Ny skeiv samisk organisasjon stiftet

I går, under siste dag av Saepmie Pride i Tråante/Trondheim har en ny skeiv samisk organisasjon blitt etablert. Organisasjonen heter Garmeres – Queer Sámi Organisation. Garmeres er sørsamisk for stolt. 

– Garmeres er en organisasjon av og for skeive samer på tvers av landegrensene. Organisasjonen jobber for skeive samers rettigheter, muligheter og synlighet i hele Sápmi, forteller Dávvet Bruun-Solbakk.

Dávvet Bruun-Solbakk er leder av den nye organisasjonen. Dávvet er glad for å kunne invitere til neste års Sápmi Pride, som skal holdes i Ohcejohka/Roavvegieddi fra 6. til 9. August 2020. 

– Etter å ha organisert Sápmi Pride i store byer i sørsamisk område de to siste årene, gleder vi oss nå til å lage samisk bygdepride igjen. 

Mens vi venter på neste års pride, kommer organisasjonen til å representere interessene til skeive samer, og vil jobbe for å skaffe stabil finansiering.  

Foto: Håkon Sandmo Karlsen
Foto: Håkon Sandmo Karlsen
Foto: Steve Nilsen
Foto: Stina Aletta Aikio
Foto: Vivien Broch Johansen

Vebjørn Sand til Røros

Torsdag 19. september kommer Vebjørn Sand til Røros Kunstformidling for å presentere sitt nyeste prosjekt Roseslottet 2020 som vil stå ferdig bygd 9.april 2020. 

I 2020 er det 80 år siden Norge ble angrepet av den tyske okkupasjonsmakten, og 75 år siden frigjøringen. Vebjørn Sand har i flere år engasjert seg for krigsmaleriet, og har malt temaer knyttet til holocaust, sovjetiske krigsfanger og hvordan krigen preget nordmenn. Nå bygger han et krigsminne til nærmere 50 millioner og dette skal presenteres hos Røros Kunstformidling denne kvelden.

Han vil samtidig vise frem noen av sine nyeste maleri. Blant annet fra hans største utstilling, Guernica – et vendepunkt. Hvor han høstet svært gode anmeldelser for sine verk. 

-Det blir også en mulighet for å oppleve pur skaperglede sammen med Vebjørn Sand denne dagen. Torsdagettermiddag vil det bli arrangert et gratis malekurs for barn, hvor man kan lære å male pingviner, som er en av Vebjørns spesialiteter.  Allerede er nesten 70 billetter revet bort til dette arrangementet så her vil det bli mye kunstnerisk glede på tvers av alder og erfaring, sier galleriansvarlig, Anita Sivertsgård.

Arven etter Sverre Ødegaard

Førstkommende tirsdagskveld inviterer Rørosmuseet til et foredrag som handler om arven etter Sverre Ødegaard. Sverre etterlot seg et stort materiale av tegninger, en uvurderlig kulturskatt som dokumenterer og formidler røroshistorien.

Ingeborg Anna Ødegaard og Randi Borgos har det siste året registrert hele tegningsmaterialet og opprettet eget tegningsarkiv med rundt 3300 tegninger etter Sverre. I foredraget vil publikum få et lite innblikk i dette materialet og arbeidet med å registrere det.

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Rørosmuseet åpner i høst for gjensyn med utstillinga «Kunnskap om et kulturminne, Sverre Ødegaards tegninger».

Sverre Ødegaards store arbeid med å dokumentere og formidle røroshistoria og kulturarven er like aktuelt i dag som da utstillinga ble vist første gang i 2010. Utstillinga består av sju utvalgte hovedtema: Byplanen 1850, Bylandskapet, Fasaderekker, Gårds- og seteranlegg, Vern og pleie, Modernisering og nybygg og Bygningshistorie. Helt sentralt i Sverres arbeider er kunnskapen som ligger bak hver eneste tegning. Det var nettopp kombinasjonen av kunnskap og kunstnerisk evne som gjorde han til vår største formidler.

Rørosmuseet har det siste året registrert hele tegningsmaterialet og opprettet eget tegningsarkiv etter Sverre Ødegaard. Ingeborg Anna Ødegaard og Randi Borgos vil den 10. september fortelle om dette arbeidet og presentere et utdrag fra samlinga. Publikum får da se tegninger som ikke inngår i utstillinga. Det blir altså både foredrag og utstillingsbesøk denne kvelden.

