Politikk

Nei til karakterbasert opptak og fritt skolevalg – en trussel for Røros videregående skole!

av

Leserinnlegg av Ivar Østby og Jon Anders Kokkvoll

Røros VGS er en viktig ressurs og kompetansearena for rørosregionen. De fleste elever fra Røros, Holtålen og Os som søker seg inn til videregående utdannelse, søker seg inn til Røros vgs for sin skolehverdag. Hundrevis av arbeidere av alle slag har fått sin yrkes- og studiespesialiserende utdannelse der. Vi mener at det fortsatt skal utdannes hundrevis av yrkesfagelever og studiespesialisering der i årene framover. Det er så ubeskrivelig mange grunner til at vi fortsatt skal ha videregående studieretninger ved Røros vgs, men det er likevel viktig å nevne dem: Det viktigste er at elever i sine mest sårbare år som unge voksne ikke skal tvinges flere mil vekk for å kunne gå skole. I tillegg så er det innlysende at når man utdannes på Røros vgs, så er det enklere å finne seg jobb på Røros eller i nabokommunene. Lokalt- og regionalt næringsliv har mer enn noen gang behov for våre ungdommer.

Det er utallige arbeidere på Røros som hver eneste dag bidrar til å bygge kommunen vår, som fikk sin fagutdanning ved Røros VGS. Den enkle virkeligheten som Høyre, med Erna i spissen, ikke klarer å ta innover seg er at mange av disse elevene har utfordringer og er sårbare milevis vekk fra hjemmet. For mange elever er det allerede vanskelig å fullføre videregående; for noen blir det umulig når de i tillegg må dra på seg en jobb for å sikre at de har råd til å bo borte mens de går skole. Dette er selvsagt heller ikke så enkelt når Høyreregjeringen ikke engang har vurdert å øke borteboerstipendet i løpet av sine åtte år ved roret. Vi forstår godt ungdommen som søker seg videregående utdannelse utenfor Røros, det skyldes et begrenset studietilbud ved Røros vgs. Det handler om at desto flere spennende studietilbud som tilbys, så søker flere ungdommer seg til Røros vgs.I dag er det konkurranse mellom skolene, de operere i et marked slik Coop og Rema 1000 konkurrerer om kundene. Å studere ved Røros vgs så har ungdommen med seg en solid faglig kunnskapsbase. 

Situasjonen vi er inne i nå er vanskelig å ta innover seg: Regjeringen overkjører våre demokratiske organer, fra kommunestyrene og fylkestingene ved å tvinge fram et karakterbasert opptak på våre videregåendeskoler. Det betyr, enkelt forklart, at de vil avvikle nærskolegarantien og derfor svekke finansieringen til videregåendeskoler i distriktet. Det er kanskje ingen overraskelse, men la det være tydelig: Det utgjør en betydelig usikkerhet for Røros vgs og arbeidsplassene som er avhengige av utdannede arbeidere. I verste fall vil Høyreregjeringens forslag om karakterbasert opptak føre til et nedlagt Røros vgs, og med den, et betydelig svekket rekruttering til næringslivet.

Arbeiderpartiet gikk i 2019 til valg på å verne hver eneste videregående skole i Trøndelag, og da mente vi selvsagt også vår egen Røros vgs. Det står vi på nå og! Vi skal gjøre alt vi kan for å passe på at nærskolegarantien ikke bare overlever, men ivaretas. Erna og gjengen har likevel sikret at dette ikke er noen enkel jobb. 

Fylkeskommunen som har ansvar for å sikre videregående skoler i hele Trøndelag har møtt kutt etter kutt i overføringene til videregående skoler. Driftsgrunnlaget og linjevalgtilbudene for hver skole avhenger av hvor mange som søker seg inn. Hvert enkelt elevhode er det satt en pris på! Det er ikke noe spørsmål om behovet lokalt næringsliv har for fagutdannede innen ulike yrker. 

Resultatet er at høyreregjeringa har klart å bidra til et dårligere studietilbud på mindre skoler, 

På den positive siden så har de samme regjeringskontorene den makten etter valget i høst, og. I høst er det valg og det vil være et valg som påvirker framtida og verdier. Et karakterbasert opptak og studietilbudene vil avgjøre om våre barn og deres barn igjen skal gå på Røros vgs eller bynære skoler. La det være tydelig: Arbeiderpartiet mener at elever i rørosregionen må ha en garanti på at det står en pult klar til dem på Røros vgs, og at de får tilegne seg den kunnskap og kompetanse de ønsker inn i arbeidslivet uansett karakterer fra ungdomsskolen.

Fritt skolevalg kan i verste fall føre til kampen vi så godt kjenner som vi hadde for å bevare Røros sykehus.

