Politikk

Leder LO Røros og Holtålen, René Hedmark-Holm, var i sin 1. maitale i Sangerhuset i dag, opptatt av de svakeste i samfunnet. I talen delte han blant annet egne erfaringer fra det å vokse opp i en familie med dårlig råd. Han viste til at 100.000 barn lever i familier med dårlig råd, og gikk til angrep på Regjeringens skattelettepolitikk.

Her er René Hedmark-Holms tale i sin helhet:

Kjære alle sammen, kamerater og venner

Det er flott å se så mange her i dag, og jeg synes det er ekstra inspirerende å feire 1. mai sammen med dere. 1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag og vi skal bruke dagen til å minne hverandre på alt vi har fått til, men vi skal også være klar over at ingen kamper er vunnet for alltid. 

Norge er fortsatt et lykkeland for de aller fleste av oss som bor her.
Vi har en sosial velferdsstat som mange misunner oss.
Innbyggerne blir ivaretatt når de blir syke og gamle.
Barn får være i barnehage uten at det koster alt for mye, og ungdom får både grunnskole og høyere utdanning uten å betale skolepenger. 

Veldig mange har en trygg jobb og sikker inntekt. Men vi må ikke glemme at vi har mange grupper i samfunnet som er lavtlønte eller av ulike årsaker faller utenfor arbeidslivet og at over 100000 barn lever i lavlønnsfamilier.

Etter seks år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, ser vi en politikk som skritt for skritt ødelegger velferdsstaten.
For å ha en bærekraftig velferdsstat, så kutter de i ytelsene, spesielt til de svakeste. De som har minst fra før. Erna sier vi må jobbe mer for å finansiere velferden, men hun sier ikke at de rikeste må betale mer i skatt, og være med å sørge for en bærekraftig velferdsstat. 

Verken Erna eller Siv opplyser om at det er de kronisk syke, arbeidsløse og funksjonshemmede som må betale prisen for at de rike i gjennomsnitt har fått om lag 400 000 kroner i skattekutt. Hundre ganger mer enn resten av oss.
Tvert imot: De påstår at når næringslivsledere og bedriftseiere får kutt i formueskatt og selskapsskatt, så skaper de flere jobber og økonomien går bedre.
Denne teorien, noen kaller den dynamisk skattepolitikk, trickle-down-effekten, eller for å si det på godt norsk: Når de rike blir rikere, så er det bra for oss alle. 

Makan til tull!

Men dere, uansett hva man kaller teorien, så har den blitt tilbakevist av økonomer flere ganger. Likevel forsøker blå politikere å overbevise folk om at det er riktig å gi til de rike og ta fra de fattige.  

Samtidig beskylder de gjerne venstresiden for å være så styrt av sin egen sosialistiske ideologi, at de ikke ser hva velferdsstaten trenger. Når rødgrønne partier krever at vi skal ha velferd uten profitt, så bruker Høyre og FrP sosialisme som skjellsord. De bruker ord som radikalisering og ideologi – som om de sjøl ikke er styrt av sin blå ideologi. 

Kampen om den sosiale velferdsstaten er den aller viktigste vi står i akkurat nå, fordi velferdsstaten omfatter alt vi nordmenn er glad i og stolte av.
Velferdsordningene våre, organiseringen av samfunnet og arbeidslivet er det som gjør Norge til Norge. 

Min konklusjon er at regjeringen Solberg bit for bit demonterer velferdsstaten som det har tatt oss over hundre år å bygge.
Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat, si ja til velferd og stem rødgrønt!

Selv i en velferdsstat som vår er det mange som ikke har en god hverdag, et trygt arbeid og et verdig liv:
Vi har over 100 000 barn som lever i lavinntektsfamilier.
Vi har om lag 110 000 arbeidsløse.
Om lag 400 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet.
Det finnes 90 000 ungdommer som verken har skole eller arbeid å gå til.
Det finnes mange pleietrengende som ikke får den hjelpen de har krav på.

At barn skal lide for at foreldrene ikke har høy nok inntekt og/eller er aleneforsørger og derfor ofte har en inntekt som knapt strekker til de mest grunnleggende behovene er ikke noe vi som bevegelse kan være bekjent av. Og vi som er en del av denne bevegelsen på venstresiden må ta et oppgjør med dette, oven for de som styrer i dag, men også innad blant oss selv. Vi må bli en enda mer tydelig og samstemt stemme mot denne urett.

