Oppvekst

+ Ludvig (8) med brev til ordføreren

av

Han har ikke holdt på så lenge enda, men Ludvig Øren Moslet (8 år) har blitt veldig glad i å skate. Hen er ikke alene om det, og det er mange unger som ønsker seg en skatepark på Røros.

Ludvig er en handlingens mann, med kunnskap om hvor makta sitter. I stede for å ønske seg en skatepark i det stille, har han tatt pennen fatt og skrevet brev til ordføreren.

Brevet er vakkert illustrert, og for å forenkle saksbehandlingen, har ordføreren fått en lite spørreskjema, med det mest vesentlige spørsmålet og to svaralternativer.

Kan vi få en skatepark? ja eller nei.

Brevet ble lagt i en konvolutt, og skulle sendes i posten. Da Ludvig tilfeldigvis fikk øye på ordfører Isak V. Busch, ble planen øyeblikkelig justert. Ludvig løp fram til ordføreren og overleverte brevet personlig. Nå venter han på svar.

Rørosnytt møtte den unge skateren ved skaterampene i skolegården på Røros skole.

https://vimeo.com/454815811
Ludvig Øren Moslet intervjuet av Tore Østby.
Ludvigs brev til ordføreren.

+ Svarer Sametinget

av

Kommunalsjef Marit Trollerud svarer i et brev til Sametinget på henvendelsen de sendte tidligere i sommer der Sametinget etterspurte dialog og ønsket å møte kommunen.

Avdelingsdirektør for oppvekst og opplæring hos Sametinget Britt Oskal Eira sendte en henvendelse tidligere i sommer der hun etterlyste dialog og ønsket å fastsette en møtedato mellom Sametinget og Røros kommune for å diskutere saken.

– Viser til deres henvendelse der dere etterspør dialog om fremtidig skolestruktur. Høringsinnspillet til Sametinget er en del av grunnlaget som gikk til politisk behandling i formannskapet 20. august, sier Trollerud i svaret til Eira.

Trollerud fortsetter med å henvise til at saken avgjøres i kommunestyret 29. oktober og at Røros kommune har kommentert innspillet fra Sametinget i saksfremlegget.

– Saken realitetsbehandles i kommunestyret 29. oktober. Som dere kan se fra saksframlegget er deres innspill kommentert. Omleggingen innenfor samisk undervisning ble gjort allerede i 2019, noe Sametinget er informert om. Hvis dere ønsker ytterligere dialog er det bare å ta kontakt med undertegnede, avslutter Trollerud.

I svaret fra Trollerud blir ikke ønsket om et møte fra Sametingets side besvart eller kommentert.

+ Positive til private tilbydere i barnevernet

av

I et høringsinnspill til Barne- og familiedepartementet sier Røros kommune at de er positive til bruk av private tjenesteytere i barnevernet, men at økonomien begrenser bruken.

– Røros kommune ser fordeler ved bruk av private tjenesteytere, og særlig der man trenger kompetanse i spesielle tilfeller, sier virksomhetsleder for barnevern i Røros kommune Nina Alice Hjelle i høringsinnspillet til Barne- og familiedepartementet (BFD).

Likevel så sier Hjelle at hun ser at den geografiske plasseringen til Røros gjør at kostnaden ved å bruke private tilbydere kan bli dyrere enn å bruke Bufetat´s egen fagkompetanse.

– Samtidig er den reelle gevinsten ved å kjøpe spesialisert kompetanse delt fordi den også gir flere merkostnader for små kommuner i distriktet sammenlignet med barneverntjenesten i sentrale strøk… …Dersom vi skulle kjøpt denne tjenesten fra en privat tjenesteyter ville reise-/oppholdskostnadene og timebetaling for oppdraget bli et helt annet regnestykke for kommuner i distriktet sammenlignet med kommuner som har slike tilbud i nærområdet, sier hun.

Hjelle fortsetter videre med å understreke at det økonomiske aspektet har begrenset bruken av slike private tjenesteytere i kommunen.

