Politikk

Gleder seg over nyhetsside på Sør-Samisk

av

Jenny-Krikhe Bendiksen (19) mener det er viktig å synliggjøre det Sør-Samiske språket for ungdom, om tenker at Saernieh.no, en nettside med nyheter på Sør-Samisk, er en god måte å gjøre dette på. Hun gleder seg, og er spent på muligheten en slik nyhetsside vil gi, og ser samarbeid med Røros kommune, Røros videregående og Ajege som naturlig.

Saernieh er et prosjekt som har mottatt støtte fra Sametinget, Medietilsynet, Rørosbanken og Røros kommune. Prosjekteier er Rørosnytt AS.

Denne reportasjen er laget av Ingvill Dalseg og Henrik Kierulf, fylkestingspolitikere for Høyre.

Ønsker du å bidra inn i dette prosjektet?
Se finn annonse for stillingsutlysning: https://www.finn.no/job/management/ad.html?finnkode=150092169

Hva gjør deg glad?

av

Det svaret som ligger nærmest sannheten er ganske enkelt:. Hver gang en ny person sier at de bryr seg, bare bittelitt, om hvordan andre mennesker har det. 

Leserinnlegg av Ivar Østby

Nå, jeg antar jo at de fleste egentlig bryr seg om hverandre. Om familie, venner, lærere, klassekamerater, medarbeidere og kjærester. Antageligvis ligger det litt samfunnsengasjement i alle, sånn dypt nedi magen. Det er jo ganske ofte at jeg hører noen som tre setninger tidligere sa “jeg er ikke så politisk” plutselig bli voldsomt arg over at sjokoladen har blitt dobbelt så dyr. Eller at de ikke fikk barnehageplass. Eller at de ikke får nok hjelp på skolen. Eller at de ikke fikk den lærlingplassen de skulle ha for å komme inn i arbeidslivet.

Så spør jeg “vil du ikke gjøre noe med det, da?” 

For, jeg er så ufattelig heldig at jeg er valgt som leder i Røros AUF. Et lokallag bestående utelukkende av folk som også deler den samme gleden når noen endelig bretter opp armene og sier “Nei, jeg synes faktisk det er helt borti granskauen teit at helsebussen ble fjernet”. Vi er en gruppe ungdommer som kjenner og føler urettferdigheten som er i samfunnet, lokalt som nasjonalt. 

Sagt enda litt enklere: Vi er en gruppe venner som alle har lyst til å forandre verden. Noen vil redde den, og har et brennende ønske om å få kontroll på klimakrisa. Andre vil bli med på å bygge et arbeidsliv hvor alle er like glade når de går fra jobben, som de var når de kom. Enkelte igjen, har bare lyst til å henge med de som bryr seg litt for mye om NSB og AtB. 

Det gjør at enhver person man får inn i lokallaget blir en ny verdi, for de har nye tanker og nye meninger. De får nye muligheter til å faktisk forandre Røros. For mindre enn tre år siden gikk jeg i tiende trinn på grunnskolen, og for å være helt ærlig, var ikke helt fornøyd med det faktum at det gikk en rask time med på lekser etter at jeg gikk fra skolen. Da var jeg heller ikke med i AUF og tenkte at “det er bare sånn”.

Så ble jeg med i AUF, og en person jeg tenkte på som bare en unge sa til meg: “Du, kan vi ikke bare gå inn for leksefri, da?”. Så tok debatten fyr, og gjennom diskusjonen ble vi enige: På Røros skal man være fri fra skole og lekser etter skoleslutt. Dette har da Arbeiderpartiet stilt seg positive til, og det leder til det andre svaret på spørsmålet: 

Det som gjør meg glad, er når den enorme vennegjengen kalt AUF klarer å ta tak i verden, og forandre den; en leksefri kommune om gangen!

Ivar Østby, leder Røros AUF

Lærerbehovet kartlagt

av
(Foto: pexels.com)

Kommunene i Trøndelag har behov for minst 185 flere lærerårsverk fram mot 2030 sammenlignet med i dag. Det viser en kartlegging Fylkesmannen i Trøndelag har gjennomført. 

Fylkesmannen har bedt kommunene i Trøndelag om å stipulere lærerbehovet i årene fremover. Undersøkelsen er gjennomført med bakgrunn i at flere kommuner har utrykt bekymring for lærerrekrutteringen fremover.

