Politikk

I regjeringsplattformen til firepartiregjeringen Solberg settes et tak på eiendomsskatten på fire promille. Hadde det ikke vært for retakseringen som ble gjort nylig, ville rørosingene fått en kraftig nedgang i eiendomsskatten. En redusert promille fra 5,5 slik det var i 2018 til 4,0 som er makstaket nå, ville ført til en lette i eiendomsskatten på 27%.

Etter retakseringen, der verdien på eiendommene økte med 80% ble promillen reduseres til 3,5%. Det betyr at det ikke blir noen lette i eiendomsskatten for huseierne i Røros på 27%, men en økning på 22,7 %.

God eller dårlig timing, alt etter hvordan man ser det, gjør et kjempeutslag for huseierne på Røros, og også på kommuneøkonomien. Om 4 promille blir stående som maksgrense i tiden fremover vil det redusere mulighetene for fremtidig økning.

E24 har et oppslag i dag om Regjeringens nye makspromille på eiendomsskatt, og konkluderer med at Røros vil være blant kommunene som får nedgang i eiendomsskatten, Det er fordi E24 ikke har fått med seg retakseringen og endringen i sats som ble vedtatt i budsjettet for 2019.

Kulturminnefondet er trukket fram i Granavolden-plattformen, som ble lagt fram i går. Plattformen legger føringer for den nye firepartiregjeringen bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti. Simen Bjørgen gleder seg over signalene fra den nye regjeringen.

Dette er gledelege nyheter etter hardt og målretta arbeid. Dette vil gjere Kulturminnefondet i stand til å hjelpe enda fleire private eigarar som vil pussa opp viktige kulturminne over heile landet. Det er fantastisk at Kulturminnefondet som ei utlokalisert statleg verksemd på Røros, klarar å gjere seg så synlege med gode resultat at det vert nemnt i Regjeringsplattformen seier Simen Bjørgen til Rørosnytt.

Her er hele kapittelet som gjelder kulturminner i regjeringsplattformen.

Kulturminnevern

Kulturarven representerer både vår felles historie og store økonomiske og kulturelle verdier, og bidrar til identitet og fellesskapsfølelse. Den bygde kulturarven er også en ressurs i et gjenbruksperspektiv. Ny bruk av gamle bygninger bidrar til å redusere klimagassutslippene og redusere produksjonen av avfall, og er slik sett et bidrag i omstilling til sirkulærøkonomien og et moderne og bærekraftig lavutslippssamfunn. Kulturminner og kulturmiljøer spiller også en sentral rolle i bærekraftig byutvikling. 

Regjeringen vil videreutvikle ordninger som motiverer til å bevare både materiell og immateriell kulturarv, og ivareta nye funn slik at også fremtidige generasjoner får glede av viktige kulturminner. Regjeringen vil styrke Kulturminnefondet slik at flere private eiere kan få tilskudd til å sette i stand verneverdige eiendommer.

Regjeringen vil: 

 Legge frem en ny kulturminnemelding.

 Styrke kulturminnevernet i fylkeskommuner og kommuner gjennom utvidet ansvar, kompetanse og insentiver, men samtidig ivareta det nasjonale ansvaret. 

 Synliggjøre kulturminner og kulturhistoriske verdier som en ressurs i samfunnsutviklingen og som del av den samlede miljøforvaltningen, særlig innenfor by- og tettstedsutviklingen. 

 Styrke norsk fartøyvern og tilpasse regelverket.

I Formannskapet i dag var Falunveien et omdiskuterte temaet i behandlingen av den nye sentrumsplanen. Valget mellom fortau og gang og sykkelvei splittet politikerne. Rådmannen hadde innstilt på fortau, basert på innspillet fra Riksantikvaren. Isak Busch varslet at det vil kunne komme et endringsforslag før endelig behandling i kommunestyret. Det vil i såfall bli at gang og sykkelvei skal brukes.

Da den opprinnelige høringsfristen gikk ut hadde det kommet bare 10 innspill. Fristen ble så forlenget, og da kom langt flere på banen. Nå ligger 41 innspill i saksdokumentene, deriblant en innsigelse fra Fylkesmannen knyttet til støygrenser i bebygde strøk. Dette har administrasjonen rettet seg etter og gjort justeringer. Administrasjonen har også justert planen etter andre innspill.

Det meste av innspillene har gått på trafikk og parkering. Reguleringsplanen tar ikke stilling til detaljene rundt parkering. Innspillene som har kommet hører inn under den kommende trafikkplan.

Diskusjonen om gang og sykkelvei eller fortau langs Falunveien ble en avveining mellom verneinteresser og trafikksikkerhet. Riksantikvaren har stilt spørsmål ved om en gang og sykkelvei vil medføre konsekvenser for verdensarven. Rådmannens konklusjon har etter dette blitt fortau langs veien og ikke adskilt gang og sykkelvei. Fortau er mindre plasskrevende, men gir en dårligere trafikksikkerhet.

Sentrumsplanen vedtas endelig i Kommunestyret, men det kan komme innsigelser fra Fylkesmannen som medfører ny høring og muligheter for omkamp.