Vedtok 5 millioner ekstra i Startlån

Det er stor pågang fra søkere som vil kjøpe bolig på startlån i Røros kommune. Alle pengene kommunen ble tildelt for 2019, er allerede gitt til søkere. Nå har kommunen fått tilsagn om ytterligere 5 000 000,- kroner. Låneopptaket ble i kveld enstemmig vedtatt av kommunestyret.

Startlån og tilskudd er for personer som ikke får lån i vanlig bank til kjøp av bolig, og som ikke har mulighet til å spare. Pengene kommer fra Husbanken, men det er kommunene ved NAV, som behandler lånesøknadene. Utlånene administreres av NAV, med bakgrunn i gitte retningslinjer. 

Røros kommune har i tillegg søkt Husbanken om mer midler for tilpasning av bolig. Denne søknaden er ikke behandlet hos Husbanken ennå. Om denne søknaden blir innvilget, vil det være snakk om et rent tilskudd, som ikke krever vedtak om låneopptak fra kommunestyret. 

Klar konklusjon fra Fylkesmannen

Fylkesmannen konkluderer med at møteleder ikke kunne nekte avstemning om et forslag på saklisten, slik ordfører Hans Vintervold gjorde i siste kommunestyremøte. Det går fram i et brev fra Fylkesmanen som nå i ettermiddag er sendt ut til alle kommunestyrerepresentantene. Ordføreren tok ikke et forslag fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista, om å gjennomføre eiendomsskatten for 2019 basert på gammel takst. Ordføreren stoppet saken fordi han mente et slikt vedtak kunne være ulovlig. Fylkesmannen bekrefter med dette det Rørosnytt skrev 13. april.

Bakgrunnen for at saken kom opp, var sterke reaksjoner på nye takster på eiendommer i Røros. Denne saken har blitt svært turbulent, og nå har to av de tre medlemmene i Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt bedt om fritak fra sine verv. I kommunestyremøtet i kveld stiller en advokat fra KS, blant annet for å vurdere om opposisjonens forslag var lovlig.

Dette skriver Fylkesmannen i mail til Røros kommune:

Fylkesmannen viser til mottatte spørsmål knyttet til behandlingen av sak 17/19 i  kommunestyremøte den 11 april.

Forespørselen fra kommunen omhandler to forhold slik vi ser det. Det ene er det prosessuelle knyttet til behandling av saken, og det andre går på det  juridiske handlingsrommet kommunestyrets har ifht muligheter til å  justere eiendomsskattetakstene etter 1. mars. 

Når det gjelder det siste forholdet så er Fylkesmannen kjent med at  KS ved advokat Hakon Huus-Hansen vil være tilstede i kommunestyremøte i morgen 25. april og vil redegjøre for de juridiske regelverk på dette området. Fylkesmannen ser derfor ikke behovet for at vi uttaler oss i denne delen av saken på dette tidspunkt. 

Behandling av/avstemming i sak som er på saklisten;

Etter kommuneloven § 32 nr. 1 skal møter i folkevalgt organ holdes på de tidspunkt som er vedtatt av organet selv, kommunestyret og ellers når organets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.  Slik vi forstår det, ble møtet i kommunestyrer 11.4.2019 holdt etter krav fra minst 1/3 av organets medlemmer. § 32 nr. 1 er videre tolket slik at 1/3 av organets medlemmer også kan kreve å få satt en sak på saklisten, se uttalelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 25. juni 2015 i sak 11/1296.

Det var ikke laget noe saksframlegg, men vi forstår det slik at den aktuelle saken sto på saklisten.  Når en sak først er satt på saklisten, så kan ikke saken «trekkes». Etter kommuneloven § 34 nr. 1, kan organet med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. I Bernt og Overås «Kommuneloven med kommentarer», Kommuneforlaget, 6. utgave 2014, heter det til denne bestemmelsen i note 1:

«Bestemmelsen har imidlertid den viktige funksjonen at den understreker at når en sak først er på saklisten, kan ikke organets leder eller administrasjonen «trekke saken» under henvisning til at etter det som er fremkommet i møtet, eller forslag som er fremsatt der, trengs det en ytterligere utredning av saken. Spørsmålet om en sak som er satt opp på dagsordenen, er tilstrekkelig utredet til å kunne avgjøres i det aktuelle møtet, avgjør organet selv. (Jf. Ot. Prp. Nr. 42 (1991-1992) s. 285.»