39 av fylkets 48 kommuner har avgitt svar. I undersøkelsen ble de bedt om å oppgi hvor mange lærerårsverk kommunene har i dag, og hvor mange lærerårsverk de ser for seg som framtidig behov. Alt i alt svarer kommunene som har deltatt at de har et samlet behov på 185 flere lærerårsverk i 2030 sammenlignet med i dag.

Noen ned andre opp

19 av kommunene som svarte melder om mindre lærerbehov i framtiden, mens 14 kommuner melder om større behov. Trondheim kommune alene anslår at de har behov for 130 flere lærerårsverk i 2030. Seks kommuner oppgir at det ikke vil bli noen endringer i behovet for lærere.
 
–Generelt kan vi si at kommunene i og rundt Trondheim melder om økt lærerbehov i årene som kommer, mens mindre sentralt beliggende kommuner melder om det motsatte. Men dette er likevel ikke gjennomgående, presiserer seksjonssjef Knut Olav Dypvik hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Den kommunen som melder om størst nedgang i lærerbehovet er Verdal. Kommunen oppgir at de i dag har 178 lærerårsverk. Det framtidige behovet stipuleres til 150, noe som henger sammen med at kommunen planlegger å redusere antall skoler fra ti til sju.

Hvorfor endret behov?

Det er i hovedsak tre årsaker kommunene oppgir som forklaring på endret lærerbehov i framtiden. 71 prosent svarer endringer i elevtallet i skolen, elleve prosent oppgir alderen blant lærerne i kommunen og ni prosent oppgir de kommende kompetansekravene til lærere fra 2025. Flere av kommunene melder at det kan være en viss usikkerhet i tallmaterialet, blant annet som følge av kommende kommunesammenslåinger.

Rundt 60 prosent av kommunene som har gitt svar oppgir at de i noen eller i stor grad har problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere til yrket. Likevel er det få kommuner som tror blir problematisk å oppfylle kravene til den nye lærernormen i grunnskolen. Her skiller dog Trondheim kommune seg ut, og kommunen oppgir at det blir utfordrende å oppfylle kravene som er satt. Det økte behovet for nye lærerstillinger, sammen med de som skal erstattes på grunn av naturlig avgang, viser et betydelige rekrutteringsbehov i årene fremover.

Fakta:

Samtlige kommuner ble invitert til å delta i undersøkelsen
39 av fylkets 48 kommuner svarte innen fristen
Funnene bygger på det kommunene selv har svart
Dette er ikke en vitenskapelig undersøkelse, mer en kartlegging

– Det bakstreverske og lite løsningsorienterte Senterpartiet

av
Guri Heggem, ordførerkandidat Røros Senterparti. Foto: Tom Gustavsen

Leder i DN lørdag 6/7 slår fast:

– Senterpartiet er en bremsekloss i norsk politikk. Partiet er nær instinktivt mot enhver forandring som tvinges frem av teknologiske og demografiske endringer, enten det gjelder politi, helsevesen, undervisning eller kommunesammenslutninger for å sikre kvalitet på tjenester.

Senterpartiet har i dag svært mange ordførere, og blir ofte kalt ordførerpartiet. Så hvordan står det faktisk til da, i de kommunene der det er Sp-ordførere?

Jeg har lyst til å nevne to eksempler: Fellesnemnda for en av Norges største frivillige kommunesammenslåinger er godt i gang med arbeidet og fra 1/1-2020 er deler av Snillfjord, Meldal, Orkdal og Agdenes blitt til Orkland kommune. Kommunen er vert for en fremgangsrik og offensiv industriklynge. Thams Industrial Cluster er en styrke for det regionale næringslivet ved å distribuere og dele kunnskap, akkurat der næringslivet er. Ordfører i nåværende Orkdal kommune er – fra Senterpartiet.

Den nye kommunen strever nå med Regjeringas rigide tolkning av et av de viktigste virkemidlene vi har i distriktene når det gjelder tilrettelegging for næringslivet, nemlig differensiert arbeidsgiveravgift. I den nye kommunen vil, hvis Mæland får det som hun vil, næringslivet få en ekstraregning på 24 millioner kroner. Bare på grunn av at kommunegrenser er endret.

Det andre eksemplet jeg vil trekke fram er Steinkjer. Fra 1/1-2020 har Verran blitt en del av nye Steinkjer kommune. Et resultat av en frivillig sammenslåing. Senterpartiordfører (ja, du leste riktig) Bjørn Arild Gram med kommunestyret i ryggen tenker offensivt og legger nesten en halv milliard kroner på bordet i et felles spleiselag for å bygge InnoCamp, en innovasjonscampus med rom for å huse Nord Universitet, nesten førti bedrifter og ulike offentlige institusjoner. Et utrolig bra tiltak for å koble sammen næringsliv, forskning og utvikling samt offentlig forvaltning, og en utrolig stor investering for en kommune.