Utstillinga er allerede tilgjengelig for publikum og skal stå fram til midten av november. Vi håper at flest mulig tar turen innom museet – enten de så utstillinga for snart ti år siden, eller som et første møte med Sverre Ødegaards arbeid. Sett av kvelden – den blir en kveld i Sverres strek!

Illustrasjon.

Saemien filmefestivaale Plassjesne

Rahkan 7.-10.b. 2019 dle saemien filmefestivaale Røros Kino:sne sjædta: “Raasten rastah: Filmh” 

Festivaale dïeves saemien- jïh jeatjah aalkoealmetjifilmijste. Juktie mijjieh åarjelsaemien dajvesne, dle sjïere fokuse åarjelsaemien filmide. 

Raasten rastah: Filmh festivaalen aamhtese lea “Vaajesth!”. Sïjhtebe datne edtjh dov histovrijem soptsestidh, dov vuekine, dov gïeline jïh dov baakoejgujmie. Raasten rastah: Filmh edtja sijjine årrodh gusnie saemieh jïh jeatjah aalkoealmetjh maehtieh sijjen histovrijh soptsestidh, sijjen våaroemistie. 

Raasten rastah: Filmh stoerre maanajfilmh-, guhkiesfilmh-, åenehksfilmh- jïh dokumentaerhfilmeprogrammh åtna. Juktie daan jaepien EN:en aalkoealmetji gïelejaepie, dle edtjebe aaj ovmese filmh jeatjah aalkoealmetjistie vuesiehtidh. Edtjebe aaj paneelesoptsestimmiem öörnedh, jïh dorjehtæjjah jïh regissöörh bööredh filmi bïjre soptsestidh. Vuesiehtibie filmh abpe biejjiem golme ovmese tjïehtjelinie.   

Festivaalesne åvtevuesiehtimmie orre åarjelsaemien maanaj-tv raajrose, Sööfe. Raajroe daehtie dajveste, jïh gellie dorjehtæjjijste leah åarjelsaemieh daebpede. Aavoedibie!

Programmesne aaj filmeworkshop saemien noeride. Gööktine biejjine edtjieh noerh filmem darjodh, åarjelsaemien gïeline. Voestesvuesiehtimmie festivaalesne sjædta. 

Raasten rastah jïh Røros Kino festivaalem öörnedehtieminie. Gaajhkesh dovnesh buerie båeteme. Sjïere bööreme gaajhkesidie mijjen dajvesne mah sijhtieh saemien filmevearelden gellielaaketjevoetem dåårjehtalledh.

Saernieh jïh filmeprogrammi orrestehtemh maehtede raastenrastah.no:sne jïh sjïere fb-event:sne tjåavodh.

Filminnspilling for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe» ved Finnkoisjøen i Skarpdalen. Foto: Carl Eltervaag

Samisk filmfestival på Røros

7.-11. november 2019 er det klart for samisk filmfestival på Røros kino: «Raasten rastah: Filmh» 

Festivalen vil være proppfull av samisk- og annen urfolksfilm. Siden vi befinner oss så sentralt i det sørsamiske landskapet vil festivalen fokusere litt ekstra på sørsamiske filmer, står det i en pressemelding.

Raasten Rastah: Filmh sitt tema i 2019 vil være «Vaajesth!» Sånn omentrent oversatt betyr «vaajesth» at vi vil at du skal fortelle din historie, på din måte, på ditt språk, med dine ord. 

Raasten Rastah:Filmh skal være et sted hvor samer og andre urfolk kan fortelle et bredt spekter av sine historier på sine premisser. 

Raasten Rastah: Filmh kan by på et omfattende barneprogram, spillefilmer, kortfilmer og dokumentarfilmer. Siden det er FNs urfolksspråkår i år, så vil vi også vise film fra andre urfolk. Det blir i tillegg samtaler og innledninger av filmene med både regissører og skuespillere. Det vises filmer hele dagen på tre ulike kinolerreter.  

På Raasten Rastah: Filmh vil det blant annet bli førpremiere for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe». I denne serien er handlingen lagt til rørossamisk område, hvor mange av skuespillerne er lokale sørsamer. Vi gleder oss! 

I tillegg vil programmet bestå av en filmworkshop for samisk ungdom. I løpet av 2 dager skal ungdom lage film på sørsamisk med premierevisning under festivalen.  

