Dette handler både om innbyggere og handelsstand, lokalmatprodusenter og øvrig reiselivsnæring, forteller Tone M. Ruud i Rørosregionen Næringshage as

– Vi er avhengig av innspill og samarbeid med både innbyggere og aktører tilknyttet reiseliv og næringsliv. Både for å gjennomføre sertifisering, men og for å forbedre prosessen og videre arbeid rundt disse temaene, avslutter næringssjef Ole-Kjetil Lagaard i Røros kommune..

Les mer her:

Direkte link til undersøkelsen:

https://no.surveymonkey.com/r/innbyggerundersokelse_roros_2019

I anledning remerkingen har Røros kommune opprettet en egen temaside om FNs bærekraftsmål og om arbeidet med å styre kommunen i en mer bærekraftig retning:

https://roros.kommune.no/roros-og-fns-baerekraftsmal/

FAKTA OM MERKEORDNINGEN:

Bærekraftig Reisemål – Lokalt engasjement i et langt perspektiv

Innovasjon Norge er ansvarlig for merkeordningen Bærekraftig Reisemål. Det er et verktøy for systematiser arbeidet med bærekraft på et reisemål. I arbeidet med merkeordningen er både kommunen og reiselivsnæringen pådriver. Ved å kartlegge kriterier fordelt på det tre dimensjonene av bærekraft (miljømessig, sosial og økonomisk), arbeides det langsiktig for økt bærekraft. Merkeordningen er et redskap for utvikling, og reisemålene må vise til en forbedring ved remerking som skjer hvert tredje år.

Med bærekraftig reiseliv arbeider man for at turisme skal ivareta miljø og lokal kultur, med mål om å sikre en positiv innvirkning og utvikling for lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og turister. Samtidig jobber man for å reduserere negative effekter og utslipp som følge av reisevirksomhet.

Røros kommune ble i 2013 som en av de første Norge sertifisert som bærekraftig reisemål. En remerking for tre år ble gjennomført i 2016 og nå i 2019 arbeides med en ny remerking. Dette arbeidet ble startet opp i 2018 og som en del av arbeidet blir det laget en handlingsplan som beskriver aktiviteter og tiltak for videre arbeid.

  • Merkeordningen «Bærekraftig reisemål» eies av Innovasjon Norge. Ordningen er et verktøy for systematisk arbeid og et redskap for utvikling. Merket betyr at destinasjonen over tid prioriterer målet om økt bærekraft, ikke at stedet er bærekraftig.
  • Til nå er det 15 destinasjoner som benytter seg av ordningen.
  • Røros kommune ble sertifisert som bærekraftig reisemål som en av fire piloter i 2013. Røros må remerkes innen utgangen av april 2019 for å beholde merket.
  • For å kunne tildeles Merket for bærekraftig reisemål må Standard for Bærekraftig reisemål besvares og dokumenteres, og besvarelsen må godkjennes av kontrollør.
  • Standarden bygger på de 10 prinsippene for bærekraftig reiseliv og består av 44 kriterier og 104 indikatorer som skal besvares og dokumenteres innenfor områdene:

A Forankring og implementering politisk 

B Forankring og implementering på reisemålet 

C Bevaring av natur, kultur og miljø
D Styrking av sosiale verdier 

E Økonomisk levedyktighet 


  • Bevisste reisende er opptatt av hvordan destinasjonene forvalter sine verdier. Røros som reisemål henvender seg i stor grad til besøkende som i utgangspunktet er opptatt av kulturminner, lokalmat, kulturopplevelser, levende lokalsamfunn, lokal handel og natur. Dette er en målgruppe som antas å være særlig opptatt av forvaltning av materielle og immaterielle verdier i et langsiktig perspektiv.

Saemien tjoeperdimmie juktie båatsoedajvh mah joe leah tjarke deadtoven nuelesne maehtieh bïegkefaamoebigkemasse åtnasovvedh


NVE båatsoesaemien dajvide Finnmaarhkesne jïh Trööndelagesne tjuvtjede mah bööremeslaakan bïegkefaamose sjiehtieh sov orre reektehtsisnie. Daate såarhts el-faamoebigkeme ij maehtieh prååsehke aalkoealmetjejielemi åvtene båetedh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta.