Dette er et tema som jeg brenner sterkt for å som jeg har kjent på kroppen, jeg er et av disse barna som har levd i et hjem, med en mor og en far som ikke hadde inntekt nok til å forsørge meg og mine søsken på en god nok måte. Med en hardt arbeidende mor og en uføretrygdet far som ikke klarte å styre egen økonomi, ble det en hverdag der min mor gjorde det hun kunne for at vi barna skulle få det vi trengte. 

Veldig ofte ble pengene brukt opp før hun fikk stoppet mannen i huset. Så å ikke kunne gå på bursdag, å ikke kunne delta på skoleturer og å gå sulten til sengs, var min hverdag i veldig mange år.

Derfor støtter jeg også Røde kors sitt arbeid med «ferie for vanskeligstilte», med en fast sum hver måned og dermed sørger jeg for at i alle fall at noen barn skal få oppleve å dra på ferier og å ha noe å fortelle om når de kommer tilbake på skolen. 

Jeg vil også anbefale å gå inn på fagforbundets sider og søke opp famileleiren de arrangerer hvert år, dette er et rimmelig feiretilbud som kan reklameres ut til de som trenger det

Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat der alle kan leve verdige liv, si ja til velferd og stem rødgrønt!

Dette igjen henger sammen med at heltid og økt grunnbemanning må enda mer på dagsorden.
Alt for mange kvinner jobber deltid. 

I helse- og omsorgssektoren er det bare en av tre som har hel stilling.
Det er en myte at veldig mange kvinner ønsker å jobbe deltid.
Kvinner vil ha ei lønn å leve av.
De vil ha ei lønn som sørger for at de kan få lån i banken og kjøpe seg en bolig.
De vil kunne forsørge barna sine.
Det er en samfunnsutfordring å sørge for at flere får hele og faste stillinger.

Men grunnbemanningen må økes slik at de som står i disse tunge yrkene klarer å jobbe fulltid og dermed har en lønn å leve av og ikke minst en pensjon det går an å leve av.Husk dette når du skal stemme ved valget i høst. Velger du trygge, faste og hele jobber, stem rødgrønt.

1. mai handler om internasjonal solidaritet. Det handler om å anerkjenne og kjempe for andres menneskeverd og menneskelighet. Norsk Folkehjelp, fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon, har slagordet Folk forandrer verden. Det tror vi på, og det handler vi etter. 

Norsk Folkehjelp setter i år søkelyset på internasjonale organisasjoner som blir truet til taushet. Og som de sjøl sier: Vi støtter dem som våger å organisere seg i kampen for en mer rettferdig verden – til tross for farene de utsetter seg for. Det er modige mennesker som satser alt – noen ganger også livet.

Kjære kamerater, vi tror på folks kraft til å forandre verden.
Folk forandrer verden ved å organisere seg, stå opp mot ulikhet, heve stemmen sin, stå sammen – på akkurat samme måte som fagbevegelsen her hjemme alltid har gjort. 

Det er dette 1.mai handler om:  

Kamp, men også omtanke, solidaritet og samhold!

Takk for oppmerksomheten og ha en fortsatt strålende dag!

Kjære alle sammen, kamerater og venner

Det er flott å se så mange her i dag, og jeg synes det er ekstra inspirerende å feire 1. mai sammen med dere. 1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag og vi skal bruke dagen til å minne hverandre på alt vi har fått til, men vi skal også være klar over at ingen kamper er vunnet for alltid. 

Norge er fortsatt et lykkeland for de aller fleste av oss som bor her.
Vi har en sosial velferdsstat som mange misunner oss.
Innbyggerne blir ivaretatt når de blir syke og gamle.
Barn får være i barnehage uten at det koster alt for mye, og ungdom får både grunnskole og høyere utdanning uten å betale skolepenger. 

Veldig mange har en trygg jobb og sikker inntekt. Men vi må ikke glemme at vi har mange grupper i samfunnet som er lavtlønte eller av ulike årsaker faller utenfor arbeidslivet og at over 100000 barn lever i lavlønnsfamilier.

