Skolevalget: MDG og Venstre kraftig fram – Ap, Høyre og FrP tilbake

Mens Miljøpartiet De Grønne og Venstre har den største økningen i oppslutning, taper de tradisjonelt største partiene terreng. 

Tross i fortsatt tilbakegang holder Arbeiderpartiet stand som det klart største partiet i skolevalget med 26,6 prosent av stemmene. 

Høyre opplever også fortsatt tilbakegang, og lander på 12,9 prosent. Med henholdsvis 10,8 og 10,2 prosent nærmer MDG og Venstre seg Høyre i kampen om å være det nest største partiet blant ungdommen.

FrP får under 10 prosent oppslutning, for første gang siden skolevalgene startet for 30 år siden, og KrF må notere sitt svakeste resultat noen gang med 2,3 prosent. 

SV og SP har fremgang siden forrige valg og lander på henholdsvis 9,9 og 8 prosent. Rødt opplever noe svakere framgang og lander på 4,9 prosent.

Om tallene

Sammenligninger av resultat tar utgangspunkt i partienes resultat ved skolevalget i 2015, i forbindelse fylkestingsvalget. 

Valget ved Lillestrøm videregående skole ble forsøkt manipulert av NRK-programmet Folkeopplysningen. Vi har valgt å publisere resultatet fra skolen av hensyn til elevene som har deltatt i skolevalget. Resultatet er også inkludert i fylkesoversikten for Viken, ut fra en vurdering om at effekten av en eventuell påvirkning vil være liten for fylkesresultatet. Elevmanntallet ved skolen utgjør 2 prosent av det totale for Viken fylke. 

Da registreringen ble lukket klokken 17, hadde 352 skoler av 389 påmeldte registrert sine resultater. Ny oppdatering med de siste skolene blir publisert fredag 6. september kl. 11.

Både valgresultatene og data fra valgundersøkelsene er fritt tilgjengelige på nsd.no/skolevalg. For 2019 vil data fra valgundersøkelsene være klare i oktober/november.

30 år med demokratiopplæring og datainnsamling

Det er i år 30 år siden det første nasjonale skolevalget, det 17. valget i rekken. Over 1,9 millioner elever har stemt ved skolevalgene siden oppstarten i 1989.

Skolevalgene arrangeres av Norsk senter for forskningsdata (NSD) på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. 

I forbindelse med valgene har NSD også gjort undersøkelser om norske ungdommers holdninger og kunnskaper om politikk og samfunn. Tilsvarende undersøkelser er også blitt gjort i et representativt utvalg av befolkningen, slik at man har sammenlignbare data. 

Fjell-Ljom utvider dekningsområdet og satser på nett

Pressemelding fra Fjell-Ljom

Torsdag 5. september blir avisa Fjell-Ljom også lokalavis for Holtålen i tillegg til Røros. Samtidig satser avisa på nett og lanserer ei moderne nettavis.

– Det betyr at Fjell-Ljom ikke lenger blir ukeavis, men en nyhetsavis med daglige oppdateringer på fjell-ljom.no. Vi fortsetter med papiravis hver torsdag, men den blir nå også tilgjengelig som e-avis onsdag kveld, sier redaktør og daglig leder Nils Kåre Nesvold.

Satser i Holtålen

Fjell-Ljom har i dag god leserdekning i Røros.

– Skal vi vokse, er det naturlig for Fjell-Ljom å orientere seg nordover mot Holtålen. Røros og Holtålen har mye til felles, og det er mange som daglig pendler mellom de to kommunene. Å gjøre Fjell-Ljom til lokalavisa for Røros og Holtålen vil også bidra til å knytte de to kommunene tettere sammen, sier Nesvold, og legger til at avisa fram til 1976 også var avisa for Øvre Gauldalen og Røros. 