Hvorvidt en kaller det å «trekke saken» eller motsette seg avstemming kan vi ikke se at kan ha avgjørende betydning. Resultatet blir uansett at det ikke blir mulighet for å stemme i en sak som er satt på saklisten. Vi har heller ikke funnet holdepunkter for å si at saken stiller seg annerledes dersom møteleder ikke vil stemme over et forslag til vedtak som møteleder mener har eller kan ha et lovstridig innhold.

Følgelig er det vår oppfatning at møteleder alene ikke kan motsette seg avstemming i en sak som står på saklisten.

Dersom saken ikke er på saklisten, kan imidlertid møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmer motsette seg å treffe vedtak i saken, se samme bestemmelse, § 34 nr. 1, siste setning.

Dersom organet fatter vedtak i en sak som ikke har saksframlegg, kan det stilles spørsmål om saken er tilstrekkelig utredet. Som nevnt avgjør organet selv om saken er tilstrekkelig utredet. Dersom den i ettertid likevel ikke anses tilstrekkelig utredet, vil dette kunne være en saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for resultatet i saken, og som dermed medfører ugyldighet, jf. en motsetningsvis fortolking av prinsippet nedfelt i forvaltningsloven § 41 når det gjelder enkeltvedtak. Skulle en alternativt eller i tillegg også ha forstått det aktuelle regelverket feil, vil vedtaket kunne lide av ytterligere en feil, som i seg selv kan tenkes å medføre ugyldighet. Vedtaket kan ved uriktig forståelse av regelverket få et innhold som strider mot lov, og med det være ugyldig.

Fylkesmannen håper dette svaret er oppklarende. Dersom det er ytterligere spørsmål så er det bare å ta kontakt.

Med hilsen

Alf Petter Tenfjord

Nybygg for biblioteket

ARC arkitekter foreslår på vegne av Coop Midt-Norge å sette opp et nybygg for bibliotek på Nilsenhjørnet. Kristin Bjarnøe, som er sivilarkitekt mnal og partner i ARC arkitekter, presenterte ei arbeidsskisse for nybygget for Formannskapet i dag. Nybygget vil fylle opp det åpne området slangs Peder Hiortsvei. Forslaget vil lukke Coopkvartalet. Bakgården foreslås overbygd med glasstak, og området vil være hjertet i biblioteket.

På skissen som ble lagt fram, ser nybygget ut til å gli naturlig inn mellom øvrig bygningsmasse. Glasstaket og det moderne biblitekområdet i midten av bygningsmassen, vil ikke bli synlig fra gatene. Nybygget krever dispensasjon fra reguleringsplanen slik den er nå. I bygningsmassen blir det leiligheter i tillegg til biblioteket. Lokalene i førsteetasje mot Kjerkgata skal fortsatt være butikklokaler. En ny leietaker er på vei inn der.

Prosjektet har en kostnadsramme på 33 millioner kroner. Leieprisen vil bli mellom 1,5 og 1,8 millioner kroner. Coop Midt-Norge forutsetter en bindende leieavtale med Røros kommune på 30 år.

Coop Midt-Norge og J Engzelius og sønn har vært de aktuelle leiegiverne i de siste månedene. Huseierne ble utfordret på å komme opp med en skisse på romløsning. Frist ble satt til 1. mars. Coop Midt-Norge leverte tilbud 1. mars, og Forborgruppen uka etterpå. Det er Kommunestyret som til slutt velger lokalisering. Håpet er å få til dette før sommeren.

Tilskudd til Hest i trafikken

Rådmannen går inn for at Røros kommune skal gi et tilskudd på 5.000,- kroner til prosjektet Hest i trafikken. Det er Norsk hesteeierforbund som står bak prosjektet og søknaden til Røros kommune. Bakgrunn for prosjektet er et opplevd behov for at det i større grad settes fokus på hesten i trafikkopplæringen, samt behovet for bevisstgjøring av andre trafikanter på det som omhandler hest i trafikkbildet.

