Oppvekst

+ Grendaskolene: – Hva er samfunnsøkonomisk lønnsomt?

av

I formannskapet i dag kom skolenedleggingen i Glåmos og Brekken opp til debatt. Flere politikere blant annet Guri Heggem tok til orde for et helhetsperspektiv.

– Vi må kunne skille på sektorbesparelser og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt i et lenger perspektiv. Vi er nødt til å se helhetlig på dette og må finne penger for å få det totale budsjettet til å gå i hop, sa Heggem.

Hun pekte også på det faktum at den potensielle besparelsen på å legge ned grendaskolene utgjør to prosent av det totale budsjettet til kommunen.

– Grendaskolene utgjør litt over to prosent av budsjettet vårt. 10 millioner er to prosent av 500 millioner. Hvem tar regningen for det som skjer i grendene hvis man legger ned skolene, sa Heggem videre.

Kommunedirektør Kjersti Jensås understreket igjen alvoret i den økonomiske situasjonen for kommunen.

– Dette handler mer om de politiske debattene og hva dere kjenner på av følelser enn mer informasjon i saken. Jeg har kjent på en følelse av at dere kanskje ikke skjønner alvoret i kommuneøkonomien, sa Jensås til formannskapet.

Christian Elgaaen (Sv) oppsummerte et av sakens dilemmaer slik.

– Det store spørsmålet er om vi skal vi akseptere trenden med sentralisering i kommunen i årene fremover, eller om vi skal motarbeide den. Uansett hva resultatet blir vil det få store konsekvenser,sa han.

Det blir nok en heftig debatt i partigruppene fremover mot kommunestyremøtet i oktober der den endelige avgjørelsen tas.

+ Skolestart: 28 forenklede forelegg

av

Politiet på Røros hadde kontroll både ved skolen og i Johan Falkbergets vei i morgentimene i dag sammen med UP. Resultatet ble hele 28 forenklede forelegg.

Politibetjent Jørgen Lagesen fra Røros lensmannskontor sier at vi må ta hensyn til de nye fotgjengerne som er ute og går.

– Det er trafikkontroll og fartskontroll i Johan Falkbergets vei i 50 sonen i forbindelse med skolestart og med fokus på atferd i trafikken. Dette er fordi vi har mange nye og myke trafikanter og fotgjengere som er ute og går. Så vi prøver å minne oss alle om at vi må ta litt mer hensyn i trafikken til de som ikke er så erfaren, sier han.

Lagesen sier at de startet med atferdskontroll utenfor skolen og så flyttet seg til Johan Falkbergets vei.

– Vi har jo vært utenfor skolen og sett på trafikken der siden skolestart, og nå som sagt er det fartskontroll i Johan Falkbergets vei. Her er det jo fotgjengeroverganger så her har vi stått den siste timen tenker jeg, sier han.

– Har det vært noen ulovligheter?

– Ja det er overraskende mange som, vel det er ikke overraskende at folk har det travelt, men det er er overraskende at de kjører litt for fort i 50-sonen inn mot tettbygd strøk og fotgjengerovergang. Så her har vi hatt en del forenklede forelegg, sier politibetjent Jørgen Lagesen til Rørosnytt.

Etter kontrollen var ferdig meldte politiet i Trøndelag på Twitter at resultatet ble hele 28 forenklede forelegg der høyeste hastighet var 72 km/timen i 50-sonen.

+ Ønsker mindre skolekjøring

av

I dag er det mange som har sin første skoledag, og mange foreldre følger sin håpefulle til skolen. Trygg Trafikk ber foreldrene gjøre dette til fots. Organisasjonen ønsker mindre skolekjøring.

– Skoleveien blir tryggere hvis flere lar bilen stå. Barn bør gå eller sykle til skolen der det er mulig. Husk at dagens barn er morgendagens trafikanter. Ved å delta i trafikken sammen med voksne, utvikler de viktig trafikal forståelse. Gå skoleveien sammen med barna, og snakk om trafikksikkerhet og risikofaktorene underveis, sier seniorrådgiver for Trygg Trafikk i Trøndelag, Glenn Earl Eide.