– Vi registrerer også at kommunestyrene i Røros og Holtålen har vedtatt å melde seg ut av Regionrådet for Fjellregionen og heller satse på regionrådet Trøndelag Sør.  Da vil det også være naturlig for oss å være en viktig medieaktør i dette området. 

Satsing på nett

I tillegg investerer avisa nå i en moderne nettsideløsning som lanseres samtidig. 

– Vi mener tida er overmoden for å satse digitalt, og vi ønsker å bli en viktig aktør på nett.  Leserne vil få daglige oppdateringer av nyheter og reportasjer på nett og mobil. Nå kan du lese Fjell-Ljom når du vil, hvor du vil, hver dag. Alt dette vil gjøre Fjell-Ljom enda mer attraktiv for lesere og annonsører i de to kommunene, sier Nesvold.

Fjell-Ljom tilbyr nå to typer abonnement, enten digitalt abonnement eller komplett abonnement med papiravis, e-avis og tilgang til alt på nett og mobil.

– I tillegg til alt dette har vi nå også utvidet staben med en journalist, sier Nils Kåre Nesvold, som håper på mange tips fra lesere i Røros og Holtålen framover. 

Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse lea moenehtsefeelemisnie Rørosesne mubpien våhkoen jïh dan sjïekenisnie ræhpas almetjetjåanghkose bööresåvva teemine «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne».

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse Rørosem vååksje dan gaavhtan Røros lea saemien gïelen reeremedajvesne orreme aktem jaepiem.

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse åejviedïedtem åtna siebriedahkesuerkine byjjenimmie, ööhpehtimmie, gïele jih healsoe. Moenehtsefeelemisnie edtjieh jienebh tjåanghkoeh tjïrrehtidh ovmessie institusjovnigujmie dej göökte biejjiej.

– Mijjieh sijhtebe vielie evtiedimmien bïjre lïeredh saemien siebriedahkeste dajvesne, jïh joekoen dej dååjrehtimmiej bïjre gosse meatan saemien gïelen reeremedajvesne. Sïjhtebe maaje govledh mah dååjrehtimmieh ovmessie institusjovnh utnieh dovne åvtelen jïh mænngan goh tjïelte meatan sjïdti saemien gïelen reeremedajvesne, moenehtsen åvtehke Márjá-Liissá Partapuoli jeahta.

Almetjetjåanghkoe: «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne»

Dæjstan 10.09.19 Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse årroejidie Rørosesne akten ræhpas almetjetjåanghkose böörede teemine «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne». Almetjetjåanghkoe lea Røros hotellesne.

Moenehtse årroejidie haasta dååjrehtimmieh jïh haestemh juekedh.

– Mijjieh aavoedibie årrojigujmie govlesadtedh jïh åadtjodh govledh dej dååjrehtimmiej bïjre gosse lea meatan saemien gïelen reeremedajvesne. Mah sertiestimmie orreme goh veanhtadamme? Mij lea jarkelamme? Maam datne lih sïjhteme lij jeatjahlaakan? Mijjese gieltegs lïeredh maam nåhtojde siebriedahke daestie åtna, moenehtsen åvtehke Márjá-Liissá Partapuoli jeahta.

Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite er neste uke på komitéreise på Røros og i den forbindelse inviteres det til åpent folkemøte med tema «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk». 

Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite besøker Røros i forbindelse med at Røros har vært i forvaltningsområdet for samisk språk i ett år. 

Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite har hovedansvaret på samfunnsområdene oppvekst, utdanning, språk og helse. På komitéreisen skal de over to dager gjennomføre flere møter med ulike institusjoner. 

– Vi ønsker lære mer om utviklingen av det samiske samfunnet i området, og da spesielt med tanke på erfaringer rundt det og være en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Vi vil gjerne høre hvilke erfaringer ulike institusjoner har både før og etter at kommunen ble forvaltningsområdet for samisk språk, sier leder i komiteen Márjá-Liissá Partapuoli.