Etter seks år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, ser vi en politikk som skritt for skritt ødelegger velferdsstaten.
For å ha en bærekraftig velferdsstat, så kutter de i ytelsene, spesielt til de svakeste. De som har minst fra før. Erna sier vi må jobbe mer for å finansiere velferden, men hun sier ikke at de rikeste må betale mer i skatt, og være med å sørge for en bærekraftig velferdsstat. 

Verken Erna eller Siv opplyser om at det er de kronisk syke, arbeidsløse og funksjonshemmede som må betale prisen for at de rike i gjennomsnitt har fått om lag 400 000 kroner i skattekutt. Hundre ganger mer enn resten av oss.
Tvert imot: De påstår at når næringslivsledere og bedriftseiere får kutt i formueskatt og selskapsskatt, så skaper de flere jobber og økonomien går bedre.
Denne teorien, noen kaller den dynamisk skattepolitikk, trickle-down-effekten, eller for å si det på godt norsk: Når de rike blir rikere, så er det bra for oss alle. 

Makan til tull!

Men dere, uansett hva man kaller teorien, så har den blitt tilbakevist av økonomer flere ganger. Likevel forsøker blå politikere å overbevise folk om at det er riktig å gi til de rike og ta fra de fattige.  

Samtidig beskylder de gjerne venstresiden for å være så styrt av sin egen sosialistiske ideologi, at de ikke ser hva velferdsstaten trenger. Når rødgrønne partier krever at vi skal ha velferd uten profitt, så bruker Høyre og FrP sosialisme som skjellsord. De bruker ord som radikalisering og ideologi – som om de sjøl ikke er styrt av sin blå ideologi. 

Kampen om den sosiale velferdsstaten er den aller viktigste vi står i akkurat nå, fordi velferdsstaten omfatter alt vi nordmenn er glad i og stolte av.
Velferdsordningene våre, organiseringen av samfunnet og arbeidslivet er det som gjør Norge til Norge. 

Min konklusjon er at regjeringen Solberg bit for bit demonterer velferdsstaten som det har tatt oss over hundre år å bygge.
Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat, si ja til velferd og stem rødgrønt!

Selv i en velferdsstat som vår er det mange som ikke har en god hverdag, et trygt arbeid og et verdig liv:
Vi har over 100 000 barn som lever i lavinntektsfamilier.
Vi har om lag 110 000 arbeidsløse.
Om lag 400 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet.
Det finnes 90 000 ungdommer som verken har skole eller arbeid å gå til.
Det finnes mange pleietrengende som ikke får den hjelpen de har krav på.

At barn skal lide for at foreldrene ikke har høy nok inntekt og/eller er aleneforsørger og derfor ofte har en inntekt som knapt strekker til de mest grunnleggende behovene er ikke noe vi som bevegelse kan være bekjent av. Og vi som er en del av denne bevegelsen på venstresiden må ta et oppgjør med dette, oven for de som styrer i dag, men også innad blant oss selv. Vi må bli en enda mer tydelig og samstemt stemme mot denne urett.

Dette er et tema som jeg brenner sterkt for å som jeg har kjent på kroppen, jeg er et av disse barna som har levd i et hjem, med en mor og en far som ikke hadde inntekt nok til å forsørge meg og mine søsken på en god nok måte. Med en hardt arbeidende mor og en uføretrygdet far som ikke klarte å styre egen økonomi, ble det en hverdag der min mor gjorde det hun kunne for at vi barna skulle få det vi trengte. 

Veldig ofte ble pengene brukt opp før hun fikk stoppet mannen i huset. Så å ikke kunne gå på bursdag, å ikke kunne delta på skoleturer og å gå sulten til sengs, var min hverdag i veldig mange år.

Derfor støtter jeg også Røde kors sitt arbeid med «ferie for vanskeligstilte», med en fast sum hver måned og dermed sørger jeg for at i alle fall at noen barn skal få oppleve å dra på ferier og å ha noe å fortelle om når de kommer tilbake på skolen. 

Jeg vil også anbefale å gå inn på fagforbundets sider og søke opp famileleiren de arrangerer hvert år, dette er et rimmelig feiretilbud som kan reklameres ut til de som trenger det

Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat der alle kan leve verdige liv, si ja til velferd og stem rødgrønt!

