Svar fra fylkesordføreren på Interpellasjon fra Lars Tvete (H) vedrørende Ressursdatabase for trønderske ressurspersoner.
«Vi ser at Oslo-regionen er overrepresentert i offentlige utvalg og i styrende organer i selskaper eid av staten. Både bosted og arbeidsmiljø påvirker perspektiver og kunnskapstilfang, dette gjelder også for fageksperter», skriver statsminister Erna Solberg i et svar til et skriftlig spørsmål i Stortinget.
Videre skriver hun blant annet:
«Regjeringen må derfor bli flinkere til å hente faglig ekspertise fra miljøer utenfor hovedstadsregionen.»
En gjennomgang av alle regjeringsoppnevnte utvalg så langt i 2019, viser at totalt 151 personer er oppnevnt i styrer, råd og utvalg så langt i år. 91 er fra Oslo og nabokommuner i hovedstadsområdet, herunder 61 fra Oslo og 14 fra Bærum. Videre er 12 medlemmer fra Bergen, åtte fra Trondheim og seks fra Tromsø. Det viser en oversikt fra NRK Sogn og Fjordane i oktober.
Ifølge Kommunaldepartementets egen gjennomgang av alle regjeringsoppnevnte utvalg tilbake til 2013 er 721 personer oppnevnt, hvorav 54 prosent kommer fra Oslo og Akershus.
10. desember 2018 publiserte Nationen en kartlegging av styreledere og styremedlemmer i selskaper staten eier eller har eierandel i.
42 av 74 styreledere hadde bostedsadresse i Stor-Oslo. Det samme gjelder 183 av 412 styremedlemmer. Ifølge Nationen bor det flere statlige styreledere på ett postnummer bak Slottet enn i hele Nord-Norge.
Denne skjevfordelingen kan påvirke perspektiver og kunnskap og dermed beslutninger. Det er naturlig at byer som huser store kunnskapsmiljøer er overrepresentert, men en slik stor skjevhet er uheldig.
I hele Trøndelag har vi mange ressurspersoner innen akademia, næringsliv, offentlige virksomheter og i andre miljø som kan bidra godt i offentlige utvalg eller bedriftsstyrer i statlige selskaper. Problemet er at de ofte ikke er synlige for de som finner og oppnevner disse medlemmene. Trøndelag fylke bør derfor gjøre jobben lettere for de som oppnevner styrer og utvalg ved å organisere en database som samler, presenterer og organiserer en oversikt over alle aktuelle ressurspersoner i Trøndelag.
Spørsmål til fylkesordføreren: Mener fylkesordføreren det er behov for større trøndersk representert i statlige utvalg og bedriftsstyrer?
Forslag: Fylkestinget ber rådmannen sette i gang et arbeid med å etablere en ressursdatabase for ressurspersoner fra Trøndelag som er egnet til å være medlem i statlige utvalg og selskapsstyrer. Databasen etableres i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner, kommunene, kunnskapsinstitusjonene og andre relevante aktører.
Fylkesordførerens svar:
Fylkesordføreren takker representanten for interpellasjonen. Fylkesordføreren mener det er behov for større representasjon fra Trøndelag både i de statlige bedriftsstyrene og i offentlige utvalg som blir nedsatt for å gi råd i viktige samfunnsspørsmål. Jeg mener dette er en nasjonal utfordring som må finne sin løsning i et samspill mellom staten og regionene.
En skjevfordeling der et geografisk område er overrepresentert, vil kunne påvirke kunnskapstilfanget og perspektivene i offentlige utredinger. Dette er uheldig i spørsmål som omfatter breie samfunnsmessige problemstillinger og som vil berøre og påvirke samfunnsutviklingen i hele landet. Her synes jeg uttrykket «Den vet best hvor skoen trykker, som har den på» – er en god illustrasjon på viktigheten av å sikre balanse både med hensyn til kompetanse, kjønn, alder og geografi.
Når det gjelder rekruttering til styrer i de statlige selskapene bør kompetansekrav, bransjekunnskap, kjønnsbalanse være viktige vilkår. Da er det uheldig at mange kun rekrutteres fra Oslo – området.
Det antas at mange av de som rekrutterer til disse posisjonene i stor grad benytter egne fagfeller og egne nettverk. Isolert kan denne måten å rekruttere på muligens være besparende i forhold til ressursbruk. Når dette blir gjeldene for mange styrer og utvalg kan det i sum svekke helhetlige og balanserte løsninger. En geografisk skjevfordeling i mange utvalg og styrer kan dessuten i sum representere et demokratisk problem.
En ressursdatabase vil bidra til å samle potensielle kandidater til framtidige utvalg og styrer. Dette kan muligens bidra til økt tilgjengelighet på kandidater fra for eksempel Trøndelag.
Det finnes erfaringer fra lignende løsninger. Eksempler på dette er Innovasjon Norges «Styrekandidatbase», «Kvinnebasen.no» i regi av NAV og NHO’s «Female Future». Det siste er et lederutviklingsprogram for kvinnelige talenter der bedriftene også får tilgang til og kontakt med potensielle styrekandidater.
Når det gjelder mer regionale løsninger så finnes bl.a. styrekandidatoversikten som Tidligfasefondet i Trøndelag har utarbeidet for å rekruttere til styrer i trønderske gründerbedrifter.
Fylkesrådmannen har hentet inn erfaringer fra noen av disse kandidatbasene. En gjennomgående erfaring er at det er viktig med oppdaterte oversikter om aktuelle ressurspersoner, enten det gjelder rekruttering til lokale bedriftsstyrer, statlige bedriftsstyrer eller til offentlige utvalg. En annen erfaring er at det er store ressursmessige utfordringer både med hensyn til å drifte og vedlikeholde slike databaser, noe som også har ført til at de fleste initiativene nå er avviklet.
Som jeg nevnte innledningsvis er dette en nasjonal utfordring som flere regioner nok opplever og som derfor bør løftes opp til regjering og stat. Jeg er derfor glad for at Statsministeren selv peker på denne utfordringen.
Fylkesordføreren mener derfor at det er naturlig å be regjeringen om å ta initiativ for å få på plass løsninger som gir en mer geografisk balansert sammensetning av styrer og utvalg.
Fylkesordføreren er positiv til at kvalifiserte styre- og utvalgskandidater fra Trøndelag gjøres mer synlig overfor staten og andre nasjonale institusjoner og organisasjoner. Fylkesordføreren vil derfor be Fylkesrådmannen om å se på mulige løsninger for eventuelt å etablere en ressursbase for dette, og støtter derfor forslaget til vedtak.
