Oppvekst

Glede, rytme, utvikling og vekst

av

I 2012 tok fysioterapeut Anne Grete Sandbakken initiativ til et prosjekt som skulle bli et utviklingsprosjekt gjennom Norges musikkhøgskole. Det tverrfaglige samarbeidet mellom Røros kommune og Norges musikkhøgskole endte opp i en veileder for barns bevegelse til innspilt musikk. Prosjektet fikk navnet GRUV – Glede, Rytme, Utvikling og Vekst. Veilederen ble lansert i Oslo i november. CREMAH, senter for forskning innen musikk og helse, publiserte GRUV – veilederen. 

Barndommen

Anne Grete fikk en 20% stilling som folkehelsekoordinator i Røros kommune i 2011. Gjennom et langt yrkesliv har hun jobbet mye med barn, og har sett at barndommen har vært i endring. 

-Ofte er det slik at mennesker med mye ressurser har aktive, friske barn og så er det noen som faller utenfor, og som blir passiv fra tidlig alder. I stedet for at man legger ungen på gulvet så blir barnet satt fremfor ett eller annet som stimulerer synsmessig. Veldig fort passiviseres barn med  «duppeditter», sier Anne Grete Sandbakken som er GRUV – prosjektets mor.

Det var slike observasjoner som lå i bakhodet til Anne Grete. Nå skjer det noe med barndommen, som gjør at mange barn blir passive fra veldig, veldig tidlig alder. Men vi vet at alle mennesker, og spesielt  barn, trenger å bevege seg. Bevegelse er grunnleggende viktig for utviklingen vår. Det skal være artig å bevege seg. Man ser mye bevegelsesglede de første leveårene. Derfor hadde Anne Grete lyst til å gå inn med noe til de minste barna i barnehagene.

Bevegelse

Hun hadde vært på et kurs i Kristiansand i Barnefysioterapiforeningen hvor et eksempel som ble vist frem blant annet dreide seg rundt bruk av musikk for å stimulere til bevegelse. Anne Grete ble inspirert, og ønsket å sette i gang noe tilsvarende for Rørosbarnehagene. Barna fikk bevege seg fritt til musikken på en tykk gymnastikkmadrass. Anne Grete ønsket å bruke annen musikk enn den musikken barn som oftest blir eksponert for gjennom for eksempel radio. Hun ønsket å ha noe som barna kjente selv at de fikk tak i rytmen, får tak i det som «ligger inni dem».

Anne Grete tok kontakt med Kulturkonsulent, Ane Linn Haagaas, som synes at dette høres ut som et spennende prosjekt. Da begynte ballen å rulle. Ane Linn kontaktet Norges Musikkhøgskole, der prosjektet ble godt mottatt. Musikkterapeut Rita Strand Frisk har vært med som prosjektleder helt fra musikkhøyskolen ble involvert. Veilederen ble lansert i Oslo 8. november.

-Musikkhøgskolen har vært helt avgjørende i denne prosessen, sier Ane Linn Haagaas.

Datainnsamling

Til prosjektet er det gjort  mye datainnsamling. Blant annet er over 50 videoer blitt tatt opp i barnehagene i Røros. Videoene er blitt gått igjennom og analysert, og diskutert hva som skjer, hvilken faser barna er i. Noen slår seg løs tvert og er bare full av liv og glede, mens andre er forsiktige. Her var Rita veldig obs på å ikke mase, da barna var i lyttefasen. 

-Musikken er på et vis drivkraften i hele tankegangen, de skal klare å finne glede i å bevege seg fritt etter musikk, sier Anne Grete, som roser barnehagene i Røros for innsatsen de har gjort i prosjektet. Underveis har det vært mange samtaler med personalet i barnehagene. Seks barnehager på Røros deltok i prosjektet, som har vært veldig inkluderende. Barn med store fysiske handikap brukte sine hjelpemidler og deltok med like stor lyst som de funksjonsfriske barna.

-Barn som har en kronisk sykdom kan bli lei av å bli plukket ut, og ha individuelt opplegg med voksne folk. Det er viktig at også disse barna kan føle tilhørighet i en gruppe, sier Anne Grete.

