– Barna blir taperne i flere norske kommuner

Barna blir taperne i flere norske kommuner, mener UNICEF Norge.

Barn forskjellsbehandles avhengig av hvor de bor, både når det gjelder kommunens økonomi og politikk. Nye tall viser at kvaliteten i barns oppvekst og levekår i Norge fortsatt er svært ulik.

– All kommunepolitikk skal være i tråd med FNs barnekonvensjon. Slik sikrer vi barnevennlige kommuner hvor barna våre vokser opp og utvikler seg på best mulig måte. Ingen av oss skal godta at det er såpass store forskjeller i et land som Norge, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.

UNICEF Norge har siden 2015 utført en årlig analyse der vi ser på hvor mye penger hver enkelt kommune i Norge bruker per barn, og i hvilken grad de leverer de tjenestene barn har krav på. De fem områdene som måles er barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud.

– Dessverre avdekker UNICEFs kommuneanalyse år etter år at det er store forskjeller i barns oppvekstvilkår i Norge. Dette skyldes ikke bare økonomiske muskler, men også ulike politiske prioriteringer som påvirker kvaliteten på tjenestene, sier Viken.

Man kan tenke seg at kommuner med samme økonomiske rammevilkår i utgangspunktet burde gjøre det likt, men det er altså ikke nødvendigvis slik. Et eksempel er Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Den er best av fem på rangeringen, men hele 146 kommuner bruker mer penger enn dem.

Det er likevel klart at kommunenes budsjett spiller en stor rolle. Felles for de ti kommunene på topp, er at de bruker mer penger enn landsgjennomsnittet på barn og unge. De leverer spesielt bra innenfor helsetjenester og kulturtilbud. På topp over Sunndal ligger Hemnes, Karlsøy, Tinn, Nore og Uvdal.

Samtlige av de ti kommunene i bunnsjiktet bruker mindre penger på barn enn landsgjennomsnittet. De fem på bunn er Giske, Sokndal, Røyken, Skodje og Selje. Alle ti på bunn, bortsett fra Røyken, har hatt en vedvarende negativ utvikling siden 2015.

– De dette går aller mest utover er de barna som sliter fra før eller har behov for ekstra oppfølging. Disse barna trenger at kommunens tjenester er på plass og har god kvalitet, sier generalsekretæren.

– Det er avgjørende at kommunepolitikerne prioriterer både når det gjelder pengebevilgninger og kvalitetssikring av tjenestene, sier Viken.

Statistikken viser stor spredning og betydelige forskjeller innenfor alle de fem tjenesteområdene. For eksempel er det kun seks kommuner som i alle tilfeller har overholdt tremånedersfristen for undersøkelse av bekymringsmeldinger i barnevernet de siste tre årene. Disse er Grane, Fusa, Åseral, Kvalsund, Gulen og Balestrand.

Til sammenligning har syv av landets kommuner overholdt fristen i kun 50 prosent av sakene; Vardø, Porsanger, Alta, Hamarøy, Tysfjord, Etne og Vindafjord.

– Målet er ikke å henge ut enkeltkommuner, men å bidra til en debatt om hvorfor prioriteringen av barn er så ulik mellom kommuner. Vi er opptatt av at politikerne merker seg forskjellene, kartlegger årsakene og finner bedre løsninger sånn at alle barn i Norge får like muligheter uavhengig av hvor de bor, sier generalsekretæren.

Et annet område med stort gap, er antallet pedagoger som jobber i kommunen. I barnehagene i Åseral er det for eksempel seks ganger flere pedagoger enn i barnehagene i Evenes. Og når det gjelder de større byene har Oslo 15 prosent færre pedagoger i grunnskolen enn Trondheim og Bergen.

Bakgrunnen for UNICEFs kommuneanalyse er at FNs barnekomité i 2010 ropte varsku over geografisk forskjellsbehandling av barn i Norge. De gjentok den igjen i 2018 og anbefalte at norske myndigheter tildeler øremerkede midler til lokale myndigheter istedenfor å gi rammetilskudd. Dette skal sikre at barns rettigheter blir ivaretatt.

– UNICEF Norge deler barnekomiteens bekymring og krever at de nye kommunestyrene tar barns rettigheter på alvor. De kommende politiske beslutningene og prioriteringene som gjøres i kommune-Norge må få reelle konsekvenser for barna våre, sier Viken.

Fakta: UNICEF Norges kommuneanalyse

Om undersøkelsen

UNICEF Norges kommuneanalyse ser på kommunenes rapporteringer til Statistisk sentralbyrå (SSB) innen barnevern, skole, barnehage, kommunehelsetjeneste og kulturtilbud. Kommunene rangeres i forhold til hverandre på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er best. Dataene for hver variabel er et resultat av gjennomsnittet for tall fra de siste tre årene.

De ti beste kommunene i 2018

Hemnes, Karlsøy, Tinn, Nore og Uvdal, Sunndal, Vinje, Lyngen, Namsskogan, Hemne og Ål.

De ti kommunene på bunn av rangeringen

Giske, Sokndal, Røyken, Skodje, Selje, Vaksdal, Os, Ullensaker, Halden og Spydeberg.

Kommunenes finansiering av tjenester og tilbud til barn

I 2018 brukte norske kommuner mellom 18 og 49 prosent av sitt totale budsjett på tjenester til barn og unge.

For å sjekke din egen kommune eller lese rapporten, gå inn her.

Snart i mål med «ny» skole

Bare finpussen er igjen før Røros videregående kan åpne for nye og gamle elever til høsten, med nytt bygg, og totalrenoverte gamle bygg. 

– Det blir en fin skole når det er ferdig, alt ser jo så godt som nytt ut, sier prosjektleder Rune Solli i RUTA AS. Siden starten på sommerferien 2017 har et nytt bygg reist seg, og de øvrige er rehabilitert. 

– Det vi kaller bygg C og D er totalrenovert, der rev vi alt innvendig og pusset opp. Etterhvert som ett og ett bygg er ferdigstilte, er de tatt i bruk, og 10. august skal alt være ferdig, sier Solli. 

I snitt femti mann har vært i aksjon for å få prosjektet i mål, og bare småfinish gjenstår. Blant annet er brannsikkerheten betydelig bedret. 

– Bygg D manglet en del branntiltak, som vi valgte å ikke gjøre noe med da vi rehabiliterte bygget. Det har vi fått på plass nå, med sprinkling av hele bygget. Bygg B startet vi med ved skoleslutt i fjor, da det ble revet og satt opp nytt. Det er klart det er noen utfordringer med å skulle rehabilitere en skole samtidig som den er i bruk, men det er et strengt HMS-regime siden det er elever som går rundt her, understreker Solli. 

Det såkalte C-bygget bød på de største utfordringene, da alle elevene daglig måtte passere gjennom byggeplassen, men Solli kan konstatere at det også gikk smertefritt. 

– Det er straks i mål, både ute og inne. Uteområdene er en stor jobb, med både asfaltering, steinlegging, beplantning, og i tillegg skal det 160 sykkelparkeringsplasser på plass, sier prosjektlederen. 

Mer penger med spreke rørosinger

Sofakampen er ett av tiltakene Sparebank1 SMN har satt i verk for å få flere ut i aktivitet. Samfunnsutbyttet deles ut til lag og foreninger, og gjennom appen Trimpoeng gir banken  i tillegg penger til samtlige skoler i Røros. 

Per i dag er 5798 turer til 74 ulike turmål registrert, fordelt på 633 deltakere. Fristen for å klare å samle nok poeng gjennom å røre på seg, var i utgangspunktet utløpet av september. 

– Det gikk jo mye raskere å nå målet enn vi hadde trodd, forteller Frode Bukkvoll i Røros kommune, og sier målet ble nådd allerede i forrige uke. Han kan samtidig juble over at Sparebank1 SMN ikke bare gir 10.000 kroner til hver av de tre skolene i aktivitetsmidler. Nå gir de også 5.000 kroner til hver av barnehagene i kommunen dersom rørosingene klarer å registrere 15.000 turer før utgangen av september. 

– Sofakampen har hatt en veldig god start, og egentlig gått over all forventning. Målet om penger til skolene har engasjert mange, og jeg tror det er realistisk å klare å registrere nok turer til at også barnehagene får sin skjerv, sier Bukkvoll. 

To ganger i året kan i tillegg organisasjoner, lag og foreninger søke om å få en del av bankens samfunnsutbytte til prosjekter som skal bidra til å få folk opp av sofaen. Hitterdal Feragen IL har tidligere mottatt støtte fra Statskog til å bygge bru over Feragselva, og det valgte også SMN å støtte. 

Brua over Feragselva er bygd blant annet med midler fra Sparebank1 SMN og Statskog. (Foto: Arne Jørgen Melien)

– Vi fikk 6000 kroner fra Sparebank1 SMN til brua, som ble satt opp på dugnad. Det er ikke voldsomt mye folk som ferdes i løypene sommerstid, men det er oppkjørt trimløype på vinteren, i tillegg til at den brukes i Kromgruverennet, sier leder i Hitterdal Feragen IL, Arne Jørgen Melien. 

I denne omgangen ble det delt ut sju millioner kroner til ulike prosjekter. Haltdalen pensjonistforening, Kunst i Bergstaden, Røros pistolklubb og Storwartz leirskole er blant de 11 som har mottatt støtte fra banken.  

– Vi håper iallefall at brua gjør det litt enklere for den vanlige trimmer å komme seg ut, sier Melien. 

Søkertallene klare

Førsteinntaket til Røros videregående skole er gjort og det er mange søkere til vg1 yrksesfag kommende skoleår.

Rektor Hilde Knutsen er glad for at så mange elever har søkt vg1 yrkesfag.

– Vi har ikke hatt så mange søkere på vg1 yrkesfag på mange år. At vi må kjøre to klasser på vg1 helse- og oppvekstfag og vg1 teknologi- og industriell produksjon er veldig positivt. Det er tydelig at satsingen vi har gjort på yrkesfag her ved Røros videregående skole gir resultater, sier hun.

Røros har tradisjonelt sett hatt en stor andel yrkesfagelever. På vg1 studiespesialisering er det nå 40 søkere, men 32 som har det som førsteønske. Derfor er det usikkert om det blir en klasse, eller to parallellklasser.

– Vi kommer til å vite mer etter andreinntaket. Med 32 elever er man akkurat i skjæringspunktet for om det blir en eller to klasser, forteller hun.

Vg2 frisørfag har bare fem søkere og akkurat det er Hilde Knutsen lei seg for.

– Skolen har jo en ny fin frisørsalong og da er det leit at det blir bare fem elever som starter. Årsaken til dette ligger nok i studieforløpet der vg1 design – og håndverk som er vg1-kurset som fører frem til vg2 frisør, ikke har så mange søkere og de har flere andre årskurs å velge mellom, sier hun.

På vg2 transportarbeiderfag er det bare to søkere som har dette som førstevalg, men Knutsen lover at den som har søkt får plass. Frem mot andreinntaket 17. juli så forventer hun en del endringer.

– Som regel blir det en del forflytninger og vi forventer og ha et mer endelig bilde i begynnelsen av august. Vi gleder oss til å ta i bruk nyskolen og ønsker alle nye og gamle elever velkommen til skolestart, avslutter hun.

Søkertallene

  • Vg1 bygg – og anleggsfag: 16 søkere
  • Vg1 design og håndverksfag: 15 søkere
  • Vg1 helse og oppvekstfag: 31 søkere, her blir det to klasser
  • Vg1 teknologi og industriell produksjon: 34 søkere, her blir det to klasser
  • Vg1 studiespesialisering: 40 søkere
  • Vg2 bygg – og anleggsfag: 21 søkere
  • Vg2 frisørfag: 5 søkere
  • Vg2 barne og ungdomsarbeiderfag: 5 søkere
  • Vg2 helsefagarbeiderfag: 12 søkere
  • Vg2 transportarbeiderfag: 13 søkere
  • Vg2 industriteknologi: 9 søkere
  • Vg3 påbygg: 28 søkere

Lærerbehovet kartlagt

(Foto: pexels.com)

Kommunene i Trøndelag har behov for minst 185 flere lærerårsverk fram mot 2030 sammenlignet med i dag. Det viser en kartlegging Fylkesmannen i Trøndelag har gjennomført. 

Fylkesmannen har bedt kommunene i Trøndelag om å stipulere lærerbehovet i årene fremover. Undersøkelsen er gjennomført med bakgrunn i at flere kommuner har utrykt bekymring for lærerrekrutteringen fremover.

39 av fylkets 48 kommuner har avgitt svar. I undersøkelsen ble de bedt om å oppgi hvor mange lærerårsverk kommunene har i dag, og hvor mange lærerårsverk de ser for seg som framtidig behov. Alt i alt svarer kommunene som har deltatt at de har et samlet behov på 185 flere lærerårsverk i 2030 sammenlignet med i dag.

Noen ned andre opp

19 av kommunene som svarte melder om mindre lærerbehov i framtiden, mens 14 kommuner melder om større behov. Trondheim kommune alene anslår at de har behov for 130 flere lærerårsverk i 2030. Seks kommuner oppgir at det ikke vil bli noen endringer i behovet for lærere.
 
Generelt kan vi si at kommunene i og rundt Trondheim melder om økt lærerbehov i årene som kommer, mens mindre sentralt beliggende kommuner melder om det motsatte. Men dette er likevel ikke gjennomgående, presiserer seksjonssjef Knut Olav Dypvik hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Den kommunen som melder om størst nedgang i lærerbehovet er Verdal. Kommunen oppgir at de i dag har 178 lærerårsverk. Det framtidige behovet stipuleres til 150, noe som henger sammen med at kommunen planlegger å redusere antall skoler fra ti til sju.

Hvorfor endret behov?

Det er i hovedsak tre årsaker kommunene oppgir som forklaring på endret lærerbehov i framtiden. 71 prosent svarer endringer i elevtallet i skolen, elleve prosent oppgir alderen blant lærerne i kommunen og ni prosent oppgir de kommende kompetansekravene til lærere fra 2025. Flere av kommunene melder at det kan være en viss usikkerhet i tallmaterialet, blant annet som følge av kommende kommunesammenslåinger.

Rundt 60 prosent av kommunene som har gitt svar oppgir at de i noen eller i stor grad har problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere til yrket. Likevel er det få kommuner som tror blir problematisk å oppfylle kravene til den nye lærernormen i grunnskolen. Her skiller dog Trondheim kommune seg ut, og kommunen oppgir at det blir utfordrende å oppfylle kravene som er satt. Det økte behovet for nye lærerstillinger, sammen med de som skal erstattes på grunn av naturlig avgang, viser et betydelige rekrutteringsbehov i årene fremover.

Fakta:

Samtlige kommuner ble invitert til å delta i undersøkelsen
39 av fylkets 48 kommuner svarte innen fristen
Funnene bygger på det kommunene selv har svart
Dette er ikke en vitenskapelig undersøkelse, mer en kartlegging

– Ikke tilfredsstillende resultater

Rådmann Kjersti Forbord Jensås er ikke fornøyd med resultatet fra Kommunebarometeret 2019. Foto: Tore Østby

Rådmann Kjersti Forbord Jensås er ikke fornøyd med resultatet for Røros kommune i Kommunebarometeret 2019, men mener en del av forklaringen er måten dataene hentes ut på.

Bruken av for få datapunkter fra et stort utvalg og feil i innrapporteringen, er blant momentene hun påpeker som feilkilder. 

– Jeg synes selvfølgelig ikke at det er tilfredsstillende å vise til resultater som er dårligere enn årene før. Med bakgrunn i det, så er det viktig å gå bak tallene og se på hva som kan være årsakene til dette, sier rådmann Kjersti Forbord Jensås på telefon fra Sverige.

To problemområder

Det er i hovedsak to større områder som Røros ikke kommer godt ut av; pleie og omsorg og skole. Jensås mener at årsaken til den lave skåren i pleie- og omsorgssektoren kommer av utdatert organisering.

– Pleie og omsorg er et tjenesteområde som vi vet vi ikke scorer godt på fordi vi har en utdatert organisering, blant annet med sykehjemsplasser som ikke tilfredsstiller dagens krav til institusjonsplasser. Men dette er også den tjenesten som gjennomgår store endringer, både når det gjelder innhold og utforming, sier rådmannen, og trekker fram Øverhagaen-prosjektet og selve forvaltningen og organiseringen av tjenestene. 

– Her har jeg stor tro på at vi kommer mye bedre ut om noen få år når omleggingen er i full drift, sier Forbord Jensås.

Hun mener også at Kommunebarometeret har svakheter i metodikken og at den ikke sier noe om hvordan tjenestene organiseres og utøves.

– Vi kommer for eksempel dårlig ut på antall korttidsplasser da vi kun har definert to av de 38 plassene på Røros sykehjem som korttidsplasser. I realiteten tildeler vi sjelden langtidsplass med det samme, men ofte en korttidsplass først. I praksis har vi 7-8 korttidsplasser i bruk kontinuerlig. Det reelle antallet korttidsplasser kommer derfor ikke fram av Kommunebarometeret. Kommunebarometeret måler kun relativt få datapunkter fra et stort utvalg. Det tar altså ikke høyde for at kommuner kan velge forskjellige måter å løse utfordringer på, påpeker Jensås.

Utdanning

Det andre området som Røros kommune skårer dårlig på i år – og som er hovedårsaken til at kommunen har sunket såpass mange plasser på årets Kommunebarometer, er innenfor skole. Her mener Jensås at det har blitt innrapportert feil og at tallene må gjennomgås nøyere.

– Innenfor denne tjenesten kommer vi spesielt dårlig ut på kompetansemåling for våre lærere. Disse tallene må vi imidlertid gå mer inn i, fordi dette ikke ser ut til å harmonere med de dataene vi har sendt inn. Vi har rykket ned cirka 200 plasser, og skal ikke være praktisk mulig i løpet av bare et år. Realitetene har ikke endret seg spesielt mye fra 2018 til 2019. Her må vi inn og analysere hva som ligger til grunn. Barometeret er veldig følsomt for feil i inn-data, her er mange kommuner, oss inkludert, tydeligvis ikke dyktige nok på å følge opp.

Forbedringspotensiale

Rådmann Kjersti Forbord Jensås mener derfor at Røros kommune har forbedringspotensiale i bruk av data og statistikk i sitt arbeide med å øke kvaliteten på tjenestene sine. 

– Selv om vi har blitt mye flinkere på dette i de senere årene, har vi mye å gå på. På denne måten vil vi også bli bedre på å kunne gi svar på hva som ligger bak de forskjellige tallene fra år til år. Da kan vi også lettere sammenligne oss med andre kommuner, spesielt med de kommunene som vi vet det er relevant å sammenlikne oss med. Det gjør vi også innenfor andre rapporteringsverktøy som vi bruker, avslutter Jensås.

LO’s sommerpatrulje på besøk i Røros

Fra venstre: Ivar Østby, Ådne Lillebudal Sandnes, Terje Østby, Alida Domaas, Åse Kjerstine Kjølberg Moen og Michael Sjøberg. Foto: Iver Waldahl LIllegjære.

Mange unge kjenner ikke til rettighetene de har i arbeidslivet. LOs sommerpatrulje reiser rundt i Norge hele sommeren for å passe på. Denne uka har bedriftene på Røros hatt besøk.

I løpet av denne runden på Røros har sommerpatruljen møtt 57 ungdommer rundt om i forskjellige bedrifter på Røros. – Det har vært en veldig positiv mottakelse, de har blitt glad for å høre fra oss, og veldig ofte lærer de noe nytt, sier Ivar Østby fra LO’s sommerpatrulje. Totalt besøkte LO’s sommerpatrulje et sted mellom 20 og 30 bedrifter her på Røros.

– Det viktige med sommerpatruljen er at det er ungdom som er ute i sommerjobb som blir møtt av andre ungdommer, som er interessert i å ta vare på – og informere dem om deres rettigheter, og generelt ta vare på hverandre i arbeidslivet, fortsetter Østby.

– Ungdom trenger å vite rettighetene sine, det er mange rettigheter som man ikke hører om på skolen, og det er ikke sikkert arbeidsgiver er bestandig like flink til å informere heller.

– Det generelle inntrykket av arbeidsforholdene rundt om i bedrifter på Røros er veldig godt, jeg var redd det skulle være verre enn det vi faktisk så på runden vår. Det vi fant av kritikkverdige forhold var veldig lite, sier Østby som til daglig er engasjert i AUF som lokallagsleder på Røros.

Denne gruppen av LO’s sommerpatrulje har hittil vært i Selbu, Tydal og Røros og skal senere denne uken til Gauldalen og Oppdal før turen ender i Meldal og Rindal.

Tar gjerne en bekymringssamtale

Politikontakt for Røros og Holtålen, Stein Bjørnli anbefaler foreldre å ta kontakt med politiet om barn har hatt befatning med narkotika. En slik samtale vil ikke i seg selv føre til at det opprettes sak. Politiet har mye å komme med i form av rådgiving og forebygging.

https://vimeo.com/344566863

Mamma og pappas lommebok

Leserinnlegg av Isak V Busch, Oskar T Lindstad og Rune Tørresvold

Størrelsen på mamma og pappas lommebok skal ikke være avgjørende for om du kan være med på noe på kveldstid!

Aktivitet er bra for oss! Det er bra for kroppen, og det er bra for psyken – uansett alder. Mange barn og unge har stor glede og stort utbytte av å delta på aktiviteter utenfor skoletid. Mange er med på ulike idretter, kulturskole og andre fritidstilbud. I tillegg er det masse uorganisert aktivitet som foregår. Vi er heldige som har så mange tilbud på Røros! Takk og hurra for dere som legger ned utallige dugnadstimer for at andre kan oppleve meningsfylt aktivitet og mestringsglede. 

Så er det ofte slik at organisert aktivitet koster penger for deltakeren. Det koster å drifte aktivitetstilbud, og det er ikke noe galt i at man må betale en rettferdig egenandel. Uorganisert aktivitet koster også ofte penger, dersom det kreves en bestemt type utstyr for å delta. Forskjellene i landet vårt er økende, og vi vet at mange må snu på krona både tre og fire ganger for å få ting til å gå rundt i hverdagen. Da er det ofte fritidsforlystelser og aktivitet det som først kuttes i familiebudsjettet. Alle må selvsagt selv prioritere hva de vil bruke penger på, for all del, men Arbeiderpartiet mener at alle barn og unge skal få mulighet til å delta på en fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi. Vi vil gjennom kommende kommunestyreperiode få på plass en ordning som sikrer nettopp dette. Alle barn og unge bosatt i Røros kommune skal kunne glede seg til noe etter skolen!

Arbeiderpartiet ønsker også å få på plass en ordning for utstyrsutlån til ulike formål. Mange kunne nok tenkt seg å delta på ulike aktiviteter og prøvd ut noe nytt, men kvier seg fordi man ikke har det riktige utstyret, eller det er for dyrt i innkjøp. Dette gjelder både barn og voksne. Se for deg at sønnen din blir invitert med på fisketur med noen kompiser. Du vet han har veldig lyst, men kvier seg siden han verken har fiskestang eller redningsvest. Du har ikke råd til å kjøpe dette nå, og vet heller ikke om du vil siden du ikke vet om han kommer til å bruke det i fremtida. Hva gjør du da? 

Ja, de aller fleste har kanskje både sykkel, telt og fiskestang hjemme. Men det er mange som ikke har det også. Stadig flere av aktivitetene vi bedriver krever mer eller mindre kostbart «spesialutstyr». Og det er ikke bare til rekreasjonsformål det kan være lurt å få lånt utstyr. Hva hvis du trenger en batteridrill noen timer, men naboens som du pleier å låne har gått i stykker? Hvorfor ikke låne en i en felles utstyrsbank? 

Lignende har vært gjort i mange kommuner før oss. Politikere i arbeiderpartistyrte kommuner som har lykkes med lignende ordninger deler gjerne av sine erfaringer. Hva er det viktigste suksesskriteriet for å lykkes man med dette? Man må sørge for at utstyr til utlån er i skikkelig stand og såpass godt at folk faktisk vil bruke det – fra Jørgen hattemaker til kong Salomo. 

En kan se for seg hvordan en felles utstyrsbank for eksempel kan legges i samme lokaler som det nye biblioteket. Det vil da være en glimrende anledning til økt aktivitet i det nye biblioteket allerede fra første stund. Driften kan kanskje frivilligsentral eller vår lokale vekstbedrift stå for? Her er mulighetene mange. 

Dette er bra for folkehelsa, bra for lommeboka di, bra for miljøet og bra for felleskapet! 

Isak V Busch, Ordførerkandidat Røros Arbeiderparti 

Oskar T Lindstad, listekandidat Røros Arbeiderparti

Rune Tørresvold, listekandidat Røros Arbeiderparti

Landsdekkende linje til Røros

Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis vil ha landsdekkende realfagslinje til Røros. Regjeringen ønsker landslinjer i realfag, slik det er forankret i Granavolden-plattformen. Landslinjer kan søkes av elever fra hele landet og finansieres direkte av staten. Rob Veldhuis mener en av disse linjene bør legges til Røros Videregående skole.

– Nå er ikke spørsmålet om vi skal ha landslinjer i realfag, men hvor de skal etableres.Fylkeskommunen som skoleeier må i utgangspunkt søke, og Kunnskapsdepartementet som tar avgjørelsen om hvor slike tilbud skal etableres. Nå gjelder det å komme på banen, sier Rob Veldhuis til Rørosnytt.

Trøndelag Høyre har også engasjert seg i dette, og etter forslag fra Henrik Kierulf i Trøndelag Høyre, har Fylkestinget i Trøndelag vedtatt å gå inn for at noen av de 5 planlagte realfag landslinjer blir lagt til Midt-Norge og Trondheim

I møte 13. juni sa Trondheim bystyre nei til en satsing på en landslinje i realfag i Trondheim. Dermed har det åpnet det seg muligheter for de øvrige kommuner i Trøndelag. 

– Som ordførerkandidat for Røros Høyre har jeg fulgt opp denne mulighet ovenfor Kunnskapsdepartementet og har meldt inn interessen for en etablering på Røros.  Røros skal være en «JA», kommune, derfor sier Røros Høyre JA! til en ny realfag landslinje på Røros VGS. Som kjent er Røros VGS total renovert og andre, siste utbyggingsfasen ferdigstilles i disse dager slik at skolen står ferdig til skolestart om høsten 2019. Skolen har da Norges mest moderne realfaglaboratorier samt at realfag kompetanse blant ansatte er høy. Røros Høyre skal følge opp dette ytterlige utover høsten når endelig lokaliseringsprosess settes i gang men er avhengig av en samlet Røros for å få gjennomslag. For Røros VGS vil det være en gyllen mulighet å få en realfag landslinje. Dette vil være kjempe positiv for den faglig utviklingen av skolen, det lokale næringslivet og dette vil hjelpe å sette Røros på kartet som industriby, sier Rob Veldhuis til Rørosnytt.