Prosjektets overordnede mål er å gjøre det en kan for å unngå alvorlige skader, både av folk og dyr. Prosjektet har tre målsettinger om å bevisstgjøre allmenheten, få temaet inn i trafikkopplæringen, samt påvirke lovgivende myndigheter. Dette er tenkt gjennom fokus på ei prosjektuke, som i etterkant vil bli fulgt opp og brukt videre i påvirkningsarbeidet.

Det totale budsjettet er på 500 000,-, og Gjensidigestiftelsen har bevilget 250 000,-. Rådmannen skriver i sakspapirene at Hest i trafikken oppleves som et viktig prosjekt også for Røros kommune. Med tanke på at hester i trafikkbildet på Røros er et relativt vanlig syn, så vil dette kunne være av stor nytteverdi også for Røros kommune.

Rådmannen legger fram saken med slik innstilling: Formannskapet bevilger kr 5000,- til prosjektet «Hest i trafikken». Bevilgningen dekkes over kontoen Reserverte tilleggsbevilgninger. Saken behandles i Formannskapet torsdag.

Stiller med advokat i kommunestyret

KS-jurist Hakon Huus-Hansen møter i kommunestyremøtet torsdag, for å orientere om lovverket knyttet til innkreving av eiendomsskatt. I kommunestyret 11. april dreide debatten seg mye om juridiske spørsmål, og flere ytret ønske om å ha en jurist til stede i kommunestyret. Nå kommer juristen på banen.

Ordfører Hans Vintervold valgte i forrige kommunestyre å ikke ta et forslag fra opposisjonen opp til votering. I Røros kommunes delegasjonsreglement heter det at ordføreren er pliktig til å ta forslag som kommer, opp til votering. Ole Jørgen Kjellmark (H) sendte etter møtet, et brev til Fylkesmannen, der han ba om en lovlighetsvurdering. En slik lovlighetsvurdering vil ikke være klar til møtet nå på torsdag på grunn av formfeil og kort frist. Brevet til Fylkesmannen var underskrevet av Ole Jørgen Kjellmark. Et krav om lovlighetskontroll, må være underskrevet av minst tre kommunestyrerepresentanter.

Forslaget fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista, som i denne saken utgjør opposisjonen, gikk ut på å kreve inn årets eiendomsskatt basert på gammel takst. Ordfører Hans Vintervold mente en slik løsning ikke ville være lovlig, og frykter at den kan føre til at Røros kommune ikke får kreve inn eiendomsskatt for 2019. I kommunestyret 11. april viste han til råd fra KS.

Etter utskriving av ny eiendomsskatt har det kommet et ras av klager, fra folk som finner ny takst urimelig høy. Klagebehandlingen vil trolig pågå frem til jul, men det har kommet frem at mange av klagerne vil få medhold. I noen tilfeller dreier det seg om feil og misforståelser om detaljer, men det er også strid blant annet om soneinndeling og takseringen av landbrukseiendommer. Røros kommune har sendt ut pressemelding om at Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt vil gjøre endringer.

Det kan også se ut som det er en systematisk feil, som går på at tomtene har blitt vurdert dobbelt. Årsaken til det, er at gjennomsnitt på kvadratmeterpris hentet fra Statistisk Sentrabyrå inkluderer tomt. De ser ut til at tomtepris er lagt til dette, i takstene som er gjort nå.

En enkel løsning på situasjonen, ser ut til å kunne være å bruke takstene fra skattemyndighetene, som fremgår i Skattemeldingen. Det ville gitt mindre penger i kassa for kommunen, siden ligningstakstene er lavere. Det ville spart kommunen for slike runder som vi er inne i nå. Takseringsrunden har blitt en kostbar prosess for kommunen, både i form av utgifter, og i for av belastning på de involverte.