Nöörjen tjaetsie- jïh energijedirektoraate (NVE) lea tjaatsegisnie Nasjonaale mierie bïegkefaamose eatnamisnie raeriestamme 13 dajvh mah NVE veanhta bööremeslaakan sjiehtieh bigkemasse bïegkefaamoste. Båatsoedajvh Finnmaarhkesne jïh Trööndelaagesne leah dej dajvi gaskem.

–Bïegkefaamoebigkeme lissine båata dejtie jeatjah soejkesjamme skilkehtasside gåatomedajvine, goh vuesiehtimmien gaavhtan bigkeme geajnojste, ruevtieraajroe, el-faamoelinjah jïh hæhtjoebigkeme, juktie naakedem neebnedh. Åarjelsaemien dajvesne båatsoe joe tjarke deadtoven nuelesne arealeskilkehtassi gaavhtan jïh daate akte stoerre jïh itjmies aajhtoe åarjelsaemien gïelen jïh kultuvren vööste, Muotka jeahta.

Reektehtse såemiesmearan saemien åtnoem dajvine buerkeste

Akte detaljekaarhte lea dorjesovveme dejtie vaeljehke dajvide, jïh NVE lea aaj buerkiestamme man åvteste sijjieh leah dejtie ovmessie dajvide veeljeme. Dajvi sisnjeli bielieh gååvnesieh mah eah edtjh bigkemasse åtnasovvedh, naakede mij aaj lea våajnoes detaljekaarhtine. Desnie buerkiestamme guktie NVE lea dam tjåenghkies mööremem skilkehtassijste vuarjasjamme dejnie vaeljehke dajvine.

Saemiedigkieraerie veanhta vihkeles NVE lea voejhkelamme saemien åtnoem buerkiestidh goh akte bielie goerehtallemistie. Dagkerh tjaatsegh ååpsen daamtaj aktem ållesth daajroevåaromem fååtesieh gosse edtja stoerre bigkemh tjïrrehtidh.

–Mov tjoeperdimmie lea læjhkan ektiedamme dan stoerre jïh tjåenghkies bigkemedeadtoevasse prååsehke gåatomedajvide, jïh NVE sov reektehtsisnie annje orre prosjekth dejnie dajvine sjïehteladta gusnie joe lea gellie jïh stoerre arealeskilkehtassh. Bielieh daehtie raeriestimmeste leah akte lissiehtasse dan tjåenghkies bigkemedeadtoevasse, jïh Saemiedigkie ij maehtieh dam dåarjoehtidh guktie raeriestimmie lea daelie.

Konsultasjovni bïjre birrie

NVE sov åehpiedehtiemisnie dehtie nasjonaale miereste bïegkefaamose tjïertesti ohtsemh dej tjïertestamme dajvi ålkoli eah sïjhth prioriteradamme sjïdtedh. Daate sæjhta jiehtedh dah eah sjïehteledtieh orre bïegkefaamoem bigkedh Romsesne jïh stoerre bieline Nordlaanteste. NVE aaj beevni reektehtse ij sïjhth ulmiem utnedh bïegkefaamoevïerhkide mejtie joe  lea luhpie vadtasovveme, men dïhte maahta ulmiem åadtjodh bïegkefaamoeohtsemidie mah daelie leah gïetedimmesne energijeåejvieladtji luvnie. Naemhtie guktie daate raeriestimmie vååjnoe daelie dellie bïegkefaamoesoejkesjh Luvlie Finnmaarhkesne eah sïjhth sjyöhtehke årrodh vielie bigkemasse.

–. Saemiedigkie aadtjen reektehtsem åådtjeme jïh mijjieh sijhtebe dam eensilaakan gïehtjedidh daelie. Saemiedigkie sæjhta konsultasjovni bïjre birredh Ålja- jïh enegijedepartemeentine juktie gorredidh saemien ïedtjh jïh reakta-aajhterh edtjieh gorresovvedh dennie guhkiebasse barkosne daejnie raeriestimmine NVE:ste. Manne aktem tjïelkestimmiem departemeenteste veanhtedem guktie dah sijhtieh ohtsemh gïetedidh mejtie soejkesjeminie dej vaeljehke dajvi ålkoli, Muotka jeahta.