Etter siste styremøte i Nord Universitet ser det ut for at Steinkjer får beholde en stor del av studietilbudet, men samtidig er en god del av forutsetningene for byggingen av campuset er nå endret på grunn av usikkerhet om framtidig struktur hos Nord Universitet.

Poenget mitt med disse to eksemplene er at det faktisk finnes offensive og nytenkende kommuner som er ledet av Senterpartiet. Og dette er bare to av svært mange gode eksempler.

Næringslivet, og kommunene, i fylket vårt er svært variert og mangfoldig. Noen kommuner velger å slå seg sammen, frivillig, for å levere de tjenestene de skal gjøre til innbyggere og næringsliv. Andre kommuner velger å gjøre det uten å slå seg sammen. Det er vi som bor her vi bor, som kan se mulighetene i det vi har rundt oss. Og det er vi, som bor her vi bor, som best vet hvordan vi kan bruke og utnytte de ressursene vi ser muligheter i. Derfor er det så viktig at det er vi, som bor overalt i fylket, og som møter næringslivet omtrent daglig, også kan styre virkemidlene som gir muligheter for videre utvikling.

Senterpartiet i Trøndelag går til valg på å ha en offensiv, praktisk og løsningsorientert innrettet næringspolitikk. Senterpartiet er ingen bremsekloss, Senterpartiet er nyskapende og offensive – der folk bor!

Guri Heggem,

Ordførerkandidat Røros Senterparti

Fylkestingskandidat Trøndelag Senterparti

Røros i fritt fall i Kommunal rapport

av
Røros kommune i fritt fall i Kommunal rapport. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Røros kommune er i år rangert som nummer 308 av 422 kommuner i Norge. Det er et fall ned fra en 268. plass i 2018 og en 167. plass i 2017.

Rangeringen er basert på 151 utvalgte nøkkeltall fra Kostra og annen offentlig statistikk og deretter justert for kommunens inntektsnivå.

Røros kommune på en 308. plass i årets Kommunal rapport. Illustrasjon: Kommunal rapport 2019.

Oppdal kommune leder rangeringen foran Tolga kommune. Andre kommuner i regionen er Rendalen kommune på en 8. plass og Tynset kommune på en 15. plass.

Holtålen kommune er på en 176. plass og Os kommune er på en 194. plass.

Røros kommune ligger altså dårligst an av kommunene i regionen sammen med Engerdal på en 314. plass.

– Oslofella ikke sammenlignbar med Røros

av
Ole Jørgen Kjellmark er kritisk til ordfører Hans Vintervolds sammenligning med Oslotilstander på Røros. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Det er kommet mange endringsforslag på eiendomsskatten på Røros i senere tid. Ole Jørgen Kjellmark fra Høyre er kritisk til ordfører Hans Vintervolds sammenligning med Oslotilstander på Røros.

Han mener endringsforslag som er fremsatt for sent kan føre at noen går til rettssak mot kommunen, slik som i Oslo, men at dette ikke ville skjedd på Røros:

– Forslaget vårt innebærer minst mulig endring, i og med at vi foreslo å beholde takstene fra i fjor. Det å redusere eiendomsskatten og beholde de samme takstene som før, er en helt annen situasjon enn det som har skjedd i Oslo, sier Kjellmark, som er gruppeleder for Røros Høyre.

Han sier forslaget fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista vil gjøre belastningen for innbyggerne i Røros mindre, med mer forutsigbarhet for kommunen med å beholde de samme satsene som i fjor – og dermed de samme inntektene. 

– Det ville gjøre at de som jobber med eiendomsskatten fikk ro på seg dette året til å gjøre en skikkelig utredning, og en god jobb. Da ville vi politikere kunne vurdere resultatet når det forelå og ta stilling til endringsforslagene da, sier Kjellmark.

– Nå derimot, blir det en ny utskrivning med nye satser for nesten hver eneste innbygger, med ny protestfrist, slik at denne saken sannsynligvis kommer til å rulle og gå hele året uansett. Det er jo gjort mange endringer i eiendomsskatten i ettertid som vi har fått signaler om, men vi har ikke sett resultatet for hver enkelt innbygger enda, sier Kjellmark, og mener det er uheldig at voteringen ble stanset, i tillegg til at ordføreren ikke hadde rett til å nekte opposisjonens forslag votering under kommunestyret 11. april. Dette er bekreftet av Fylkesmannen i Trøndelag ifølge Kjellmark.

