Politikk

Svar fra fylkesordføreren på Interpellasjon fra Lars Tvete (H) vedrørende Ressursdatabase for trønderske ressurspersoner.

«Vi ser at Oslo-regionen er overrepresentert i offentlige utvalg og i styrende organer i selskaper eid av staten. Både bosted og arbeidsmiljø påvirker perspektiver og kunnskapstilfang, dette gjelder også for fageksperter», skriver statsminister Erna Solberg i et svar til et skriftlig spørsmål i Stortinget.

Videre skriver hun blant annet:

«Regjeringen må derfor bli flinkere til å hente faglig ekspertise fra miljøer utenfor hovedstadsregionen.»

En gjennomgang av alle regjeringsoppnevnte utvalg så langt i 2019, viser at totalt 151 personer er oppnevnt i styrer, råd og utvalg så langt i år. 91 er fra Oslo og nabokommuner i hovedstadsområdet, herunder 61 fra Oslo og 14 fra Bærum. Videre er 12 medlemmer fra Bergen, åtte fra Trondheim og seks fra Tromsø. Det viser en oversikt fra NRK Sogn og Fjordane i oktober.

Ifølge Kommunaldepartementets egen gjennomgang av alle regjeringsoppnevnte utvalg tilbake til 2013 er 721 personer oppnevnt, hvorav 54 prosent kommer fra Oslo og Akershus.

10. desember 2018 publiserte Nationen en kartlegging av styreledere og styremedlemmer i selskaper staten eier eller har eierandel i.

42 av 74 styreledere hadde bostedsadresse i Stor-Oslo. Det samme gjelder 183 av 412 styremedlemmer. Ifølge Nationen bor det flere statlige styreledere på ett postnummer bak Slottet enn i hele Nord-Norge.

Denne skjevfordelingen kan påvirke perspektiver og kunnskap og dermed beslutninger. Det er naturlig at byer som huser store kunnskapsmiljøer er overrepresentert, men en slik stor skjevhet er uheldig.

I hele Trøndelag har vi mange ressurspersoner innen akademia, næringsliv, offentlige virksomheter og i andre miljø som kan bidra godt i offentlige utvalg eller bedriftsstyrer i statlige selskaper. Problemet er at de ofte ikke er synlige for de som finner og oppnevner disse medlemmene. Trøndelag fylke bør derfor gjøre jobben lettere for de som oppnevner styrer og utvalg ved å organisere en database som samler, presenterer og organiserer en oversikt over alle aktuelle ressurspersoner i Trøndelag. 

Spørsmål til fylkesordføreren: Mener fylkesordføreren det er behov for større trøndersk representert i statlige utvalg og bedriftsstyrer?

Forslag: Fylkestinget ber rådmannen sette i gang et arbeid med å etablere en ressursdatabase for ressurspersoner fra Trøndelag som er egnet til å være medlem i statlige utvalg og selskapsstyrer. Databasen etableres i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner, kommunene, kunnskapsinstitusjonene og andre relevante aktører.

Fylkesordførerens svar:

Fylkesordføreren takker representanten for interpellasjonen. Fylkesordføreren mener det er behov for større representasjon fra Trøndelag både i de statlige bedriftsstyrene og i offentlige utvalg som blir nedsatt for å gi råd i viktige samfunnsspørsmål. Jeg mener dette er en nasjonal utfordring som må finne sin løsning i et samspill mellom staten og regionene.

En skjevfordeling der et geografisk område er overrepresentert, vil kunne påvirke kunnskapstilfanget og perspektivene i offentlige utredinger. Dette er uheldig i spørsmål som omfatter breie samfunnsmessige problemstillinger og som vil berøre og påvirke samfunnsutviklingen i hele landet. Her synes jeg uttrykket «Den vet best hvor skoen trykker, som har den på» – er en god illustrasjon på viktigheten av å sikre balanse både med hensyn til kompetanse, kjønn, alder og geografi. 

Når det gjelder rekruttering til styrer i de statlige selskapene bør kompetansekrav, bransjekunnskap, kjønnsbalanse være viktige vilkår. Da er det uheldig at mange kun rekrutteres fra Oslo – området.

Det antas at mange av de som rekrutterer til disse posisjonene i stor grad benytter egne fagfeller og egne nettverk. Isolert kan denne måten å rekruttere på muligens være besparende i forhold til ressursbruk. Når dette blir gjeldene for mange styrer og utvalg kan det i sum svekke helhetlige og balanserte løsninger. En geografisk skjevfordeling i mange utvalg og styrer kan dessuten i sum representere et demokratisk problem.

En ressursdatabase vil bidra til å samle potensielle kandidater til framtidige utvalg og styrer. Dette kan muligens bidra til økt tilgjengelighet på kandidater fra for eksempel Trøndelag. 

Det finnes erfaringer fra lignende løsninger. Eksempler på dette er Innovasjon Norges «Styrekandidatbase», «Kvinnebasen.no» i regi av NAV og NHO’s «Female Future». Det siste er et lederutviklingsprogram for kvinnelige talenter der bedriftene også får tilgang til og kontakt med potensielle styrekandidater. 

Når det gjelder mer regionale løsninger så finnes bl.a. styrekandidatoversikten som Tidligfasefondet i Trøndelag har utarbeidet for å rekruttere til styrer i trønderske gründerbedrifter.

Fylkesrådmannen har hentet inn erfaringer fra noen av disse kandidatbasene. En gjennomgående erfaring er at det er viktig med oppdaterte oversikter om aktuelle ressurspersoner, enten det gjelder rekruttering til lokale bedriftsstyrer, statlige bedriftsstyrer eller til offentlige utvalg. En annen erfaring er at det er store ressursmessige utfordringer både med hensyn til å drifte og vedlikeholde slike databaser, noe som også har ført til at de fleste initiativene nå er avviklet.

Som jeg nevnte innledningsvis er dette en nasjonal utfordring som flere regioner nok opplever og som derfor bør løftes opp til regjering og stat. Jeg er derfor glad for at Statsministeren selv peker på denne utfordringen.

Fylkesordføreren mener derfor at det er naturlig å be regjeringen om å ta initiativ for å få på plass løsninger som gir en mer geografisk balansert sammensetning av styrer og utvalg. 

Fylkesordføreren er positiv til at kvalifiserte styre- og utvalgskandidater fra Trøndelag gjøres mer synlig overfor staten og andre nasjonale institusjoner og organisasjoner.  Fylkesordføreren vil derfor be Fylkesrådmannen om å se på mulige løsninger for eventuelt å etablere en ressursbase for dette, og støtter derfor forslaget til vedtak.

Trøndelag fylke er i likhet med Røros kommune et sørsamisk forvaltningsområde med et utvidet ansvar når det gjelder sørsamisk språk og kultur. Riksrevisjonen har sett nærmere på tilbudet som finnes i Fylkeskommunen, og konkludert med at det ikke er godt nok. Etter at Bjørn Salvesen stilte spørsmål om dette i fylkestingsmøtet, lover fykesordføreren bedring.

Vi gjengir her både Salvesens spørsmål, og svaret fra Tore O. Sandvik.

Begrunnelsen for Salvesens spørsmål:

Riksrevisjonen har gjennomgått samiske elevers rett til god opplæring i og på samisk. Det er pekt på følgende hovedfunn:

-Tilbudet om opplæring er ikke godt nok kjent utenfor samiske kjerneområder.
-Mangel på samiske læremidler, særlig digitale, svekker opplæringstilbudet.
-Svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning fører til store ulikheter i tilbudet.
-Knapphet på samiske lærere er et vedvarende problem.
-Virkemidlene er mange og små, og de er spredt på mange aktører.

Spørsmål:

I hvilken grad er disse utfordringene gjeldende på de videregående skolene i Trøndelag?

Hvilke tiltak vil fylkeskommunen sette i verk for å møte de utfordringene som er i vårt fylke?

Fylkesordførerens svar:

Fylkesordføreren takker representanten Bjørn Salvesen for spørsmålet vedrørende undervisningstilbudet i og på samisk. 

Trøndelag fylke er et sørsamisk forvaltningsområde med et utvidet ansvar når det gjelder sørsamisk språk og kultur. Fylkeskommunen har ansvar for å gi opplæring i samisk på videregående nivå og i voksenopplæringen.
Handlingsplan for opplæring i samisk språk og kultur 2019-2023, vedtatt av hovedutvalg for utdanning i mai 2019, skisserer organisering og tilrettelegging av opplæringen i samiske språk på videregående nivå. Handlingsplanen omtaler i hovedsak ressursskolenes ansvar og rolle. Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Trøndelag fylkeskommune 2019-2022 er også sentral i utvikling av dette arbeidsområdet.

Det er utfordringer knyttet til å bygge opp et fullverdig utdanningsløp i et truet språk som sørsamisk, hvor brukerne er spredt over flere fylker og to land. For å samle kompetansen innenfor samiske fag i videregående skole har Trøndelag to ressursskoler. Disse er Grong videregående skole og Røros videregående skole. 

Skolene gjennomfører og videreutvikler undervisningen i samiske fag i regionen for fylkeskommunale skoler. Samiske fag dekker samisk språk og kultur, og programområdene Reindrift og Duetie (håndverksfag). Undervisningen i sørsamiske språk er stedlig og gis ved behov som fjernundervisning til elever fra andre skoler. Grong har inneværende skoleår seks elever i sørsamisk og to i nordsamisk. Røros har fire elever i sørsamisk og tre i nordsamisk. Undervisningen tilbys ukentlig både for stedlige og ikke stedlige elever (fjernundervisningen foregår via Skype). 

Fjernundervisningselevene får tilbud om to «språkbad» (samlinger) i løpet av et skoleår. I tillegg besøker læreren alle fjernundervisningselever ved hjemskolen i løpet av skoleåret. 

Røros videregående skole har nybegynnerkurs i sørsamisk for voksne. Fem voksenelever tok eksamen høsten 2019, og ti personer er påmeldt voksenopplæringskurs våren 2020.

Kvaliteten på nettundervisningen blir godt ivaretatt i regionen. Samtlige pedagoger er kvalifisert i nettbasert fjernundervisningsdidaktikk. Grong videregående skole har tre ansatte pedagoger, og Røros har seks ansatte pedagoger. Sørsamisk fagnettverk for lærere i videregående opplæring er et viktig tiltak for å sikre samhandling mellom ressursskolene og kvalitet i utviklingsarbeidet. Nettverket er etablert gjennom en samarbeidsavtale mellom Trøndelag fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Fylkesmennene i Trøndelag og Nordland. 

For å avhjelpe lærerknappheten er det opprettet en egen stipendordning for studenter som velger sørsamisk lærerutdanning ved Nord universitet (avdeling Levanger). Per i dag er det fire studenter som tar studiet, en på 2. studieår og tre på 1. studieår. Stipendet er finansiert av Trøndelag fylkeskommune, tospråkskommunene og Fylkesmannen i Trøndelag. Studentene kan selv søke om kr 50 000,- i stipend per studieår fra Sametinget i tillegg til ordinære satser fra Lånekassen.

Trøndelag fylkeskommune er oppmerksom på behovet for læremidler i samisk, og finansierer læremiddelutvikling sammen med Sametinget. Siden 2016 har det pågått et stort arbeid med å utarbeide og ferdigstille læreverket for sørsamisk språk 1. og 2. på videregående nivå. I løpet av 2020 vil læreverket gjøres tilgjengelig for hele det videregående skoleløpet. Språk- og kompetansesentret Aajege ved Røros videregående skole er prosjektleder i tett samarbeid med Grong videregående skole. Ferdigstilt læreverk gjøres tilgjengelig på læreplattformen NDLA.

Fylkeskommunen vil i samarbeid med ressursskolene se på tiltak innen karriereveiledning for å rekruttere flere elever til å ta opplæring i sørsamisk i tråd med intensjonen i handlingsplanen for opplæring i samisk. Profilering av yngre personer som studerer og har yrker innen sørsamisk næring er et viktig ledd i dette arbeidet. 

Det pågår også et kommunikasjonsarbeid med å oversette flere av fylkeskommunens hjemmesider til sørsamisk.  

Bjørn Salvesen (SV) gleder seg over at flertallet i fylkestinget i dag sa nei til å innføre fritt skolevalg, og holder på nærskoleprinsippet. Forslaget ble vedtatt mot stemmene til H, FrP, V og Pp. Vi gjengir her det vedtatte forslaget fremmet av Rakel S Trondal (Sv) på vegne av SV, Ap, SP og KrF.

Sak: Høring: Fritt skolevalg/karakterbasert skoletildeling.

1. Fylkestinget ønsker ikke å støtte innføring av fritt skolevalg i hele Trøndelag på grunn av følgende vurderinger: 

Elevperspektivet

Fritt skolevalg/karakterbasert skoletildeling, vil gi elever med høye karakter fra grunnskolen økte valgfrihet i valg av skole. Dette er normalt elever med høy sosioøkonomisk status. Denne friheten vil begrense andre elevers muligheter til å få opplæring ved ønsket skole. De må få tilbud ved en videregående skole som ligger lengre unna hjemstedet gitt at kapasiteten i byer/tettsteder ikke økes. Dersom omfanget av søkere som drar fra en distriktsskole blir tilstrekkelig høyt kan grunnlaget for tilbudet falle bort. Det vil medføre færre tilbud å velge mellom på skolen nært elevens bosted.

Økt konkurranse om plass ved skolene kan medføre at elevene presterer bedre i grunnskolen. Det er usikkert hvor sterk denne effekten er når den måles på fylkesnivå, men på individnivå kan den være sterk. Undersøkelser tyder på at den akademiske gevinsten av å pendle til mer prestisjetunge skoler ikke nødvendigvis fører til høyere skoletilfredshet og bedre psykisk helse. I og med at det ikke er opptak på særskilt grunnlag lengre, er vi også bekymret for at fritt skolevalg også vil gå utover elever med nedsatt funksjonsevne.

Skoleperspektivet

Det blir økt konkurranse mellom skolene for å tiltrekke seg de riktige elevene. Konkurranse om elever og markedsføring av skolens profil fører til nye arbeidsoppgaver for rektorer, lærere og veiledere. Det å verne skolens rykte og omdømme blir sentralt. Skolene vil bli mer segregerte. Segregeringstendensen vil kunne oppstå etter flere dimensjoner, for eksempel etter foreldrenes inntekt og utdanning, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn

Skoleeierperspektivet

Fritt skolevalg i hele fylket vil medføre at en mindre andel av elevene fra mindre befolkede områder og forsteder til større byer og sentrum. Det er ca. 10000 elever som ikke bor i Trondheim. Dersom ett, to eller tre prosent av ungdommene utenfor Trondheim søker til Trondheim så betyr dette 100, 200 og 300 flere elever ved skolene i Trondheim.

For å ikke presse ut ungdommene fra Trondheim til distriktsskolene må det investeres i nye skolebygg. For å sikre at tilbud i distriktsskolene ikke blir lagt ned som følge av at ungdommer søker seg til Trondheim, må distrikskolene tilføres ekstra midler for å opprettholde tilbudene. Begge disse faktorene vil bidra til å øke fylkeskommunens kostnader. Ulikhetene i selve elevgruppene ved skolene vil øke. Elever med lærevansker vil ofte ende opp på samme skole, mens andre skoler vil tiltrekke seg de flinkeste elevene. Det gjør at dagens økonomitildelingsmodeller må bygges om for i større grad å kompensere for disse ulikhetene. Ulikhetene i selve elevgruppene ved skolene vil øke. Elever med lærevansker vil ofte ende opp på samme skole, mens andre skoler vil tiltrekke seg de flinkeste elevene. Det gjør at dagens økonomitildelingsmodeller må bygges om for i større grad å kompensere for disse ulikhetene.

2. Fylkestinget ønsker ikke å innføre fritt skolevalg i inntaksområder på grunn av følgende vurderinger:

Elevperspektivet

Søkerne vil ha valgmuligheter på hvert utdanningsprogram, men samtidig vil konkurransen om plassene være mindre så søkere med lave karakterpoeng vil i større grad være vernet mot å bli utkonkurrert av søkere fra andre deler av fylket. Internt i inntaksområdet, særlig i Trondheim, vil det fremdeles være en konkurranse som favoriserer søkere med høy sosioøkonomisk status. I og med at det ikke er opptak på særskilt grunnlag lengre, er vi også bekymret for at fritt skolevalg også vil gå utover elever med nedsatt funksjonsevne.

Skoleperspektivet

Det blir økt konkurranse mellom skolene for å tiltrekke seg de riktige elevene. Konkurranse om elever og markedsføring av skolens profil fører til nye arbeidsoppgaver for rektorer, lærere og veiledere. Det å verne skolens rykte og omdømme blir sentralt. Skolene vil bli mer segregerte. Segregeringstendensen vil kunne oppstå etter flere dimensjoner, for eksempel etter foreldrenes inntekt og utdanning, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn.

Skoleeierperspektivet

I dag er tilbudsstrukturen i Trøndelag basert på prinsippene for tilbudsstruktur vedtatt i fylkestingssak 27/17. Dette har gitt en tilbudsstruktur basert på arbeidsdeling mellom skolene basert på blant annet tilgang på elever og vurdering om økonomisk forsvarlig drift. For enkelte utdanningsprogrammer er det bare er skole som har det i inntaksområdet.

For å tilfredsstille kravet om at minst to skoler har utdanningsprogrammet i inntaksområdet må det etableres ekstra tilbud. Etablering av ekstra opplæringstilbud vil gi fylkeskommunen en ekstra kostnad. Innføring av inntaksområder vil redusere presset mot Trondheim fra distriktsskolene. Det vil redusere behovet for investeringer.

Desto mer komplette tilbudsstrukturer inntaksområdene har, desto færre elever kan flytte mellom inntaksområdene. Dette vil redusere investeringskostnaden som vil oppstå dersom mange elever drar fra sine opprinnelige inntaksområder til Trondheim og andre byer/tettsteder. Nærskoleprinsippet er ikke bare en måte å ta inn elever på. Det er også en måte å sikre den desentrale tilbudsstrukturen.

Oppsummering:

Ved fritt skolevalg i hele Trøndelag må fylkeskommunen velge mellom følgende strategier:

Bygge ut kapasiteten i Trondheim og andre byer, som svekker tilbudet i distriktene. Det å øke skolekostnaden i distriktene vil opprettholde tilbudene, men mangelen på elever svekker tilbudene og det mer desto lengre ut i opplæringsløpet.

Holde en fast kapasitet i byer og tettsteder. Dette vil i første runde føre til at byene får elevene med de beste karakterene, mens distriktene får elever med de svakeste forutsetningene for å gjennomføre opplæringen. Elevene vil i større grad falle fra og dermed ikke bidra til å opprettholde elevtallet på distriktsskolene, særlig på videregående trinn 1 og 2.

Fordelene med fritt skolevalg er i hovedsak knyttet til fordeler for enkeltelever. De fleste av systemvirkningene er negative. Fylkestinget anser de negative systemvirkningene av innføring av fritt skolevalg som så store at ordningen ikke kan anbefales innført i Trøndelag. Det vil påløpe betydelig merkostnad ved innføringen av ordningen blant annet til opprettelse av ekstra klasser eller utbygging av skoler. Dette er det ikke dekning for i budsjettene til Trøndelag fylkeskommune. Fylkestinget anbefaler en videreføring av nærskoleprinsippet som inntaksordning for Trøndelag.

Konklusjon:

Den nye bestemmelse vil gripe inn i det fylkeskommunale selvstyret, og muligheten for å velge den løsningen som Trøndelag fylkeskommune anser best for å oppfylle oppdraget om å dimensjonere den videregående opplæringen. Fylkestinget anser de negative systemvirkningene av innføring av fritt skolevalg som så store at ordningen ikke kan anbefales innført i Trøndelag. Det vil påløpe betydelig merkostnad ved innføringen av ordningen blant annet til opprettelse av ekstra klasser eller utbygging av skoler. Fylkestinget anbefaler en videreføring av nærskoleprinsippet som inntaksordning for Trøndelag.

Hanne Feragen i Miljøpartiet de grønne Røros er 1. vara for MDG på fylkestinget og møtte i Trøndelag fylkesting 11.-12. desember. Valgutvalget innstilte på oppnevninger til styrer, råd og utvalg innen fylkeskommunens virksomheter.

 – Jeg er veldig fornøyd med forhandlingsresultatet til gruppeleder Tommy Reinås. Jeg får anledning til å delta på flere arenaer og ta med saker inn til De grønnes fylkestingsgruppe. Det er viktig med et grønt blikk og grønne forslag i alle deler av samfunnet og næringslivet. Jeg lover å delta med en Grønn replikkfinger, sier Hanne Feragen.

Regionrådet Trøndelag Sør – Observatør fra Trøndelag fylkeskommune: Hanne Feragen (MDG)

Samarbeidsorganet for folkehelse i Trøndelag – Vara: Hanne Feragen (MDG)

Jernbaneforum Røros- og Solørbanen – Vara: Hanne Feragen (MDG)

Havnerådet for Trondheimsfjordens interkommunale havn – 2. vara: Hanne Feragen (MDG)

Nasjonalparkstyret for Forollhogna – Vara: Hanne Feragen (MDG)

Sparebankstiftelsen SMN Generalforsamling – Medlem: Hanne Feragen (MDG)

SpareBank 1 SMN – representantskapet – Vara: Hanne Feragen (MDG)