I kommunestyret 11. april fortalte ordfører Hans Vintervold om grov nett-hets. Rørosnytt er kjent med at også ansatte i kommunen og andre politikere har fått kjørt seg. I kommunestyret torsdag ber et av medlemmen i Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt om fritak fra sitt verv av personlige grunner.

Smak på ordet «verdensarv»

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Røros Bergstad er et verdensarvkulturminne. UNESCO ser på det unike trehusmiljøet og arven etter gruvedriften som så viktig at det bør bevares og tas vare på i all overskuelig framtid. Da kaster man ikke gamle historiske vinduer. 
Derfor har Riksantikvaren og fylkesutvalget i Trøndelag satt foten ned for å ta bort grensen -1960- som et markant skille for vinduer med og uten historisk verdi. I planutvalget på Røros var det dessverre flertall for det motsatte.  Vinduer laget før denne tid har gjerne stor del av tradisjonelt håndverk i seg, og bør restaureres, det får man både faglig og økonomisk støtte til. Og resultatet blir utmerket. Utover på -60 tallet ble vindusproduksjonen industriell, og har derved mindre verneverdi. 
Inni i et hus i den antikvariske vernesona kan man forøvrig gjøre -akkurat- som man vil, hvis ikke huset er totalfredet, og det er det de færreste som er.

Den største utfordringen med at få mennesker bor i sentrum, er de ca.120 husa som er feriebolig, og dermed står tomme det meste av året. De fleste, men ikke alle, er faktisk lovlige feriehus pga untaket fra boplikten ved arv, det untaket må fjernes før Røros sentrum blir en spøkelsesby. Det betyr ikke at de som arver må bo der selv, men at minst en person må ha bostedsadresse der. Hus trenger folk, og folk trenger hus. 

Det argumenteres med at lokaldemokratiet settes til side hvis man ikke kan bestemme lokalt hvilke vinduer som kan skiftes. Vel, det samme prinsippet gjelder jo også f.eks. bemanningsnorm i barnehage og skole, at eldre på sykehjem skal ha enerom og eget bad ved nybygg, osv osv. Lista er nærmest uendelig. Og intensjonen er å sikre en nasjonal minstestandard uansett hvor du bor. 
Mange faglige føringer og forpliktelser ligger i bunn i det å være et verdensarvsted også, heldigvis. Det å bo i et verdensarvsted er et privilegium, riktignok med noen utfordringer, men utfordringer som har gode løsninger, hvis man vil se dem.


Bjørn Salvesen, Røros SV

Vinduer og verdensarv

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach

Viser til leserinnlegget til Isak Veierud Busch den 09.04.19 i Rørosnytt vedrørende fylkeskommunens tilbakemelding på Planutvalgets vedtak til reguleringsbestemmelsen 12.1.6 i ny sentrumsplan. 

Heldigvis har vi i Norge organisert oss sånn, at når folkevalgte ikke tar vare på nasjonale verdier, og i dette tilfellet også verdier av interesse for hele verden, så griper Fylkeskommune og Riksantikvar inn.

Jeg bor selv i et gammelt hus innenfor vernesonen og opplever ikke at det er vanskelig å forholde seg til vernebestemmelsene slik de er i dag. Snarere tvert imot opplever jeg at kommunen har gode tilskuddsordninger som Uthusprosjektet og stor velvilje til å hjelpe en å ta vare på bygningene i verdensarven. 

Som Eli Høsøien skrev i et leserinnlegg i Retten for en tid tilbake har vi fått nye barnefamilier som naboer. Så vidt jeg kan se så tømmes ikke sentrum for beboere. Hvis man skal gjøre noe for at flere skal bo i sentrum vil det første være å følge opp boplikten. 

Det er viktig at vi har forutsigbare bestemmelser, så man vet hva man har å forholde seg til. Slik bestemmelsen er formulert, i ny sentrumsplan, skal det skjønnsmessig vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilken verdi bygningsdelen har, og om en eventuell kopi av vinduene er en god nok kopi. Det gir lite forutsigbarhet for huseiere.

Når det gjelder verdensarven og ICOMOS handler det om autentisitet. Røros har mistet mange gamle vinduer. Det er derfor veldig viktig at vi tar godt vare på de få som er igjen. Vinduer er en viktig del av fasadeuttrykket og en bygning, og er verdifullt som kilde. 