Raasten rastah og Røros Kino er arrangører. Vi ønsker alle hjertelig velkommen. Det går ut en spesiell invitasjon til alle i regionen som har lyst til å oppleve mangfoldet i den samiske filmverdenen. 

 
Nyheter og oppdateringer i filmprogrammet legges fortløpende ut på raastenrastah.no og i eget event på Facebook.

Filminnspilling for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe» ved Finnkoisjøen i Skarpdalen. Foto: Carl Eltervaag

Fjell-Ljom utvider dekningsområdet og satser på nett

Pressemelding fra Fjell-Ljom

Torsdag 5. september blir avisa Fjell-Ljom også lokalavis for Holtålen i tillegg til Røros. Samtidig satser avisa på nett og lanserer ei moderne nettavis.

– Det betyr at Fjell-Ljom ikke lenger blir ukeavis, men en nyhetsavis med daglige oppdateringer på fjell-ljom.no. Vi fortsetter med papiravis hver torsdag, men den blir nå også tilgjengelig som e-avis onsdag kveld, sier redaktør og daglig leder Nils Kåre Nesvold.

Satser i Holtålen

Fjell-Ljom har i dag god leserdekning i Røros.

– Skal vi vokse, er det naturlig for Fjell-Ljom å orientere seg nordover mot Holtålen. Røros og Holtålen har mye til felles, og det er mange som daglig pendler mellom de to kommunene. Å gjøre Fjell-Ljom til lokalavisa for Røros og Holtålen vil også bidra til å knytte de to kommunene tettere sammen, sier Nesvold, og legger til at avisa fram til 1976 også var avisa for Øvre Gauldalen og Røros. 

– Vi registrerer også at kommunestyrene i Røros og Holtålen har vedtatt å melde seg ut av Regionrådet for Fjellregionen og heller satse på regionrådet Trøndelag Sør.  Da vil det også være naturlig for oss å være en viktig medieaktør i dette området. 

Satsing på nett

I tillegg investerer avisa nå i en moderne nettsideløsning som lanseres samtidig. 

– Vi mener tida er overmoden for å satse digitalt, og vi ønsker å bli en viktig aktør på nett.  Leserne vil få daglige oppdateringer av nyheter og reportasjer på nett og mobil. Nå kan du lese Fjell-Ljom når du vil, hvor du vil, hver dag. Alt dette vil gjøre Fjell-Ljom enda mer attraktiv for lesere og annonsører i de to kommunene, sier Nesvold.

Fjell-Ljom tilbyr nå to typer abonnement, enten digitalt abonnement eller komplett abonnement med papiravis, e-avis og tilgang til alt på nett og mobil.

– I tillegg til alt dette har vi nå også utvidet staben med en journalist, sier Nils Kåre Nesvold, som håper på mange tips fra lesere i Røros og Holtålen framover. 

Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse lea moenehtsefeelemisnie Rørosesne mubpien våhkoen jïh dan sjïekenisnie ræhpas almetjetjåanghkose bööresåvva teemine «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne».

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse Rørosem vååksje dan gaavhtan Røros lea saemien gïelen reeremedajvesne orreme aktem jaepiem.

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse åejviedïedtem åtna siebriedahkesuerkine byjjenimmie, ööhpehtimmie, gïele jih healsoe. Moenehtsefeelemisnie edtjieh jienebh tjåanghkoeh tjïrrehtidh ovmessie institusjovnigujmie dej göökte biejjiej.

– Mijjieh sijhtebe vielie evtiedimmien bïjre lïeredh saemien siebriedahkeste dajvesne, jïh joekoen dej dååjrehtimmiej bïjre gosse meatan saemien gïelen reeremedajvesne. Sïjhtebe maaje govledh mah dååjrehtimmieh ovmessie institusjovnh utnieh dovne åvtelen jïh mænngan goh tjïelte meatan sjïdti saemien gïelen reeremedajvesne, moenehtsen åvtehke Márjá-Liissá Partapuoli jeahta.

Almetjetjåanghkoe: «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne»

Dæjstan 10.09.19 Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse årroejidie Rørosesne akten ræhpas almetjetjåanghkose böörede teemine «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne». Almetjetjåanghkoe lea Røros hotellesne.

Moenehtse årroejidie haasta dååjrehtimmieh jïh haestemh juekedh.

