En av de lengstlevende sakene i Røros er i ferd med å komme inn i sluttfasen. Det er nå 30 år siden biblioteket flyttet inn i Brødrene Krogs Uldvarefabrik som en midlertidig løsning. I kveld vedtok kommunestyret enstemmig å satse på et bibliotek på Nilsenhjørnet i et planlagt nybygg. Nybygget skal også gi plass til frivilligsentralen.
Denne løsningen innebærer at det er Coop Midt-Norge som tar investeringskostnadene, og at kommunen skal betale husleie for bibliotek og frivilligsentral.
1. Nilsenhjørnet (Coop-bygget) velges som lokasjon for bibliotek og frivilligsentral. Rådmannen får fullmakt til å starte drøftinger med Coop Midt-Norge for å iverksette dette.
2. Investeringskostnader og økte driftsutgifter innarbeides i økonomiplanen.
Kommunestyret kom aldri til votering om bygging av nye barnehager i sentrum i kveld. Til tross for en enstemmig innstilling fra komite for oppvekst, ble det fullt sprik i debatten. Nesten alle som tok ordet i saken i kveld uttrykte alt annet enn støtte til innspillingen. Nå går saken tilbake til komite for oppvekst, som pålegges å komme med ny innstilling til septembermøtet. Det endte med at saken ble enstemmig utsatt.
Saksordfører Hilde Fjorden la fram en grundig forberedt sak for kommunestyret. Prosessen i komiteen har møtt på mange utfordringer underveis, særlig når det gjelder lokalisering. Hele 15 mulige tomter har vært vurdert. Det har også vært diskusjon om det skal bygges en stor, to middels store, eller mange små barnehager.
Flere av alternativene ble lagt på is, på grunn av hensynet til vernebestemmelser. En ombygging av Sundveien skole og samtidig bygge et nytt skolebygg for trinn 1-4 kom også opp som forslag. Dette ble vurdert å ligge utenfor komiteen mandat, og er ikke utredet videre.
Komiteens første innstilling var å slå sammen Kvitsanden, Ysterhagaen og Øya til en barnehage som skulle bygges i Øya. Dette alternativet vil ville gi en barnehage med plass til 200 barn fordelt på 12 avdelinger. Da det ble lagt ut på høring, kom det 14 høringsuttalelser, som alle frarådet denne løsningen.
I kveld la komite for oppvekst fram en innstilling på bygg av to mellomstore barnehager på Bersvendvollen og på Ysterhagaen. Løsningen vil innebære at det vil ligge en barnehage ved hver av innkjørslene til Røros. Den private barnehagen Stenbråttet ligger ved innkjøringa sørfra i Gjøsvika. Komiteen stiller seg enstemmig bak denne løsningen. Byggekostnadene på de nye barnehagene er anslått til mellom 80 og 90 millioner kroner.
Her er Komite oppvekst sin innstilling:
1. Kommunestyret vedtar bygging av en ny 5 avdelingsbarnehage og en ny 7 avdelingsbarnehage. 2. Kommunestyret ønsker å bygge 5 avdelingsbarnehage på Ysterhagaen 3. Kommunestyret ønsker å bygge 7 avdelingsbarnehage på Bersvendsvollen 4. Kommunestyret gir mandatet videre til en administrativ faggruppe som jobber videre 5. Om det innen kort tid kommer fram alternativer til tomt som til nå ikke har vært belyst, og som viser seg å kunne være betydelig bedre, kan man åpne for å revurdere tomtevalget.
Anne Grethe Beck Andersen er skuffet over at område i Gjøsvika ikke har blitt vurdert i forhold til tomt for ny Barnehage. Området bygges ut av Røros Tomteselskap, der Anne Grethe Beck Andersen er styreleder. Røros Tomteselskap er 60% eid av Røros kommune, og 40% av Rørosbanken. Rune Krogh (Sp) støttet Beck Andersen i dette i Kommunestryret. Rune Krogh er nestleder i styret for Røros Tomteselskap.
SV kom i møtet med et forslag til utsettelse av saken, selv om SV var med i komiteen og dermed stilt seg bak innstillinga. Marianne Breiguttu (SV) beskrev prosessen i komiteen som «mye fram og tilbake».
– Det er en vanskelig sak, og jeg er ganske sikker på at om vi tar en pustepause over sommeren, vil resultatet bli bedre, sa Marianne Breigutu i møtet.
Høyre ville helst at noen vurderinger litt lengre ut også skulle vært vurdert. Kjellmark var opptatt av at også barnehagebyggingen skal være med å legge grunnlag for vekst og utvikling.
– Denne debatten viser hvor trangt det har blitt på Røros. Det ser ut til at Røros har fått seg en bymur, sa Kjellmark i kommunestyret.
Etter dette gikk partiene i 15 minutters gruppemøte. I gruppemøte kom alle partiene til at en utsettelse ville være det beste. Saken kommer opp for Kommunestyret i september.
Kommunsetyret sa i kveld enstemmig ja til at Røros kommune stiller som kausjonist for lån på kr 40 millioner kroner, som Verket Røros AS tar opp til refinansiering av selskapets gjeld. Den kommunale garantien gjør at Verket AS sparer 750.000,- kroner i året i renteutgifter, og at gjelda kan betales ned raskere. Verket Røros har levert overskudd de siste årene.
Her er vetaket kommunestyret gjorde i kveld.
Røros kommune garanterer med selvskyldnerkausjon for lån kr 40 000 000 (førti millioner kroner) som Verket Røros AS tar opp til refinansiering av selskapets gjeld.
Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. kr 40 000 000 (førti millioner) med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr 44 000 000 (førtifire millioner kroner).
Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av 2 år, jfr. garantiforskriftenes § 3.
Røros kommune vil ikke garantere for ytterligere belåning i Verket AS uten at eventuell opplåning er et resultat av oppdrag gitt til selskapet fra kommunen.
Denne saken skal behandles av Kommunestyret, og størrelsen på garantien gjør at også Fylkesmannen må godkjenne dette.
Økonomisjef Roger Mikkelsen gikk igjennom tallene på alle områder i Røros kommunes regnskap for første tertial. Slik det ser ut nå, har Røros kommune god kontroll på forbruket på alle områder. Tallene preges av at både utgifter og inntekter kommer på i ugjevn takt gjennom året. Kommunestyret vedtok i kveld noen budsjettjusteringer, i forhold til ekstra utgifter, og noen tekniske endringer regnskapsføringen.
Røros kommune er ute av ROBEK også når det gjelder økonomisjefens kleskode. Roger Mikkelsen forklarte at antrekket var tilpasset noe som skal skje etter kommunestyremøtet.
Foto: Tore Østby
Røros kommune er godt ute av ROBEK, og i ferd med å bygge opp et disposisjonsfond. Tallenes tale gir grunn til bekymring for utviklingen fremover, og også for regnskapsåret 2019. Tertialrapporten for første tertial 2019 viser et merforbruk i Røros kommune på i underkant av 8 millioner kroner. Prognosen for budsjettoppnåelse for året er ca 3 millioner kroner. Det vil i såfall bety at avsetning til disposisjonsfond blir 3 millioner kroner, og ikke 6 som budsjettert.
Budsjettendringene som ble vedtatt i kveld, skjer blant annet etter pålegg etter tilsyn og nye behov som har oppstått.
Her er de vedtatte budsjettendringene:
Utskifting oppmålerutstyr
Det er nødvendig å skifte ut oppmålerutstyr på grunn av elde og slitasje. Totalt vil dette koste 310 000,-. Vi forventer å kunne selge gamle komponenter for kroner 75 000,- dette betyr et samlet investeringsbehov på kr 235 000,-. Investeringen foreslås finansiert med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018.