Folkemøte: «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk»

Tirsdag 10.09.19 inviterer Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite befolkningen i Røros til et åpent folkemøte med tema «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk». Folkemøtet arrangeres på Røros hotell.

Komiteen oppfordrer befolkningen til å dele erfaringer og utfordringer. 

– Vi ser frem til å ha dialog med befolkningen og få høre hvilke erfaringer de har av det å være en del av forvaltningsområdet av samisk språk. Har overgangen vært som forventet? Hva er forandret? Hva skulle du ønske var annerledes? For oss er det spennende å lære hvilket utbytte samfunnet har av dette, sier leder i komiteen Márjá-Liissá Partapuoli.

Røros – en sterk merkevare!

Pressemelding fra Destinasjon Røros

Ikke mange norske byer kan vise til samme merkestyrke som Røros.  Det viser en rykende fersk undersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag fra Destinasjon Røros og Rørosmat SA.  Nesten samtlige nordmenn over 20 år forbinder Bergstaden med noe bestemt, og hele seks av ti nordmenn har besøkt Røros en eller flere ganger.

Samarbeider om å kartlegge merkevaren Røros

Tidligere i år tok Rørosmat og Destinasjon Røros initiativ til å få gjennomført en undersøkelse knyttet til Røros som reisemål og merkevare. Mange bedrifter innen ulike bransjer bygger sine merkevare med utgangspunkt i Røros og det var derfor viktig å involvere flere aktører i dette arbeidet. For å legge et løp og utforme undersøkelsen i samarbeid med Opinion ble det satt ned en arbeidsgruppe. Gruppen består av Kristin Bendixvold (Rørosmat), Tove Martens (Destinasjon Røros), Eivind Biong (Røros Hotell), Gunhild Sun Bellsli (Rørosmeieriet), Odd Sletten (Rørosmuseet og Verdensarvsenteret) og Sigrid Jansen (Ren Røros).

Merkevareskole i 3 deler 

Som en del av prosjektet har arbeidsgruppa lagt et løp som er åpen for bedrifter/foreninger/aktører som på ette eller annet vis er en del av merkevaren Røros. En merkevareskole i 3 deler; 1. Felles faglig ståsted, 2. gjennomgang av resultater, 3. Hvordan bruke resultatene videre. Tirsdag 27. august ble del 2 gjennomført og vi ble presentert resultatene fra undersøkelsen.

Undersøkelse og resultater

Undersøkelsen er gjennomført av Opinion og Ola Gaute Askheim har ledet undersøkelsen. 

«Det har vært en god og grundig prosess med et enestående engasjement hos oppdragsgiver», forteller Ola Gaute.  Han forteller videre at han er overrasket over resultatene som viser en merkestyrke langt over det han hadde forventet.  «At Røros har en attraktivitet og besøksandel i befolkningen på linje med langt større byer viser dette med all tydelighet», avslutter Askheim.

Røros er en merkevare med god kjennskap og tydelig profil. Merkevaren Røros sterkeste assosiasjoner er historie, trehus, gruver, vinter, kulde og kulturarv. 6 av 10 nordmenn har vært på Røros. Sammenlignet med et utvalg av andre norske byer, scorer Røros godt på flere elementer. Av det som løftes frem er spesielt er bevissthet rundt egen lokal kulturhistorie, en bærekraftig satsing, og at vi generelt oppfattes å ha et spesielt godt rykte. Hovedmotivasjonene for å besøke Røros knyttes til attraksjoner og severdigheter, spesielt bygningsmiljø og kulturlandskap, natur og muligheter for å oppleve lokal kultur og livsstil. Flere av arrangementene Røros har utmerker seg også med god kjennskap i markedet. Både Rørosmartna`n, Femundløpet og Julemarked kommer høyt opp på lista. Dette er noen av hovedresultatene som er hentet ut så langt. Nå fortsetter arbeidet med å analysere seg videre ned i tallene. 