Aamhtesem gïetedæmman vaalta stoerretjåanghkosne

Saemiedigkieraerie sæjhta raeriestimmiem NVE:ste gïetedæmman Saemiedigkesne buektedh båetije stoerretjåanghkosne. Vihkeles Saemiedigkien politihkerh astoem jïh nuepiem åadtjoeh lahtestimmiem buektedh aktene aamhtesisnie goh daate Saemiedigkien veanhta bïegkefaamoe uvtemes edtja tseegkesovvedh dej dajvi lïhke gusnie gellie almetjh årroeminie, jïh ij dejnie miehtjies dajvine mah leah joekoen vihkeles saemien årroejidie. 

–Daate faamosne dovne mijjen aerpievuekien åtnose daejstie dajvijste jih båatsose mij joe lea deadtoven nuelesne gellede lehkeste, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta.

Søknadsfrist 1. mai

  1. mai er søknadsfrist for følgende tilskudds- og stipendordninger i Røros kommune:

arrangementsstøtte
tilskudd til fritidskulturlivet
tilskudd til idrettsformål
Bergstadstipend 2019

Arrangementsstøtte:
Tilskuddsordningen skal bidra økonomisk til gjennomføringen av arrangement på Røros. Ordningen gjelder både eksisterende og fremtidige arrangement. Med arrangement menes her arrangement som foregår over flere dager eller er av en viss størrelse.

Tilskudd til fritidskulturlivet:
Tilskuddsordningen skal bidra til å stimulere og videreutvikle det lokale, frivillige kulturlivet. Midlene skal brukes til utvikling av frivillige kulturaktørers aktivitet, prosjekter og åpne enkeltarrangement i Røros kommune.

Tilskudd til idrettsformål:
Du kan søke generelt tilskudd til idrettsformål. Søknad skjer på eget skjema, som du finner på våre hjemmesider. Idrettsrådets behandling av søknadene til idrettslige formål er retningsgivende for formannskapets prioritering av søknadene.

Detaljert informasjon om alle tilskuddsordningene finnes under Tilskuddsordninger Røros kommune, på hjemmesiden til Røros kommune.

Bergstadstipend 2019:
Røros kommune kan hvert år dele ut Bergstadstipendet. Stipendet kan søkes av kulturarbeidere, kunstnere eller forskere som gjennom sitt arbeid, kontinuerlig eller prosjektrettet, er knyttet opp til Rørosdistriktet. Søknaden skal inneholde opplysninger om hvilke relasjoner søkeren gjennom sitt arbeide har til Rørosdistriktet.

Informasjon om Bergstadstipendet finnes på Røros kommune sine hjemmesider.

For mer informasjon, ta kontakt med kultursjef Morten Tøndel.

Valglista til Røros Sp er klar for innsending

Røros Senterparti hadde nominasjonsmøte tirsdag kveld og lista for årets kommunevalg er klar for innsending. Leder i valgkomiteen Stein Petter Haugen sier at det har vært jobbet mye med lista men er svært fornøyd med resultatet. «lista representerer et mangfold i alder, bakgrunn og bosted – typisk Senterpartiet med andre ord» sier listetopp Guri Heggem som er ydmyk, glad og stolt over å få lov til å stå øverst.

Mange navn på årets liste

Lista for årets kommunevalg er nå klar for innsending og med en siste sjekk opp mot Folkeregisteret for å kvalitetssikre adresse og fødselsdato skal lista nå være klar for innlevering før helga. Leder i valgkomiteen Stein Petter Haugen forteller at nominasjonskomiteen har jobbet over lengre tid. Senterpartiet er i medvind for tida og har som mange andre lokallag hatt medlemsvekst. Lista inneholder både nye navn og navn som har stått på lista flere ganger før. Haugen er fornøyd med resultatet og med arbeidet som er gjennomført i vinter selv om han skulle gjerne sett at det hadde vært flere kvinner på lista. Samtidig inneholder lista en god del nye navn, hele kommunen er representert og det er god spredning i alder, står det i en pressemelding.