Kjølerom Gjøsvika sykehjem
Kjølerommet ved Gjøsvika må totalrenoveres etter tilsyn. Totale kostnader for denne ombyggingen blir kr 500 000,-. Investeringen foreslås finansiert med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018.
Installering av trappeheis ved Glåmos oppvekstsenter
Dette er nødvendig i forbindelse med brukerbehov ved enheten. Tiltaket ble vedtatt i investeringsbudsjettet for 2018, men kostnadene er ikke bokført før i 2019. Tiltaket må dermed vedtas på nytt, og finansieres med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018.
ArtUt med jubileum
ArtUt kulturfest ble for første gang arrangert i 2018, og var en stor suksess som ga et ønske om å kunne bygge videre på dette konseptet fremover. Det ble ikke funnet rom i budsjettet for 2019 til å kunne sette av midler til dette tiltaket. Røros kommune er i 2019 involvert i flere jubileer.
I forbindelse med disse jubileene, planlegges det å arrangere «ArtUt med jubileum!» høsten 2019. Kommunen har fått beskjed om utbetaling av utbytte fra Gjensidige i 2019. Dette er en inntekt som ikke var kjent da budsjettet for året ble vedtatt. Dette utbyttet er på kr 154 836, og det foreslås at disse midlene overføres kulturadministrasjonen for dekning av kostnader vi får i forbindelse med jubileumsfeiringer i 2019.
Statsminister Erna Solberg gir sin fulle støtte til samene etter grunneiermøtet i Selbu og debatten som har vært i kjølvannet etter det. Statsministeren tar spesilt avstand fra hatefulle meldinger i kommentarfeltene på nettet.
I brev til Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV), skriver hun blant annet at hets, latterliggjøring og rasisme oppleves som så belastende for mange samer at de velger bort sin samiske identitet.
Statsministeren skriver dette i et svar på et skriflig spørsmål til Statsministeren fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken. Under kan du lese hele brevet fra Erna Solberg, det hele spørsmålet fra Lars Haltbrekken også er gjengitt.
Lørdag morgen ble søsknene Abbasi fraktet ut av Norge under streng bevoktning. Nå kommer de tilbake til landet som vanlige flypassasjerer på et rutefly. Flyet lander på Gardermoen klokka 18.00 i ettermiddag. Mor ligger på sykehus i Oslo.
Bjørn Salvesen.
Foto: Tore Østby.
Mens de tre er i lufta pågår drakampen om hva som skal skje med familien Abbasi nå, og etterspillet etter denne utsendelse saken. Det er ikke klart om søsknene Abbasi nå skal settes i mottak på Trandum, eller om de får komme hjem til leiligheten sin i Trondheim.
– Det vil være tragisk om de nå skal plasseres i mottak, etter alt de har vært igjennom nå. Nå må de få komme hjem til Trondheim, sier Bjørn Salvesen (SV) til Rørosnytt.
SV krever nå full granskning av det som har skjedd med familien Abbasi, og av rutinene rundt utsendelsessaker. Dette gjelder både ressursbruk og medisinske vurderinger. SV krever også full stopp i all utsending til Afganistan, som Amnesty nå anser som verdens farligste land å være i.
-Vi vil har et nytt asylforlik med mer vekt på det humane, slik som det var tidligere. Vi håper på å få med oss stortingsflertallet på det, sier Bjørn Salvesen.
Under streng bevokning ble de sendt ut i chartret fly. Nå kommer de tilbake med rutefly.
Foto: Tore Østby
Torsdag skal Formannskapet drøfte langsiktige strategier for næringsutvikling i Røros, sett i sammenheng med andre utviklingsområder som påvirker tilretteleggingen for næringslivet.
Møtet er unntatt offentlighet iht. offentleglova § 13, jf. forvaltningslovens § 13, 1.ledd nr. 2 da det vil være nødvendig å komme inn på forretningsmessige forhold.
Møtet vil være et arbeidsmøte, og det legges ikke fram innstilling i saken.
Dette er offentleglova § 13:
Kapittel 3. Unntak frå innsynsretten
§ 13.Opplysningar som er underlagde teieplikt
Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.
Føresegnene i forvaltningsloven om teieplikt gir sjølvstendige rettssubjekt som er nemnde i § 2 første ledd bokstav c eller d i lova her, høve til å gjere unntak for dokument og opplysningar i same omfang som dei gir forvaltningsorgan det.
Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet saman med ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein høveleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke.
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:
2 tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.
Yasin, Taibah og Ehsan Abbasi kommer tilbake til Norge. Dette skyldes ikke at norske myndigheter har ombestemt seg, men at Afganske myndigheter nekter å slippe dem inn i landet. Dette går fram av en pressemelding politiet sendte ut ved midnatt.
Taibah Abbasi ble intervjuet på ABC News.
Skjermdump ACC News.
Familien ble pågrepet i sitt hjem natt til lørdag, og fraktet til Røros. På Røros Lufthavn ble de plassert i flyet som skulle ta dem til Kabul via Gardermoen og Istanbul. Nå gjør flyet vendereis til Norge.
Her er pressemeldingen fra politiet i sin helhet:
Oppdatering vedrørende uttransport av afghansk familie
Uttransport er stanset. Det jobbes med å returnere familien tilbake til Norge så snart som mulig. De sendes ikke til Kabul i kveld.
Publisert 17.06.19|
Av: Politiets utlendingsenhet|
Nyhet
Afghanske myndigheter har besluttet ikke å akseptere Yasin, Taibah og Ehsan Abbasi tilbake i landet.
Politiets utlendingsenhets (PU) oppfatning var at returen av de tre personene kunne gjennomføres, ettersom to av barna er myndige.
Det er likevel opp til afghanske myndigheter å akseptere sine egne borgere tilbake i landet. En tre-partsavtale mellom Norge, Afghanistan og FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) regulerer de praktiske vilkårene for retur av afghanske borgere. Avtalen omfatter tvangsretur og frivillig retur.
Selv om ingen av de fire personene ble uttransportert til Afghanistan, mener PU at pågripelsen og forsøket på tvangsretur har vært forsvarlig.
Politiet avviste i en pressemelding tidligere i kveld at håndteringen av familien Abbasi har vært uforsvarlig;
Vedrørende uttransport av afghansk familie
Atefa Rezaie og hennes tre barn Yasin, Taibah og Ehsan Abbasi ankom lørdag kveld Istanbul, hvor de etter planen skulle videre med rutefly til Kabul like før midnatt norsk tid.
Publisert 17.06.19|
Av: Politiets utlendingsenhet|
Nyhet
Dette lot seg ikke gjennomføre på grunn av Atefa Rezaies svekkede helsetilstand. Rezaie gikk inn i en bevisstløs tilstand kort tid etter pågripelsen i Trondheim lørdag morgen kl. 5. Hun var fremdeles bevisstløs ved ankomst Istanbul.
Politiets utlendingsenhet (PU) var på forhånd kjent med Rezaies helsehistorikk som kunne medføre at hun går inn i en bevisstløs tilstand over en viss periode.
Lege og sykepleier
Vi hadde derfor med én lege og én sykepleier ved pågripelsen. Disse ga henne fortløpende medisinsk oppfølging underveis fra pågripelsestidspunktet, under transport med bil til Røros og deretter under flyvningen til Oslo lufthavn. Flyvningen fra Røros til Oslo ble foretatt med innleid charterfly.
Det ble også gjort en «fit for flight»-vurdering av Rezaie før avgang fra Røros, med tanke på om det var medisinsk forsvarlig å la henne bli med på flyvningen.
Ved ankomst Oslo lufthavn ble det foretatt en ny slik vurdering. Denne ble gjort i samråd med en annen lege. Det var denne legen som fulgte med videre på transporten, mens legen og sykepleieren som var til stede ved pågripelsen ikke ble med videre. Flyvningen fra Oslo til Istanbul ble foretatt med det samme innleide charterflyet.
Fortløpende medisinske vurderinger
Det ble under hele forløpet – fra pågripelsestidspunktet og underveis i tvangsreturen – foretatt fortløpende medisinsk oppfølging av Rezaie.
På flyplassen i Istanbul kontaktet PUs transportfører det aktuelle flyselskapet som skulle fly personene og PUs personell videre til Kabul. Det ble vurdert at det ikke var medisinsk forsvarlig å transportere Rezaie videre til Kabul i hennes daværende tilstand.
Det ble besluttet å forsøke ny uttransportering med rutefly for barna. I påvente av denne ble personene innkvartert på flyplasshotellet i transittområdet av flyplassen i Istanbul.
Oppfølging av helsevesen
Legen hadde i denne perioden observert enkelte forbedringer i tilstanden til Rezaie.
Tilstanden til Rezaie ble søndag ettermiddag likevel vurdert til ikke å være tilstrekkelig god til at forsøk på transport til Kabul kunne gjennomføres. Det ble derfor besluttet å fly Rezaie tilbake til Norge i et charterfly. Hun ankom Norge i går kveld, og følges nå tett opp av helsevesenet.
Til tross for den svekkede helsetilstanden til Rezaie, mener PU at det var riktig å forsøke å gjennomføre uttransporteringen og at den har vært foretatt på en forsvarlig måte. Samtidig har PU forståelse for at dette har vært belastende for Rezaie og hennes barn.
Uttransporteringen av de tre barna er ikke avbrutt. To av barna er myndige, noe som gjør det mulig å gjennomføre en tvangsretur til Afghanistan. PU kan bekrefte når personene er blitt akseptert tilbake til Afghanistan, eventuelt om uttransporteringen avbrytes.
Lørdag ble Røros for andre gang dratt inn i begivenheter knyttet til behandlingen av afghanske flyktninger. Første gang var opprettelsen, driften og nedleggelsen av et mottak på Moan gård for mindreårige asylsøkere. Rørossamfunnet ble kjent med guttene på Moan, og mange herfra har engasjert seg i deres vider skjebne. Familien Abassi er et annet kapittel i den samme boka.
Familien Abbasi flyktet fra Aghanistan til Iran. I løpet av tretti år har Iran tatt imot 3,6 millioner flyktende afghanere. I Iran har det vokst fram stor misnøye med det store antallet Afghanere i landet. Myndighetene gjør det vanskeligere for Afghanere å komme til landet, og å være i landet. De årlige avgiftene for å fornye dokumentene øker stadig, og afghanerne ekskluderes fra jobbmarkedet. Uregistrerte og nyankomne afghanere risikerer å bli deportert og misbrukt. Derfor har det kommet en ny bølge afghanske flyktninger, fra Iran. Familien Abbasi flyktet derfra fra Afghanistan, og kom til Norge i 2012. To av de tre barna har aldri vært i Afghanistan, som de nå sendes «tilbake» til.
Yngstegutten Ehsan Abbasi (16) har fortalt sin historie til Aftenposten. Han flyktet til Norge sammen med sin storesøster Taibeh Abbasi (19) i 2012. Det som utløste denne desperate handlingen var at de to ble nektet skolegang. Talibeh ble intervjuet av den internasjonale TV-kanalen ABC. Selv om hun før hun kom til Norge ikke hadde vært inne i et klasserom, har hun gjennomført og tatt eksamen ved Thora Storm Videregående skole. Den norske regjeringen nektet å svare på spørsmål fra ABC. I skrivende stund er det usikkert hvor familien Abbasi befinner seg. I kabul, som norske myndigheter nå vil sende dem til, blir omlag 100 sivile drept hver dag.
Forhistorien er Afganistan nyere historie. Landet var britisk koloni, og fikk sin selvstendighet 19. august 1919. Fra 1919 til 1978 hadde Afganistan vært et kongedømme. 28. april i 1978 ble det gjennomført en kommunistisk revolusjon i landet. Komunistregimet kjørt en knallhard linje mot muslimene i landet, og dermed av frontene etablert. USA og vesten støttet de muslimske opprørene, og julaften i 1979 invaderte Sovjetunionen landet.
Mudjahedin og Sovjetunionen var i krig under hele okkupasjonstiden, som varte frem til 15. februar 1989. Mudjahedin ble i hele perioden forsynt med våpen fra vesten. Da Sovjet var jagd ut av landet, var det islamske ledere som satt med makten. Maktkampen i Afganistan var da mellom islamske grupperinger, og Taliban ble etter hvert den sterkeste. Taliban samarbeidet med Osama Bin Laden og Al-qaida. Den gamle støttespilleren USA ble snart utpekt som fiende nr 1. De muslimske organisasjonene vektlegger tradisjoner og slavisk bokstavtro tolkning av Koranen. Vesten ble mål for terror, og 11. september 2001 kom angrepet på Tvillingtårnene på Manhattan og Pentagon.
Afghanere har flyktet fra hjemlandet helt siden det kommunistiske kuppet i 1978. Den store flyktningestrømmen vestover, kom etter at USA angrep Afganistan som startet 7. oktober i 2001. Svært mange har vært og er forfulgt i Afghanistan. Myndighetene forfølger folk, og forskjellige grupper forfølger hverandre. Middelet i den kaotiske krigen er ofte terrorhandlinger.
Amnesty International oppfordre folk til å delta i en støttedemonstrasjon for familien Abbasi i Oslo i kveld. Amnesty protesterer mot at familien ble fraktet ut fra Røros i all hemmelighet i går. Dette er oppropet fra Amnesty International:
Regjeringen syns det er greit å tvangssende norske ungdommer til et land hvor 3.800 sivile ble drept i fjor. Afghanistan er ikke trygt! Bli med på markering i Oslo i dag, og fortell Erna Solberg at behandlingen av Taibehs familie ikke aksepteres!
Utenriksdepartementet ser ut til å dele Amestys vurdering av situasjonen i Afganistan når det gjelder råd til nordmenn på reisefot:
Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til eller opphold i landet.
Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er svært utfordrende. Det skjer hyppige angrep, og det pågår sikkerhetsoperasjoner i størstedelen av Afghanistan. Den væpnede kampen mellom Taliban og den afghanske regjeringen fortsetter med stor styrke. En rekke terrororganisasjoner har tilhold i Afghanistan. Det inkluderer Den islamisk stat for Khorasan provins, som anses for å stå bak en rekke angrep rettet mot sivile.
Risikoen for å bli rammet av terrorangrep og kamphandlinger er betydelig de fleste steder i Afghanistan. I mange tilfeller skilles det ikke mellom militære og sivile internasjonale mål. Offentlige kontorer, utenlandske representasjoner og hoteller anses ofte som høyprofilerte mål. Det foreligger betydelig risiko for å bli rammet av selvmordsbombing og bruk av veibomber.
Kriminaliteten i landet har forverret seg i takt med den negative utviklingen i den generelle sikkerhetssituasjonen. Ordinær kriminalitet og politisk motivert vold har i mange tilfeller fellestrekk som gjør at det er vanskelig å skille mellom disse.
Det foreligger betydelig risiko for drap, kidnapping, kidnappingsforsøk og ran. Det er mange miner og udetonerte eksplosiver rundt om i landet, noe som kan forårsake personskader og i verste fall dødsfall.
Tilgjengeligheten til medisinsk bistand er svært begrenset.