– Den interkommunale barneverntjenesten på Røros har i svært begrenset grad benyttet seg av private tjenesteytere på grunn av de merkostnader slike anskaffelser innebærer for kommuner i distriktet. Egenandelsatsen til Bufetat ved kjøp av tjenester har vært en mer forutsigbar måte å kostnadsberegne tjenester på enn det vi har erfart når vi f.eks. har kjøpt tjenester som advokatbistand og sakkyndig bistand som er private tjenesteytere, sier hun.

Bufdir ligg under Barne- og familiedepartementet (BFD), og er et fagorgan på områdene  barnevern, barn, ungdom og oppvekst, adopsjon, familievern, likestilling og ikke-diskriminering og vold og overgrep i nære relasjoner. Bufdir styrer Bufetat, som har ansvar for det statlige barne- og familievernet. Bufdir har lenge ønsket et kraftig løft i kompetansen i barnevernet i Norge og på samme måte som lærerne fikk krav om masterutdanning for å undervise vil et lignende krav sannsynligvis komme for de som jobber innen barnevernet.

+ Etterlyser svar fra Røros kommune

av

Sametingets avdelingsdirektør for oppvekst og opplæring Brita Oskal Eira etterlyser svar fra Røros kommune etter Sametingets innspill til fagrapporten om å legge ned Brekken oppvekstsenter og Glåmos skole.

– Tidligere i sommer, 10.juni, sendte Sametinget et innspill til deres rapport Oppvekst – struktur, kompetanse og ressurser, og blant annet en etterspørsel om dialog om den fremtidige skolestrukturen i kommunen. Har dere vurdert vår henvendelse og aktuelle møtetidspunkter med Sametinget? Etterspør Eira i en e-post til kommunen datert 19. august.

I Sametingets innspill til rapporten tidligere i sommer sier Sametinget at det er bekymret over at Røros kommune ikke har vurdert konsekvensene en nedleggelse av Brekken oppvekstsenter og Glåmos skole vil ha for opplæring i og på sørsamisk språk. Dette etterlyses fordi Røros kommune er en forvaltningskommune for samisk språk og har dermed et særlig ansvar for å skape gode vilkår for opplæring i samisk i barnehage og skole. Nå etterlyser altså Eira og Sametinget svar.

+ Grendaskolene: – Hva er samfunnsøkonomisk lønnsomt?

av

I formannskapet i dag kom skolenedleggingen i Glåmos og Brekken opp til debatt. Flere politikere blant annet Guri Heggem tok til orde for et helhetsperspektiv.

– Vi må kunne skille på sektorbesparelser og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt i et lenger perspektiv. Vi er nødt til å se helhetlig på dette og må finne penger for å få det totale budsjettet til å gå i hop, sa Heggem.

Hun pekte også på det faktum at den potensielle besparelsen på å legge ned grendaskolene utgjør to prosent av det totale budsjettet til kommunen.

– Grendaskolene utgjør litt over to prosent av budsjettet vårt. 10 millioner er to prosent av 500 millioner. Hvem tar regningen for det som skjer i grendene hvis man legger ned skolene, sa Heggem videre.

Kommunedirektør Kjersti Jensås understreket igjen alvoret i den økonomiske situasjonen for kommunen.

– Dette handler mer om de politiske debattene og hva dere kjenner på av følelser enn mer informasjon i saken. Jeg har kjent på en følelse av at dere kanskje ikke skjønner alvoret i kommuneøkonomien, sa Jensås til formannskapet.

Christian Elgaaen (Sv) oppsummerte et av sakens dilemmaer slik.

– Det store spørsmålet er om vi skal vi akseptere trenden med sentralisering i kommunen i årene fremover, eller om vi skal motarbeide den. Uansett hva resultatet blir vil det få store konsekvenser,sa han.

Det blir nok en heftig debatt i partigruppene fremover mot kommunestyremøtet i oktober der den endelige avgjørelsen tas.