Nesten 8 av 10 – 79 prosent – av barneforeldre mener at det ideelle for barna er å gå eller sykle til skolen. Det viser en landsrepresentativ Kantar-undersøkelse blant foreldre med barn i skolealder gjennomført av Trygg Trafikk. Likevel er unødvendig skolekjøring et problem også på Røros, ifølge Trygg Trafikk.

Undersøkelsen viser at det er særlig de foreldrene med små barn under åtte år som kjører oftest – hele 35 prosent av de spurte.

– Det er ulike grunner til at foreldre kjører barna. Det kan være fordi det er praktisk eller langt å gå. Men mange gjør det fordi de tror det er tryggest. I de aller fleste tilfeller er det heller omvendt. Den tryggeste og hyggeligste skoleveien er den hvor barna i hovedsak går eller sykler. Derfor er det viktig at både skolene og foreldre tilrettelegger for det. For de som må kjøre, er det viktig å huske på å kjøre ekstra forsiktig, og være spesielt oppmerksomme, sier opplæringssjef i Trygg Trafikk, Ragnhild Meisfjord.

Trygg Trafikk ønsker at foreldre og skoler etablerer «hjertesone» rundt skolen. Det er en trafikksikker sone rundt skolen med lite biltrafikk, og hvor de barna som blir kjørt slippes av i droppsoner utenfor hjertesonen. «Hjertesone» kan også innebære tiltak som følgegrupper, foreldre som står hjertesonevakt på utsatte steder eller bedre sykkelparkering. Hjertesone er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Syklistenes Landsforening, Politiet, Helsedirektoratet, Miljøagentene, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Trygg Trafikk.

– Trøndelag har en vei å gå for å få på plass flere hjertesoner rundt skolene. Vi mener at hjertesone er det viktigste tiltaket for en trygg skolevei. Jo færre som kjører rundt skolen, jo tryggere er det for de som går eller sykler til skolen, sier Ragnhild Meisfjord.

+ Skoleskyss under korona

av

På mandag er det skolestart og AtB har sendt ut et informasjonsskriv til foresatte og elever om koronatiltakene som gjelder ved transport til skolen.

– Vi ønsker alle skoleelever lykke til med skolestarten. Skolehverdagen vil fortsatt være annerledes, og vi i AtB skal legge til rette for trygg skoleskyss. Skoleruter kan kun benyttes av skoleelever, og elever som reiser med ordinære ruter må forholde seg til de retningslinjer som er gitt for kollektivreiser. Vi oppfordrer alle elever som kan gå, sykle eller bli kjørt til skolen, om å gjøre det, heter det i informasjonsskrivet.

Når ungene går ombord, og senere av bussen, skal man overholde avstandskrav og bruke bestemte dører sier AtB.

– Overhold avstandskrav på én meter så godt det lar seg gjøre. Av- og påstigning skal foregå via midtre- eller bakdør. Skolen vil koordinere av- og påstigning etter skoletid, sier de.

For elever som ennå ikke har, eller får skolekort som gir gratis skoleskyss, så er det ikke mulig å kjøpe billett ombord sier AtB.

– Skolekort skal medbringes. På de bussene det er kortleser tilgjengelig og hvor kortet kan leses av uten berøring, skal det leses av. Billett kan ikke kjøpes om bord, og billettkjøp uten skolekort må gjøres via mobil i appen AtB Mobillett eller på SMS, sier de.

Når ungene kommer inn på bussen så får man ikke sitte ansikt til ansikt, men kan sitte side ved side sier AtB.

– Elevene kan sitte ved siden av hverandre, skulder ved skulder. Unngå å sitte ansikt til ansikt, og hold så lang avstand som er mulig. Søsken som reiser sammen bør sitte sammen, sier de.

Dette er tiltak for å begrense smitte og som vi skrev om for et par dager siden, så kommer dette i tillegg til de tiltakene man setter inn i skolen.

+ Skolestrukturen: – Sparer mellom ni og ti millioner

av

Førstkommende torsdag så er det første formannskapsmøtet etter sommerferien. Her kommer spørsmålet om nedleggelse av Brekken oppvekstsenter og Glåmos skole opp til behandling.