Fagligpolitisk ansvarlig AUF i Trøndelag/landsstyremedlem Ivar Østby og Leder Røros Arbeiderparti Jon Anders Kokkvoll.

For ordens skyld: Ivar Østby er sønn av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

Nå blir det fritt skolevalg

av

Leserinnlegg av fylkespolitiker Ingvill Dalseg

Regjeringen har vedtatt at det skal være frittskolevalg i hele landet. Det innebærer at det er fastsatt nasjonale regler som sikrer elevenes rett til å velge videregående skole. Samtidig har vi tatt høyde for fylkeskommunenes behov for å kunne ivareta en desentralisert skolestruktur, og gitt fylkeskommunene mulighet til å fastsette maksimalt 6 inntaksområder. 

Reglene skal gjelde for elever som søker om inntak fra våren 2022.  

Vi ønsker at elever skal ha større mulighet til å velge hvilken videregående skole de skal søke på, enn det mange opplever å ha i dag. Derfor foreslår de nasjonale regler som innebærer at fylkeskommunene enten må ha frittskolevalg i hele fylket eller frittskolevalg innenfor et fastsatt geografisk inntaksområde. Dersom det er fritt skolevalg i hele fylket, kan man søke om inntak til alle skoler i fylket. Dersom det er fritt skolevalg innenfor inntaksområder, kan man søke om inntak til alle skoler i sitt inntaksområde.  

Fylkeskommunene kan maksimalt ha 6 inntaksområder. Dette bidrar til å sikre at områdene blir av en viss størrelse slik at elever får flere skoler å velge mellom. Inntaksområder kan bidra til å opprettholde en desentralisert skolestruktur i fylket og vil også bidra til å hindre at elever får lang reisevei. Regjeringen foreslår altså nasjonale regler, men gir lokal handlefrihet til fylkene. 

Dette er et viktig gjennomslag for Høyre. Vi har hele tiden stått på elevenes side i denne saken. Muligheten til å velge videregående skole selv, er en grunnleggende frihet man bør ha. Etter 10 år i grunnskolen er det på tide å gi elevene mer makt ved at de selv får være med å bestemme hvilken videregående skole de skal gå på. 

Det kan være mange grunner til at en elev ønsker å velge seg til en annen skole enn nærskolen. Kanskje drømmer eleven om et utdanningstilbud på en spesifikk skole, eller kanskje ønsker eleven å bryte ut av et miljø vedkommende ikke trives i og heller begynne på en annen skole for å starte om igjen med blanke ark, finne nye venner og få et nytt nettverk. Det burde alle elever få mulighet til. Fritt skolevalg handler også om friheten til å velge seg bort.  

Høyre ønsker at vi skal satse på profilskoler, skoler som spesialiserer seg på fag som det er behov for i lokalsamfunnet og hvor den enkelte skole har et sterkt fagmiljø. Elevene våre fortjener skoler som gir dem en utdanning, en utdanning som gir muligheter i arbeidsmarkedet. Høyre fikk støtte for at Oppdal vgs. opprettet steinfag i «skiferbygda».

En spesialisering er viktig for næringslivet i distriktene og for elevene. Det er også nødvendig hvis vi skal beholde gode videregående skoler i alle deler av fylket.

Skal vi tilby skoler med spesialisering på enkelte fag må elevene også få anledning til å velge disse skolene.

Gjennombrudd i kampen for buss-do (+)

av

Ordfører Isak V. Busch varsler om et endelig gjennombrudd i kampen for do på bussene til og fra Trondheim. Sammen med varaordfører Christian Elgaaen, har ordføreren vært i møte med AtB. Det blir gjennomgående buss med do fra 18. oktober. I en overgangsfase fra tidlig i august og frem til 18. oktober blir det en mellomløsning med noen ruter med omstigning på Støren.

Do-striden startet da AtB varslet at de ville kjøre busser uten do, på strekningen Røros – Trondheim. Da lot ikke protestene vente på seg, fra passasjerer og politikere som var usikker på om de kan holde seg lenge nok. Det er langt fra Røros til Trondheim når naturen kaller.

AtB ga først etter for press, men ved neste korsvei slo busselskapet knallhardt tilbake. Direktebussen til Trondheim ble erstattet med buss Røros – Støren, som korensponderer med buss Støren – Trondheim. En lang busstur uten do, ble erstattet med to kortere bussturer uten do.

Nå kommer de lange bussturene, med do på bussen tilbake. Om dette er siste kapittel i buss-dodramaet vites ikke. Vi tisser på oss i spenning.

