Oppvekst

+ Skoleplasser fordelt

av

Studieplasser ved Røros videregående skole i førsteinntaket er fordelt. Nå har alle med ungdomsrett som har søkt videregående skole i Trøndelag fått tilbud om skoleplass. 88,2 prosent av dem har fått sitt første ønske oppfylt. Elevene har en svarfrist satt til 17. juli.

Det er klart etter at Trøndelag fylkeskommune har gjennomført første inntak til videregående opplæring skoleåret 2020-2021.

– Til sammen har over 15 800 søkere med ungdomsrett fått tilbud om skoleplass ved første inntak i Trøndelag, og det er ekstra gledelig at så mange har fått innvilget sitt første ønske. Nå er det viktig at alle svarer på tilbudet innen fristen 17. juli, sier seksjonsleder for elevtjenester og inntak, Bjarne Lervang.

SØKNADSFORDELINGEN VG 1 (fjorårets tall i parentes)

Yrkesfaglig utdanningsprogram 54,37 % (52,69 %)
Studieforberedende utdanningsprogram 45,63 % (47,31 %)

Utdanningsprogram med høyest søking (fjorårets tall i parentes):

  • Studiespesialisering 28,83 % (29,99 %)
  • Helse og oppvekstfag 14,83 % (13,75 %)
  • Teknikk og ind. produksjon 9,35 % (8,54 %) 
  • Elektrofag 8,61 % (9,46 %) 
  • Bygg- og anleggsteknikk 8,08 % (7,59 %)
  • Idrettsfag 7,34 % (7,89 %)

Flere velger yrkesfag

Andelen elever til Vg1 som ønsker å gå på yrkesfaglige utdanningsprogram øker med ca. 1,7 prosent av det totale søkerantallet sammenlignet med forrige inntak i 2019 (fra 52,69% til 54,37%).

– Dette er en ønsket utvikling og et resultat av et godt samarbeid mellom de videregående skolene, næringslivet og fylkeskommunen sentralt sier seksjonsleder Bjarne Lervang. 

Dimensjoneringen av antall skoleplasser gjøres gjennom dialog med næringslivet i Trøndelag. Fylkeskommunen ønsker at det skal være størst mulig samsvar mellom antall elever og næringslivets behov for fagarbeidere. Dette arbeidet skal bidra til å sikre at flest mulig elever får en læreplass.

Studieforberedende utdanningsprogram har samlet sett en tilsvarende tilbakegang av det totale antall andel søkere.

Det er størst økning av søkere til utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Det er også litt færre søkere til utdanningsprogrammet restaurant- og matfag sammenlignet med året før.

I den nye nasjonale strukturen for yrkesfag er det fire nye utdanningsprogram fra skoleåret 2020-2021. Det er 7,4% av søkerne som har valgt ett av disse utdanningsprogrammene.

Søknad til læreplass

Det er 1668 søkere med ungdomsrett til læreplass. Per i dag er 64,9 % av søkerne med ungdomsrett registrert med tilbud om læreplass. Totalt sett er 59,1 % av søkerne til læreplass, registrert med tilbud om læreplass.

– Vi er nå midtveis formidlingsprosessen, og andelen søkere som er formidlet på dette tidspunktet ligger noe over andelen på samme tid i fjor, til tross for den vanskelig situasjonen samfunnet og næringslivet har stått i de siste månedene, sier Lervang.

+ Glåmos skole er liv laga

av

Anne Marie Mørtvedt ønsker å kjempe for Glåmos skole. Hun er den eneste av lærerne ved Glåmos skole, som bor i bygda, og møtte opp ved skolen i dag sammen med sine sambygdinger.

Hun forteller om en liten skole, med godt læringsmiljø, der lærerkollegiet står på for sine elever, selv om nedleggingsspøkelset stadig truer. Hun mener Glåmos skole er verd å kjempe for, og tror på at hun får ta imot nye førsteklassinger også høsten 2021.