I saksdokumentet til formannskapet sier kommunen at de forventer å spare et sted mellom ni og ti millioner kroner på å legge ned Brekken oppvekstsenter og Glåmos skole.

– Dette betyr igjen at samlet driftskostnad for skoledelen av oppvekstsentrene kan spares inn ved en nedleggelse. Denne innsparingen vil være på i overkant av 10 millioner kroner. Til reduksjon av denne innsparingen kommer økte utgifter til skoleskyss. Disse utgiftene er på bakgrunn av dagens elevtall i oppvekstsentrene, beregnet til å øke med kroner 450’, sies det i saksdokumentet.

Fremdriften i saksgangen har blitt endret for å gi partiene i kommunestyret mulighet for ytterligere politisk prosess.

– Det legges derfor opp til en endret tidsplan der formannskapet i første behandling av saken får en vurdering av høringsinnspillene. Da vil alle politiske parti ha offentlig tilgang på den samme saksvurderingen. For at partiene skal ha mulighet for ytterligere politisk prosess, legges saken derfor først fram for realitetsbehandling i kommunestyrets oktobermøte, heter det i saksfremlegget til formannskapet.

Et annet viktig moment som trekkes frem i argumentasjonen er mangelen på godkjente lærere i fremtiden. Ved oppvekstsenteret i Brekken og på Glåmos skole så er det ingen lærere per dags dato som er godkjent til å undervise i norsk engelsk og matematikk fra 2025. Men det store antallet lærere på Røros skole brukes som argument for at elevene der vil bli undervist av lærere med godkjent kompetanse.

– Ved Røros skole er det så mange lærere at det er mulig å bruke faglærere der det trengs. Alle elever vil derfor ha mulighet til bli undervist av lærere med godkjent kompetanse, sies det i saksfremlegget til formannskapet.

Det virker å være en uttalelse som ikke er helt gjennomtenkt, og argumentet kan fort bli den tua som velter hele nedleggelseslasset.

Hvis det er greit å sende unger med skolebuss frem og tilbake fra Brekken og Glåmos til Røros, hvorfor er det er umulig for lærere med godkjent kompetanse å kjøre andre veien? Hvorfor kan ikke den godkjente kompetansen forflytte seg når elevene kan det?

Oktobermøtet i kommunestyret er den 29. oktober og da er saken med skolestrukturen i Røros kommune oppe til endelig behandling slik fremdriften er skissert nå.

+ Koronahverdagen i grunnskolen

av

Utdanningsdirektoratet har sendt ut et informasjonsskriv som skolene skal bruke til å informere foreldrene om skolehverdagen under Korona.

I skrivet sier Utdanningsdirektoratet at man skal bruke et trafikklyssystem med grønt, gult og rødt nivå ut fra smittesituasjonen i Norge.

– For å begrense smitte har vi satt i gang en rekke tiltak på skolen. Trafikklysene med grønt, gult og rødt nivå viser hvilke smitteverntiltak som gjelder for skolene for de ulike nivåene. Det er smittesituasjonen i Norge som avgjør hvilket nivå vi på skolen skal følge, heter det i skrivet.

Uavhengig av smittenivå så kommer man til å være opptatt av smittevern sies det i skrivet.

– Vi skal fremdeles sørge for at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Alle som jobber på skolen skal følge med på at elevene har det bra. I perioden fremover vil vi være ekstra nøye med å sikre godt smittevern, heter det i skrivet.

Man er ekstra opptatt av tre enkle tiltak. Hvis man er syk så skal man holde seg hjemme fra skolen eller SFO, man skal vaske hendene før man kommer på skolen, og god håndhygiene og renhold er viktig på skolen.

I seksjonen om hvordan skolehverdagen kommer til å være er de konkrete forskjellene på de tre nivåene beskrevet nærmere.

Grønt nivå: Skolehverdagen vil være som normalt, men elever og lærere må unngå håndhilsning og klemming.

Gult nivå: Hele skoleklasser kan være samlet, og alle elever skal få et fulltidstilbud på skolen med vanlige skoledager. Skolegården kan bli delt opp for å skille klasser fra hverandre. Elever og lærere må unngå håndhilsning, klemming og store samlinger.