– Denne gangen er Vintervold like mye ute og ror i sin sammenligning med Oslotilstander på Røros som da han nektet opposisjonens forslag votering den 11. april. Han har mistet bakkekontakten og ivaretar først og fremst kommunekassens interesser og ikke innbyggerne sine, sier Kjellmark, og retter skarp skyts mot Røros-ordføreren.

Stor miljøregning varslet

av

Røros IL og Brekken IL kan vente seg en kostnad på 150.000 kroner hver for kunstgressbanene sine. Det varsler klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). For å hindre spredning av mikroplast må det lages en fysisk barriere som sikrer at gummigranulatet forblir inne på banen.

Det blir også stilt krav til håndtering av drensvann og overvann, krav til snørydding og deponering av snø, og tiltak for å hindre at gummigranulater spres via dem som bruker banen. Norges Fotballforbund har beregnet at den gjennomsnittlige merkostnaden for en 11-bane vil ligge på omlag 150 000 kroner.

Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet gjennomføre høring av det nye forslaget til forskrift. Tiltakene vil kunne redusere utslippene med opp til 98 prosent.

Ola Elvestuen (V)

– Gummigranulat fra kunstgressbaner er en av de største kildene til spredning av mikroplast i Norge. Nå vil vi stille krav for å hindre at gummigranulat spres til naturen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Gummigranulat er små svarte plastholdige kuler, vanligvis lagd av gamle bildekk, som brukes som fyllmasse.

Det vil bli overgangsordninger for eksisterende baner. I høringen foreslås to alternative ordninger. Det ene forslaget er at enkelte krav får 3 og 6 års overgangsordning. Det andre er at kravene trer i kraft når banene gjennomgår større rehabiliteringer.

– Jeg ønsker å finne en god overgangsløsning for eksisterende kunstgressbaner. I høringen ønsker jeg særlig innspill på overgangsordningene, sier Elvestuen.

Forskriften vil gjelde for kunstgressbaner som bruker gummigranulat. Det betyr at baner som bytter til andre, miljøvennlige fyllmaterialer blir unntatt fra regelverket. Høringsfrist er 31. oktober.

Nær å gå i Oslofella

av

Ordfører Hans Vintervold mener en dom i høyesterett om eiendomsskatt i Oslo, viser at det var riktig å stoppe forslag fra opposisjonen.

Flere huseiere trakk Oslo kommune for retten, etter utskriving av eiendomsskatt i 2016. Oslo kommune sendte ut krav om eiendomsskatt etter fristen første mars. Høyesterett for tre dager siden fram til at Oslo kommune må betale tilbake (ekstern lenke Aftenposten) all innkrevd eiendomsskatt for 2016. Ordfører Hans Vintervold mener Røros var veldig nær å komme det samme uføret.

Hans Vintervold mener Røros kommune ville kommet i samme situasjon om opposisjonens forslag hadde blitt vedtatt.

https://vimeo.com/345065937

Nå har huseiere i Oslo varslet at de krever tilbakebetaling også for 2017. Bystyret i Oslo vedtok å øke promillesatsen fra 2 til 3 det året. Nå mener huseierne at økningen er ugyldig, fordi eiendomsskattekravet året før er kjent ugyldig. Om huseierne får medhold i det, må de tilbakebetale om lag 177 millioner kroner til. (ekstern lenke Aftenposten)

Retaksering av alle eiendommer som nytt grunnlag for eiendomsskatt ble vedtatt i kommunestyret 29. november 2018. Eiendomsskatten på Røros ble et politisk tema, etter at mange huseiere kom ut med svært stor økning etter nytaksering i 2018. I tillegg til retakseiringen gjorde endring i soneinndeling og andre justeringer store utslag.

Det ble innkalt til ekstraordinært kommunestyremøte om saken 11. april, etter krav fra 11 kommunestyrerepresentanter. Da dette møtet ble avholdt, var fristen for å skrive ut eiendomsskatt (1. mars) allerede ute. På møtet kom opposisjonen med forslag om å sette retakseringen til side, og bruke de gamle takstene som grunnlag ett år til. Ordfører Hans Vintervold nektet å ta dette forslaget opp til votering. Det skjedde etter at flere av kommunestyrerepresentantene i alle partier, hadde signalisert at de kunne tenke seg å gå for en slik løsning.

Siden kommunestyret hadde saken oppe, har sakkyndig nemnd for eiendomsskatt gjort flere endringer, og mange har fått sterkt redusert eiendomsskatt i forhold til det første kravet som ble sendt ut.

Hyppigere avganger på Rørosbanen

av

Leserinnlegg av Pål Sæther Eiden

Etter at Arbeiderpartiet i fylkestinget sørget for å svekke bussrutetilbudet i distriktene, blant annet mellom Røros og Trondheim, kan vi nå glede oss over at togtilbudet i regionen kan bli bedre etter at regjeringen har konkurranseutsatt driften av togene i regionen. Skal SJ tjene penger på togdriften må de rett og slett øke trafikken. Det er bra for alle som bor langs Rørosbanen. Og Høyre vil være en vakthund som sikrer at det vil skje. Vi har store forventninger til SJ og fikk Fylkesutvalget med oss på å invitere til et samarbeid.

I løpet av 10 år sparer staten seks milliarder kroner etter at SJ overtar togtrafikken på Dovrebanen, Rørosbanen, Raumabanen, Trønderbanen, Nordlandsbanen og Meråkerbanen. Og samtidig blir rutetilbudet og standarden bedre på alle strekningene. Man kan lure på hva NSB eller nå Vy har drevet med i alle de år når «konkurranse» med et «trylleslag» kan kutte kostnadene til en femtedel og samtidig forbedre rutetilbudet. Som en bonus vil mange som før har brukt bilen nå ta toget. Det gir en stor miljøgevinst.

Men vi skal være oppmerksom på at denne omleggingen av togpolitikken har møtt stor motstand fra Arbeiderpartiet og andre partier på venstresiden. Kritikken mot regjeringen fra venstresiden har vært stor, men nå ser vi at regjeringen har hatt rett. Også i Trøndelag fylke må vi være villige til å tenke nytt. Arbeiderpartiet har kuttet i kollektivtilbudet utenfor Trondheim mot Høyres stemmer. Dette vil vi snu hvis vi får makt etter fylkestingsvalget.

Og så må vi fortsette regjeringens storsatsing på oppgradering av jernbanenettet. Når vi frigjør mange milliarder i støtte til Vy er dette penger som kan brukes på å ta igjen mer av etterslepet i vedlikehold som økte så sterkt mens Arbeiderpartiet styrte.

Pål Sæther Eiden

Trøndelag Høyres fylkesordførerkandidat

Bekymret for framtida til Doktortjønna

av

Røros SVs leder og ordførerkandidat Chritian Elgaaen reagerer på planene om at Doktortjønna skal miste sin status som nasjonalparksenter. Allerede i mai varslet Klima- og miljøminister Ola Elvestuen Miljødirektoratet om at det ikke skal være mer enn ett besøkssenter for Nasjonalparkene. Elvestuen vil da at Elgå skal få Nasjonalpartsenter alene.

Nytt skilt kommer på plass på steinhuset ved Doktortjønna. Foto: Tore Østby

– Jeg er sterkt bekymret for framtida til Doktortjønna. Det har pågått en prosess over tid med reautorisasjon av nasjonalparksenteret. Premisset har hele tiden vært at det skulle være to besøkssteder, Elgå og Røros, slik som i dag. Helt i slutten av prosessen kom Miljødirektoratet med en beskjed om at hovedsenteret burde ligge i sør (Elgå), med et ubemannet informasjonspunkt på Røros. Dette fører til at vi risikerer at denne sommeren er den siste med driften vi kjenner på Doktortjønna, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Elgaaen reagerer spesielt på begrunnelsen som er oppgitt fra departementet.

– Jeg mener det er oppsiktsvekkende og uheldig at Regjeringen gjennom direktoratet kommer med denne beskjeden, med begrunnelse at Røros ikke kan ha både verdensarvsenter og nasjonalparksenter. Hvis det er slik, burde vi ha fått vite dette i forbindelse med opprettelse av verdensarvsenteret, eller i hvert fall tidlig i prosessen med reautorisasjon. Aktiviteten på Doktortjønna er viktig for oss, både med tanke på formidling og informasjon om nasjonalparken og som aktivitetsområde for fastboende og tilreisende, sier Elgaaen.

Elgaaen varsler motstand mot Miljødirektoratets planer, og vil samarbeidet bredt for å sikre videre drift ved Doktortjønna:

– SV vil jobbe for at nasjonalparksenteret på Doktortjønna videreføres, og at området fortsatt skal være et naturområde for alle. Dette må skje i tett dialog med alle berørte parter.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.