Oppvekst

I gårsdagens møte i Brekken sa Vedum at nærskoler er viktig for å kunne bygge samfunnet og at man skal ha et trygt sted for ungene.

– Man skal ha skoler i nærmiljøet fordi man skal ha et trygt sted til ungene sine og fordi man skal kunne bygge lokalsamfunnet sitt. Det er et problem at det blir så lang reisevei for fem og seksåringene at de skal bruke to timer på å reise for å gå på skole hver dag. Det blir en tøff skolehverdag for dem med to timers reising pluss seks timer på skolen, sa han.

Vedum fremhevet videre det positive som kan komme ut av situasjonen hvis man ender opp med å redde skolen.

– Det er så viktig å ha lokale folk som brenner for lokalsamfunnet sitt. Som tar tak og når det blir krise så fremsnakker de bygda, lagar nettside, får frem mer næring, tomter og den lokale stoltheten. Hvis skolen blir reddet så er det noe som kan bli et gode ut fra en slik situasjon. Man får samlet lokale krefter og kvaliteter for å bygge bygda videre, sa Vedum til folket i Brekken som hadde møtt opp for å fortelle senterpartilederen om kampen for skolen.

Vedum sa at han ikke kan påvirke det som skjer med skolestrukturen i kommunen, men gav moralsk støtte og lovet mer penger til kommunene hvis Senterpartiet kommer til makten nasjonalt.

– Dette må bestemmes i Røros kommune, men jeg er her i Brekken for å møte folk og høre på hva foreldrene sier. Jeg kan ikke gi annet enn moralsk støtte men jeg lover at  hvis Senterpartiet kommer til makten nasjonalt så skal kommunene og også Røros få mer penger. Fordi jeg mener at det er så viktig at man skal ha skoler og sykehjem og de grunnleggende tjenestene nært der folk bor. Det kan jeg påvirke, så er det den lokale makten som avgjør skolestrukturen. Jeg vet hvor jeg står i denne saken, og Senterpartiet i Røros ønsker at skolen i Brekken fortsatt skal være et bra sted å drive undervisning på, sa Vedum. 

Vedum og Røros Senterparti sin Guri Heggem var begge enige i at det er kommuneøkonomien og stykkpristenkningen nasjonalt som driver lokalpolitikerne fra skanse til skanse. 

– Det er et problem at man setter én pris på hvert hode og det er samtidig en skummel utvikling. Jeg har hørt at man begynner å sette pris på hoder i ulike deler av kommunen her i forhold til skolestrukturen, og det er den samme politikken som skjer nasjonalt og som skaper denne situasjonen. Man skal basere pengeoverføringene til kommunene med pris per hode, og da taper opplagt sånne kommuner som Røros, mens kommuner som Oslo vinner. Regjeringa har vridd det slik de siste årene at man skal ta mindre distriktshensyn i inntektssystemet. Alle kommuner i Fjellregionen taper stort på det, sa Vedum.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum og en delegasjon fra Trøndelag Senterparti med Guri Heggem og Heidi Greni viste sin støtte til kampen for å beholde skolen i Brekken.

– Jeg forstår kampen deres så ekstremt godt, fordi min nærskole har vært nedleggingstrua to ganger. En gang når jeg var liten gutt og en ny runde for fire år siden, sa Slagsvold Vedum som selv ble politisk engasjert nettopp på grunn av trusselen om nedlegging av sin nærskole. 

Senterpartilederen hørte på hva FAU-utvalget ved Ellen-Ingrid Fjorden Sødal sa om kampen for å beholde skolen i Brekken og hvordan de opplever at perspektivet deres ikke blir tatt hensyn til av kommuneadministrasjonen. 

– Vi er veldig glad for at du kommer hit nå, vi har kjempet denne saken siden starten av mai. Da ble det lagt frem en anbefaling av om å legge ned skolen vår, pluss oppvekstsenteret i Glåmos. Vi blir truffet litt for hardt i magen når kommunedirektøren ønsker å legge ned skolen vår uten noe brukermedvirkning, sa Fjorden Sødal til Vedum og de andre Senterpartipolitikere. 

Vedum ble imponert over engasjementet til folkene i Brekken men kunne ikke love annet enn moralsk støtte. 

– Her kan jeg ikke gi annet enn moralsk støtte, fordi det skal avgjøres i kommunestyret. Men det er veldig hyggelig å ta turen til Brekken fordi det er slike små lokalsamfunn som gjør at jeg brenner for politikk, sa Slagsvold Vedum.

Vedum og de andre Senterpartipolitkerene besøkte skolen i Brekken som en del av en visitt i regionen arrangert av Guri Heggem og de andre i Røros Senterparti.

Artikkelen er laget med støtte fra Fritt ord

Sørsamisk språk står på Unesco sin liste over utrydningstruede språk. I år begynte den hittil største gruppen av elever med sørsamisk språk i Røros kommune.

– Vi har 21 samiskspråklige elever i Røros kommune, og 18 av dem går på Røros skole. Det som var nytt i år var at vi fikk en så stor gruppe med førsteklassinger fra Svaale, den sørsamiske avdelingen i Ysterhagaen barnehage. Vanligvis er det en eller to elever som kommer hvert år men i år var det fire elever, sier Ingvild Prøsch-Moen rektor ved Røros skole.