«Røros scorer høyt på kjennskap til attraksjoner, og folk har mange assosiasjoner til navnet og stedet. I tillegg oppleves Røros å ha en tydelig profil. Dette gir et flott utgangspunkt for videreutvikling av det som allerede oppleves som et solid reiselivsprodukt», sier reiselivssjef Tove R. Martens.

Man ser også at Røros ligger langt fremme i folks bevissthet hva gjelder assosiasjoner til lokal mat og drikke med geografisk tilhørighet. Man ser tydelige tegn på at paraplyen Rørosmat og det at flere mindre produsenter har gått sammen for å posisjonere seg i markedet og bygge en felles merkevare har effekt. En lokal matprodusent som Rørosmeieriet viser seg å være den mest kjente merkevaren av de Røros-merkevarene som er omspurt, faktisk høyere merkekjennskap enn Røros kirka, noe som viser de fantastiske mulighetene som ligger i samspillet mellom lokalmat og reiseliv i vår region.

«Dette var fantastisk artig, og for noen resultater! Vi har et kjempegodt utgangspunkt å jobbe videre med. Her er det mange aktører over tid som har jobbet godt og hatt tydelig fokus. Ikke minst så tror jeg at vi ikke skal kimse av verdensarvstatusens rolle i denne sammenheng. Det er en viktig grunnmur. At Røros ligger tett linket i folks bevissthet når det snakkes om mat og drikke med lokal identitet er utrolig hyggelig å se. Vi er på rett vei også her, men her er jeg overbevist om at potensialet er mye større og at mat og reiseliv må jobbe enda tettere sammen.», sier daglig leder i Rørosmat Kristin Bendixvold.

«Røros er og forblir et ubestridt fyrtårn i reiselivssammenheng. I vår region er det et stort fortrinn og kunne assosieres med en så tydelig merkevare som Røros, bl.a. innen reiselivet.», avslutter reiselivssjef Tove R. Martens.

Fakta om undersøkelsen 

Antall intervju: 2062

Utvalgstype og målgruppe: Landsrepresentativt for befolkningen over 20 år

Metode: Kvantitativ metode, webbasert intervju

Intervjuperiode: Uke 26-29

Feilmarginer: 1,6 – 2,7 prosentpoeng

SáMOS pilovtemaanagïerth ohtsede

Saemiedigkien maanagïerteprosjekte SáMOS, saemien maanah orre ektietjiehtjielinie, daelie nuepiem vadta saemien maanagiertide syökedh pilovtemaanagïertine sjïdtedh.

Ulmie SáMOS:en pilovtemaanagïerteöörneginie lea maanagïertem saemiedehtedh jïh dan tjïrrh våaromem bïejedh Saemiedigkien SáMOS-prosjektese, juktie saemien maanagïertepedagogihkem jïh barkoevuekiem evtiedidh saemien ussjedimmievuekien mietie.

Aajkoe SáMOS-prosjektine lea pedagogeles barkoem evtiedidh saemien aarvoej mietie, eatnemedaajroe, gïele, kultuvre, stuvreme jïh aerpievuekien daajroeh. Edtja pilovtemaanagïertebarkoem tjïrrehtidh dotkijigujmie ektine Saemien jïlleskuvleste.

Mijjieh aelkebe njieljie pilovtemaanagïertigujmie, jïh dan mænngan jienebh maanagïerth edtjieh meatan vaaltasovvedh. Ohtsememierie golken 15.b. 

–  Daelie SáMOS-prosjekte dan gåhkese båateme guktie edtja vihtieslaakan saemien barkoevuekieh dotkedh jïh evtiedidh, saemien maanagïertigujmie ektine. Ïedtjie sjædta dam saemien pedagogeles evtiedimmiem dåeriedidh, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta. 


SáMOS søker pilotbarnehager

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingets barnehageprosjekt SáMOS, samiske barn i nye pedagogisk rom, tilbyr nå muligheten for samiske barnehager å søke om å bli pilotbarnehage. 