– Mijjieh aavoedibie årrojigujmie govlesadtedh jïh åadtjodh govledh dej dååjrehtimmiej bïjre gosse lea meatan saemien gïelen reeremedajvesne. Mah sertiestimmie orreme goh veanhtadamme? Mij lea jarkelamme? Maam datne lih sïjhteme lij jeatjahlaakan? Mijjese gieltegs lïeredh maam nåhtojde siebriedahke daestie åtna, moenehtsen åvtehke Márjá-Liissá Partapuoli jeahta.

Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite er neste uke på komitéreise på Røros og i den forbindelse inviteres det til åpent folkemøte med tema «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk». 

Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite besøker Røros i forbindelse med at Røros har vært i forvaltningsområdet for samisk språk i ett år. 

Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite har hovedansvaret på samfunnsområdene oppvekst, utdanning, språk og helse. På komitéreisen skal de over to dager gjennomføre flere møter med ulike institusjoner. 

– Vi ønsker lære mer om utviklingen av det samiske samfunnet i området, og da spesielt med tanke på erfaringer rundt det og være en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Vi vil gjerne høre hvilke erfaringer ulike institusjoner har både før og etter at kommunen ble forvaltningsområdet for samisk språk, sier leder i komiteen Márjá-Liissá Partapuoli.

Folkemøte: «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk»

Tirsdag 10.09.19 inviterer Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite befolkningen i Røros til et åpent folkemøte med tema «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk». Folkemøtet arrangeres på Røros hotell.

Komiteen oppfordrer befolkningen til å dele erfaringer og utfordringer. 

– Vi ser frem til å ha dialog med befolkningen og få høre hvilke erfaringer de har av det å være en del av forvaltningsområdet av samisk språk. Har overgangen vært som forventet? Hva er forandret? Hva skulle du ønske var annerledes? For oss er det spennende å lære hvilket utbytte samfunnet har av dette, sier leder i komiteen Márjá-Liissá Partapuoli.

Røros – en sterk merkevare!

Pressemelding fra Destinasjon Røros

Ikke mange norske byer kan vise til samme merkestyrke som Røros.  Det viser en rykende fersk undersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag fra Destinasjon Røros og Rørosmat SA.  Nesten samtlige nordmenn over 20 år forbinder Bergstaden med noe bestemt, og hele seks av ti nordmenn har besøkt Røros en eller flere ganger.

Samarbeider om å kartlegge merkevaren Røros

Tidligere i år tok Rørosmat og Destinasjon Røros initiativ til å få gjennomført en undersøkelse knyttet til Røros som reisemål og merkevare. Mange bedrifter innen ulike bransjer bygger sine merkevare med utgangspunkt i Røros og det var derfor viktig å involvere flere aktører i dette arbeidet. For å legge et løp og utforme undersøkelsen i samarbeid med Opinion ble det satt ned en arbeidsgruppe. Gruppen består av Kristin Bendixvold (Rørosmat), Tove Martens (Destinasjon Røros), Eivind Biong (Røros Hotell), Gunhild Sun Bellsli (Rørosmeieriet), Odd Sletten (Rørosmuseet og Verdensarvsenteret) og Sigrid Jansen (Ren Røros).

Merkevareskole i 3 deler 

Som en del av prosjektet har arbeidsgruppa lagt et løp som er åpen for bedrifter/foreninger/aktører som på ette eller annet vis er en del av merkevaren Røros. En merkevareskole i 3 deler; 1. Felles faglig ståsted, 2. gjennomgang av resultater, 3. Hvordan bruke resultatene videre. Tirsdag 27. august ble del 2 gjennomført og vi ble presentert resultatene fra undersøkelsen.

Undersøkelse og resultater

Undersøkelsen er gjennomført av Opinion og Ola Gaute Askheim har ledet undersøkelsen. 

«Det har vært en god og grundig prosess med et enestående engasjement hos oppdragsgiver», forteller Ola Gaute.  Han forteller videre at han er overrasket over resultatene som viser en merkestyrke langt over det han hadde forventet.  «At Røros har en attraktivitet og besøksandel i befolkningen på linje med langt større byer viser dette med all tydelighet», avslutter Askheim.

