Oppvekst

Nasjonal portal for bekymringsmeldinger

av

Pressemelding fra Røros kommune

Nasjonal portal for bekymringsmelding er utviklet av KS i samarbeid med Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Løsningen skal sikre raskere og tryggere innsending av bekymringsmeldinger og bedre kvalitet på innholdet.

Hvordan fungerer løsningen?

Løsningen består av to ulike skjema, ett for privat melder og ett for offentlige ansatte.
Brukerne logger seg inn på portalen, fyller ut og sender inn bekymringsmeldingen. Løsningen vil deretter levere bekymringsmeldingen direkte til barneverntjenestens fagsystem.

Hvordan finner jeg fram?

Portalen ligger på følgende nettside: https://bekymringsmelding.fiks.ks.no/
Du finner også mer informasjon om hvordan du kan gå fram på kommunens nettside: https://roros.kommune.no/barn-unge-utdanning/barnevern/

+ Tilbake til gult nivå for ungdomsskolen og Røros videregående skole

av

Fra onsdag 20. januar er det nasjonale tiltaksnivået tilbake på gult nivå for ungdomsskoler og videregående skoler melder regjeringen i en pressemelding i dag.

 – Målet vårt er hele tiden å gi barn og unge en så normal hverdag som mulig. Derfor er jeg glad for at vi nå kan innføre gult nivå nasjonalt i ungdomsskole og videregående skole. Samtidig er det viktig å understreke at i områder med mye smitte kan det bli strengere tiltak lokalt enn de vi gir nasjonalt, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby fra Venstre.

Fra 4. januar ble rødt tiltaksnivå innført på alle landets ungdomsskoler og videregående skoler, uavhengig av smittenivå. Dette varer fram til og med 19. januar. Regjeringen varsler nå nye tiltak fra den 20. januar.

Kan bruke noen dager på å omstille seg

– Gult nivå er det tiltaksnivået skolene er best kjent med, men jeg har forståelse for at det kan være krevende å bytte fra rødt til gult nivå. Noen skoler trenger litt tid til å planlegge dette, og kommuner har behov for å vurdere nivået som er riktig opp mot den lokale smittesituasjonen. Jeg håper likevel at det kan være en lettelse for skolene å kunne gå tilbake til en hverdag med færre begrensninger, sier Melby.

Kommuner med høyt smittepress bør imidlertid vurdere å beholde rødt nivå i ungdomsskoler og videregående skoler, og ved behov gå til rødt nivå også i barnehager og barneskoler.

Kommunene kan opprettholde rødt nivå denne uka dersom de har behov for å forberede overgang til gult nivå eller lokal beslutning om å opprettholde rødt nivå. Den lokale beslutningen er det smittevernmyndighetene i kommunen som tar.

Det er fortsatt ikke åpnet for lokale nedjusteringer fra det nasjonale tiltaksnivået. Det vil si at kommunene ikke kan sette tiltaksnivået ned til grønt.

Skjermer barn og unge mest mulig

– Da vi satte tiltaksnivået til rødt for alle ungdomsskoler og videregående skoler, var det fordi vi var bekymret for økt smittespredning i hele landet. De siste tallene kan tyde på smitten flater ut. Da er det riktig å gå tilbake til gult nivå nasjonalt for ungdomsskoler og videregående skoler, sier Melby.

Det overordnete målet ved gult og rødt nivå er det samme, og det er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter. På gult nivå kan hele skoleklasser ha undervisning sammen. De kan også ha fag der elevene blandes, men dette bør begrenses så langt det er mulig.

Elevene bør ha faste plasser og/eller grupperes etter klassetilhørighet. Ansatte kan veksle mellom skoleklasser/kohorter, men bør holde avstand der det er mulig.

– Barn og unge med særlige behov skal ha et daglig, fysisk tilbud på skolen på både gult og rødt nivå. Det gjelder også om skolen er stengt. Samlet sett vil det altså være noen som uansett alltid skal ha tilbud på skolen, understreker Melby.

Også elever under 12 år med foreldre i kritiske samfunnsfunksjoner skal ha tilbud i skolen skole og barnehage.