Målet med pilotbarnehageordningen i SáMOS er å samifisere barnehagen og gjennom dette legge et grunnlag for Sametingets SáMOS prosjekt, for å utvikle samisk barnehagepedagogikk og arbeidsmetode etter samisk tankemåte.

Hensikten med SáMOS-prosjektet er å utvikle pedagogisk arbeid med utgangspunkt i samiske verdier, naturkunnskap, språk, kultur, ledelse og tradisjonskunnskaper. Pilotbarnehagearbeidet gjennomføres sammen med forskere fra Samisk høgskole. 

Vi starter opp med fire pilotbarnehager, og deretter skal flere barnehager involveres. Søknadsfristen er 15. oktober. 

–  Nå har SáMOS-prosjektet kommet så langt at det konkret skal forske og utvikle samiske arbeidsmetoder sammen med samiske barnehager. Det blir interessant å følge samisk pedagogisk utvikling, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. 


Kaller tilbake Coop Vegetardag pølser

Coop kaller tilbake Coop Vegetardag pølser 330 gram med siste forbruksdato 9. og 10. september 2019.

– Det har skjedd en menneskelig svikt ved pakkeriet, som har ført til at det har kommet pølser med chili og ost blant pakkene med vanlige pølser. For de som har allergi mot melk kan dette gi allergiske reaksjoner. Vi oppfordrer alle kunder som har kjøpt produktene med de spesifikke holdbarhetsdatoene om å levere det tilbake til butikk, slik at de kan få refundert pengene, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge. For dem som ikke er allergisk mot melk, er produktene trygge å spise.
Pakkene det gjelder har holdbarhet til 9. og 10. september.

TV-opptak i Storwartzområdet i september

I perioden fra 17. til 26 september vil det foregå opptak til TV-serien «Utmark» i området rundt Øvre Storwartz. Tilgangen til området for publikum vil derfor bli noe begrenset. Planleggingen av opptakene har foregått en stund, og det er allerede plassert noen kulisser og rekvisitter i området.

I tillegg vil det bli gjort noen opptak den 1. og 2. oktober på veien til Olavsgruva som kan medføre at trafikken må stoppes i kortere perioder.

Utmark produseres av Paradox for HBO. Se pressemeldinger om serien her:

Grønt lys for utmark

Skuespillere bekreftet til kommende norsk originalserie fra HBO Europe

Storwartz sommer 2019. Foto: Tove Østby

 

Stevne i rallylydighet

Røros Hundeklubb arrangerer for første gang stevne i rallylydighet nå i helga. Arrangementet gjennomføres på Øra stadion søndag 1. september.

Rallylydighet er en relativt ny konkurransegren i Norge som bygger på glede, samspill og holdninger mellom hund og fører. I rally er det lov å rose hunden så mye man vil underveis. Rally består av øvelser både fra lydighet, agility og freestyle og hund og fører går en bane bestående av 15 – 22 skilt. Det konkurreres i 4 klasser – klasse 1, 2, 3 og elite. Man kan oppnå mellomtitler og championat i rally i Norge.

Det er totalt 42 hunder påmeldt til stevnet med deltakelse i alle klasser. Dette er lokale deltakere fra Røros og Nordøsterdal, og mange er tilreisende fra hele Trøndelag, Østlandet og Møre og Romsdal. Vi er svært fornøyd med oppslutningen til stevnet sier Monica Nordbrekken, leder i Røros Hundeklubb. Stevnet er svært positivt for hundemiljøet og utvikling av sporten i regionen. Dette gir helt klart inspirasjon til å jobbe videre mot flere stevner, og vi håper å rekruttere nye til hundesporten. Hun oppfordrer interesserte til å ta en tur på Øra søndag, og gjøre seg kjent med rally-lydighet. Dette blir gøy, legger hun til.