-Det er erfaringene som kom ut av det, som har gjort at vi kunne lage en form for metodikk og det heftet som vi har laget. Plutselig var det en helt annen måte å tenke på i forhold til barn og bevegelse, som var veldig fremmed for mange, sier Ane Linn.

Målet

Målet med prosjektet er at barnet skal finne veien til bevegelsen selv. Alle mennesker kan å bevege seg, man trenger ikke alltid å instrueres for å gjøre det.

GRUV – veilederen er enkel og lett å forstå. På lanseringen i Oslo var det seminar for barnehageansatte, musikkpedagoger som jobber med barn, musikkterapeuter og kulturskolelærere. 30 – 40 personer deltok på seminaret.

-Vi fikk god respons underveis, og det var mange som stilte spørsmål. Det var tydelig at vi klarte å engasjere dem, sier Anne Grete. Noe tilsvarende skal gjøres på Røros etterhvert. Ane Linn og Anne Grete ønsker at veilederen blir brukt i de lokale barnehagene også, men det er mulig for barnehager over hele landet å bruke den.

Rita, Ane Linn og Anne Grete skal nå planlegge veien videre. Mye av jobben nå er informasjon. De ønsker å gi noe tilbake til barnehagene i Røros, som var med på prosjektet, og jobber med å få på plass noe for de lokale barnehagene.

-Vi ønsker å markere at vi setter pris på at de ville bli med oss på den reisen, sier Anne Grete.

Forfulgt av nye skolebygg

av

I år er det 60 år siden Glåmos skole ble åpnet. Da Aslaug Kulset begynte i første klasse i 1960, var hun imponert over den flotte nyskolen. Senere var oppveksten hennes preget av møter med nye skolebygg.

Da hun begynte på ungdomsskolen på Røros, var det i en nybygd fløy, og da var også gymbygget nybygd, med flunkende ny svømmehall. Aslaug husker sin første skoledag på Glåmos skole.

Kommet for å bli

av

Monica Nilsen flyttet til Røros i sommer, etter at hun fikk jobben som virksomhetsleder for skolene i Glåmos og Brekken. Med de to skolene som arbeidsplass, har hun bosatt seg midt imellom på Røros. Der har hun tre barn i Røros skole og Røros videregående skole.

Etter to måneder har hun funnet seg godt til rette i nykjøpt hus, og varsler at hun har kommet for å bli.

Monica Nilsen intervjuet av Tore Østby

Forbereder ny skolereform

av

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hentet inn innspill til en ny stortingsmelding om utdanning under sitt besøk ved Røros videregående skole i dag. Den videregående skolen har hatt de samme føringene å forholde seg til siden 1994.

Ministeren tok seg god tid både med elever og lærere, etter at han hadde fått både omvisning og informasjon om den nye skolen. Ministeren deltok i undervisningen både i Kjemi 2 og Fysikk 1.

https://vimeo.com/355966275

Svømmehall på Røros

av

Leserinnlegg av Anette Trønnes

På udir.no sine sider kan vi lese at det fra skoleåret 2017/2018 ble innført nye retningslinjer for svømmeopplæring I skolen.

«Ferdighetsprøven i svømming

Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn.

Ferdighetsprøven skal bidra til at

  • skolens svømmeopplæring er i tråd med læreplanen
  • elevene får god underveisvurdering som fremmer læring og mestring
  • lærerne kan kartlegge elevenes læringsutbytte, justere opplæringen underveis og sette inn nødvendige tiltak på et tidlig tidspunkt»

Dette er bare et lite utdrag av beskrivelsen av ferdighetsprøven som ble innført fra dette skoleåret, som Røros Høyre mener er meget viktig tiltak for hver enkelt sin sikkerhet.

På det tidspunktet dette kom hadde ikke Røros kommune et tilbud om svømming på skolen. Valgte ble da å kjøpe tjenesten ved å sende barn med buss til Os for å fylle kravet om svømmeundervisning, da bassenget på Røros ble stengt i 2015 da kvaliteten på bygget var for dårlig til å kunne holde det åpent. Likevel er det god nok kvalitet på bygget til at det senere er blitt til en fotballbinge, som fortsatt er i bruk.