Glad og ydmyk førstekandidat

Guri Heggem står øverst på lista og er glad og ydmyk over å få lov til å stå øverst, og stolt over laget hun har med seg. «laget vårt har en super miks av mennesker med forskjell i alder, yrkeserfaring og bosted – helt typisk Senterpartiet» sier Heggem og mener at dette er noe av det viktigste ved lokaldemokrati, det skal speile lokalsamfunnet. «I Senterpartiet er vi opptatte av at samfunnet skal bygges nedenfra, av enkeltmenneskene som bor rundtomkring i hele landet, derfor er det viktig at vi har en representativ sammensetning. Det synes jeg at vi har klart og fått til ganske bra samtidig som jeg gjerne skulle sett at vi hadde hatt flere kvinner på laget» sier Heggem. Etter påske starter arbeidet med å lage valgprogram, og kampsakene vil blir klare utover våren. «det å få bidra til å skape gode lokalsamfunn med tjenester der folk bor er det viktigste vi kan gjøre» avslutter Heggem som gleder seg til valgkampen.




Sammen med barna

Pressemelding fra Røros kommune

På barnas store klimadag, melder Røros kommune seg som landets første
kommune med så stor miljøfyrtårnsatsing.
Klimasaken engasjerer i disse dager verden over med svenske Greta Thunberg i
spissen. Hundretusener av ungdom streiker og forventer handling fra dagens ledere.
Vi er glad for at ungdommen engasjerer seg og tar et av verdens aller største
utfordringer på alvor.

Kommunen har allerede satt i gang flere tiltak internt i organisasjonen, for eksempel
energieffektivisering, sortering både på skole og i barnehage, og vi setter snart i gang med et matsvinnsprosjekt på Brekken, Glåmos og Røros skole v/Sundveien.
Vi har de siste årene også laget et godt planverk for et bærekraftig samfunn. Alt fra
næringsarbeid til folkehelse- og kulturarbeidet skal bidra til at Røros blir et samfunn vi kan leve godt i uten at det går på bekostning av framtidige generasjoner.

Nå er tiden kommet for at vi skal gjøre handling ut av ideer og planer og ta klimaet- og miljøet på alvor. Det er tverrpolitisk enighet om denne satsingen. -Vi ønsker at Røros skal være et godt sted å bo, og et sted det er lett å ta miljøvennlige valg. Da må kommunen gå foran som et godt eksempel, sier rådmann Kjersti Forbord Jensås.
Første kommune som miljøsertifiserer hele organisasjonen samtidig.
Vi blir den første kommunen i landet som velger å miljøsertifisere hele organisasjonen samtidig.

Daglig leder i Miljøfyrtårn Ann-Kristin Ytreberg, er imponert over satsingen: -Vi gir honnør til Røros for å sertifisere alle sine kommunale enheter innen samme år. Det er en både smart og effektiv måte å gjøre det på som vil skape synergier på tvers, engasjement og energi i prosessen. Så vidt vi kan se er det første kommunen som velger å gjøre det på denne måten, og vi håper at det kan inspirere andre kommuner til å gjøre det samme. Hun påpeker også kommunen har en større påvirkning enn man ofte skulle tro gjennom sine enheter:

– I barnehager og skoler møter man ungdommen som nå er i ferd med å engasjere seg. Det at de selv kan være med å bidra gjennom Miljøfyrtårnarbeidet der de er hver dag, er viktig. Man skal heller ikke se bort fra ringvirkningseffekten i arbeidet; med ideer og diskusjoner til bærekraftsinitiativer både i og utenfor skoletiden. Kommunen har ellers en veldig stor påvirkningskraft gjennom sin innkjøpsmakt, og vi håper at sertifiseringen kan øke fokuset på å stille kravet videre til alle leverandører.», sier daglig leder i Miljøfyrtårn til Røros kommune.

Fra kobber til klima
Røroshistorien forteller oss hvordan et lite sted kan ha store ringvirkninger. Kobberet og gruvdriften bygget opp et samfunn, og Røros er kjent for sin kobbergruvevirksomhet. Samtidig hadde gruvedriften omfattende konsekvenser for naturen og miljøet. Ironisk nok er verdens klimaendringer i dag med på å true verdensarven. Røros er allerede kjent for å være bærekraftig. Merkevaren Røros forbindes gjerne med god kvalitet – enten det er håndverk og bevaring, bedrifter og enkeltprodukter, eller som reisemål.
Omdømmet er møysommelig bygget opp gjennom mange år ved at man har vært opptatt av lokalt særpreg og kvalitet. På Røros er også er kultur- og opplevelsesbasert økonomi i høysete, og innbyggere her har gode alternativ til tanketomt forbruk.

Et bærekraftig lokalsamfunn
Nå ønsker vi å ta steget videre og virkelig vise vei for hva det vil si å være et bærekraftig samfunn. Vi skal bli kjent for alt fra kobber til klima, og håper innsatsen vi nå gjør kan inspirere andre kommuner og bedrifter til å ta i et krafttak for miljøet. Sammen står vi sterkere!
I tillegg til å bli miljøfyrtårnsertifisert, så er Røros kommune nå også engasjert i arbeidet med remerkingen av Røros som et bærekraftig reisemål. Dette er et samarbeid mellom Destinasjon Røros, Røros kommune og Næringshagen. Vil du lese mer om Røros kommunes arbeid med FNs bærekraftmål, se våre nye temasider

Nye læreplaner på høring

Forslag på nye læreplaner for grunnskole og videregående skole er nå på høring. Det er også læreplanene for den samiske skolen, læreplanene i samisk språk og de samiske parallelle likeverdige læreplanene. – Vi ønsker at så mange som mulig deltar i høringsrunden, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Det har vært et stort fokus fra Sametingets side å arbeide med å inkludere samisk innhold i læreplanene, både i de nasjonale og de samiske planene.

Sametinget har vært opptatt av at alle elever i Norge skal få tilstrekkelig kunnskap om samer og samisk historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Det er fortsatt mange samiske barn og unge som opplever negative ytringer og holdninger mot dem, som sannsynligvis skyldes manglende kunnskap om samer.

– Vi må sørge for at læreplanene blir et godt verktøy for å bygge kunnskap, som igjen hindrer negative ytringer og holdninger. Derfor trenger vi innspill på om det samiske innholdet er tilstrekkelig ivaretatt i de nasjonale læreplanene, sier Mikkelsen.

De samiske læreplanene skal ha et forsterket samisk innhold, som innebærer å legge til rette for en opplæring med basis i samiske verdier og samisk språk, kultur og samfunnsliv.

– Sametinget ser det som svært viktig at de samiske skolene og andre gir innspill på om læreplanene i samisk språk og de samiske parallelle likeverdige læreplanene, er forankret i samiske språk, kultur og verdier på en god måte. Hvordan de samiske læreplanene representerer et samisk verdiløft, er et sentralt spørsmål, avslutter Mikkelsen.

Høringsfristen er 18. juni 2019. Læreplanene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet høsten 2019 og tas i bruk i skolen fra skolestart i 2020.

Her er forslagene til nye læreplaner:

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/horing-nye-lareplaner/

Saemiedigkien ulmiem dåårje nænnoestehtemen bïjre saemien kultuvreste, identiteeteste jïh kultuvreaerpeste

Evalueradimmie Duodjeinstituhtteste vuesehte institituhte lea akte joekoen vihkeles kultuvreguedtije jïh reerije immaterijelle kultuvreaerpeste.

Tjaktjen 2018 Telemarksforskning barkoem åadtjoeji Saemiedigkeste Duodjeinstituhttam evalueradidh. Evalueradimmie lea vuartasjamme mennie mieresne Duodjeinstituhtta viehkehte Saemiedigkien ulmiem duedtine jaksedh, mennie mieresne bïhkedimmieöörnege Duodjeinstituhttesne viehkehte Saemiedigkien ulmiem duedtine jaksedh, jïh råajvarimmieh raeriestidh juktie vielie ulmieh jaksedh. Saemiedigkien ulmie duadtan lea jienebh jielemeaktöörh dåårrehtidh, lissiehtamme profesjonaliteete jïh lissiehtamme dïeneste.