Det er flere muligheter for hvordan vinduer kan oppnå bedre isoleringsevne uten at det gamle vinduet skiftes ut. Det er også mulig å få tilskudd til reparasjon og innsetting av varevinduer. Ved istandsetting av gamle vinduet er man med å bevarer viktige autentiske bygningsdeler og i tillegg sparer man miljøet for unødvendig CO2 belastning.

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre.

Noen betraktninger av en påtroppende lokalpolitikker

Leserinnlegg Rob Veldhuis

Det er lov å gjøre feil og en bør da også få lov å rette opp igjen, det må gjelder alle. Det er åpenbart at noen feil har større konsekvenser enn andre. Særlig når man snakker om en feil som rammer en stor del av lokalbefolkningen og engasjerer en enda større del av lokalbefolkningen. Det jeg synes som er interessant med tanken på framtiden er hvordan i all verden er det mulig å havne opp i en situasjon som lokalsamfunnet (altså vi) har kommet i når det gjelder eiendomsskatten. Situasjonen viser seg å være enorm ressurskrevende og til tider ubehagelig for både administrasjonen, politikere og skattytere. Noe som flere har påpekt gjerne kunne være foruten og det skjønner jeg veldig godt. Men det som er enda verre, mener jeg, er at tilliten i ‘kommunen’ ble virkelig satt på spill. Som påtroppende lokalpolitikker tar jeg det på alvor, det er nemlig jeg som framtidig folkevalgt som skal få delansvaret for å forvalte akkurat denne tillitten.

Som forberedning til min framtidige rolle har jeg gjort meg noen betraktninger rundt hvordan vi som lokalsamfunn har kommet i akkurat denne situasjonen rundt eiendomsskatt.  En klassisk årsak-konsekvens spørsmål, spør du meg.

Jeg har fulgt lokalpolitikken på Røros over flere år og ble mer og mer fascinert over hvordan politiskstyring blir gjennomført her i Bergstaden og konsekvensene den får. Jeg har i perioder snakket med mange av de tidligere og nåværende politikkere på kryss og tvers av partiene, lest meg opp og ikke minst har reflektert selv. Det gjør vondt å måtte innrømme at jeg tviler på om lokaldemokratiet blir i vare tått godt nok på Røros og om det som vedtas er gjennomgått godt nok. For å ta det førstnevnte først, alle kommunestyre representanter må sitte til enhver tid på samme informasjonen (når det gjelder saker som kommer opp til beslutning) og saksdokumentene må sendes ut innenfor de gjeldene frister. Dette er en forutsetning som bør være ufravikelig. Jeg vil gå så langt at når det ikke er på plass at lokaldemokratiet ikke kan fungere. Jeg har sett ved flere anledninger i en del saker hvor det er påpekt fra opposisjonen at utsendelse av saksdokumentene ikke har vært fullstendig eller for sent og det er da bare de sakene opposisjonen har tatt opp under saksbehandlingen. Jeg ser det som en ren trussel for lokaldemokratiet siden en lokal folkevalgt jobber mer eller mindre på dugnad ved siden av en vanlig jobb, et familie og sosialt liv. For å kunne komme godt forberedt til et kommunestyremøte trenger en forutsigbarhet da en er nødt til å kunne planlegge for at tiden strekker til alt. Blir den muligheten fratatt oppstår det en informasjonsulikhet som ikke tjener demokratiet og begrenser samtidig mulighetene for en saklig debatt. Altså en tydelig sammenheng mellom årsak og konsekvens.

