Politikk

Utsendt fra Røros i hemmelighet

av

10.49 i dag ble en flyktningefamilie i all hemmelighet sendt ut fra Røros Lufthavn. Etter det Rørosnytt kjenner til, skal det dreie seg om familien Abassi, som har bodd i Trondheim siden 2012. Familien består av ei mor og hennes tre barn på 16,19 og 21 år.

Familien ble pågrepet i dag tidlig som del av en aksjon som har vært planlagt lenge. Det har vært et sterkt engasjement for familien Abassi i Trondheim, blant annet med en stor elevdemonstrasjon i gatene. Amnesty International har krevd at utsendelsesvedtaket gjøres om, og saken har vært oppe i Stortinget.

– Abbasi-familiens oppholdstillatelse ble inndratt i 2014, etter at de hadde bodd i Norge siden 2012. Moren og tre barn på 16,19 og 21 år har fått endelig avslag i Høyesterett, og fristen for å reise tilbake til Afghanistan gikk ut 11. mars 2018, skriver NRK.

Hemmeligholding av dagens aksjon, er trolig motivert av ønske om å holde familiens støttespillere unna, og unngå nye demonstrasjoner. Pågripelsen av familien skal i følge politiet ha foregått uten dramatikk.

Ryggrad

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Det kreves et enormt mot for å stå imot eget parti, spesielt hvis man er ung. Det krever enda mer å stå imot eget parti når partiet gjør en av historiens største brølere.

Emilie Ryen Løkken er en sånn type person som ser at moderpartiet gjør den brøleren det er å stemme for en innskrenking av kvinners rettigheter, og som da står opp mot moderpartiet. Hun er leder for Senterungdommen på Røros, og har langt mer ryggrad enn hele regjeringa sammenlagt.

Det er ikke bare modig, men det er en genuin inspirasjon. Selv er jeg lokallagsleder for Røros-AUF, og vi har ingen problemer med å avskrive regjeringspartienes nye fireveis ekteskap med KRF som ekkelt og noe unaturlig. Det som gjør det hele enda litt særere er at Senterpartiet ser dette ekteskapet, og gir seg med på en flørt.

Saken det gjelder er simpel: For å kjøpe Kristelig Folkeparti (KrF) sin lojalitet har de “liberale” regjeringspartiene foreslått å gå med på et kutt i kvinners rettigheter. Spesifikt, vil KrF at Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, skal godta at kvinner som vil utføre en fosterreduksjon, må gjennom et nemnd.

For, de samme partiene som aktivt vil gjøre det enklere å for overklassen å ikke delta i samfunnet, er nå også klare til å slå ned på de som skaper verdiene: Arbeiderne som ikke har råd til å dra til utlandet for å få utført en fosterreduksjon, gitt at nemnda bestående av alle andre enn moren selv, sier nei.

Dette mener altså den overveldende majoritet av Senterpartiet på Stortinget ikke bare er akseptabelt, men god politikk.

Emilie slår spikeren på hodet når hun i går skrev: “Jeg synes det er forferdelig at det nye vedtaket kom igjennom i Stortinget, jeg vil påstå at dette vedtaket spoler Norges samfunn nitti år tilbake.”

For, holdningen bak det er den samme som for nitti år siden: Plutselig er kvinnen og hennes rettigheter bare blitt enda en vare man kan handle med for å gi de rikeste større politisk makt.

Ivar Østby, Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF. Nr. 13 på Arbeiderpartiets liste til kommunevalget.

Feirer med kake

av

7. mars sa flertallet i Planutvalget nei til etablering av et apotek i Fagmøbler sine lokaler på Øverhagaen. Det skjedde etter at Rådmannen hadde innstilt på å gi dispensasjon fra reguleringsplanen, som har som målsetning å samle detaljhandelen i sentrumsgatene. I dag endte klagebehandlingen i Planutvalget med et knepent Ja.

Dermed blir det kake på Vaida Banceviciene både i dag og på lørdag. På lørdag skal det feires bursdag, i dag feires politikernes ja.

Rådmannen har i begge rundene om apotek på Hagaen innstilt på ja.

– Etableringen av et nytt apotek på Røros vil på denne måten både forsterke kommunens planer for utvikling av området Øverhagaen og det vil være et suplement til helsetilbudet til kommunens innbyggere, skriver Rådmannen i sin saksvurdering.