De elevene som begynte på Røros skole i år har gått på Svaale siden den ble åpnet i 2016 og har med seg en god dose samisk språk. 

– De startet jo veldig tidlig i barnehagen slik at de har en god ballast i bagasjen når det gjelder samisk språk. Nytt av året er at vi tilbyr samisk som valgfag på lik linje som tysk og spansk. Det er egne opplæringsplaner som følges for 1.språk, 2.språk-og 3.språkselevene, og det varierer hvor mange timer undervisning  de skal ha i samisk hver uke, sier Prøsch-Moen.

Den førsteklassegruppa som er i Sundveien har noen timer i samisk gruppe så går de inn i sin basisgruppe. Prøsch-Moen sier at de har sin tilhørighet sammen med trinnet.

– De har tilhørigheten sin sammen med hele førstetrinnet, og har sin kulturelle ballast i begge leirene de her ungene også, sier hun.

Røros kommune vedtok i september en historisk utviklingsplan for samisk forvaltningsområde for språk og kultur. Det er kommunen sin første plan som omhandler samisk språk, etter at kommunen ble innlemmet som samisk forvaltningskommune 1. juli 2018. 

– Det handler mye om å skape forståelse for at vi har to kulturer å forholde oss til. Å belyse likheter og det som er særegent hos begge hold, sier Prøsch-Moen.

Utfordringer

Det er en utfordring å få tak i nok utdannede lærere med samisk som fag. Prøsch-Moen sier at satsingen fra statlig hold begynner å bære frukter.

– Det vi ser nå er jo at den satsingen som har vært gjort fra statlig hold med utdanningen på Levanger av sørsamiske lærere monner. I uke 43 kommer det tre lærerstudenter til oss derfra som skal ha praksis på 1.trinn. To av dem har pliktår i Røros kommune når de er ferdig utdannet. Røros kommune er med på å støtte stipendordningen til studentene, og dette er en spleiseordning mellom Sametinget, Fylkesmannen i Nordland og Røros kommune, sier hun.

Røros kommune har som del av forvaltningsområdet et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og levesett. Prøsch-Moen sier at de har kommet lenger i skolen med akkurat det.

– I de årene jeg har jobbet med sørsamisk i skolen så vil jeg si at vi har kommet lenger. Som forvaltningskommune blir vi finansiert med de midlene vi trenger til lærere, og nå følger vi samiske læreplaner i kommunen. Alle elevene i kommunen følger LK20s som er egne læreplaner for kunnskapsløftet samisk. Disse læreplanene er likeverdige og parallelle læreplaner for opplæring i samiske distrikt, avslutter Prøsch-Moen.

Tilstandsrapporten for rørosskolen ble lagt frem i kveld av kommunalsjef Marit Trollerud. Den ble generelt sett mye bedre tatt i mot i år enn i fjor, men litt kritikk ble det likevel.

– Tilstandsrapporten er veldig interessant og gledelig lesning og vitner kort oppsummert om at det skjer veldig mye bra arbeid i skolene vi har og det er veldig gledelig for en politiker å lese, sa varaordfører Christian Elgaaen (Sv).

Flere andre politikere kom med ros blant annet Guri Heggem (Sp) som fremhevet forbedringen i resultat som har vært levert det siste året.

– Det er en stor forbedring i resultat med hensyn til hvordan det har vært tidligere år, og det tyder på et systematisk og strukturert arbeid, sa hun. 

Heggem fortsatte med å takke alle ansatte i grunnskolen for den gode jobben som blir gjort uten mye oppmerksomhet og ros, for å gi skolebarna et godt grunnlag for videre skolegang.

– Vi er veldig glad og takknemlig for den utrolige flotte innsatsen som blir lagt ned i grunnskolen som kanskje blir kommentert alt for lite. En stor takk til de som står i jobben i hverdagen for å legge et godt grunnlag for fremtiden, sa hun.

10 prosent mobbes

Flere politikere kommenterte den høye andelen av elever som sier at de opplever mobbing i skolehverdagen. Dette er heller ikke noe nytt, men hele ti prosent av elevene sier dette i undersøkelser som er gjort i rørosskolen det siste året. Oskar Tørres Lindstad (Ap) sa at det er en klar indikasjon på at alt ikke er som det bør være.

– 10 prosent uttrykker at de opplever mobbing og det er for mange. Nullvisjonen bør være et klart mål. Mobbing er definert som mistrivsel over lengre tid og dette er en klar indikasjon på at alt ikke er som det bør være i rørosskolen. Alle skal bli hørt og jeg syns det er utrolig alarmerende og utrolig trist at det er slik, sa Tørres Lindstad.

Løsningen på misnøyen med mobbingen som skjer i rørosskolen, ble et endringsforslag fra Arbeiderpartiet. Etter et gruppemøte for å diskutere ordlyden ble det vedtatt at neste års tilstandsrapport for rørosskolen skulle gå mer detaljert inn i arbeidet mot mobbing, og det ble tilføyd innstillingen fra kommunedirektøren.