Pressemelding

En eksplosjon i farger og kasserte leketøy

av

Pressemelding fra Kunst og kaos:

Galleriet Kunst og kaos på Røros fyller 5 år. Dette markerer de to galleristene Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen med jubileumsutstillingen KURIOSA 2.0 av og med kunstnerekteparet Gunilla Holm Platou og Eivind Stoud Platou. Utstillingen åpner førstkommende lørdag.

Gunilla Holm Platou har 16 års fartstid som fulltidskunstner. Hun er godt kjent for sine lekne bilder av kyr, hunder og fugler og sitt store miljøengasjement. På Røros stiller hun ut sammen med sin mann, den prisbelønte designeren Eivind Stoud Platou. 

Utstillingen «KURIOSA 2.0» tar opp et alvorlig tema, men gjør det gjennom en leken fargeeksplosjon av malerier, trykk, søte og skumle dyr – og en overraskende bruk av kassert leketøy.

Miljøbevisst

Miljøutfordringene vi står ovenfor er overveldende, men for noen kan det fungere som en katalysator for kreativitet. Hverdagen og arbeidet til ekteparet Gunilla og Eivind Platou er preget av et sterkt engasjement rundt hva vi kan gjøre for å sikre en bærekraftig fremtid. 

Kunst, bøker og formidling av praktisk kunnskap er virkemidlene de benytter for å nå frem med det viktige budskapet til de mange menneskene. Slik bruker de kunst og kunnskap for å vise vei i miljøspørsmål. 

Når ekteparet kommer til Røros for å montere utstilling og delta på åpningen på lørdag, reiser hele familien sammen, inklusive parets to barn som nå også får noen dager på Røros.

Kunst og kaos jubilerer

Galleriet Kunst og kaos på Røros har gjennom de siste fem årene bygget seg opp fra et lite pop-up-galleri åpent kun i høysesong, til at de i juni i år åpnet et helt nytt og permanent visningssted for kunst i Finborudgården i Mørkstugata på Røros. 

Her vil de to galleristene Ellen Kristine Klemmtvold og Sigrid Martine Jansen utvikle galleriet videre til et møtested for kunst- og kultur med foredrag, verksted, debatter, konserter og andre opplevelser og aktiviteter. Utstillingen KURIOSA 2.0 er Kunst og kaos sin jubileumsutstilling, og åpningen på lørdag er en markering av galleriets første 5 år.

Musikalsk følge

Det musikalske følget under jubileumsåpningen er det bandet Trøffel som står for. Trøffel består av de to unge rørosingene Ada Sofie Ødegaard og Trygve Joachim Andersen. 

Den offisielle åpningen foretas av Morten Tøndel, kultursjef i Røros kommune. Utstillingen på lørdag inngår også som en del av Artut kulturfest, artut med jubileum. 

Utstillingen KURIOSA 2.0 er en salgsutstilling, og blir stående til og med lørdag 16. november.

Eivind Stoud Platou (født 1973)

Eivind er prisbelønnet designer og partner i designstudioet Handverk. Han bor og bygger på en nedlagt togstasjon i Sande i Vestfold sammen med sin kone, kunstneren Gunilla Holm Platou og to barn. Han har utgitt flere bøker, bl.a. «Bygg selv – Håndbok til hjemmesnekring av møbler» (Kagge forlag, 2016) og «Kunsten å IKKE kaste mat» (Med Thomas Horne og Colin Eick, Handverk Forlag, 2018). Eivind er aktuell denne høsten med «Spikkeboka» (Med Kjetil Harket, Forlaget Press, 2019).

Sammen med Gunilla startet Eivind prosjektet «Leketøys». Det går utpå å redde gamle leker fra loppemarkeder, leker som ellers ville blitt kastet, og gi dem et nytt liv. Eivind lager, lamper, møbler og installasjoner av disse gamle lekene. Eivind debuterte med utstillingen «KURIOSA», som han hadde sammen med Gunilla på Galleri FineArt på Tjuvholmen i Oslo, høsten 2018. 

Når Eivind ikke bygger, leker, spikker, formgir bøker, lager filmplakater, designer emballasje eller lager visuelle profiler, hender det at han underviser på Westerdals, Høyskolen Kristiania.

Gunilla Holm Platou (født 1972)

GUNILLA har jobbet heltid som kunstner siden 2003 og det har vært de humoristiske og ofte melankolske kumotivene som har stått i fokus store deler av denne tiden. Hun har hatt over 50 separatutstillinger og vært med på over 80 gruppeutstillinger i både Norge og Sverige. Siden 2009 har hun jobbet mer og mer med fugler som tema, og da spesielt de utrydningstruede (hele en av tre arter i Norge er truet). 

Hun samarbeider jevnlig med forskere og miljøvernorganisasjoner, og hun holder ofte foredrag om fugler og hva vi kan gjøre for å redde dem. Gunilla jobber med alle typer medier: olje, akryl, akvarell, pastell, gouache, tusj, fargeblyanter og blekk. Arbeider blir til på lerret, papir eller MDF-plater. Gunilla har også jobbet mye med grafikk, og hun har lang erfaring med både litografi, serigrafi og digitale fremstillingsmetoder.

Sko bilen etter forholdene

av

Pressemelding fra NAF:

Skal du på fjellet eller over en fjellovergang i tiden fremover, bør du sjekke værmeldingen. – Er det meldt snø dit du skal, er vinterdekk obligatorisk. Kanskje må du ta piggdekkene av en ekstra gang før vinteren kommer for fullt, men det er en billig livsforsikring, råder Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF.

Mange har blitt overrasket over snø på veiene allerede nå i september og vanskelige kjøreforhold da vinterens første snøfall kom til mange fjelloverganger.

Det er først fra 15. oktober du kan sette piggdekk på bilen i Nordland, Troms og Finnmark. For resten av landet er datoen 1. november. Men det finnes et unntak for piggdekk-bilistene:

  • Forskriften om bruk av kjøretøy sier at «kjøretøy må ikke brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veigrep i forhold til føret, om nødvendig ved bruk av vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende».

– Så er det meldt snø dit du skal, kan du skifte til vinterdekk uansett om det er pigg eller piggfrie dekk du har. Men forsvinner snøen eller du skal til steder med bare veier, må du ta piggdekkene av igjen før disse datoene, opplyser Sødal.

Godt grep er viktig på høstvåte veier

Omskiftelig vær om høsten er utfordrende for hvilke dekk du skal ha på bilen. Vinterdekk kan være nødvendig om du skal til fjells, men i lavlandet er det fortsatt sommerdekkene som er de beste.

Om høsten er det ekstra viktig å ha dekk med godt mønster fordi muligheten for vannplaning er stor. NAFs klare råd er å heller legge om en ekstra gang, for å sikre at du er riktig «skodd» etter forholdene. Forskriften om tilstrekkelig veigrep gjelder også på mildt føre. Da er piggdekk eller piggfrie vinterdekk dårlig egnet.

– Vinterdekk er laget for kuldegrader og har med sin gummiblanding spesielt dårlige gripeegenskaper på våt asfalt i kombinasjon med varmegrader, sier Sødal.

Holder dekkene dine en vinter til?

Lovkravet til vinterdekk er tre millimeter. Det er enkelt å sjekke mønsterdybden på dekkene. Har du ikke en mønsterdybdemåler, kan du bruke en tommestokk eller lignende.

– Det er viktig med godt mønster i dekkene, så vi anbefaler at vinterdekkene dine har minimum fire millimeter. Er det mindre, kjøp nye. Det er en billig livsforsikring, sier avslutter Nils Sødal i NAF.

Kølfogden møter An-Magritt under Vinterfestspill 2020

av

Pressemelding fra Vinterfestspill 2020

Kølfogden blir hovedpersonen i Vinterfestspills første konsertslipp, med rørosingen Eiliv Grues tekster.

Wolfgang Plagge.
Foto: Vinterfestspill i Bergstaden

Eiliv Grue har gransket Kølfogdens rolle i Falkbergets «Nattens brød» i flere år. Nå har han fôret komponist og musiker Wolfgang Plagge med tilrettelagte tekster fra Johan Falkbergets verk, og det har blitt til en nyskrevet kammeropera.

Et drama fra Falkbergets verden

Operaen fremføres for aller første gang i Røros kirke lørdag 14. mars neste år, og Plagge selv omtaler det som et persondrama fra Falkbergets verden, om det intense forholdet mellom to sterke skikkelser. For hvem er egentlig denne Kølfogden? Og hvorfor dukker han hele tiden opp i An-Magritts nærhet? Hva vil han henne? 

Årets kunstneriske leder er cellist Øyvind Gimse, og han omtaler Wolfgang Plagge som en av de mest briljante musikere og komponister dette landet har fostret. 

  • Med sitt sylskarpe intellekt og sin langt mer sleivete humor, vinner han både respekt og venner hvor enn han kommer. Verklisten er lang, og spenner fra klaverstykker til store kor- og orkesterverk. For oss skriver han opera, et utrolig spennende prosjekt hvor han sammen med forskeren Eiliv Grue dykker ned i ukjente tekster fra Falkberget. Resultatet må oppleves i Røros kirke under Vinterfestspill!
Lars Arvidson. Foto: larsarvidson.com

I rollen som Kølfogden finner vi svenske Lars Arvidson, en av Sveriges mest etterspurte konsert- og operasangere. An-Magritt er det Maria Forrström som tolker, en svensk sopran med nok dybde til å fylle rollen. Det er Vinterfestspills eget orkesterakademi, Konstknekt, som fremfører musikken. 

Tradisjonsrik FestspillOpp

Etter åpningskonserten torsdag 12. mars, inviterer Vinterfestspill, tradisjon tro, til FestspillOpp i Falkbergetsalen på Storstuggu. 

Dette er den tradisjonsrike kulinariske og musikalske menyen med festspillmusikere i toppslag.

BartolomeyBittmann. Foto: Stephan Doleschal

Kunstnerne på FestspillOpp er Knut Erik Sundquist og BartolomeyBittman. Sundquist spiller kontrabass, og er kjent som en improviserende «standup-bassist». BartolomeyBittmann er en østerriksk duo med cello, fiolin og mandola som sine instrumenter.

Knut Erik Sundquist. Foto: Rasmus Kongsøre

De kombinerer ulike sjangre og gjør musikken til historier fortalt med spenning og stadig skiftende stemninger.

Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. I ti uker framover slippes nye konserter, og 5. desember i år er hele programmet spikret.

Eldredag markeres første oktober

av

FNs internasjonale eldredag markeres tirsdag 1. oktober. Årets internasjonale tema er å redusere forskjeller mellom eldre og sette søkelys på eksisterende forskjeller i alderdommen.

På Røros er det eldrerådet som har ansvaret for arrangementet i Storstuggu tirsdag 1. oktober kl.16.00. Eldrerådet i Røros har valgt en lokal vri på arrangementet, med bakgrunn i den store utbyggingen kommunen har vedtatt  og de utfordringer som økende sentralisering medfører. Den største økning i eldre over 67 år vil komme i sentrale strøk av landet, der det bor mest folk. Men utfordringene i fraflyttingskommuner er likevel større, fordi den yrkesaktive del av befolkningen stadig blir mindre på grunn av utflytting. 

Eldrerådet har derfor satt velferdsteknologi som hovedtema på møtet. Gjennom innledninger av kulturkonsulent Ane Linn Haagaas, folkehelsekoordinator Frode Bukkvoll og seniorforsker Roger A. Søraa,NTNU belyses viktige sider av velferdsteknologien. Mer ensomhet eller mer frihet?

På møtet er det kunsterisk underholdning ved visegruppa Røst og servering av gryterett. Det er gratis inngang.

Populær elgbørs

av

Pressemelding fra Statskog:

Flere tusen elgjegere i gang på Statskogs eiendommer. Svært mange følger spent med fra sofakroken.

Digitaliserte rapporteringssystemer hos Statskog har forenklet systemet rundt jakta. De samme tallene kan selskapet bruke til å gi alle innsyn i elgfall på fellesskapets grunn.

Flere millioner oppslag

– Hver sesong er det faktisk flere millioner av oppslag i børsen. Antall unike brukere vet vi ikke, men aktiviteten på børsen er høy, sier kommunikasjonssjef i Statskog, Trond Gunnar Skillingstad.

Elgbørsen viser hvor det skytes elg og hvilke typer dyr som faller. Fra skudd til visning på børsen tar det gjerne noen timer, særlig dersom jegerne er ute av mobildekning.

Alltid diskusjoner

Norge har verdens tetteste elgstamme, og jegerne bidrar til å regulere bestandsutviklingen gjennom den årlige jakta. Gjennomsnittlig slaktevekt på elgen er om lag 135 kilo. Statskogs jegere skaffer over 200 tonn prima viltkjøtt i løpet av høsten.

– Det er alltid diskusjoner rundt elgforvaltning, og åpenhet gjennom elgbørsen vår er bare positivt, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Veien til børsen

Elgbørsen finner du på http://elgbors.statskog.no. I tillegg til å vise området hvor elgen er felt, kommer det også informasjon om type dyr og vekt. 

Femundløpet blir internasjonal cup

av

30-åringen Femundløpet jobber med å ta steget ut i verden som del av en internasjonal cup i hundekjøring – Arctic World Series.