Det ble gitt et tilbud om svømming for 4 og 7 trinn, men allerede i april 2017 kom en beskjed fra skolen at undervisningen for 7- trinn måtte vike for ekstra undervisning på 4-trinn for å nå kravene. Til tross for dette har vi fått tilbakemeldinger på at det er elever fra 5 trinn og oppover som fortsatt ikke er svømmedyktige. Dette synes vi er skummelt for vi har INGEN barn å miste.

Vi har 3 skoler med elever som har krav på svømmeundervisning i kommunen, men ingen svømmehall! (Med unntak av Brekken skole som har et lite svømmebasseng)

Røros Høyre står fast ved at lærere og elever fortjener bedre. Røros Høyre skal jobbe for at det etableres et nytt basseng i nærhet til skolene på Røros. 

En svømmehall i nærheten av skolene på Røros vil gjøre skolehverdagen lettere for både lærere og elever, og svømmeundervisningen vil være av en helt annen kvalitet. Løsningen vi har i dag tar tid fra annen undervisning og korter ned tiden til svømmeundervisning, da tid går med til å skysse elevene til og fra Os.

Ved å ha svømmeundervisning i nærhet til skolen sparer vi tid og ressurser brukt på buss. Ved å ha gangavstand til svømmehall sparer vi også miljøet.

Foreldre har også et ansvar for at barna lærer seg å svømme, men de må tilbys egnet basseng lett tilgjengelig og som foreldre og barn har råd til å besøke.

I en kommune med anstrengt økonomi er det ikke lett å gjøre de riktige prioriteringene, men når vi har investert nærmere 300 millioner i eldreomsorgen på Røros bør denne investeringen være så god at effekten av investeringen kan bidra til å få åpnet svømmebassenget igjen. Da prioriterer vi de viktigste innbyggerne i kommunen vår, de yngste og de eldre.

Røros Høyre skal jobbe for at det etableres av nytt basseng, om nødvendig sammen med annen aktør.

2.kandidat Røros Høyre


Snart i mål med «ny» skole

av

Bare finpussen er igjen før Røros videregående kan åpne for nye og gamle elever til høsten, med nytt bygg, og totalrenoverte gamle bygg. 

– Det blir en fin skole når det er ferdig, alt ser jo så godt som nytt ut, sier prosjektleder Rune Solli i RUTA AS. Siden starten på sommerferien 2017 har et nytt bygg reist seg, og de øvrige er rehabilitert. 

– Det vi kaller bygg C og D er totalrenovert, der rev vi alt innvendig og pusset opp. Etterhvert som ett og ett bygg er ferdigstilte, er de tatt i bruk, og 10. august skal alt være ferdig, sier Solli. 

I snitt femti mann har vært i aksjon for å få prosjektet i mål, og bare småfinish gjenstår. Blant annet er brannsikkerheten betydelig bedret. 

– Bygg D manglet en del branntiltak, som vi valgte å ikke gjøre noe med da vi rehabiliterte bygget. Det har vi fått på plass nå, med sprinkling av hele bygget. Bygg B startet vi med ved skoleslutt i fjor, da det ble revet og satt opp nytt. Det er klart det er noen utfordringer med å skulle rehabilitere en skole samtidig som den er i bruk, men det er et strengt HMS-regime siden det er elever som går rundt her, understreker Solli. 

Det såkalte C-bygget bød på de største utfordringene, da alle elevene daglig måtte passere gjennom byggeplassen, men Solli kan konstatere at det også gikk smertefritt. 

– Det er straks i mål, både ute og inne. Uteområdene er en stor jobb, med både asfaltering, steinlegging, beplantning, og i tillegg skal det 160 sykkelparkeringsplasser på plass, sier prosjektlederen. 

Mer penger med spreke rørosinger

av

Sofakampen er ett av tiltakene Sparebank1 SMN har satt i verk for å få flere ut i aktivitet. Samfunnsutbyttet deles ut til lag og foreninger, og gjennom appen Trimpoeng gir banken  i tillegg penger til samtlige skoler i Røros. 

Per i dag er 5798 turer til 74 ulike turmål registrert, fordelt på 633 deltakere. Fristen for å klare å samle nok poeng gjennom å røre på seg, var i utgangspunktet utløpet av september. 