Smittetiltakene skal ikke være strengere enn nødvendig

Det er de lokale smittevernmyndighetene som beslutter tiltaksnivå for skoler og barnehager, men det er ikke adgang til å nedjustere når det nå nasjonalt fastsettes gult tiltaksnivå etter trafikklysmodellen. Smitteverntiltak må vurderes som nødvendig og forholdsmessig i lys av den aktuelle smittesituasjonen.

FHI har utarbeidet kriterier for hva som skal vurderes, og smittenivå både i befolkningen generelt og i aldersgruppen er viktige kriterier, sammen med kunnskap om hvorvidt smitten skjer i barnehagen eller på skolen.

+ Årets første kommunale møte på nett

av

Etter å ha gjennomført de siste kommunale møtene i 2020 på vanlig møte, tyr Utvalg for oppvekst til Internett i det første kommunale møtet, som avholdes i dag. Mens ungdomsskolen drives på rødt nivå, skal medlemmene i utvalget utrede trygt skolemiljø og trygt barnehagemiljø. Dette skal munne ut i en innstilling til kommunestyret, som vedtar planer for hvordan en skal oppnå trygg hverdag for barn og unge i kommunen.

Kommunestyret vedtok i april 2018 en plan for godt skolemiljø og en plan for godt barnehagemiljø i Røros kommune. Det er disse planene som nå skal gjennomgås på nytt, basert på erfaringer fra de to årene som har gått etter at planene ble vedtatt.

Alle elever har rett til et godt skolemiljø. Rørosskolene skal være fri for alle former for krenkende atferd, og skolemiljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring. I tillegg skal Rørosskolene lære barn og unge å mestre sitt eget liv og sin egen psykiske helse, ta sosialt ansvar og vise medborgerskap.

I planen fra 20 18 står det at elevene i Røros kommune skal være:
• trygge på at voksne vil dem vel, ser dem og passer på
• rause ved å inkludere alle, ta vare på hverandre og skolemiljøet
• modige ved å stå opp for seg selv, hjelpe en venn og tørre å heve sin røst

Planen skal gi føringer for hvordan Rørosbarnehagene skal arbeide for å skape et godt
barnehagemiljø, og håndtere krenkelser og mobbing. I dette arbeidet er det tre viktige
forutsetninger:

Barnehagene driver et aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt barnehagemiljø.
Alle voksne i barnehagen har plikt til å følge med, undersøke, gripe inn, varsle og sette inn
tiltak når de får mistanke om eller kjennskap til krenkelser.
Barnehagen og hjemmet har god kommunikasjon Alle barn og foreldre i
Rørosbarnehagene skal møte voksne som har vilje, kompetanse og mot til å gjøre sitt
ytterste for å skape et trygt barnehagemiljø. De skal også oppleve å bli tatt på alvor når de
har en bekymring.

Møtet er åpent for publikum, og kan følges på nett.

+ Plan for godt skolemiljø

av

Den første saken som kommer opp for lokalpolitikerne i 2021 blir trygt skolemiljø. Det er medlemmene i Utvalg for oppvekst, som skal først i ilden, og det skjer 6. januar. Det er politikere som ikke sitter i Formannskapet, som utgjør de tre hovedutvalgene i Røros kommune.

Kommunestyret vedtok i april 2018 en plan for godt skolemiljø i Røros kommune. Det er dette planen som nå skal gjennomgår på nytt, basert på erfaringer fra de to årene som har gått etter at planen ble vedtatt.

Alle elever har rett til et godt skolemiljø. Rørosskolene skal være fri for alle former for krenkende atferd, og skolemiljøet skal virke positivt på elevenes helse, trivsel og læring. I tillegg skal Rørosskolene lære barn og unge å mestre sitt eget liv og sin egen psykiske helse, ta sosialt ansvar og vise medborgerskap.

I planen fra 20 18 står det at elevene i Røros kommune skal være:
• trygge på at voksne vil dem vel, ser dem og passer på
• rause ved å inkludere alle, ta vare på hverandre og skolemiljøet
• modige ved å stå opp for seg selv, hjelpe en venn og tørre å heve sin røst

Planen skal gi føringer for hvordan Rørosskolene skal arbeide for å skape et godt skolemiljø, (§9A i opplæringsloven), og håndtere krenkelser og mobbing. Det legges opp til en debatt i hovedutvalget uten føringer ut over det som ligger i planen fra 2018. Utvalg for oppvekst skal komme med forslag og innstilling til politisk behandling i Kommunestyret.