I et partnerskap bestående av løpsarrangører fra Alaska, USA og Russland, er Femundløpet i gang med jobben med å etablere en Arctic World Series i hundekjøring. Arrangørene har hatt sin første workshop i Oslo og blitt enige om veien videre, og målet er at Femundløpet 2020 blir en del av touren, som eneste europeiske løp. Andre løp vil også kunne bli en del av Artic World Series på sikt.

– Vi går en spennende tid i møte. En økt profilering av sporten vil på sikt være med å gi utøverne bedre rammer og forutsetninger. Ikke minst får vi synliggjort sporten, men det vil også kunne åpne for å synliggjøre Røros- og innlandsregionen på en helt annen måte. Vi minnes veldig godt tv-dekningen og responsen Femundløpet 2017 fikk, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll.

– Vi planlegger en cup som kan sammenlignes med Ski Classics eller Grand Slam i tennis. Deltakerne scorer poeng ut fra hvilket løp og plassering vedkommende deltar i. Løpene får ulik vekting i poengsystemet. Femundløpet vil bli vektet høyt, med Iditarod som det store finaleløpet. Vi jobber også med et nytt, satellittbasert GPS-system likt det som blant annet brukes under Tour de France, og muligheter for fortløpende liveoppdatering fra løpene på nett, som vil gi en helt annen publikumsopplevelse av løpet, sier Kokkvoll.

– Vi vet at det er enormt mye folk, både nasjonalt og internasjonalt,  som ønsker å følge Femundløpet på GPS underveis. I 2019 hadde vi registreringer fra 16 ulike nasjoner. Dette bidrar til at vi får økt profilering av sporten, og ikke minst regionen løpet går i. Vi jobber også med planer for hvordan vi skal få synliggjort den unike regionen løpet går i. 

Femundløpet starter i Røros 31. januar 2020.

Åpner avdeling i Hattfjelldal

av

Stensaas Reinsdyrslakteri AS fra Røros har bygget opp og etablert en egen avdeling i Hattfjelldal i Nordland. Mandag 30. september er det offisiell åpning av det nye slakteanlegget og viltmottaket.

I 2018 besluttet Stensaas Reinsdyrslakteri AS å plassere sin innkjøpte slaktebuss på Finnmomyra i Hattfjelldal for å videreutvikle slaktebussen til å bli et stasjonært anlegg for slakting av reinsdyr. Her er det gjort et grundig grunnarbeid før slaktebussen ble stasjonert på tomten, samt at bedriften har bygget et nytt og flott trø-anlegg knyttet til slakteanlegget for å trygt kunne ta i mot reinsdyr til slakting og sørge for god dyrevelferd. I tillegg har de siden våren 2019 jobbet med utbygging av et viltmottak knyttet til slakteanlegget, og på åpningsdagen skal forhåpentligvis alt være klart til å ta i mot det første dyret.

Det kreves mye både i form av arbeidskraft og økonomi for å kunne etablere en egen avdelingen i Nordland, og hadde det ikke vært for Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Hattfjelldal Kommune så hadde vi ikke vært der vi er i dag. Alle disse har bidratt med vesentlig og god økonomisk støtte som har betydd utrolig mye for prosjektet. I tillegg har vi mange dyktige folk med på laget, både i form av slaktemannskap, håndverkere, rådgivere og andre bidragsytere som har vært gode lagkamerater og hjulpet oss med å realisere prosjektet. Vi har også fått god støtte fra reinnæringen og mange er positive til at vi nå har etablert oss som en trygg og stabil aktør i Nordland. Det gir oss motivasjon til å fortsette arbeidet, og håper dermed vi kan få et godt samarbeid med reinnæringen i Nordland også i tiden framover.

Stensaas Reinsdyrslakteri er en familiebedrift med en historie helt bak til 1890. Bedriften drives i dag av fjerde generasjon Stensaas og holder til i Røros kommune, i Trøndelag fylke. Slakteanlegget og viltmottaket i Hattfjelldal blir en egen avdeling i denne virksomheten. På Røros hvor hovedvirksomheten holder til har de eget slakteri og nedskjæringsanlegg, viltmottak, pølsemakeri, rakfiskproduksjon og et tradisjonelt røykeri. Bedriften har om lag 40 ansatte fordelt på 28 årsverk. I tillegg har de et stort antall sesongmedarbeidere i Nordland som stiller opp på slaktedager og annet arbeid på Finnmomyra.

Epledagen – en dag for å feire de norske eplene

av

Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:

Siste tirsdag i september – altså den 24. september 2019 er den norske epledagen, og vi oppfordrer alle til å nyte minst ett norske eple denne dagen og å sende en varm tanke til alle de som i Hardanger, Telemark, Ryfylke, Svelvik eller andre steder i landet har dyrket og løftet frem disse deilige fruktene.