Da kommer jeg til andre punktet, jeg tviler om sakene som kommer opp i kommunestyre og som blir gjort en vedtak i er bestandig gjennomgått og belyst godt nok. Her er det en del aspekter som henger nær sammen med informasjonsflyten (fra administrasjonen) og muligheten til å sette seg inn i sakene (av folkevalgte) slik at det er mulig å stille de riktige spørsmålene og kommer til en saklig debatt. Den som sitter ved makten har et ekstra stort ansvar her, spør du meg og bør være veldig bevist på ansvaret, vedkommende blir nemlig lønnet til jobben og har dermed en større mulighet å sette seg inn i saker av naturlige årsaker. Jeg ble gjort oppmerksom på og har signalisert selv at opposisjonen ofte blir plassert i en situasjon der de ligger på etterskudd grunnet informasjonsulikhet med en fraværende saklig debatt som konsekvens (årsak og konsekvens igjen). I tillegg kan konsekvensene bli enda større, situasjonen rundt eiendomsskatt er her et tydelig eksempel på. Noen betraktninger jeg har gjort meg: Har saksframlegging vært fullstendig? Hva er f.eks. grunnen at i saksframleggingen det ikke har kommet tydelig fram om noen andre muligheter til å justere skatteverdigrunnlaget? Kommunen trengte ikke å taksere på nytt, de KAN gjøre det. Det er fult mulig å justere skatteverdigrunnlaget ved f.eks. en kontorjustering så vidt jeg vet. Eller tar ligningsverdien som utgangspunkt. Kanskje hadde det vært en enkel måte å unngå en krevende, vanskelig og kostbar runde med taksering. Nå er jeg absolutt ikke allvitende så kanskje det ligger plausible faglige grunner til grunn for å ikke går inn for en kontorjustering eller en ligningsverdimodell og er det derfor det ikke har vært tydelig belyst i saksframleggingen. Helt greit men da burde man legge til rette for at takseringer kan gjøres på en god måte gjennom f.eks. forsikrer seg at retningslinjene for taksering er gode nok. Det er noe jeg sterk i tvil om det har blitt gjort gitt de store feil utslag vi er nå vitne til…  

Jeg deler absolutt ordføreren sin bekymring å kunne miste retten til å kunne utskrive eiendomsskatt for 2019 i Røros kommune og konsekvensene det ville fa på kort sikt for hele samfunnet. Igjen en klassisk årsak – konsekvens spørsmål. Jeg ser det hele som en akkumulering av feilgrep som gjør at vi har kommet i den situasjonen der vi risikere å miste retten til å utskrive eiendomsskatt. Det er ikke forslaget fra opposisjonen som er fremmet i siste kommunestyremøtet som er trusselen her, spør du meg. Å utskrive eiendomsskatt som er så mangelfull at jeg kan tenke meg at det er tvilsomt om den fyller kravene til en gyldig utskriving i det hele tatt. Det som bekymrer meg enda mer er å nekte opposisjonen stemming over et fremmet forslag. Det er ikke et lokaldemokrati verdig, uansett konsekvensene. Man kan ikke ofre demokratiet til å rette opp sine egne feil. 

Her skal det store endringer til for å sikre at demokratiet fungerer som det skal, mener jeg. Endringer blir lettest å gjennomføre ved å ta drastiske valg, i politisk forstand snakker vi da om at det skal til et makt skifte der de som har sittet ved makten i flere tiår og handler kanskje ut fra en vane, flytter til opposisjonen sine benker. Da blir perspektivet annenledes for alle, jeg kan ikke se for meg noe annet at det bør være en berikelse for alle de det gjelder og noe jeg mener samfunnet vil ha godt av i en periode! Jeg synes at det er absolutt verdt å prøve og håper at det er flere av Røros sine innbyggere er enig i det! 

Da jeg takket ‘ja’ til å stille på Røros Høyres sin liste var jeg innstilt på å bruke en god del tid i neste perioden på lokalpolitikken og sette meg grundig inn i de ulike sakene som skal behandles, men det er noe en bare kan når forutsetningene er tilstede. Fra hvilken benk jeg kommer til å bruke tiden min på i lokalpolitikken er velgerne som bestemmer 9. september. 

Lovendring kan gi Storwartz et løft

I vår kommer Stortinget til å vedta en lovendring, som gir alle skolebarn i Norge rett til gratis leirskole. Det siste året fikk 20% av norske elever ikke tilbud om leirskole. Mange av de som fikk et tilbud, fikk det med en egenandel betalt av foreldrene. Elevene ved Rørosskolene var blant dem.

Regjeringen varslet at lovendringen i september i fjor. Lovforslaget ble lagt fram i statsråd 10. april, som en del av forslag om endringer i Opplæringsloven, og skal behandles i Utdannings- og forskningskomiteen. Regjeringen har flertall i Stortinget og forslaget kommer derfor til å bli vedtatt. Det er ikke klart om lovendringen vil medføre ekstra bevilgninger til kommunene, som må betale regningen for leirskoleoppholdene.

På Storwartz får leirskoleelevene spennende dager midt i gruvehistorien.
Foto: Tove Østby,

Lovendringen kan gi leirskoler nye elever, og en av dem er Storwartz leirskole på Røros. Leirskolen, ble etablert i 1990, og tilbyr elevene et opphold fullspekket med gruvehistorie. Lovendringen kommer trolig til å tre i kraft fra nyttår, og neste år kan flere klasser finne veien til Røros.

Krav til oppholdet/turen:

  • Turen må ha en varighet på minst tre overnattinger
  • En del av aktivitetene på turen skal være opplæring
  • Omfanget av opplæringen skal være av et slikt omfang at det tilsvarer det omfanget opplæringen ville ha hatt dersom elevene i stedet var på skolen (samme omfang som om de var på skolen)
  • Turen skal være gratis
  • Tilbudet skal komme alle til gode

Eiendomsskatt: Det finnes en enkel løsning

Kronikk/leder av Tore Østby

Kommunene har to valgmuligheter når det gjelder verdifastsettelse for eiendomsskatt. Røros har valgt å kjøre egne takseringsrunder. Det er også mulig å bruke en takst som Skatteetaten har gjort i forbindelse med skattemeldingen. Da ville takseringen vært en sak mellom Skatteetaten og skatteyteren, og kommunen kunne konsentrert seg om promillesatsen. I dette ligger det også en mulig redningsplanke.

Kommunestyret kan velge å bruke verditakstene som fremkommer i skattemeldinga, og eventuelt justere promillesatsen. Løsningen på krisen kommunen er inne i nå, ligger snublende nær om man snubler i rett retning.

Årsaken til at mange kommuner velger å kjøre egen takseringsrunde, er at det statistisk sett gir høyere takster. Dersom kommunen benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger (boligverdi) ved utskriving av eiendomsskatt, vil eiendomsskatt som utskrives i 2019 bygge på boligverdier fra inntektsåret 2017. i perioder med sterk verdiøkning blir takstnivået hengende bak. Ved egen taksering hvert tiende år, blir imidlertid verdijusteringen hengende lengre bak, og det kommer et stort hopp i skattenivået når retaksering skjer.

En del av bildet er også at selve takseringen er en kostbar prosess, og kostnadene øker når mange klager. Takseringen stiller store krav til kompetanse. Hvis kommunen ikke benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger ved utskriving av eiendomsskatt, må endring av grunnlaget for eiendomsskatt skje gjennom klage til kommunen.

Å bruke verdiene som ligger i skattemeldingene reduserer også risikoen knyttet til eiendomsskatt betydelig. Det blir da umulig å rode seg opp i mislykkede prosesser, som kan føre til ulovlige vedtak og tap av retten til å kreve inn eiendomsskatt et år. Det vil også ta bort den krisen som vil komme den dagen Stortinget bestemmer at verdien i skattemeldingen skal legges til grunn. Etter alle solemerker kommer det til å skje i løpet av få år.

Et vedtak nå, om å bruke verditaksten satt i skattemeldinga, kan være en redningsplanke ut av den situasjonen kommunen har kommet opp i nå. Inntektene til kommunen kan da samtidig reguleres opp, ved å endre promillen til høyeste lovlige sats.

Skatteetaten har forøvrig en forenklet klageprosess på eiendomstakster. Dersom kommunen bruker Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger som grunnlag for utskriving av eiendomsskatten, og du mener grunnaget er feil, kan du selv endre dette ved å endre i skattemeldingen. Du kan sende endringsmelding. Det er ikke lenger nødvendig å klage til Skatteetaten.