Rødt nivå: Elevene vil bli delt inn i mindre grupper. Det kan være nødvendig at vi begrenser hvor mange elever som kan komme på skolen. Vi kan også be elevene møte opp til ulike tider. Vi må holde god avstand til hverandre, og elevene vil være mye ute, også i vanlige skoletimer.

Skrivet avsluttes med å minne om at alle elever skal sikres et godt opplæringstilbud uavhengig av hvilke av de tre definerte smittenivåene man er på.

– Alle elever har krav på opplæring, og skolen skal sikre et godt opplæringstilbud til alle elever uavhengig om smittenivået er på grønt, gult eller rødt nivå, avslutter skrivet fra UDIR.

+ Tilsyn mot fagperson ved BUP Røros

av

Fylkesmannen i Trøndelag har opprettet tilsynssak mot en fagperson ved BUP Røros. I et brev datert 6. mai sier Fylkesmannen at de er i fasen hvor de samler inn opplysninger.

– Fylkesmannen i Trøndelag mottok den 05.05 2020 en klage fra advokat Anna Th. Flatmo. Flatmo bistår en person i denne saken som har fremmet klagen til Fylkesmannen, sier seniorrådgiver Hanne Saur i brevet fra Fylkesmannen i Trøndelag til BUP Røros.

I klagen anføres det til at det skal ha blitt sendt inn en bekymringsmelding fra denne fagpersonen uten at det var grunn til det.

På grunn av klagen har Fylkesmannen besluttet å opprette tilsynssak. I tilsynssaken skal Fylkesmannen vurdere om det foreligger brudd på helse- og omsorgslovgivningen. 

Dokumentet er i utgangspunktet unntatt offentligheten etter paragraf 13, men vi i Rørosnytt har fått tilgang på det i sladdet utgave etter forespørsel til Fylkesmannen. 

Barna bestemmer matpakken

av

Pressemelding fra Opplysningskontoret for brød og korn

Det er barnas matønsker som styrer innholdet i den klassiske skolematpakken. 98 % av de spurte foreldrene oppgir det som viktigst når de skal smøre matpakke, tett fulgt av at den er sunn (91 %). Men hele 3 av 10 foreldre opplever av barna har for liten tid til å spise skolematen gjennom skoledagen. Det viser en fersk undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Opplysningskontorene i landbruket.

– Matpakken står fortsatt sterkt, men det er bekymringsfullt at 3 av 10 foreldre opplever at barna har for liten tid til å spise matpakken, kommenterer Torunn Nordbø, prosjektleder for Opplysningskontorene i landbruket sin matpakkesatsing og daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn.

Undersøkelsen viser også at det fortsatt er mor som tar mest ansvar for matpakken til barna, 72 % oppgir at det er mor som smører flest matpakker, deretter kommer far (49%) og til slutt barna selv (26%).

Matpakkesatsingen til opplysningskontorene til skolestart, tar utgangspunkt i at matpakken er skoledagens viktigste energi- og næringspåfyll. Undersøkelsen har blitt gjennomført for å sikre et godt faktagrunnlag om hvor mange som har med matpakke, hva som vektlegges når den lages og hvor mye tid det går med til å lage og spise matpakken.

– De fleste foreldrene oppgir at det verken tar lang tid eller er vanskelig å lage en god matpakke til barna. Den «vanligste» matpakken består av grove brødskiver med salami eller ost og med frukt og grønt ved siden av, enten medsendt hjemmefra eller som en del av skolefruktordningen. Etter vann er vanlig melk den mest populære drikken til, forteller Nordbø. Barn i Oslo-området har oftest med seg andre ting enn brødmat, hovedsakelig er det middagsrester og pasta som da er i nisteboksen.

Satsingen «Matpakken er skoledagens viktigste påfyll» er et felles samarbeid mellom Opplysningskontorene i landbruket: 
Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no
Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) – melk.no
Opplysningskontoret for egg og kjøtt – matprat.no / matstart.no 
Opplysningskontoret for brød og korn – brodogkorn.no

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.