Norsk frukt trass i engelsklydende navn

Vi har ulike eplesorter i Norge – noen er tidlige sorter og noen kommer lenger ut på høsten. Aroma, Summerred og Discovery, er trass i de utenlandsklingende navnene de viktigste norske sortene, men de mer tradisjonsrike sortene som Gravensten og Åkerø er også å finne på markedet.

Kort sesong

Vi greier ikke å dyrke nok epler i Norge til å dekke etterspørselen, så det er en kort sesong, som varer fra midt i september og ut november, norske epler er altså en sesongvare akkurat som norske jordbær.

Sundt og godt

Eple er den nest mest spiste frukten i Norge, men den første vi nevner når vi blir spurt om å nevne navnet på en frukt.I snitt spiser vi 9,6 kg. epler hver i året. (Tall fra Totaloversikten til OFG.) Det smaker godt og gjør godt. Det er ikke for ingenting vi har ordtaket «An apple a day keeps the doctor away». Et eple er et godt valg som en av dine 5 om dagen og passer godt både etter matpakken, som topping på frokostblanding eller grøt, i bakverk eller vare skåret i båter som kveldskos.

Epletips

  • Når du kutter opp epler, legg eplebåtene i litt sitronvann, så blir de ikke mørke i fruktkjøttet, eller del eplet med en epledeler og «lukk det igjen» med en tråd eller en strikk til du skal spise det.
  • Kutter du opp eplene til barna dine, spiser de dobbelt så mye.
  • Epledipp? Bruk vaniljeyoghurt blandet med kanel til kveldskos.
  • Enkel hverdagsdessert får du ved å kutt opp et eple, strø på kanel og litt sukker og sette det i mikroen i 1 minutt, eller i ovnen i 15 min.
  • Eplet bør lagres i kjøleskap.
  • Epler bør ikke legges sammen med annen frisk frukt da det bidrar til å modne andre frukter raskere.

Jaktlue for sikkerhetsskyld

av

Statskog sender ut signalfargede luer til elgjegerne sine for å øke sikkerheten under jakta, skriver Statskog i en pressemelding.

– Hjorteviltet reagerer ikke på den oransje fargen, mens den kommer veldig tydelig fram for oss mennesker. Dermed kan vi gjøre jakta tryggere, helt uten negative konsekvenser, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Til tusenvis av jegere

Flere tusen luer går nå ut i posten til jaktledere på Statskogs terreng. Jaktlederne sprer disse videre i eget lag.

– Jeg håper dette blir en hyggelig overraskelse. Det er blitt stadig mer vanlig med oransjefarget caps. Vi har tatt etter svenskene på dette punktet og har hatt kampanjer hvor vi delte ut caps. Nå drar vi det et skritt lenger med oransje luer som kan være et godt alternativt når det blir litt småkjølig ute i skogen, sier Breisjøberget.

Avverger ulykker

De fleste jaktulykkene skjer under småviltjakt, men utfallet er gjerne langt mer alvorlig under storviltjakt. I gjennomsnitt skjer det en jaktulykke med fatal utgang annethvert år. Som regel har det oppstått situasjoner hvor jegerne tror de har skutt på et dyr og endt opp med å skyte kameraten sin. 

– Vi må ha en nullvisjon på dette. Noen ulykker kunne nok fortsatt vært avverget ved bruk av lue med sterke farger, sier Breisjøberget.

Elgjakta starter 25. september. I fjor ble det skutt over 30 000 elg i Norge, fordelt på om lag 60 000 jegere. Trøndelag, Hedmark og Oppland er de største elgfylkene i landet.

Åpen dag i Rørosnytts nye lokaler

av

Rørosnytt har flyttet inn i sentrumsgatene. Nå er redaksjonen å finne i Mjølbua i Finneveta. Vi ferier også femårsjubileum, og inviterer til åpen dag i Mjølbua fredag (27. september 2019) kl. 10.00 – 14.00. Vi serverer kaffe og kake, og alle som vil komme, er herved invitert.

Vi tilbyr denne dagen alle en liten plass i nyhetsbildet. Alle som ønsker det, kan bli fotografert og intervjuet av våre journalister, og få et miniportrett publisert på Rørosnytt. Det blir også en gjettekonkurranse om hvilken sak publisert på Rørosnytt, som har hatt flest lesere så langt.

De neste dagene republiserer vi den mest leste saken fra hvert år fra 2014 – 2018. De som gjetter hvilken av disse sakene som har hatt aller flest lesere, er med i trekningen av fine premier.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.