– Dette handler ikke om apotek, men om hvor detaljhandelen skal foregå på Røros, sa varaordfører Bjørn Salvesen i Planutvalget.

Søknaden om dispensasjon ble avslått mot Kari Reiten (H) sin stemme. Kari Reiten sa i møtet 7. mars at etablering av et apotek ville vært et naturlig tilskudd til helsesatsingen på Øverhagaen.

Tiltakshaver klaget på vedtaket, og 29. mai skulle klagen opp til behandling. Da ble saken utsatt. Forfall og misforståelser hadde ført til at det møtte bare seks vedtaksføre medlemmer, og ordfører Hans Vintervold ønsket at klagen skulle behandles i et fulltallig utvalg.

I dag var det sju til stede, og fire av dem gikk inn for å ta klagen til følge.

Velger bibliotek hos Coop

av

Formannskapet sluttet seg i dag til planene om å legge et nytt bibliotek til Nilsenhjørnet. Forslaget som har kommet fra Coop Midt-Norge fikk ros fra alle representantene i Formannskapet. Det er Kommunestyret som endelig avgjør om Nilsenhjørnet (Coop-bygget) velges som lokasjon for bibliotek og frivilligsentral. Rådmannen får fullmakt til å starte drøftinger med Coop Midt-Norge for å iverksette dette.

Formannskapet hadde to alternativer å velge mellom. Det andre alternativet var i Leighbua, der Forrbo eiendom har kommet med et forslag. Formannskapet gikk enstemmig inn for Nilsenhjørnet. Saken avgjøres i kommunestyret.

Ambisjonene er at biblioteket skal være en møteplass. I saksutredningen heter det at et moderne bibliotek er et sted ikke bare for konsum, men også produksjon. I mange kommuner har biblioteket tatt rollen som «torg» i lokalsamfunnet, forankret som et tilbud for hele befolkningen.
I kraft av sin rolle som uavhengig møteplass, arena for offentlig samtale og debatt, og i rollen som lavterskeltilbud, er bibliotek et viktig bidrag for deltagelse i demokratiet. Med andre ord er bibliotek viktig for demokratiet.

I tillegg skal biblioteket være tro mot sitt kjerneoppdrag: Biblioteket som et sted for læring og et sted for deling av kunnskap og opplevelser.

Kommunen kausjonerer for 40 millioner

av

Røros kommune stiller som kausjonist for lån på kr 40 millioner kroner, som Verket Røros AS tar opp til refinansiering av selskapets gjeld. Den kommunale garantien gjør at Verket AS sparer 750.000,- kroner i året renteutgifter, og at gjelda kan betales ned raskere. Verket Røros har levert overskudd de siste årene.

Her er Rådmannens innstilling, som Formannskapet enstemmig stilte seg bak i dag.

  1. Røros kommune garanterer med selvskyldnerkausjon for lån kr 40 000 000 (førti millioner kroner) som Verket Røros AS tar opp til refinansiering av selskapets gjeld.
  2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. kr 40 000 000 (førti millioner) med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr 44 000 000 (førtifire millioner kroner).
  3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av 2 år, jfr. garantiforskriftenes § 3.
  4. Røros kommune vil ikke garantere for ytterligere belåning i Verket AS uten at eventuell opplåning er et resultat av oppdrag gitt til selskapet fra kommunen.

Denne saken skal behandles av Kommunestyret, og størrelsen på garantien gjør at også Fylkesmannen må godkjenne dette.

Endringer i kommunebudsjettet

av

Formannskapet stilte seg i dag bak Rådmannens forslag til budsjettjusteringer i forbindelse med behandlingen av tertialregnskapet for første tertial 2019. Tallenes tale gir grunn til bekymring, men det er ikke foreslått sparetiltak enda. Budsjettendringene som forelås skjer blant annet etter pålegg etter tilsyn og nye behov som har oppstått.

Budsjettendringene skal behandles i Kommunestyret. Her er Rådmannens endringsforslag, som Formannskapet i dag sluttet seg til:

Utskifting oppmålerutstyr

Det er nødvendig å skifte ut oppmålerutstyr på grunn av elde og slitasje. Totalt vil dette koste 310 000,-. Vi forventer å kunne selge gamle komponenter for kroner 75 000,- dette betyr et samlet investeringsbehov på kr 235 000,-. Investeringen foreslås finansiert med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018.