Anne Marie Mørtvedt intervjuet av Tore Østby

Reportasjen er produsert med støtt fra Fritt ord

+ Nettskole en god stund enda

av

I morgen er påsken 2020 over, og elevene starter avslutningen på skoleåret. Som de siste dagene før koronakrisen, skal undervisningen foregå på Internett. Det er sendt ut informasjon om dette fra skolen til elevene nå før oppstart. Som i perioden med nedstenging blir det et tilbud på skolen til utsatte barn og unge og barn av foreldre med kritiske samfunnsfunksjoner.

Det er bestemt at skolene skal åpne igjen når det gjelder 1. – 4. trinn, SFO og yrkesfagelever som skal ut i lære neste skoleår fra 27. april. Det planlegges en gradvis åpning. Når det gjelder de andre elevene vil det fortsatt bli hjemmeundervisning en tid fremover. Det er sagt at alle elevene skal få komme tilbake til skolen før sommerferien.

Det har ikke kommet detaljerte føringer på hvordan kommunene skal løse dette enda. Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet utarbeider en veileder for smittevern i barnehager, skolefritidsordninger og skole, som det er ventet blir framlagt tidlig denne uken. Om det skulle komme en oppblomstring av covid-19 etter gjenåpning, vil skolen kunne bli stengt igjen på kort varsel.

Gjenopptar foreldrebetaling for barn i barnehage og SFO

av

Når barnehagene og SFO gradvis åpner igjen, blir det foreldrebetaling som vanlig. Foreldre skal betale fra den dagen de igjen får tilbud om plass. Barn som allerede er i barnehagen eller SFO, skal betale fra 14. april.

– Når vi nå beveger oss mot en gjenåpning av tilbudene, er det rimelig at også foreldrebetalingen gjeninnføres, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Det er en målsetning at alle barnehager og SFO-er skal være gjenåpnet innen 27. april. Så langt det er forsvarlig ønsker vi at barnehagene og SFO skal drive som normalt.

Foreldrene som får tilbud om plass, skal derfor betale det samme som de gjorde før stengingen.

Det vil være en del foreldre som har fall i inntekt som følge av for eksempel permitteringer. Disse kan søke om inntektsmoderasjon i foreldrebetalingen i barnehage og SFO på ordinær måte.

Barn og elever som ikke har tilbud om plass, vil som før ikke betale for plassen.

Ordinær foreldrebetaling for barn og elever som mottar et tilbud, vil gjøre det administrative arbeidet for kommunene og barnehagene enklere og mindre tidkrevende.

– Kommunene bør få bruke tiden sin på å tilpasse seg smittereglene og den nye situasjonen, istedenfor på administrativt arbeid knyttet til foreldrebetalingen, sier Melby.

+ Tiltak mot smitte på skolen

av

Ved Røros skole settes det nå inn noen enkle tiltak med sikte på å unngå koronasmitte. Dette gjøres i første rekke med mål om å begrense smitte for å beskytte eldre og utsatte risikogrupper. Det innføres blant annet håndhilse- og klemmeforbud. Elevene oppfordres om å hilse på andre kreative måter.

Skolen ber alle om å holde avstand ved forkjølelse, og ha fokus på god hosteatferd samt hyppig håndvask. Ved sykdom ber skolen om at elever holdes hjemme. Skolen avlyser/ utsetter møter som ikke er høyst nødvendige, deriblant foreldremøter.

+ Blant landets beste barnehager

av

Stenbråttet barnehage oppnådde karakteren 4,9 i Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelsen i 2019. Barnehagen i Gjøsvika er dermed på en eksklusiv liste over de 275 beste barnehagene i Norge. 71 barnehager fikk toppkarakteren 5,0.

Det er frivillig for barnehagene å gjennomføre foreldreundersøkelsen. Undersøkelsesperiode er 1.november til 20. desember. 3067 av 5152 ordinære barnehager har deltatt. Av disse er 1640 private og 1427 kommunale. 124 945 foreldre har svart på spørsmålene i undersøkelsen.

Av de andre barnehagene på Røros var bare Galåen Naturbarnehage (4,3) med.