– Det gikk jo mye raskere å nå målet enn vi hadde trodd, forteller Frode Bukkvoll i Røros kommune, og sier målet ble nådd allerede i forrige uke. Han kan samtidig juble over at Sparebank1 SMN ikke bare gir 10.000 kroner til hver av de tre skolene i aktivitetsmidler. Nå gir de også 5.000 kroner til hver av barnehagene i kommunen dersom rørosingene klarer å registrere 15.000 turer før utgangen av september. 

– Sofakampen har hatt en veldig god start, og egentlig gått over all forventning. Målet om penger til skolene har engasjert mange, og jeg tror det er realistisk å klare å registrere nok turer til at også barnehagene får sin skjerv, sier Bukkvoll. 

To ganger i året kan i tillegg organisasjoner, lag og foreninger søke om å få en del av bankens samfunnsutbytte til prosjekter som skal bidra til å få folk opp av sofaen. Hitterdal Feragen IL har tidligere mottatt støtte fra Statskog til å bygge bru over Feragselva, og det valgte også SMN å støtte. 

Brua over Feragselva er bygd blant annet med midler fra Sparebank1 SMN og Statskog. (Foto: Arne Jørgen Melien)

– Vi fikk 6000 kroner fra Sparebank1 SMN til brua, som ble satt opp på dugnad. Det er ikke voldsomt mye folk som ferdes i løypene sommerstid, men det er oppkjørt trimløype på vinteren, i tillegg til at den brukes i Kromgruverennet, sier leder i Hitterdal Feragen IL, Arne Jørgen Melien. 

I denne omgangen ble det delt ut sju millioner kroner til ulike prosjekter. Haltdalen pensjonistforening, Kunst i Bergstaden, Røros pistolklubb og Storwartz leirskole er blant de 11 som har mottatt støtte fra banken.  

– Vi håper iallefall at brua gjør det litt enklere for den vanlige trimmer å komme seg ut, sier Melien. 

Tar gjerne en bekymringssamtale

av

Politikontakt for Røros og Holtålen, Stein Bjørnli anbefaler foreldre å ta kontakt med politiet om barn har hatt befatning med narkotika. En slik samtale vil ikke i seg selv føre til at det opprettes sak. Politiet har mye å komme med i form av rådgiving og forebygging.

https://vimeo.com/344566863

Mamma og pappas lommebok

av

Leserinnlegg av Isak V Busch, Oskar T Lindstad og Rune Tørresvold

Størrelsen på mamma og pappas lommebok skal ikke være avgjørende for om du kan være med på noe på kveldstid!

Aktivitet er bra for oss! Det er bra for kroppen, og det er bra for psyken – uansett alder. Mange barn og unge har stor glede og stort utbytte av å delta på aktiviteter utenfor skoletid. Mange er med på ulike idretter, kulturskole og andre fritidstilbud. I tillegg er det masse uorganisert aktivitet som foregår. Vi er heldige som har så mange tilbud på Røros! Takk og hurra for dere som legger ned utallige dugnadstimer for at andre kan oppleve meningsfylt aktivitet og mestringsglede. 

Så er det ofte slik at organisert aktivitet koster penger for deltakeren. Det koster å drifte aktivitetstilbud, og det er ikke noe galt i at man må betale en rettferdig egenandel. Uorganisert aktivitet koster også ofte penger, dersom det kreves en bestemt type utstyr for å delta. Forskjellene i landet vårt er økende, og vi vet at mange må snu på krona både tre og fire ganger for å få ting til å gå rundt i hverdagen. Da er det ofte fritidsforlystelser og aktivitet det som først kuttes i familiebudsjettet. Alle må selvsagt selv prioritere hva de vil bruke penger på, for all del, men Arbeiderpartiet mener at alle barn og unge skal få mulighet til å delta på en fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi. Vi vil gjennom kommende kommunestyreperiode få på plass en ordning som sikrer nettopp dette. Alle barn og unge bosatt i Røros kommune skal kunne glede seg til noe etter skolen!