Duedtieinstituhttan barkoe lea uvtemes duedtien bïjre goh kultuvre jïh vætnoe. Reektehtse vihteste instituhte ajve såemiesmearan Saemiedigkien ulmiem duedtien bïjre goh jieleme dåarjohte, jïh instituhte ij ellieslaakan buektehth sov mandaatem illedh akten evtiedimmie- jïh maahtoejarngen bïjre duadtan goh jieleme, kultuvre jïh vætnoe.

Råålla maam Duodjeinstituhtta åtna jïh dah laavenjassh dah darjoeh goh kultuvreguedtije jïh reerije immaterijelle kultuvreaerpeste, læjhkan stoerre ulmiem utnieh. Daesnie dah viehkiehtieh Saemiedigkien ulmiem jaksedh nænnoestehtemen bïjre saemien kultuvreste, identiteeteste jïh kultuvreaerpeste.

–Duodjeinstituhtta aktem vihkeles råållam åtna goh kultuvreguedtije jïh reerije aerpievuekien daajroste, saemiedigkieraerie Berit Marie E. Eira.

Reektehtse juvnehte Duodjeinstituhtta jåarhka, men aktine gaertjiesåbpoe mandaatine. Goh akte maahtoejarnge duadtan goh immaterijelle kultuvreaerpie, jallh goh maahtoejarnge hammoedæmman/designe, dorjese- jïh maarhkedeevtiedæmman.

–Reektehtse jienebh ovmessie alternatijvh buakta juktie Duodjeinstituhttam guhkiebasse evtiedidh, Eira jeahta.

Dïhte tjïerteste Saemiedigkie ij leah naaken daejstie vuajnojste digkiedamme annje. Voestegh edtja reektehtsem åehpiedehtedh bearjadahken 15.03 Altesne, gaskem jeatjah Duodjeinstituhttine jïh duedtiesiebriejgujmie ektine. Reektehtse byögkeles.

–Mijjieh bööredibie gaajhkh duedtieïedtjeladtjh sijjen lahtestimmieh Saemiedægkan buektedh dan varke gåarede, saemiedigkieraerie Berit Marie E. Eira minngemosth jeahta.

Samisk pasient- og brukerombud på plass

Helsedirektoratet har i samarbeid med Sametinget og pasient- og brukerombudet besluttet å styrke ombudsordningen for de samiske pasientene. Et pilotprosjekt med 2 års virke skal nå settes i gang. – Et viktig steg for samiske pasienter og brukere, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Det er besluttet at Pasient- og brukerombudet skal igangsette et pilotprosjekt, hvor en rådgiver med kompetanse innen samisk språk og kultur skal ha et særlig ansvar for samiske pasienters behov, interesser og rettigheter i landet , står det i en pressemelding fra Sametinget.

– Det er viktig at samiske pasienter og brukere nå får eget ombud. Det er særlige utfordringer knyttet til det å være samisk pasient og bruker i møte med både kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenester, derfor er det viktig at disse utfordringene nå blir satt søkelys på, påpeker Mikkelsen.

Pasient- og brukerombudene i landet vil med dette tiltaket få en egen rådgiver med samisk språk og kulturkompetanse. Det vil styrke kompetansen i hele ombudsordningen, samt en imøtekommelse av deres rett til likeverdige tjenester også i vår ordning.

– Det er viktig at vi ser hele landet som ett. Samiske pasienter og brukere bor i hele Norge, derfor er det rett at vi ikke lar dagens grenser mellom ombudene i Norge være til hinder for at ombudet har god kjennskap til samisk språk og kultur, sier Mikkelsen.

Prosjektet er et pilotprosjekt som skal på gå over en to års-periode.

– Det er en god start for et slikt ombud. Erfaringene fra pilotprosjektet vil være viktige med tanke på både plassering og ressurser. I tillegg er det sentralt at ombudet blir kjent for pasienter og brukere. Vi vet at den samiske befolkningen i liten grad bruker de ulike ombudsordningene i Norge, dermed må vi se på hvordan pilotprosjektet klarer å nå ut til de samiske pasientene og brukerne, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Støtter opp om Sametingets mål om å styrke samisk kultur, identitet og kulturarv

Evalueringen av Duodjeinstituhtta konstaterer at instituttet i liten grad støtter opp under Sametingets mål om duodji som næring, men viser at instituttet har en stor betydning som kulturbærer og forvalter av immateriell kulturarv, står det i en pressemelding fra Sametinget.