+ Julebord på SFO

av

I går var det julebord på SFO med julemiddag, julefilmer og discodans. Avdelingsleder for SFO i Røros kommune Anne Britt Aasberg sier det er en viktig tradisjon, og spesielt i år.

– Vi gjør dette fordi vi ønsker å opprettholde de tradisjonene vi har, og har sett at en del unger blir isolert med alle smitteverntiltakene og nedstengingen av aktiviteten i samfunnet. Det er heller ingen juletrefester som de kan delta på. Derfor tenkte vi at det er ekstra viktig å få til julebord her på SFO og vi klarer å få til noe som er forsvarlig i henhold til smittevernet, sier Aasberg til Rørosnytt. 

For ungene så er det her en spesiell dag fordi de får lov til å pynte seg og tilstelningen skaper både spenning og forventning sier hun. 

– Spesielt her på første trinn så er det spennende for dem siden det er første gangen de er med på noe sånt. De har sett på klokka mange ganger i dag, og de gleder seg mye, forteller, Aasberg.  

Før ungene fikk servert middagen sang de julesang og fikk spritet hendene. Så tok de med tallerkenen bort til serveringsplassen og stilte seg i kø. De ansatte la maten på tallerkenen og ungene fikk lov til å bestemme hva de ville ha av surkål, rødkål, medisterkaker, ribbe og saus og andre godbiter på tallerkenen sin.

Etter middagen var det discodans og visning av julefilmer. Siden ikke alle ungene har SFO på onsdager åpnet de ekstra opp i dag slik at alle kunne delta på julebordet. Totalt var det 70 barn i SFO som feiret julebord. 

Smittevern

Smittevern er viktig i disse dager og på SFO deles det inn i kohorter og generelt ligger smitteverntiltakene på gult nivå etter trafikklysmodellen. 

– Vi drifter etter gult nivå, og da utgjør et trinn en kohort. På småtrinnet ved Røros skole er det rundt 40 elever på hvert trinn.  De er sammen på skolen og har egen plass ute når de har friminutt, forteller Aasberg. 

Aasberg er glad for muligheten de har for å gjennomføre aktiviteter som julebordet. Det skjer fordi de har vært dyktige på smitteverntiltak. 

– Vi har vært, og er, dyktige på håndhygiene og smitteverntiltak generelt med hånddesinfeksjon før og etter alle aktiviteter og måltider. Vi har derfor fått åpne for flere aktiviteter her på SFO, sier hun. 

Oppmykningen av aktivitetsnivået gir også muligheten til mer normal drift og det er Aasberg glad for. 

– Barn har ulike behov, og det er fint å få mulighet til å gi den oppfølgingen det er behov for rundt trøst og oppmuntring. Opplevd trygghet er viktig for dem, sier hun. 

Politikerne i Røros kommunestyre

av

Uttalelse fra FAU Røros

I kommunestyremøtet 29.10.2020 ble det vedtatt å videreføre eksisterende skolestruktur i kommunen, så nå kommer utfordringen med å sikre gode rammer for oppvekstetaten i kommende år. Røros kommune er i en krevende økonomisk situasjon, og det vil den nok være i flere år fremover.

I kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 skriver hun: «… den økonomiske konsekvensen av redusert rammetilskudd ved redusert barnetall i all hovedsak måtte bli lagt til Røros skole og andre deler av oppvekstområdet. Det vil bli utfordrende å oppfylle normkrav til enhver tid i forhold til ansatte i skole og barnehage i årene som kommer. Det vil derfor kunne bli nødvendig og i tillegg til å betraktelig redusere omfanget av tilbudet gis i Røros skole og Røros barnehage, redusere tilbudet til andre, ikke lovpålagte eller forskriftsregulerte tjenester som er rettet inn mot barn og unge i årene 2022 – 2024»

«Det vil måtte kuttes i gjennomsnitt ca 1,5 millioner kroner hvert år i de neste ti årene i skolesektoren for å unngå at andre tjenesteområder skal belastes ytterligere enn de gjør i dag for å finansiere vedtatt skolestruktur. Det vil ikke være mulig å foreta nevneverdige kutt i grendeskolene. De årlige kuttene vil dermed måtte gjøres i rammene til Røros skole, som allerede i dag sliter med betydelig ressursmangel, eller i andre tjenester rettet inn mot ungdom i kommunen.»