 

Advarer mot farlig dop

av

Røros lensmannskontor og Røros vgs arrangerer åpent møte onsdag 11. mars kl 19.00 – 21.00. Det er viktig at foreldre og ungdom får samme informasjon om dette temaet. Det oppleves som om flere ungdommer blir eksponert for partydop som de ikke vet hva er. Konsekvensen av å ta dette partydopet kan være fatal.

Det vil ekteparet Arne og Mona Bratland fortelle om. De mistet sin sønn Håkon på 21 år ved en overdose MDMA da han var på ferie i England. De hadde ikke kjennskap til at han brukte narkotika i forkant av dette.

– Arne og Mona jobber nå sammen med Norsk Narkotikapolitiforening for å spre kunnskap om temaet. Og vi er så heldig å få dem til Røros. Oppfordrer alle interesserte til å komme på Røros vgs denne kvelden, sier Hilde Knutsen til Rørosnytt.

Rektor Hilde Knutsen, Politikontakt Stein Bjørnli, avdelingsleder Øyvind Sirnes og elevrådsleder Sigve Morken Lange oppfordrer alle foreldre og unge om å møte opp.

Må rette opp fire brudd på regelverket

av

Den endelige rapporten fra Fylkesmannen etter tilsyn med Røros skoles arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, konkluderer med fire regelbrudd. Røros kommune får frist til 30. april for å rette disse forholdene. Den endelige rapporten samsvarer i stor grad med den foreløpige rapporten, som kommunen har kommet med tilsvar til. Tilsynet omfatter også en rekke områder, der Røros skole oppfyller kravene som stilles i regelverket.

Marit Agnete Trollerud. Foto: Tore Østby

Kommunalsjef Marit Agnete Trollerud sier Røros kommune er godt i gang med å rette opp regelbruddene Fylkesmannen har påpekt i rapporten etter tilsyn ved Røros skole. Noe av dette arbeidet var i gang også før tilsynet kom. Fylkesmannen er fornøyd med svarene, men konkluderer likevel med regelbrudd, ettersom det er praksisen på tilsynstidspunktet som skal legges til grunn.

Feil læreplan i bruk

Det føreste bruddet er knyttet til at Røros ble sørsamisk forvaltningskommune i 2018. Dette innebærer blant annet at alle elever skal få opplæring etter LK06S. På tilsynstidspunktet var det kun samiske elever som fikk opplæring etter LK06S. For de andre elevene, har Røros skole fortsatt å bruke LK06. Arbeidet med å gå over til ny læreplan er i gang, men fylkesmanen konkluderer med at det ikke er godt nok:

«Med tilbakemeldingen fra kommunen av 07.01.20, og oversendt plan for arbeidet med fagfornyelsen, ser vi at de skisserte tiltakene vil kunne bidra til retting på dette kontrollområdet. I denne rapporten vurderes regeletterlevelsen per nå, og vi kan ikke se av tilbakemeldingen fra skoleeier forandrer på faktagrunnlaget på dette kontrollområdet. Vi opprettholder konklusjonen vår om at lovkravet ikke er oppfylt» heter det i rapporten fra Fylkesmannen.

Individuelle opplæringplaner

Det andre regelbruddet er knytten til praksisen rundt Individuell OpplæringPlan (IOP). Tilsynet dreier seg om konkrete elever, og av personvernhensyn går ikke Rørosnytt særlig detaljert inn på dette. Regelbruddet går på om spesialundervisning oppfyller læreplanmålene satt i IOP-en, om opplæringens innhold er knyttet til de individuelle læreplanmålene satt i IOP-en, og om avvikene fra gjeldende læreplan er synliggjort.

Halvveis halvårsvurderinger

Det tredje bruddet er knyttet til halvårsvurderinger, er Røros skole i følge Fylkesmannen ikke har oppfylt kravene i regelverket. I tilbakemeldingen beskriver kommunen at de i det videre arbeidet vil være tydelig på at halvårsvurderingen både skal gi eleven tilbakemelding på kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin. Fylkesmannen skriver i den endelige rapporten at dette er en presis forståelse av hvilke to komponenter halvårsvurderingen uten karakter, skal inneholde:

«I redegjørelsen fra skoleeier i etterkant av denne rapporten, forventer vi da en beskrivelse av hvordan kommunen vil jobbe for å skape en felles forståelse, samt utvikle vurderingspraksiser i tråd med denne. Vi fastholder konklusjonen om at lovkravet ikke er oppfylt«, heter det i rapporten fra Fylkesmannen.