Kjølerom Gjøsvika sykehjem

Kjølerommet ved Gjøsvika må totalrenoveres etter tilsyn. Totale kostnader for denne ombyggingen blir kr 500 000,-. Investeringen foreslås finansiert med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018. 

Installering av trappeheis ved Glåmos oppvekstsenter 

Dette er nødvendig i forbindelse med brukerbehov ved enheten. Tiltaket ble vedtatt i investeringsbudsjettet for 2018, men kostnadene er ikke bokført før i 2019. Tiltaket må dermed vedtas på nytt, og finansieres med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018. 

ArtUt med jubileum 

ArtUt kulturfest ble for første gang arrangert i 2018, og var en stor suksess som ga et ønske om å kunne bygge videre på dette konseptet fremover. Det ble ikke funnet rom i budsjettet for 2019 til å kunne sette av midler til dette tiltaket. Røros kommune er i 2019 involvert i flere jubileer. I forbindelse med disse jubileene, planlegges det å arrangere «ArtUt med jubileum!» høsten 2019. Kommunen har fått beskjed om utbetaling av utbytte fra Gjensidige i 2019. Dette er en inntekt som ikke var kjent da budsjettet for året ble vedtatt. Dette utbyttet er på kr 154 836, og det foreslås at disse midlene overføres kulturadministrasjonen for dekning av kostnader vi får i forbindelse med jubileumsfeiringer i 2019.

Tertialrapporten for første tertial 2019 viser et merforbruk i Røros kommune på i underkant av 8 millioner kroner. Store deler av merforbruket skyldes periodieringseffekter innen utfakturering og inntekter innen finansområdet. Prognosen for budsjettoppnåelse for året er ca 3 millioner kroner. Det vil i såfall bety at avsetning til disposisjonsfond blir 3 millioner kroner, og ikke seks som budsjettert. Rådmannen konkluderer med at Røros kommune har en svært anstrengt økonomi.

Fikk grønt lys for apotek på Hagaen

av

Klagebehandlingen i Formannskapet i dag endte med grønt lys for etablering av apotek i lokalene til Fagmøbler på Hagaen. Til slutt ble klagen tatt til følge med 4 mot tre stemmer. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre stemte for. SV og Røroslista stemte for avslag. Veddtaket var i samsvar med Rådmannens innstilling.

SV la fram et forslag om å si nei til etablering av et apotek på Hagaen. Han begrunnet dette med vedtektene i reguleringsplanen om å ha handelen i sentrum. Bjørn Salvesen (SV) sa i Formannskapet at dette ikke skal uthules gjennom å gi dispensasjoner. Salvesen ønsket at strategien for plassering av handel i Røros til reguleringsplanarbeidet. Arbeidet med en ny sentrumsplan er i gang, og målet er å behandle den i høst. Områdeplanen i kommuneplandelen er også i gang, men det er ikke klart når den er klar for politisk behandling.

Reidun Roland (Rl) støttet SVs forslag. Roland etterlyste prinsippfasthet i forhold til kommunens reguleringsplaner.

Ordfører Hans Vintervold viste til innspill fra legene, og administrasjonens utredning, og gikk inn for å gi dispans. Vintervold mente etableringen faller godt inn under planene som er lagt for området. Kari Reiten (H) var den eneste som stemte for å tillate etablering av apotek på Hagaen da saken ble behandlet første gang. Hun hadde ikke endret mening. Det hadde Guri Heggem (Sp). Hun la vekt på praktiske utfordringer rundt det å ha apotek i gatene.

Reidun Roland (Rl) signaliserte at det kan være aktuelt å anke vedtaket til Kommunestyret.

Et gufs fra fortiden

av

Leserinnlegg av Snåsa kommune ved ordfører Tone Våg

Jeg tar kraftig avstand fra Utmarksrådet i Selbu som inviterte grunneiere til møte som fremmer anti-samisk propaganda. Dette er ikke akseptabelt i det norske samfunn. Det er ikke i samsvar med vår demokratiske samfunnsmodell og heller ikke med den tiden vi lever i. 