Virksomhetsleder ved Røros skole skriver i forslaget til budsjett og økonomiplan 2021-2024 blant annet:

«Det er kjent at trange rammer og dårlig økonomi ofte får direkte følger for elevene – i både læringsmiljø og trygghet for den enkelte. Med større voksentetthet får de ansatte mer rom til å gripe inn i uakseptabel atferd, være i forkant av uønskede hendelser og det blir lettere å holde oversikt. Elever får mindre rom til å krenke, lage uro og ødelegge undervisning.

Vårt ønske er å kunne drive godt systemarbeid, og i størst mulig grad kunne være i forkant av uønskede forhold. Godt systemarbeid krever tid og ressurser. Det vil si at vi må ha tid og ressurser til å utvikle skolen for å kunne styrke elevenes læringsmiljø og -utbytte. Med en ramme med mer ressurser vil man kunne arbeide mer proaktivt, det vil si være i forkant.»

Dette bekymrer FAU Røros, og vi kommer derfor med en henstilling til kommunestyret. Kommunedirektøren skriver at Røros skole allerede sliter med betydelig ressursmangel, og virksomhetsleder sier mye om konsekvensene – dette fremstår for oss en bekreftelse på at det ikke kan forsvares å ta mer her.

I kommunestyremøtet 24.9.2020, ble tilstandsrapporten for Rørosskolen behandlet i sak 72/20(2020/1538). Der kan man lese: «Målet i Røros kommune bør være å ha lærertetthet utover nasjonale og lovfestede minstekrav. Innrapporterte tall viser at Røros skole innfrir kravet til lærernorm, men på statistikken ser det bedre ut enn realiteten. Det finnes ikke ressurser utover lovfestet norm. Statistikken som her vises inkluderer hele kommunen, og siden vi har så høy lærertetthet på de to små skolene blir statistikken misvisende når det er gjennomsnitt for kommunen som vises. Det må være et mål å få opp lærertettheten ved Røros skole i årene som kommer.»

I tillegg ble følgende tilleggsforslag enstemmig vedtatt :

«Kommunestyret er ikke tilfreds med resultatene av elevundersøkelsen av læringsmiljøet. Prosentandelen elever som blir mobbet er urovekkende høyt. Røros kommune har nulltoleranse for mobbing. Kommunedirektøren bes videreføre tiltakene med mål om å redusere mobbing til 0%. I neste tilstandsrapport ønsker kommunestyret mer detaljert tilbakemelding på tiltak gjort for å oppnå nullvisjonen.»

Alle disse utfordringene var tydelig kommunisert i forkant av valget av skole struktur, og vi forventer nå at kommunestyret ikke foretar kutt i de økonomiske rammene til oppvekst. Vi vil ikke se kutt som går på bekostning av elever med særlige behov, støtteundervisning osv.

Nulltoleranse for mobbing, et godt skole og læringsmiljø krever ressurser. Hva kunne ikke en sosiallærer utrettet ? FAU Røros tar som en selvfølge at elevene ved de ulike skolene skal ha tilgang til samme ressurser av lik kvalitet, og oppleve et trygt oppvekstmiljø. 

+ Bestilte bedre beslutningsgrunnlag

av

I formannskapet i dag gikk det en bestilling fra ordfører Isak Busch og formannskapet til kommuneadministrasjonen om å gi politikerne et bedre grunnlag for beslutningen om man skal gå videre med Verket som barnehage.