Norsk som andrespråk

Det siste bruddet omhandler kartlegging av norskkunnskapene til elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. Fylkesmannen mener kartleggingen ved Røros skole gjøres av lærere som mangler nødvendig kompetanse.

«For å tolke resultater, vurdere omfang og innhold i særskilt språkopplæring, trengs kompetanse i norsk som andrespråk. På Røros skole er det én av lærerne som har slik kompetanse. Denne lærerressursen brukes ikke i denne sammenhengen«, heter det i rapporten fra Fylkesmannen.

Fire regelbrudd ved Røros skole

av

Den foreløpige tilsynsrapporten etter tilsyn på skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, konkluderes det med fire regelbrudd. Regelbruddene er avdekket i dokumentasjonen tilsendt fra Røros kommune, informasjon fra Fylkesmannens egne systemer og offentlige registre, intervju med elever på 7. og 10. trinn, samt lærergrupper som underviser på henholdsvis 1.-4. trinn, 5.-7. trinn og 8.-10. trinn. I tillegg intervjuet Fylkesmannen lærergruppen som har ansvar for spesialundervisning og skoleledelsen ved Røros skole.

Følger feil læreplanverk

Sommeren 2018 ble Røros sørsamisk forvaltningskommune. Dette innebærer blant annet
at alle elever i kommunen skal få opplæring etter læreplanverket utarbeidet spesielt for slike kommuner. Tilsynsrapporten konkluderer med at rektor sikrer at opplæringen er i tråd med læreplanverket i planen som gjelder for kommuner som ikke er språkforvaltningskommuner. Lovkravet er dermed ikke oppfylt. Fylkesmannen varsler pålegg, men avventer redegjøreselse for dette fra kommunen.

Svikt i indiuviduell oppfølging

Et lovkrav er at rektor skal sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i Individuell Opplæringsplan (IOP). Dette gjelder enkeltelever, og Rørosnytt vil ikke gå detaljert inn i dette, men konklusjonen i tilsynet er at lovkravet ikke er oppfylt. Konklusjonen er den samme når det gjelder innholdet i IOP-er, og begrunnelse av avvik fra Opplæringsplanen samt sakkyndigrapporter. Når det gjelder klarlegging av læremål i IOP-er er det også konkludert med at lovkravet ikke er oppfylt.

Ujevn faglig fokus

Skoleledelsen sier at det varierer om lærerne klarer å ha et faglig fokus i halvårsvurderingen. Malen skal hjelpe lærerne i å ha et faglig fokus i vurderingen; allikevel ser vi flere eksempler på at de beskrive elevenes innsats og væremåte i stedet. Fra 8. årstrinn skal elevene få halvårsvurdering i fag midt i, og på slutten av, skoleåret. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Tilsynsrapporten konkluderer med at lovkravet ikke er oppfylt.

Kommunen skal ha en innarbeidet framgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med rett til særskilt språkopplæring, skal det også vurderes behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Røros kommune mangler en overordnet rutine eller plan for minoritetsspråklige, og Fylkesmannen konkluderer derfor med at lovkravet ikke er oppfylt.

Mye bra også

Rapporten konkluderer med at lovkravet er oppfylt når det gjelder elevens rett til å kjenne målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte er i samsvar med lovverket. Elevene skal får tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse (læringsråd) slik lovverket beskriver.

Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Formålet med egenvurdering er at elevene reflekterer over og blir bevisst på egen læring. Tilsynsrapporten konkluderer med at Røros skole lykkes i dette. Skolen har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevenes utvikling ut fra målene i IOP-en, og oppfyller lovkravet også på dette området. Røros skole sørger for å ha underveisvurderinger, som gir et lovmessig grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Røros kommune har kommet med tilsvar etter tilsynet.