Helt fram til 1950-tallet ble det drevet fornorskning av samene i Norge. Samene fikk ikke bruke sitt eget språk der andre kunne høre det. Det var den norske stat som besluttet dette, og den norske kirke var delaktig i utførelsen. 

Samene skulle rette seg etter den væremåten vi andre nordmenn har, i ett og alt og ikke vist den samme respekt som andre mennesker. Samene var i ferd med å miste sitt eget språk og mange samer følte seg tvunget til å skjule sin identitet.

I dag vet vi bedre og må stå sammen for å bekjempe slike gufs fra fortiden. Kong Harald har bedt samene om unnskyldning på vegne av det norske folk og bekreftet at den norske stat er tuftet på territoriet til to folk. 

Nå ser vi en utvikling der unge samer er stolte av sin identitet og vil vise den fram. Det skal vi være med å bygge under på. Vi skal heie det samiske fram som en del av den norske kulturen.

Snåsa var den første kommunen som ble godkjent som forvaltningskommune i sør-samisk område. Fra 1.1.2008 ble kommunen vår innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk og kultur, noe som også ledet til at Nord-Trøndelag fylke ble forvaltningsfylke for samisk språk og kultur i sør-samisk område. Fylket har gjort et framragende arbeid på området. 

Nå gjenstår arbeidet med å få alle landets folkevalgte til å ta denne oppgaven som sin. Det er vår plikt å arbeide mot all anti-samisk propaganda og arbeide for likeverd og utvikling for det samiske folk. Vi skal bidra til at alle kan delta på samme nivå i samfunnslivet og i forvaltningen av landets ressurser. 

På Snåsa har vi siden 1960-tallet arbeidet aktivt for å bidra til at sørsamer kan ta tilbake sitt språk gjennom den sørsamiske skolen, Åarjel Saemiej skuvle.

Jeg hadde selv samiske klassekamerater. Noen av dem kom helt fra områdene rundt Femunden og måtte bo på internat hele skoleåret. Foreldrene deres ofret mye for at barna skulle få ta tilbake språket sitt og for at samene igjen skulle kunne bli et stolt folk og ivareta og utvikle videre sin egen kultur. Dette arbeidet gikk parallelt med at det ble en større forståelse blant folk om at det var begått en stor urett mot samene. 

Vi var heldige på Snåsa, som fikk gå på skole og dele barndommen og ungdomstida med barn fra samisk miljø. Fordi vi lærte så mye av det.

Vi lærte om samenes historie, som en del av vårt eget land sin historie. Vi lærte om den måten samer levde og drev reindrift på, og vi lærte at alle mennesker er like mye verdt, uansett bakgrunn. 

Vi fikk en forståelse av at det er et annet folk i Norge som har den samme retten til å være i dette landet og i de andre skandinaviske landene. Dette er en dimensjon som flere skulle vokst opp med! 

Derfor tar jeg kraftig avstand fra Utmarksrådet i Selbu sin ubalanserte invitasjon til møte om samepolitiske spørsmål. De var åpenbart ikke interessert i dialog siden de inviterte innledere fra EDL, en organisasjon som ikke aksepterer samene som Norges urfolk. Og i tillegg prøve å hindre samer fra å delta i møtet, er et gufs fra fortiden som vi tar sterk avstand fra. Dette minner oss om en fortid vi definitivt er ferdige med! 

Snåsa kommune kan gjerne bidra til å skape en bedre forståelse for det samepolitiske arbeidet i andre kommuner. Vi har mange ansatte med samisk kompetanse og språk som mer enn gjerne bidrar. Det er bare å ta kontakt med oss.

Det er viktig å si klart og tydelig ifra om at vi ikke aksepterer noen form for anti-samisk opptreden. Ikke i det offentlige rom og heller ikke blant private lag eller organisasjoner. 

For Snåsa kommune

Tone Våg, ordfører 

Teoriprøve på skolen

av

Det kan bli muligheter for elevene ved Røros Videregående skole, og gjennomføre teoriprøven i kjøreopplæringen på skolen. Trøndelag vil søke å bli et pilotfylke for dette. Det kom fram under fylkestingets møte på Oppdal i dag. Jan Grønningen (H) fremmet forslag om dette, og fikk positivt svar fra fylkesordføreren. Dermed har forslaget støtte fra både posisjon og opposisjon på fylket.