– Vi vet at det er krevende å finne areal til barnehage på Røros og vi trenger å undersøke til alternativene som finnes. Derfor har vi bedt administrasjonen om å se på hva som er mulig for oss å få til og om Verket er et reelt alternativ, sier Busch.

https://vimeo.com/481222567
Isak Busch intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Kommuneadministrasjonen vil se på fakta rundt økonomi og tidsbruken i prosessen videre, ikke på et eventuelt innhold i barnehagen og hvor mange avdelinger man skal ha. For Busch og flere er det viktig med fortgang i prosessen. 

– Jeg tror vi har et tilstrekkelig faktagrunnlag for å ta en beslutning rundt Verket på nyåret, sier han.

+ Bare å brette opp ermene for bygdene

av

Christian Elgaaen stemte for administrasjonens forslag om å legge ned skolene i Glåmos og Brekken. Etter å ha blitt stemt ned ettertrykkelig i kommunestyret, har varaordføreren blikket festet på det som skal skje fremover. Elgaaen vil nå legge alt inn på nå målene som ligger i vedtaket han selv stemte i mot.

https://vimeo.com/473835793

+ Støtter skolenedlegging

av

Christian Elgaaen og SV støtter innstillingen til kommunedirektør Kjersti Jensås om å legge ned skolene i Brekken og Glåmos.

– Ingen vil legge ned skoler, selvfølgelig er de viktige i lokalsamfunnene. Men vi må erkjenne og ta innover oss de faktiske forhold. Og derfor vil jeg i dag stemme for endring i skolestrukturen, og en nedleggelse av Brekken og Glåmos skole. Men jeg vil stemme for å opprettholde barnehagene begge steder. Jeg mener faktisk det er en stor forskjell på å legge ned en barnehage og en skole, sa Elgaaen.

Elgaaen sier at det er nødvendig å legge ned skolene, at å opprettholde skolene vil gå ut over andre viktige funksjoner i Røros kommune. Han sier at han ser utviklingen av elevtall og økonomi og må ta grep å styre økonomien.

– Den økonomiske virkeligheten, sammen med en sterk global og nasjonal trend der folk gjennom mange årtier har flyttet fra bygd til by er hovedårsaken til at kommunestyret behandler denne saken i dag. Endringer iblant annet bosettingsmønster, utdanningsnivå og landbruket bidrar til at barnetall og elevtall går ned i alle våre tre skolekretser. Det totale elevtallet i Røros kommune har i perioden 2010-2020 falt med 142 elever, og elevtallet forventes å synke framover mot 2030. Det er dessverre realiteten. Vi må rett og slett tilpasse måten å bruke penger på til en endret befolkningssammensetning, sa han.

Elgaaen sa imidlertid at hvis utviklingen av elevtall og økonomi utvikler seg positivt ville ikke noe annet glede ham mer.

– Jeg er redd for at om det skulle bli flertall her i dag for å opprettholde skolene, vil det i realiteten være en utsettelse av saken. Skulle imidlertid både elevtallsutvikling og økonomi utvikle seg positivt og i motsatt retning av det prognosene tilsier, vil ingenting glede meg mer, avsluttet han i innlegget sitt.

+ Kraftig oppgjør med mobbing i Brekken

av

Oscar Tørres Lindstad tok et kraftig oppgjør med mobbekulturen i Brekken skole fram til han flyttet fra Brekken skole til Røros skole for åtte år siden. Oscar fortalte kommunestyret om et skolemiljø, der barn ble mobbet både verbalt og fysisk, med vokse som bivånere. Han fortalte at han, da han var elev ved skolen ba til Gud om at Brekken skole måtte legges ned.

Oscar Tørres Lindstad kom til Brekken skole, etter å ha gått de første skoleårene i Klæbu. Han beskrev et veldig godt og inkluderende miljø på en stor skole der. Kontrasten til kulturen i Brekken var enorm.

Lindstad sa i sitt innlegg at fraflytting og nedgang i elevtall trolig kan ha sammenheng med bygdedyret, og måten de som kom til bygda ble tatt imot.

– Jeg har snakket med bygdefolk, som sier at det er bedre miljø i bygda nå, sa Oscar Tørres Lindstad, før han sluttet seg til Arbeiderpartiets forslag om å opprettholde skolene på Glåmos og Brekken.

Reportasjen er laget med støtte fra Fritt ord.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.