Arbeiderpartiet ønsker også å få på plass en ordning for utstyrsutlån til ulike formål. Mange kunne nok tenkt seg å delta på ulike aktiviteter og prøvd ut noe nytt, men kvier seg fordi man ikke har det riktige utstyret, eller det er for dyrt i innkjøp. Dette gjelder både barn og voksne. Se for deg at sønnen din blir invitert med på fisketur med noen kompiser. Du vet han har veldig lyst, men kvier seg siden han verken har fiskestang eller redningsvest. Du har ikke råd til å kjøpe dette nå, og vet heller ikke om du vil siden du ikke vet om han kommer til å bruke det i fremtida. Hva gjør du da? 

Ja, de aller fleste har kanskje både sykkel, telt og fiskestang hjemme. Men det er mange som ikke har det også. Stadig flere av aktivitetene vi bedriver krever mer eller mindre kostbart «spesialutstyr». Og det er ikke bare til rekreasjonsformål det kan være lurt å få lånt utstyr. Hva hvis du trenger en batteridrill noen timer, men naboens som du pleier å låne har gått i stykker? Hvorfor ikke låne en i en felles utstyrsbank? 

Lignende har vært gjort i mange kommuner før oss. Politikere i arbeiderpartistyrte kommuner som har lykkes med lignende ordninger deler gjerne av sine erfaringer. Hva er det viktigste suksesskriteriet for å lykkes man med dette? Man må sørge for at utstyr til utlån er i skikkelig stand og såpass godt at folk faktisk vil bruke det – fra Jørgen hattemaker til kong Salomo. 

En kan se for seg hvordan en felles utstyrsbank for eksempel kan legges i samme lokaler som det nye biblioteket. Det vil da være en glimrende anledning til økt aktivitet i det nye biblioteket allerede fra første stund. Driften kan kanskje frivilligsentral eller vår lokale vekstbedrift stå for? Her er mulighetene mange. 

Dette er bra for folkehelsa, bra for lommeboka di, bra for miljøet og bra for felleskapet! 

Isak V Busch, Ordførerkandidat Røros Arbeiderparti 

Oskar T Lindstad, listekandidat Røros Arbeiderparti

Rune Tørresvold, listekandidat Røros Arbeiderparti

Landsdekkende linje til Røros

av

Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis vil ha landsdekkende realfagslinje til Røros. Regjeringen ønsker landslinjer i realfag, slik det er forankret i Granavolden-plattformen. Landslinjer kan søkes av elever fra hele landet og finansieres direkte av staten. Rob Veldhuis mener en av disse linjene bør legges til Røros Videregående skole.

– Nå er ikke spørsmålet om vi skal ha landslinjer i realfag, men hvor de skal etableres.Fylkeskommunen som skoleeier må i utgangspunkt søke, og Kunnskapsdepartementet som tar avgjørelsen om hvor slike tilbud skal etableres. Nå gjelder det å komme på banen, sier Rob Veldhuis til Rørosnytt.

Trøndelag Høyre har også engasjert seg i dette, og etter forslag fra Henrik Kierulf i Trøndelag Høyre, har Fylkestinget i Trøndelag vedtatt å gå inn for at noen av de 5 planlagte realfag landslinjer blir lagt til Midt-Norge og Trondheim

I møte 13. juni sa Trondheim bystyre nei til en satsing på en landslinje i realfag i Trondheim. Dermed har det åpnet det seg muligheter for de øvrige kommuner i Trøndelag. 

– Som ordførerkandidat for Røros Høyre har jeg fulgt opp denne mulighet ovenfor Kunnskapsdepartementet og har meldt inn interessen for en etablering på Røros.  Røros skal være en «JA», kommune, derfor sier Røros Høyre JA! til en ny realfag landslinje på Røros VGS. Som kjent er Røros VGS total renovert og andre, siste utbyggingsfasen ferdigstilles i disse dager slik at skolen står ferdig til skolestart om høsten 2019. Skolen har da Norges mest moderne realfaglaboratorier samt at realfag kompetanse blant ansatte er høy. Røros Høyre skal følge opp dette ytterlige utover høsten når endelig lokaliseringsprosess settes i gang men er avhengig av en samlet Røros for å få gjennomslag. For Røros VGS vil det være en gyllen mulighet å få en realfag landslinje. Dette vil være kjempe positiv for den faglig utviklingen av skolen, det lokale næringslivet og dette vil hjelpe å sette Røros på kartet som industriby, sier Rob Veldhuis til Rørosnytt.