Fylkesting avvikles på Hotell skifer på Oppdal. Her er spørsmålet Jan Grønningen (H) og svaret fra fylkesordfører Tore Sandvik:

Spørsmål til fylkesordfører: 

Teoriprøve til førerkort er en ordning som i dag krever oppmøte ved ett av dagens 9 trafikkstasjoner i Trøndelag. Brorparten av dagens kandidater til førerprøven er i dag elever ved en av fylkets 32 videregående skoler. Teoriprøven må gjennomføres i skoletiden og elever må som regel være fraværende fra ordinær undervisning for å gjennomføre prøven. For flere innebærer også lang reisevei at fraværet kan innebære at store deler av skoledagen går med til dette obligatoriske elementet til førerprøven.

Regionreformen innebærer at Trøndelag Fylkeskommune får ca 200 ansatte fra Statens Vegvesen ved årsskiftet. I lys av også mulig framtidig omorganisering av trafikkstasjonene hadde det vært et betydelig bedre tilbud for førerkortkandidater å få mulighet til å gjennomføre teoriprøven ved en av fylkets videregående skoler.

Spørsmål:

Vil Fylkesordføreren ta et initiativ til å søke om en pilot for Trøndelag for mulig gjennomføring av teoriprøven ved fylkets videregående skoler?

Svar fra fylkesordfører: 

Fylkesordføreren takker for spørsmålet. På Fylkestinget i februar i år fremmet representanten Steinar Aspli en interpellasjon knyttet til en bekymring for Statens vegvesens planlagte nedleggelse av flere av trafikkstasjonene i fylket. I svaret påpeker fylkesordføreren en bekymring for at økte avstander vil innebære utfordringer for innbyggerne i distriktet, inklusive elevene ved fylkeskommunens videregående skoler. For elevene vil lengre avstander til trafikkstasjonene medføre at de som ønsker å ta teoriprøve til bil eller motorsykkel, vil få lengre reisetid og økt fravær.

Fylkesordføreren vil påpeke at strykprosenten for teoriprøve til førerkort kl. B for bil i 2018 var 51 prosent. Derved vil et flertall av elevene i snitt måtte forventes å ha behov for fri fra skolen for å reise til nærmeste trafikkstasjon for å gjennomføre teoriprøve, ikke én men to ganger. 

Fylkesordføreren har fulgt opp Asplis interpellasjon med å sende brev til Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet og tilby at Trøndelag fylkeskommune kan påta seg å overta «oppmøteoppgaver» fra trafikkstasjoner som nedlegges. Departementet og Vegdirektoratet har så langt ikke besvart henvendelsen.

For å overta en slik oppgave foreligger det enkelte forutsetninger, blant annet tekniske krav fra Statens vegvesen for å kunne arrangere teoriprøver. I dag gjennomføres teoriprøvene på en pc som er «programmert» kun til dette formålet. Det er kun personer med administratorrolle fra Statens vegvesen som kan gjøre endringer på denne og prøvene foregår på Statens vegvesen sitt nett, for å minimere muligheten for juks gjennom hacking av system og programvare. Det er i tillegg retningslinjer for gjennomføring av teoriprøven.

Fylkesordføreren er helt sikker på at det ikke vil være teknisk uovervinnelige barrierer som gjør det umulig for fylkeskommunen å overta ansvaret for teoriprøver. 

Videre har Samferdselsdepartementet bedt Statens vegvesen om en vurdering av hvilke oppgaver innenfor trafikantområdet som helt eller delvis kan utføres av private aktører. Gjennomføring av teoretisk førerprøve var et av temaene som ble vurdert, men som ikke tilrås privatisert. Statens vegvesens konklusjon er dermed ikke til hinder for at fylkeskommunene kan overta oppgaven. 

Statens vegvesen sitt forslag til departementet var at både teoretiske og praktiske prøver bør gjennomføres av Statens vegvesen. Antall tjenestesteder for gjennomføring av teoriprøver er foreslått redusert til 59 innen 31.12.2024 mot dagens 74. Et av kravene som er satt er likebehandling og kvalitet.  Dette forutsetter nødvendig pedagogisk kompetanse. Det er forståelig, men Fylkesordføreren har vanskelig for å tro at det ikke vil være mulig for pedagogisk personell på de videregående skolene å kvalifisere seg for å tilfredsstille kompetansekravene og/eller tilby virksomhetsoverdragelse for ansatte med denne oppgaven hos Statens Vegvesen i dag. Derfor det bør ligge godt til rette for at fylkeskommunene kan overta oppgaver fra Statens vegvesen på de 15 stedene som nå ligger an til å miste sin lokale trafikkstasjon.