Norge på langs for Senterpartiet (+)

av

I ettermiddag red Tore Håkon Joten med følge inn i Røros setrum. Han har reist langt, og har enda lenger igjen av turen. Han red fra Lindesnes 14. april, og skal være fremme på Nordkapp til valgdagen 13. september.

Tore Håkon Joten rir Norge på langs for å sanke stemmer for Senterpartiet. Underveis har Norge på langs-vandreren hatt selskap av flere ryttere og syklister. Lokale Senterpartifolk legger forholdene til rette underveis.

Tore Håkon Joten intervjuet av Tore Østby.
Flere hester var med inn til Røros sentrum. Foto: Tove Østby

Glad for å møte gjengen igjen (+)

av

Det kan gå ei kule varmt i politiske møter, og motsetningene blir mer tydelig enn vennskapet, når politiske beslutninger skal tas. Dagens fylkestingsforhandlinger i Storstuggu manglet heller ikke på tøff debatt. Det som preger samlingen er likevel gjensynsgleden.

Gladest av alle er kanskje fylkesordfører Tore O. Sandvik, som etter måneder med kun digitale møter, får svinge ordførerklubba i en sal med politikere til stede. Trolig er det heller ingen ulempe for fylkesordføreren at møtet skjer i den kommunen fylkesordføreren har valgt som sin hyttekommune.

Ansatt som fylkesdirektør (+)

av

Et enstemmig fylkesting har vedtatt å ansette Carl-Jakob Midttun som ny fylkesdirektør etter Odd Inge Mjøen, som dermed ble Trøndelag fylkes eneste fylkesrådmann i historien. Da ansettelsen ble behandlet i bak lukkede dører, var det hva som skal være den nyansattes tittel, det var knyttet mest spenning til. Ordet fylkesrådmann er ikke kjønnsnøytralt, og måtte derfor skrotes nå.

Carl-Jacob Midttun kommer fra jobben som rådmann i Malvik kommune. Trøndelag fylkesting har fått hjelp av rekrutteringsfirmaet Assessit, som konkluderte med at Carl-Jacob Midttun virker til å være svært godt kvalifisert for stillingen.

– Han har lang og relevant ledererfaring. Hans personlige egenskaper og lederegenskaper stemmer godt med kravspesifikasjonen. Assessits anbefaling er at Carl-Jakob Midttun innstilles som ny Fylkesrådmann i Trøndelag fylkeskommune. Tilsettingsutvalget vurderte også Midttun som den best kvalifiserte kandidaten sett opp mot kravspesifikasjonen. I tillegg til svært god motivasjon viser han stor selvinnsikt og vilje til å utvikle seg selv som leder, heter det i Assesits begrunnelse for sin anbefaling.

Ansettelsesutvalget sluttet seg til anbefalingen fra Assesit og innstilte Carl-Jakob Midttun. Beslutningen der var enstemmig. 

Debuterer i Fylkestinget i dag (+)

av

Det aller første fylkestinget, gjennomført med personlig oppmøte i en møtesal, foregår i Storstuggu på Røros i dag. I salen sitter også en politiker som debuterer i dette forumet. Tidligere Rørosordfører Hans Vintervold er et stykke nede på varelista, men han var for første gang høyt nok opp til å bli innkalt.

Hans Vintervold var ordfører i Røros kommune i 12 år fra 2007 – 2019. Han er nå medarbeider i Rørosbanken.

https://vimeo.com/563620805

Helskinnet gjennom pandemien (+)

av

Tiltak for å begrense smitte av covid 19 har påført Røros kommune store utgifter. Med kompensasjonen kommunen får inn fra Staten, ser økonomisjef Roger Mikkelsen likevel lys i tunnelen. Prognosen for regnskapet i første tertial tyder på at budsjettet for 2021 vil holde.

Nå ble det budsjettert med å bruke av disposisjonsfondet, og låneopptaket nærmer seg taket som politikerne selv har satt for lånefinansiering. Økonomisjefen smiler ikke så veldig bredt på vei til og fra banken, og høy sigarføring ligger ikke i planene.

Roger Mikkelsen har mye å gjøre rede for i politiske møter for tiden. I tillegg til årets første perioderegnskap på plass, er arbeidet i gang med budsjett for neste år.

Fylkesting på Røros (+)

av

Det er satt fylkesting på Røros, og de neste to dagene skal det tas viktige beslutninger for Trøndelag i Storstuggu. Det er første gang fylkestinget beveger seg ut av de to gamle trønderhovedstedene Trondheim og Steinkjer etter at pandemien startet. I dag starte møtet med en generaldebatt om trønder-rikets tilstand. I morgen klokka 09.00 skal behandlingen av sakene som skal opp til vedtak starte.