Røros er en merkevare med god kjennskap og tydelig profil. Merkevaren Røros sterkeste assosiasjoner er historie, trehus, gruver, vinter, kulde og kulturarv. 6 av 10 nordmenn har vært på Røros. Sammenlignet med et utvalg av andre norske byer, scorer Røros godt på flere elementer. Av det som løftes frem er spesielt er bevissthet rundt egen lokal kulturhistorie, en bærekraftig satsing, og at vi generelt oppfattes å ha et spesielt godt rykte. Hovedmotivasjonene for å besøke Røros knyttes til attraksjoner og severdigheter, spesielt bygningsmiljø og kulturlandskap, natur og muligheter for å oppleve lokal kultur og livsstil. Flere av arrangementene Røros har utmerker seg også med god kjennskap i markedet. Både Rørosmartna`n, Femundløpet og Julemarked kommer høyt opp på lista. Dette er noen av hovedresultatene som er hentet ut så langt. Nå fortsetter arbeidet med å analysere seg videre ned i tallene. 

«Røros scorer høyt på kjennskap til attraksjoner, og folk har mange assosiasjoner til navnet og stedet. I tillegg oppleves Røros å ha en tydelig profil. Dette gir et flott utgangspunkt for videreutvikling av det som allerede oppleves som et solid reiselivsprodukt», sier reiselivssjef Tove R. Martens.

Man ser også at Røros ligger langt fremme i folks bevissthet hva gjelder assosiasjoner til lokal mat og drikke med geografisk tilhørighet. Man ser tydelige tegn på at paraplyen Rørosmat og det at flere mindre produsenter har gått sammen for å posisjonere seg i markedet og bygge en felles merkevare har effekt. En lokal matprodusent som Rørosmeieriet viser seg å være den mest kjente merkevaren av de Røros-merkevarene som er omspurt, faktisk høyere merkekjennskap enn Røros kirka, noe som viser de fantastiske mulighetene som ligger i samspillet mellom lokalmat og reiseliv i vår region.

«Dette var fantastisk artig, og for noen resultater! Vi har et kjempegodt utgangspunkt å jobbe videre med. Her er det mange aktører over tid som har jobbet godt og hatt tydelig fokus. Ikke minst så tror jeg at vi ikke skal kimse av verdensarvstatusens rolle i denne sammenheng. Det er en viktig grunnmur. At Røros ligger tett linket i folks bevissthet når det snakkes om mat og drikke med lokal identitet er utrolig hyggelig å se. Vi er på rett vei også her, men her er jeg overbevist om at potensialet er mye større og at mat og reiseliv må jobbe enda tettere sammen.», sier daglig leder i Rørosmat Kristin Bendixvold.

«Røros er og forblir et ubestridt fyrtårn i reiselivssammenheng. I vår region er det et stort fortrinn og kunne assosieres med en så tydelig merkevare som Røros, bl.a. innen reiselivet.», avslutter reiselivssjef Tove R. Martens.

Fakta om undersøkelsen 

Antall intervju: 2062

Utvalgstype og målgruppe: Landsrepresentativt for befolkningen over 20 år

Metode: Kvantitativ metode, webbasert intervju

Intervjuperiode: Uke 26-29

Feilmarginer: 1,6 – 2,7 prosentpoeng

SáMOS pilovtemaanagïerth ohtsede

Saemiedigkien maanagïerteprosjekte SáMOS, saemien maanah orre ektietjiehtjielinie, daelie nuepiem vadta saemien maanagiertide syökedh pilovtemaanagïertine sjïdtedh.

Ulmie SáMOS:en pilovtemaanagïerteöörneginie lea maanagïertem saemiedehtedh jïh dan tjïrrh våaromem bïejedh Saemiedigkien SáMOS-prosjektese, juktie saemien maanagïertepedagogihkem jïh barkoevuekiem evtiedidh saemien ussjedimmievuekien mietie.

Aajkoe SáMOS-prosjektine lea pedagogeles barkoem evtiedidh saemien aarvoej mietie, eatnemedaajroe, gïele, kultuvre, stuvreme jïh aerpievuekien daajroeh. Edtja pilovtemaanagïertebarkoem tjïrrehtidh dotkijigujmie ektine Saemien jïlleskuvleste.

Mijjieh aelkebe njieljie pilovtemaanagïertigujmie, jïh dan mænngan jienebh maanagïerth edtjieh meatan vaaltasovvedh. Ohtsememierie golken 15.b. 

–  Daelie SáMOS-prosjekte dan gåhkese båateme guktie edtja vihtieslaakan saemien barkoevuekieh dotkedh jïh evtiedidh, saemien maanagïertigujmie ektine. Ïedtjie sjædta dam saemien pedagogeles evtiedimmiem dåeriedidh, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta.