I formannskapet i dag gikk det en bestilling fra ordfører Isak Busch og formannskapet til kommuneadministrasjonen om å gi politikerne et bedre grunnlag for beslutningen om man skal gå videre med Verket som barnehage.
– Vi vet at det er krevende å finne areal til barnehage på Røros og vi trenger å undersøke til alternativene som finnes. Derfor har vi bedt administrasjonen om å se på hva som er mulig for oss å få til og om Verket er et reelt alternativ, sier Busch.
https://vimeo.com/481222567
Isak Busch intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
Kommuneadministrasjonen vil se på fakta rundt økonomi og tidsbruken i prosessen videre, ikke på et eventuelt innhold i barnehagen og hvor mange avdelinger man skal ha. For Busch og flere er det viktig med fortgang i prosessen.
– Jeg tror vi har et tilstrekkelig faktagrunnlag for å ta en beslutning rundt Verket på nyåret, sier han.
Christian Elgaaen stemte for administrasjonens forslag om å legge ned skolene i Glåmos og Brekken. Etter å ha blitt stemt ned ettertrykkelig i kommunestyret, har varaordføreren blikket festet på det som skal skje fremover. Elgaaen vil nå legge alt inn på nå målene som ligger i vedtaket han selv stemte i mot.
Christian Elgaaen og SV støtter innstillingen til kommunedirektør Kjersti Jensås om å legge ned skolene i Brekken og Glåmos.
– Ingen vil legge ned skoler, selvfølgelig er de viktige i lokalsamfunnene. Men vi må erkjenne og ta innover oss de faktiske forhold. Og derfor vil jeg i dag stemme for endring i skolestrukturen, og en nedleggelse av Brekken og Glåmos skole. Men jeg vil stemme for å opprettholde barnehagene begge steder. Jeg mener faktisk det er en stor forskjell på å legge ned en barnehage og en skole, sa Elgaaen.
Elgaaen sier at det er nødvendig å legge ned skolene, at å opprettholde skolene vil gå ut over andre viktige funksjoner i Røros kommune. Han sier at han ser utviklingen av elevtall og økonomi og må ta grep å styre økonomien.
– Den økonomiske virkeligheten, sammen med en sterk global og nasjonal trend der folk gjennom mange årtier har flyttet fra bygd til by er hovedårsaken til at kommunestyret behandler denne saken i dag. Endringer iblant annet bosettingsmønster, utdanningsnivå og landbruket bidrar til at barnetall og elevtall går ned i alle våre tre skolekretser. Det totale elevtallet i Røros kommune har i perioden 2010-2020 falt med 142 elever, og elevtallet forventes å synke framover mot 2030. Det er dessverre realiteten. Vi må rett og slett tilpasse måten å bruke penger på til en endret befolkningssammensetning, sa han.
Elgaaen sa imidlertid at hvis utviklingen av elevtall og økonomi utvikler seg positivt ville ikke noe annet glede ham mer.
– Jeg er redd for at om det skulle bli flertall her i dag for å opprettholde skolene, vil det i realiteten være en utsettelse av saken. Skulle imidlertid både elevtallsutvikling og økonomi utvikle seg positivt og i motsatt retning av det prognosene tilsier, vil ingenting glede meg mer, avsluttet han i innlegget sitt.
Oscar Tørres Lindstad tok et kraftig oppgjør med mobbekulturen i Brekken skole fram til han flyttet fra Brekken skole til Røros skole for åtte år siden. Oscar fortalte kommunestyret om et skolemiljø, der barn ble mobbet både verbalt og fysisk, med vokse som bivånere. Han fortalte at han, da han var elev ved skolen ba til Gud om at Brekken skole måtte legges ned.
Oscar Tørres Lindstad kom til Brekken skole, etter å ha gått de første skoleårene i Klæbu. Han beskrev et veldig godt og inkluderende miljø på en stor skole der. Kontrasten til kulturen i Brekken var enorm.
Lindstad sa i sitt innlegg at fraflytting og nedgang i elevtall trolig kan ha sammenheng med bygdedyret, og måten de som kom til bygda ble tatt imot.
– Jeg har snakket med bygdefolk, som sier at det er bedre miljø i bygda nå, sa Oscar Tørres Lindstad, før han sluttet seg til Arbeiderpartiets forslag om å opprettholde skolene på Glåmos og Brekken.
I dag avgjøres det om Glåmos og Brekken skoler skal legges ned, eller om de skal drives videre. Jeg håper at skolene ikke legges ned. Jeg mener ulempene med en nedleggelse er langt større enn fordelene. Jeg mener nedleggelser vil få store negative konsekvenser for hele Røros. Jeg mener også at det økonomiske utbyttet av nedleggelse vil være negativt.
Jeg skulle ønske at alle lokalpolitiske valg kunne tas basert på klarlagte fakta. Slik er det dessverre ikke. Derfor må debatten bli en synseduell. Nå synser jeg på lederplass før politikerne skal stå for synsingen som virkelig betyr noe i kveld. Likevel ønsker jeg å ta utgangspunkt i det grunnlag av fakta, som finnes under, eller bak synsingen. Røros har for få inngyggere til å ha tre skoler, og er for stor til å ha bare en skole. Derfor handler dette om å gjøre den rette feilen. Skal demografi eller geografi vinne.
Brekken skole dagen før skjebnemøtet i kommunestyret.
Foto: Tore Østby
Det blir ofte sagt at det finnes en grense, og at man ikke kan ha en skole for en elev. Det er ikke sant. Bor det et barn langt nok unna alle andre skoler, har det barnet likevel krav på et skoletilbud. Den rike nasjonalstaten Norge har en klar plikt til å gi sine barn skole å gå på. Problemet oppstår fordi nasjonalstaten Norge ikke har tilstrekkelig vilje til akseptere hvordan landet vi disponerer ser ut.
Landet er stort og langt, og folk bor der de bor. Da er det ikke godt nok å lage normer for antall barn i en kommune, og si at det skal bestemme hvor mange skoler kommunen skal drive. Det gjør jo ikke Staten heller i klartekst, men pengefordelingen setter premissene. Kommunene kompenseres ikke for avstandene, og merkostnadene med å ha flere skolesteder hensyntas ikke. Dette er en viktig grunn til at administrasjonen i Røros kommune foreslår å legge ned to skoler nå. Pengene strekker ikke til.
Nå ligger det flere ulver i den mosen. Kommunen har i årevis blitt pålagt nye oppgaver, og finansieringen som følger med dekker bare en del av utgiftene. Vi har nå hatt flere gode år for kommunene på grunn av ting kommunene ikke har kontroll over. Røros kommune har egentlig, ut fra forventningene til inntekter, ligget dårlig an hvert eneste år. Nå ser det ut til at disse forventningene slår til. Administrasjonen leter med lys og lykter etter steder å spare, og det enkleste er å legge ned skolene.
Glåmos skole dagen før skjebnemøtet i kommunestyret. Foto: Tore Østby
Når jeg håper at politikerne stemmer ned forslaget, er det fordi jeg i denne saken ikke har noen tro på at det enkleste er det beste. Jeg tror det motsatte er tilfelle, og nå er jeg i gang med synsingen. Inntektene til kommunen henger sammen med demografi, eller hvor mange innbyggere det bor i kommunen. Flere innbyggere gir større oppgaver for kommunen, men forholdsvis enda større inntekter. Innbyggerne gir ikke kommunen lik inntekt hele livet, og det er avgjørende å ha mange barn som trenger barnehage, og mange unge som trenger skolebarn.
Vi lever i et fritt land. Det er lite som hindrer at en barnefamilie som mister skolen de har kort vei til, flytter til et sted, der de er nærmere en skole. Det er ikke så veldig mange flyttinger som skal til, før det man har spart, er tapt i form av inntekter som uteblir. Noen sier at det ikke er sikkert at noen flytter. Noen sier at de kommer til å flytte om skolen blir lagt ned. Noen sier de vil komme flyttende hit om skolen får leve. Min synsing om dette er at folk kommer til å flytte om skolene blir lagt ned, og jeg er helt overbevist om at det ikke blir noen tilflytting til bygder uten skoler.
En klok mann sa til meg at det aldri er skolenedleggelser som starter nedgang i folketall. Skolenedleggelser kommer alltid som følge av nedgang i folketall. Jeg tenker at han har mye rett i det, men at resonnementet mangler et perspektiv. Jeg er overbevist om at skolenedleggelen forsterker nedgangen, og sementerer situasjonen. Uten skoler kommer det aldri til å bli vekst i hverken Glåmos eller Brekken. Det er det verste som kan skje Røros kommune. Det er nemlig nesten bare i bygdene veksten kan komme.
Røros sentrum er ikke et vanlig sentrum. Her kan det ikke rives og fortettes, og vi kan ikke bygge ned nærområdene. Røros er fredet inn i evigheten, og veldig fredelig kan det bli. Når det ikke er mulig å bygge og bo her, finnes ingen mulighet til vekst. Utenpå all fredningen, har så mange av de som forlot dette fantastiske stedet for å bo andre steder i verden, blokkert bomulighetene her med å tviholde på arven sin. Rammevilkårene er satt.
Røros kommune har en formidabel utfordring i å opprettholde folketallet som det er. Jeg tror nedleggelse av skolene i Glåmos og Brekken vil være med å legge til rette for at Røros blir en fritids og museumsby.
Samtidig har Røros unike muligheter. Rørosbedrifter har utviklet produksjonsmodeller for masseprodusert skreddersøm, som tar verden med storm. Akkurat nå går produksjonen ved Flokk for fullt, og tusenvis av stoler sendes til Asia.
Røros har et veldig sterkt varemerke innen mat. Bak denne matsuksessen står bønder og reineiere. De befinner seg i bygdene, som nå står foran avgrunnen. Det er veldig korttenkt å tro at skolenedleggelse ikke vil ramme disse viktige næringene. Husdyra driver ikke gården helt på egenhånd, og reinene merker og sanker seg ikke selv de heller. Ingen av de to næringene klarer seg uten gode nok rammevilkår for unge drivere som skal stifte familie.
Ei klok dame sa til meg at det er naivt å tro at det er mulig å opprettholde skoler i Glåmos og Brekken. Det er bare et spørsmål om tid, så tvinger nedleggelsene seg fram. Det er kanskje det, men av og til er nettop slik naivitet helt nødvendig. Jeg tror det bor så mye bra kultur, og finnes så mye bra folk i bygdene at det er mulig å reise seg. I dette ligger det en kjensgjerning, som det er veldig viktig å være klar over. Bygda må gjøre jobben selv. Det kommer ingen utenfra og redder bygda.
Om Skolene ikke blir vedtatt nedlagt i dag, er det startskuddet for en stor og krevende jobb i Glåmos og Brekken. Dette handler om skolenes og bygdenes eksistens, og gevinsten ved å lykkes vil være utrolig stor. Da er det greit å huske at alle som har fått til noe tidligere, har fått høre i starten at de er naive. Det kommer nye kompetansekrav om noen år, og de må også oppfylles. Jeg har møtt lærerne i de to skolene, og er overbevist om at det er løsbart. Lærerne må inkluderes i kampen for skolene, og folket må ta godt vare på, og inspirere lærerne. Trengs det flere studiepoeng, så må det studeres. Det kan ikke bli for mye kompetanse og kunnskap.
Til sist vil jeg si noe som jeg mener er viktig. Nå er vi inne i en kamp preget av sterke følelser. I kveld blir det satt et foreløpig punktum for en vond prosess. Da er det veldig viktig å bruke energi på å forstå hverandre, og hverandres motiver. Det er viktig å tenke at selv om alle i et samfunn jobber for det de mener er det beste, jobbes det med forskjellig mål. Noe som er kjempetrist nå, er at mange barn i bygdene føler at de er et problem. Jeg håper alle foreldre til barn i bygdene tar seg tid til å forklare barna at det er de som er løsningen, og det vi trenger er flere av dem. Mor og far sitter med noe av nøkkelen her, og nå er kanskje tiden inne for å «lage en for laget».
Morgendagens kommunestyremøte med skolesaken blir spennende til siste slutt. Det ser ut til at partiene stiller sine representanter fritt til å stemme etter egen overbevisning.
– Medlemsmøtet har gitt et klart råd til kommunestyregruppa, og våre tillitsvalgte i kommunestyret stemmer slik de mener er det riktige, sier ordfører Isak V. Busch til Rørosnytt.
En liten andel av kommunestyret har flagget sine klare syn. Partiene ser ut til å stille sine representanter fritt. Dermed lever spenningen til siste slutt og det kan bli fort bli avgjort på én stemme. Det kan også bli et stort flertall mot å legge ned skolene. Et stort flertall for å legge ned skolene syns utenkelig etter det vi kjenner til.
Røroslistas Reidun Roland sier at du hun ikke går for innstillingen til kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås om å legge ned skolene i Brekken og Glåmos. Hun er en av få som har flagget klart hva de de kommer til å stemme i morgen.
– Jeg går ikke for innstillingen til kommunedirektør Jensås, sier Roland til Rørosnytt.
Kommunestyret i Røros består av 27 representanter. 11 fra Arbeiderpartiet, 6 fra Senterpartiet, 4 fra Sosialistisk Venstreparti, 4 fra Høyre, 1 fra Røroslista og 1 fra Venstre. Det vil si at man trenger 14 representanter for å få flertall.
Tidligere ordfører Hans Vintervold kommer med en klar bønn til politikerne før torsdagens kommunestyre: Ikke legg ned bygdeskolene. Hans Vintervold var ordfører i Røros i 12 år, før Isak V. Busch overtok for et år siden.
Det var trussel om skolenedleggelse som fikk Hans Vintervold inn i politikken, da han kjempet for å unngå nedleggelse av ungdomstrinnet i Glåmos. Senere var han med på å legge ned ungdomstrinnet i Brekken. Nå mener han tiden er inne til å snu denne utviklingen. Det som foregår nå vekker minner hos gammelordføreren.
https://vimeo.com/472709611
Hans Vintervold intervjuet av Tore Østby
Rørosnytt dekker debatten om skolenedleggelse, med støtte fra Fritt Ord.
På torsdag skal kommunestyret ta stilling til om skolene i Glåmos og Brekken skal legges ned, eller om de skal drives videre. Dramaet kan være avgjort før møtet, i partimøtene som foregår tidligere i uka. Forslaget om nedleggels kom etter en faglig rapport fra kommuneledelsen, men det er ventet at kommuneøkonomi blir en viktig faktor når beslutningen skal tas.
Etter det Rørosnytt kjenner til, er flere av partiene delt, og det kan bli avgjørende om partiene stemmer samlet, eller om representantene stemmer fritt etter egen overbevisning. Skjebnemøtet blir åpent som vanlige kommunestyremøter, men med et begrenset antall plasser.
På grunn av smittevern er det begrenset med plass på Storstuggu. Det blir ca. 40 publikumsplasser inne i salen hvor kommunestyret sitter, i tillegg vil møtet bli strømmet til et annet rom hvor det er plass til 50 publikummere. Navn og telefonnummer vil bli registrert ved oppmøte for eventuell smittesporing.
Rob Veldhuis (H) har engasjert seg for å få Høyre til å programfeste at alle barn skal ha rett til barnehageplass den dagen de fyller ett år. I dag hadde han møter med stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth på Røros om saken. Hun sitter i Høyres programkomite foran valget høsten 2021.
Alle kommuner reklamerer med at de har full barnehagedekning, men i flere kommuner gjelder det bare en dag i året. Full barnehageplass er definert som at alle barn som har fylt ett år, og ønsker det har plass den dagen skolen starter. Det betyr ofte at alle barn som er født i slutten av august, må vente et ekstra år på barnehageplass. Det betyr også at mange av de som fyller ett år etter skolestart, ikke har rett til barnehageplass før neste skolestart. Det vil Rob Veldhuis ha en slutt på, og han får støtte for forslaget fra Mari Holm Lønseth.
Andre klasse studiespesialisering på Røros videregående skole løper i dag et sponsorløp der inntektene går til lokallaget av Røde Kors på Røros.
– Nå er det et sponsorløp der elevene i 2STA springer til inntekt for et lokalt formål. Klassen har blitt enig om at Røde Kors gjør mye godt. Blant annet driver de med besøksvenner i disse dager, så da donerer vi penger til Røde Kors lokalt her på Røros. Dette gjør vi gjennom å springe så langt som mulig i løpet av to timer. Vi har funnet ut at ti kroner per kilometer er passende, så vi håper å springe et sted mellom 200 og 250 kilometer, sier lærer for 2STA Mattis Rønning til Rørosnytt.
Rema, Elon og Byggmakker er de lokale bedriftene som er med å sponser løpingen. Løpet er en del av et tverrfaglig prosjekt som går over tre dager, tirsdag, onsdag og torsdag. På fredag avsluttes uka med den tradisjonelle Operasjon Dagsverk dagen.
– 2STA har sammen med elevene Julie Saur Auran og Vilde Nygaard-Kristiansen planlagt uka. Vi har sett noen videoer fra Operasjon Dagsverk, hvor årets tema er Sør-Sudan og ungdommer på flukt. Vi har også vært på Teams med en politimann, Eystein Håkonsund, som er faren til Anna Håkonsund i klassen. Eystein jobber som politi i Sør-Sudan gjennom FN. Politiet i Norge bidrar i fire internasjonal FN-operasjoner. Mali, Sør-Sudan, Columbia og Yemen, sier Rønning.
Julie Saur Auran sier at samtalen med Eystein Håkunsund gav elevene innsikt i situasjonen i Sør-Sudan.
– Det var relevant for oss å ta en prat med ham for å høre hvordan situasjonen er der, og hvordan ungdom i flyktningeleire i Sør-Sudan har det. Vi ble også bedt om å gi bort tightser og fotballsko og utstyr fordi de sparker mye fotball der, og det er en måte vi kan bidra på, sier hun.
I fortsettelsen i morgen har elevene i 2STA laget et kreativt prosjekt der de skal kaste krem i ansiktet på hverandre fortsatt til inntekt for lokallaget til Røde Kors på Røros.
– Det skal kastes krem i ansiktet på utvalgte elever fra 2STA, hvor andre elever på skolen kan kjøpe seg inn og betale for et slikt kast. Elevene har lagd en kreativ vegg der man kan stikke hodet ut fra et hull, som en bod på tivoli, og så er det en veldig stor versjon av en sprettert som skal skyte kremen i ansiktet. Det er også mulig å kjøpe seg inn med større summer og kline kremen rett i ansiktet på lærere og elever. Etter hvert skal vi også lodde ut lærere til dette og pengene skal også gå til Røde Kors her på Røros, sier Rønning.
Julie Saur Auran og Vilde Nygaard-Kristiansen meldte seg frivillig til å være med å planlegge uka. De skal dokumentere uka på video og skal levere et digitalt produkt som skal vises for resten av skolen.
– Det har vært veldig gøy å være med på å arrangere dette. Det er morsomt å gjøre noe annet på skolen og vi har aldri samlet inn penger til et veldedig formål tidligere. Vi har holdt på en stund og har planlagt dette siden før høstferien. Så skal vi etter hvert lage en film som dokumenterer denne uka og prosessen, sier Julie Saur Auran.