Dette igjen henger sammen med at heltid og økt grunnbemanning må enda mer på dagsorden.
Alt for mange kvinner jobber deltid. 

I helse- og omsorgssektoren er det bare en av tre som har hel stilling.
Det er en myte at veldig mange kvinner ønsker å jobbe deltid.
Kvinner vil ha ei lønn å leve av.
De vil ha ei lønn som sørger for at de kan få lån i banken og kjøpe seg en bolig.
De vil kunne forsørge barna sine.
Det er en samfunnsutfordring å sørge for at flere får hele og faste stillinger.

Men grunnbemanningen må økes slik at de som står i disse tunge yrkene klarer å jobbe fulltid og dermed har en lønn å leve av og ikke minst en pensjon det går an å leve av.Husk dette når du skal stemme ved valget i høst. Velger du trygge, faste og hele jobber, stem rødgrønt.

1. mai handler om internasjonal solidaritet. Det handler om å anerkjenne og kjempe for andres menneskeverd og menneskelighet. Norsk Folkehjelp, fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon, har slagordet Folk forandrer verden. Det tror vi på, og det handler vi etter. 

Norsk Folkehjelp setter i år søkelyset på internasjonale organisasjoner som blir truet til taushet. Og som de sjøl sier: Vi støtter dem som våger å organisere seg i kampen for en mer rettferdig verden – til tross for farene de utsetter seg for. Det er modige mennesker som satser alt – noen ganger også livet.

Kjære kamerater, vi tror på folks kraft til å forandre verden.
Folk forandrer verden ved å organisere seg, stå opp mot ulikhet, heve stemmen sin, stå sammen – på akkurat samme måte som fagbevegelsen her hjemme alltid har gjort. 

Det er dette 1.mai handler om:  

Kamp, men også omtanke, solidaritet og samhold!

Takk for oppmerksomheten og ha en fortsatt strålende dag!

Christian Elgaaen holdt dagens tale på vegne av SV under 1.maiarrangementet i Sangerhuset. Han benyttet anledningen til å ta et oppgjør med Høyresiden i norsk politikk.

Her er Christian Elgaaens tale i sin helhet:

Vi står alle på skuldrene til fagbevegelsen, og denne dagen er først og fremst deres dag. Jeg vil benytte anledningen til å takke og minnes alle som har stått på for at vi har det flotte samfunnet og velferdsstaten vi har i dag. Alle fagorganiserte, alle tillitsvalgte, alle framsynte politikere, alle arbeidsfolk og småbrukere i innland og utland som gjennom årtier, for ikke å si århundrer, har kjempet små og store kamper.
Men, vi har de siste årene sett stadig små og store angrep på den flotte velferdsstaten vår. Det er opprør innenfor barnevernet, fødsels- og barselomsorgen og høyere utdanning, og sterke protester mot sentralisering. Forskjellene øker og skattelettene til de med mest fra før blir større. Dette skal vi ikke akseptere, og vi skal vise at en annen politikk er mulig.
Vi trenger røde flertall i landets kommuner for å bekjempe høyrepolitikken. Her på Røros blir det viktig også framover å føre en politikk for alle. Gode offentlige tjenester til hele befolkningen er viktig.
I vår politikk skal vi avvise og jobbe mot privatisering, velferdsprofitører, enorme lederlønninger, sentralisering, klimafornektere, hets og trusler, høyrepopulisme og rasisme.
Vi skal stå på hver dag for rettferdighet, for små forskjeller mellom folk, for hele og faste stillinger, for solidaritet, for likelønn og likestilling, for sterke offentlige fellesskapsløsninger og vi skal ikke minst bekjempe de farlige klimaendringene.
Dette får vi til best når vanlige folk, fagbevegelsen og venstresida står sammen i ett sterkt fellesskap. Sammen skal vi også etter 9. september sikre fremdeles raudt flertall på Røros. Sammen skal vi jobbe for et samfunn for de mange, ikke for de få.
Gratulerer med dagen!

AUFs tale på første mai i år, ble holdt av Jakob Hjellnes Tidemann. I introduksjonen sa dagens konferansier, Arbeiderpartiets ordførerkandidat til kommunevalget i høst Isak V. Busch, at han var overbevist om at Tidemann en gang blir ordfører på Røros. Tidemann snakket i sin tale varmt om viktige innvandrere.

Her er Tidemanns tale i sin helhet:

Kjære kamerater

Vi ungdommen vet ikke så mye om hvordan det var før – i «gamle dager». Men vi både hører og opplever at samfunnet og vi som bor i det er i ferd med å bli stadig mer individualistisk. På lik linje med at kampen for arbeidernes rettigheter var riktig og viktig på hele 1900-tallet, ser kampen for fellesskapet og solidaritet til å bli enda viktigere, og i hvert fall riktig, når vi nå er godt i gang med det 20. århundre. 

Og i det fellesskapet må det også være plass til våre nye landsmenn. Ja, ikke bare har vi plass for nye landsmenn, men vi vet også, ut fra tall fra Statistisk sentralbyrå, at det de neste tiårene vil være stort behov for nye landsmenn for å dekke det stadig voksende behovet for arbeidskraft. Med ny arbeidskraft vil det også bli nye behov for å ivareta deres interesser, og slik vil 1. mai på mange måter bli navet i framtidshjulet. Økt solidaritet, flere i arbeid, og det medfører at vi må fortsette å kjempe for å bevare og styrke våre rettigheter som arbeidsfolk.

1. Mai har i alle år vært en dag der arbeiderne, selve arbeiderklassen, har vist at de kan stå sammen i kampen mot overklassens diskriminering av rettigheter. Gårsdagens kamp var en hard, men nødvendig kamp som for all del foregår også i dagens samfunn. En annen kamp, høyaktuell for oss som bor på bygda, er kampen mot den økende sentraliseringen. Da snakker vi om hvordan vi, med den blå-blå regjeringen i spissen, har blitt forsøkt presset ut av det gode bygdeliv og inn til de største byene. Listen er lang med eksempler på ting som er gjort for å bidra til nettopp dette. Nedlegging av passkontor, nedlegging av trafikkstasjonen og en akselererende nedbygging av busstilbudet, som før har gjort det enkelt å leve på bygda, har blitt revet bort fra oss rett under nesen vår. Dette er ikke akseptabelt, og vi må stå sammen om å sende budskapet om at vi, som har valgt å leve her, skal få gjøre nettopp det. Så bli med meg, gode venna, for å sende budskapet:

Vi skal leve, ikke overleve!

Helt til slutt vil jeg gjerne benytte muligheten til å oppmuntre alle her til å delta i valgkampen og ikke minst bruke stemmeretten deres ved høstens valg. Fordi, i demokratiet er stemmeretten arbeiderklassens måte å påvirke hvordan våre rettigheter og jobbmuligheter skal ivaretas og styrkes!

I går kveld var venstresiden i Rørospilitikken samlet til vorspiel i Sangerhuset. Med bokbad, stand-up og quiz ble det en hyggelig oppvarming til 1. mai. Arrangementet hadde servering med alle rettigheter.

Det var Marianne Breiguttu (SV) som dro igang kvelden med bokbad med den aktuelle forfatteren Magnus Marsdal. Han har nylig kommet ut med boka «Frihetens mødre». Den ble skrevet mens han bodde i California i USA. Boka handler om forhold i Norge og USA og ellers i Europa.

Etter bokbadet var det klart for et latterbad med komikeren Nils-Erik Flatø. Med en kombinasjon av selvironi, og fiffige betraktninger om aktuelle saker, gikk han helt hjem hos kveldens publikum.

Kvelden ble avsluttet med en quiz med quizmaster Isak V. Busch. Det var en krevende quiz, som endte med verdige vinnere……

Christian Elgaaen fikk ikke kommunestyret med seg på å støtte ICANs cities appeal mot atomvåpen. ICAN står for International Campaign to Abolish Nuclear Weapons. Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen er global, og ICAN ble tildelt Nobels fredspris i 2017. Flere kommuner og byer også i Norge, har hatt forslaget oppe til vurdering.

Elgaaen fremmet et forslag om at Røros kommune skulle slutte seg til kampanjen. I en interpellasjon fremmet han fredsprisvinnerens opprop i Kommunestyret. Forslaget fikk bare seks stemmer.

Her forslaget Elgaaen ville ha kommunestyret med på: