Bjørn Salvesen (SV) gleder seg over at flertallet i fylkestinget i dag sa nei til å innføre fritt skolevalg, og holder på nærskoleprinsippet. Forslaget ble vedtatt mot stemmene til H, FrP, V og Pp. Vi gjengir her det vedtatte forslaget fremmet av Rakel S Trondal (Sv) på vegne av SV, Ap, SP og KrF.
Sak: Høring: Fritt skolevalg/karakterbasert skoletildeling.
- Fylkestinget ønsker ikke å støtte innføring av fritt skolevalg i hele Trøndelag på grunn av følgende vurderinger:
Elevperspektivet
Fritt skolevalg/karakterbasert skoletildeling, vil gi elever med høye karakter fra grunnskolen økte valgfrihet i valg av skole. Dette er normalt elever med høy sosioøkonomisk status. Denne friheten vil begrense andre elevers muligheter til å få opplæring ved ønsket skole. De må få tilbud ved en videregående skole som ligger lengre unna hjemstedet gitt at kapasiteten i byer/tettsteder ikke økes. Dersom omfanget av søkere som drar fra en distriktsskole blir tilstrekkelig høyt kan grunnlaget for tilbudet falle bort. Det vil medføre færre tilbud å velge mellom på skolen nært elevens bosted.
Økt konkurranse om plass ved skolene kan medføre at elevene presterer bedre i grunnskolen. Det er usikkert hvor sterk denne effekten er når den måles på fylkesnivå, men på individnivå kan den være sterk. Undersøkelser tyder på at den akademiske gevinsten av å pendle til mer prestisjetunge skoler ikke nødvendigvis fører til høyere skoletilfredshet og bedre psykisk helse. I og med at det ikke er opptak på særskilt grunnlag lengre, er vi også bekymret for at fritt skolevalg også vil gå utover elever med nedsatt funksjonsevne.
Skoleperspektivet
Det blir økt konkurranse mellom skolene for å tiltrekke seg de riktige elevene. Konkurranse om elever og markedsføring av skolens profil fører til nye arbeidsoppgaver for rektorer, lærere og veiledere. Det å verne skolens rykte og omdømme blir sentralt. Skolene vil bli mer segregerte. Segregeringstendensen vil kunne oppstå etter flere dimensjoner, for eksempel etter foreldrenes inntekt og utdanning, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn
Skoleeierperspektivet
Fritt skolevalg i hele fylket vil medføre at en mindre andel av elevene fra mindre befolkede områder og forsteder til større byer og sentrum. Det er ca. 10000 elever som ikke bor i Trondheim. Dersom ett, to eller tre prosent av ungdommene utenfor Trondheim søker til Trondheim så betyr dette 100, 200 og 300 flere elever ved skolene i Trondheim.
For å ikke presse ut ungdommene fra Trondheim til distriktsskolene må det investeres i nye skolebygg. For å sikre at tilbud i distriktsskolene ikke blir lagt ned som følge av at ungdommer søker seg til Trondheim, må distrikskolene tilføres ekstra midler for å opprettholde tilbudene. Begge disse faktorene vil bidra til å øke fylkeskommunens kostnader. Ulikhetene i selve elevgruppene ved skolene vil øke. Elever med lærevansker vil ofte ende opp på samme skole, mens andre skoler vil tiltrekke seg de flinkeste elevene. Det gjør at dagens økonomitildelingsmodeller må bygges om for i større grad å kompensere for disse ulikhetene. Ulikhetene i selve elevgruppene ved skolene vil øke. Elever med lærevansker vil ofte ende opp på samme skole, mens andre skoler vil tiltrekke seg de flinkeste elevene. Det gjør at dagens økonomitildelingsmodeller må bygges om for i større grad å kompensere for disse ulikhetene.
2. Fylkestinget ønsker ikke å innføre fritt skolevalg i inntaksområder på grunn av følgende vurderinger:
Elevperspektivet
Søkerne vil ha valgmuligheter på hvert utdanningsprogram, men samtidig vil konkurransen om plassene være mindre så søkere med lave karakterpoeng vil i større grad være vernet mot å bli utkonkurrert av søkere fra andre deler av fylket. Internt i inntaksområdet, særlig i Trondheim, vil det fremdeles være en konkurranse som favoriserer søkere med høy sosioøkonomisk status. I og med at det ikke er opptak på særskilt grunnlag lengre, er vi også bekymret for at fritt skolevalg også vil gå utover elever med nedsatt funksjonsevne.
Skoleperspektivet
Det blir økt konkurranse mellom skolene for å tiltrekke seg de riktige elevene. Konkurranse om elever og markedsføring av skolens profil fører til nye arbeidsoppgaver for rektorer, lærere og veiledere. Det å verne skolens rykte og omdømme blir sentralt. Skolene vil bli mer segregerte. Segregeringstendensen vil kunne oppstå etter flere dimensjoner, for eksempel etter foreldrenes inntekt og utdanning, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn.
Skoleeierperspektivet
I dag er tilbudsstrukturen i Trøndelag basert på prinsippene for tilbudsstruktur vedtatt i fylkestingssak 27/17. Dette har gitt en tilbudsstruktur basert på arbeidsdeling mellom skolene basert på blant annet tilgang på elever og vurdering om økonomisk forsvarlig drift. For enkelte utdanningsprogrammer er det bare er skole som har det i inntaksområdet.
For å tilfredsstille kravet om at minst to skoler har utdanningsprogrammet i inntaksområdet må det etableres ekstra tilbud. Etablering av ekstra opplæringstilbud vil gi fylkeskommunen en ekstra kostnad. Innføring av inntaksområder vil redusere presset mot Trondheim fra distriktsskolene. Det vil redusere behovet for investeringer.
Desto mer komplette tilbudsstrukturer inntaksområdene har, desto færre elever kan flytte mellom inntaksområdene. Dette vil redusere investeringskostnaden som vil oppstå dersom mange elever drar fra sine opprinnelige inntaksområder til Trondheim og andre byer/tettsteder. Nærskoleprinsippet er ikke bare en måte å ta inn elever på. Det er også en måte å sikre den desentrale tilbudsstrukturen.
Oppsummering:
Ved fritt skolevalg i hele Trøndelag må fylkeskommunen velge mellom følgende strategier:
Bygge ut kapasiteten i Trondheim og andre byer, som svekker tilbudet i distriktene. Det å øke skolekostnaden i distriktene vil opprettholde tilbudene, men mangelen på elever svekker tilbudene og det mer desto lengre ut i opplæringsløpet.
Holde en fast kapasitet i byer og tettsteder. Dette vil i første runde føre til at byene får elevene med de beste karakterene, mens distriktene får elever med de svakeste forutsetningene for å gjennomføre opplæringen. Elevene vil i større grad falle fra og dermed ikke bidra til å opprettholde elevtallet på distriktsskolene, særlig på videregående trinn 1 og 2.
Fordelene med fritt skolevalg er i hovedsak knyttet til fordeler for enkeltelever. De fleste av systemvirkningene er negative. Fylkestinget anser de negative systemvirkningene av innføring av fritt skolevalg som så store at ordningen ikke kan anbefales innført i Trøndelag. Det vil påløpe betydelig merkostnad ved innføringen av ordningen blant annet til opprettelse av ekstra klasser eller utbygging av skoler. Dette er det ikke dekning for i budsjettene til Trøndelag fylkeskommune. Fylkestinget anbefaler en videreføring av nærskoleprinsippet som inntaksordning for Trøndelag.
Konklusjon:
Den nye bestemmelse vil gripe inn i det fylkeskommunale selvstyret, og muligheten for å velge den løsningen som Trøndelag fylkeskommune anser best for å oppfylle oppdraget om å dimensjonere den videregående opplæringen. Fylkestinget anser de negative systemvirkningene av innføring av fritt skolevalg som så store at ordningen ikke kan anbefales innført i Trøndelag. Det vil påløpe betydelig merkostnad ved innføringen av ordningen blant annet til opprettelse av ekstra klasser eller utbygging av skoler. Fylkestinget anbefaler en videreføring av nærskoleprinsippet som inntaksordning for Trøndelag.