Denne gangen blir det mye skole under i Fylkestinget. Det skal vedtas skolebruksplan for flere videregående skoler. Årsrapport elev- og lærlingombudet 2020 legges fram, og det samme skjer med en kvalitetsmelding for videregående opplæring i Trøndelag. Det skal også vedtas felles ordensregler for de videregående skolene i Trøndelag. Det skal også ansettes ny fylkesrådmann i løpet av tinget. Her er det ikke ventet så mye debatt.

Røros er representer i fylkestingen med to faste medlemmer. Det er Guri Heggem fra Senterpartiet og Bjørn Salvesen, som ble valgt inn som kandidat for SV, men som senere brøt med partiet og er uavhengig representant.

Her er oversikten over alle politikerne som sitter på Fylkestinget.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik leder fylkestinget, som pågår på Røros de nærmeste dagene.

Foto: Tore Østby

Mikrohusetablering i Røros kommune (+)

av

Interpellasjon til kommunestyret 17.juni 2021 fra Røros Arbeiderparti – Jon Anders Kokkvoll:

Røros kommunestyre har tidligere fått en orientering om mikrohus.

Mikrohus og småhusbebyggelse er voksende i popularitet. Stadig flere ønsker å bo på en annen måte enn i tradisjonelle boliger. Bakgrunnen for ønsket om å bo på en annen måte enn det tradisjonelle kan være varierende. Noen ønsker å bo på en måte som gir minst mulig klimaavtrykk, noen ønsker å bruke mindre penger på bolig enn andre ting, mens andre igjen rett og slett ønsker å eie mindre ting og tang, og det er sikkert mange flere grunner. Poenget er at dette er voksende i popularitet, og vi ser en mulighet i at Røros kan bli første kommune i landet med å etablere en mikrohus landsby.

Røros AP synes dette er spennende, og mener det er verd å undersøke hvilke muligheter vi har til å få til dette på Røros.

I kommunens vedtatte klima- og miljøplan finnes det flere punkter som kan sees i sammenheng med en eventuell mikrohuslandsby etablering med dertil hørende fellesfunksjoner i et nærmiljø:

  • –  Røros kommune oppfordrer til gjenåpning av «brakk» dyrkamark, tilrettelegger og oppfordrer til ulike former for nabolagshager
  • –  Røros kommune prioriterer miljøvennlige energiforsyningsløsninger og bygningsformer i utbyggings- og transformasjonsområder
  • –  Røros kommune legger til rette for alternative og miljøvennlige boformer (eks. økosamfunn)En etablering av en mikrohus landsby kan ha flere elementer ved seg. Man kan se for seg at det opprettes i et hyggelig og naturnært bomiljø, med felles sosiale områder, kjøkkenhage, oppbevaringsboder osv. Behovet for antall parkeringsplasser kan være lavere enn i ordinære boligfelt.En mikrohus landsby bør etter vårt syn være åpen for private som ønsker å etablere seg med sine mikrohus, men også for kommunen som mulig eier av noen enheter.De kommunalt eide enhetene kan for eksempel tjene som
  1. a)  Rimelig leieobjekt for de som ønsker å «prøvebo» på Røros
  2. b)  Som en eie-til leie-løsning for unge som ønsker seg inn på boligmarkedet, der deler avleiesummen benyttes til å opparbeide egenkapital
  3. c)  Utleie til private som ønsker å «prøve ut» en mikrobolig i en tidsavgrenset periode før de selveventuelt går til innkjøp av et mikrohus

For å kunne omsette ideer og ønsker til virkelighet, ønsker vi å få tilbakemeldinger på noen punkter som kan danne et faktagrunnlag for en eventuell videre prosess med mikrohuslandsby-etablering. Vi ber kommunedirektøren gi tilbakemelding på følgende innen 1.10.2021:

  1. 1)  Finnes det kommunalt eide områder i dag som kan egne seg til for å prøve ut et konsept med en mikrohuslandsby, i størrelsesorden 10-20 boenheter?
  2. 2)  Er det mulig å gjøre en grov beregning av kostnad knyttet til vann/kloakk, strøm og fiber på det aktuelle området/områdene?
  3. 3)  Hvordan kan en kommune gå frem om man ønsker å tilby en leie- til eie- ordning for unge i etableringsfasen?
  4. 4)  Hva vil være det mest hensiktsmessige grunneierforholdet ved en etablering av en mikrohus landsby bestående av en blanding av private og offentlig eiere?

Forslag til vedtak:

Kommunestyret slutter seg til ønsket om å få tilbakemelding på ovennevnte punkter 1- 4 beskrevet i interpellasjonen. Informasjonen kan om det er mest hensiktsmessig oversendes per e-post til kommunestyrets medlemmer v/gruppeledere innen 1.10.2021.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.