Det fremstår som en rasjonell og god løsning å legge oppgavene til fylkeskommunens videregående skoler, som både er vant til å håndtere teoretiske prøver, som har eksamenslokaler, datautstyr og som allerede huser mange av kandidatene til teoriprøve.   

Som Fylkestinget vedtok i februar må det være en forutsetning at staten kompenserer fylkeskommunene for de oppgavene fylkeskommunene eventuelt overtar.

Med det som forutsetning vil Fylkesordføreren støtte at Fylkestinget tilbyr Samferdselsdepartementet å gjennomføre en pilot der teoriprøver til førerkort gjennomføres på en av Trøndelag fylkeskommunes videregående skoler.


Kommune og fylkestingsvalget 2019

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

9. september er det igjen kommune og fylkestingsvalg. Folket skal igjen få gå til valgurnene og si sin mening om hvem de vil skal styre Trøndelag fylke og ikke minst hvem de vil skal få styre Røros kommune.

I tiden fremover vil vi få se mange leserinnlegg og lovnader fra politikere og partier. Vi vil også få se klare skillelinjer mellom høyre og venstresiden i norsk politikk. Valget i år er ikke kun et verdivalg, men også et retningsvalg. Vil vi ha mere av den blå-blå sidens sentralisering og distriktsødelegende politikk, eller vil vi ha en politikk som ivaretar distriktene. For oss er valget enkelt.

La meg gjøre det klinkende klart. Senterpartiet er distriktspartiet foran noen i Norge. Vi vil sikre gode tjenester nær der folk bor, uansett hvor de bor i landet. Norge er mye mer enn innenfor ring 3 i Oslo.

Senterpartiet er sterkt kritisk mot å legge ned trafikkstasjonen på Røros. Vi vil sikre at ungdom på Røros og omegn kan få muligheten til å ta lappen i nærområdet, så de slipper å reise langt for å kjøre opp. Eller å gjøre nødvendige ærender på trafikkstasjonen. I tillegg er dette arbeidsplasser som kommer Røros til gode.

Senterpartiet er også veldig kritisk til at passkontoret på Røros legges ned. Vi mener at det er viktig at Røros befolkning har mulighet til å ordne seg pass på Røros. Det er ikke alle som har mulighet til å ta fri fra jobb mange timer en hel arbeidsdag for å reise til Støren, Tynset eller Trondheim for å få ordnet seg pass. I tillegg vet vi at færre passkontor betyr større press på eksisterende passkontor og dermed lengre ventetid for å få pass.

Vindkraft er i vinden som aldri før. Når vi ser hvilke naturinngrep disse har ført til på fosen og er i ferd med å skje på Frøya kommer vi til å stemme i mot om det kommer en konsesjonssøknad på Røros. God miljøpolitikk er ikke å ødelegge store naturområder. Norge har mye vannkraft og hadde vi klart å utnytte eksisterende vannkraftverk med ny og moderne teknologi hadde vi ikke trengt vindkraft.

Barn og unge er vår fremtid og de som skal være med å skape fremtidens Røros. Derfor er det viktig at vi legger til rette for at barn og unge kan bo og leve i Røros kommune i fremtiden. Vi må derfor være positiv til næringsutvikling og boutvikling i hele kommunen. Her er også rusforebygging og fokus på god psykisk helse viktig. At vi har gode fritidsaktiviteter blir viktig i en slik sammenheng slik at vi hindrer at unge mennesker havner inn i rus og får dårlig psykisk helse. Vi ønsker også å øke antall lærlingplasser i kommunen, dette vil gjøre kommunen mer attraktiv for våre ungdommer å bli boende.

Røros Senterparti er klar for å ta ansvar. Vi håper velgerne viser oss tilliten 9 sept. Godt valg

Stein Petter Haugen

Tredjekandidat Røros Senterparti 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.