Høsten 2018 ble Telemarksforskning engasjert av Sametinget til å evaluere Duodjeinstituhtta, som er et overordnet utviklings- og kompetansesenter for duodji i hele Sápmi. Evalueringen har sett på i hvilken grad Duodjeinstituhtta bidrar til å oppnå Sametingets mål med duodji, i hvilken grad veiledningsordningen ved Duodjeinstituhtta bidrar til Sametingets mål med duodji, og rapporten foreslår tiltak for ytterligere måloppnåelse. Sametingets mål for duodji er at man skal ha flere næringsaktører, økt profesjonalitet og økt inntjening og lønnsomhet.

Duodjeinstituhttas virksomhet dreier seg først og fremst rundt duodji som kultur og håndverk. Rapporten konstaterer at instituttet i liten grad støtter opp under Sametingets mål om duodji som næring og at instituttet ikke fullt ut klarer å oppfylle sitt mandat om å være et utviklings- og kompetansesenter for duodji som næring, kultur og håndverk.

Rollen som Duodjeinstituhtta har og de oppgavene som de utfører som kulturbærer og forvalter av immateriell kulturarv, har imidlertid stor betydning. Her bidrar de til Sametingets mål om å styrke samisk kultur, identitet og kulturarv.

– Duodjeinstituhtta har en viktig rolle som kulturbærer og forvalter av tradisjonell kunnskap, sier sametingsråd Berit Marie E. Eira.

Rapporten anbefaler at Duodjeinstituhtta videreføres, men med et smalere mandat. Enten som et kompetansesenter for duodji som immateriell kulturarv, eller som et kompetansesenter for design, produkt- og markedsutvikling. 

– Rapporten skisserer flere ulike alternativ for videreutvikling av Duodjeinstituhtta, sier Eira.

Hun understreker at Sametinget ikke har tatt stilling til noen av standpunktene. Først skal rapporten fremlegges fredag 15.03 i Alta, blant annet sammen med Duodjeinstituhtta og duodjiorganisasjonene. Rapporten er offentlig.

– Vi inviterer alle som har interesse av duodji til å fremme sine innspill til Sametinget så snart som mulig, avslutter sametingsråd Berit Marie E. Eira.

+ Innstilles som ny rådmann

Torsdag 21. mars skal Røros kommunestyre behandle ansettelsen av rådmann. Torsdag 7, mars ble administrasjonsutvalgets innstilling behandlet i formannskapet, står det i en pressemelding fra Røros kommune.

– Vi har hatt en grundig prosess med ekstern rådgiver, politikere, administrasjon og ansatte-representanter involvert. Søkermassen har vært god, vi har hatt flere godt kvalifiserte kandidater, og utvalget falt til slutt på Kjersti Forbord Jensås, sier Hans Vintervold, ordfører.

Han understreker imidlertid at det er kommunestyret i plenum som ansetter.

Jensås kommer i dag fra stilling som kommunalsjef organisasjon, og har vært konstituert rådmann fra oktober 2018. Hun har hatt flere lederposisjoner i ulike kommuner, der hun blant annet har vært etatsjef kultur i Malvik kommune, assisterende rådmann i Holtålen kommune, før hun i 2013 gikk inn i Røros kommune som assisterende rådmann. Jensås har siden hun tiltrådte som etatsjef Malvik kommune, hatt budsjett- og personalansvar og har jobbet mye med lederutvikling både individuelt og i team. Av utdannelse har hun en cand.philol-grad, samt en rekke studiepoengivende kurs i ledelse og økonomi.

-Dette er en viktig og spennende jobb i en kommune hvor vi har muligheter for vekst og utvikling. Jeg er klar for å føre Røros kommune inn i fremtiden og ønsker å bidra i dette arbeidet. Innstillingen er jeg glad for, men ønsker ikke å si mer før eventuelt etter kommunestyrets behandling, sier Kjersti Forbod Jensås.M