+ Skolestart: 28 forenklede forelegg

av

Politiet på Røros hadde kontroll både ved skolen og i Johan Falkbergets vei i morgentimene i dag sammen med UP. Resultatet ble hele 28 forenklede forelegg.

Politibetjent Jørgen Lagesen fra Røros lensmannskontor sier at vi må ta hensyn til de nye fotgjengerne som er ute og går.

– Det er trafikkontroll og fartskontroll i Johan Falkbergets vei i 50 sonen i forbindelse med skolestart og med fokus på atferd i trafikken. Dette er fordi vi har mange nye og myke trafikanter og fotgjengere som er ute og går. Så vi prøver å minne oss alle om at vi må ta litt mer hensyn i trafikken til de som ikke er så erfaren, sier han.

Lagesen sier at de startet med atferdskontroll utenfor skolen og så flyttet seg til Johan Falkbergets vei.

– Vi har jo vært utenfor skolen og sett på trafikken der siden skolestart, og nå som sagt er det fartskontroll i Johan Falkbergets vei. Her er det jo fotgjengeroverganger så her har vi stått den siste timen tenker jeg, sier han.

– Har det vært noen ulovligheter?

– Ja det er overraskende mange som, vel det er ikke overraskende at folk har det travelt, men det er er overraskende at de kjører litt for fort i 50-sonen inn mot tettbygd strøk og fotgjengerovergang. Så her har vi hatt en del forenklede forelegg, sier politibetjent Jørgen Lagesen til Rørosnytt.

Etter kontrollen var ferdig meldte politiet i Trøndelag på Twitter at resultatet ble hele 28 forenklede forelegg der høyeste hastighet var 72 km/timen i 50-sonen.

+ Ønsker mindre skolekjøring

av

I dag er det mange som har sin første skoledag, og mange foreldre følger sin håpefulle til skolen. Trygg Trafikk ber foreldrene gjøre dette til fots. Organisasjonen ønsker mindre skolekjøring.

– Skoleveien blir tryggere hvis flere lar bilen stå. Barn bør gå eller sykle til skolen der det er mulig. Husk at dagens barn er morgendagens trafikanter. Ved å delta i trafikken sammen med voksne, utvikler de viktig trafikal forståelse. Gå skoleveien sammen med barna, og snakk om trafikksikkerhet og risikofaktorene underveis, sier seniorrådgiver for Trygg Trafikk i Trøndelag, Glenn Earl Eide.

Nesten 8 av 10 – 79 prosent – av barneforeldre mener at det ideelle for barna er å gå eller sykle til skolen. Det viser en landsrepresentativ Kantar-undersøkelse blant foreldre med barn i skolealder gjennomført av Trygg Trafikk. Likevel er unødvendig skolekjøring et problem også på Røros, ifølge Trygg Trafikk.

Undersøkelsen viser at det er særlig de foreldrene med små barn under åtte år som kjører oftest – hele 35 prosent av de spurte.

– Det er ulike grunner til at foreldre kjører barna. Det kan være fordi det er praktisk eller langt å gå. Men mange gjør det fordi de tror det er tryggest. I de aller fleste tilfeller er det heller omvendt. Den tryggeste og hyggeligste skoleveien er den hvor barna i hovedsak går eller sykler. Derfor er det viktig at både skolene og foreldre tilrettelegger for det. For de som må kjøre, er det viktig å huske på å kjøre ekstra forsiktig, og være spesielt oppmerksomme, sier opplæringssjef i Trygg Trafikk, Ragnhild Meisfjord.

Trygg Trafikk ønsker at foreldre og skoler etablerer «hjertesone» rundt skolen. Det er en trafikksikker sone rundt skolen med lite biltrafikk, og hvor de barna som blir kjørt slippes av i droppsoner utenfor hjertesonen. «Hjertesone» kan også innebære tiltak som følgegrupper, foreldre som står hjertesonevakt på utsatte steder eller bedre sykkelparkering. Hjertesone er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Syklistenes Landsforening, Politiet, Helsedirektoratet, Miljøagentene, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Trygg Trafikk.

– Trøndelag har en vei å gå for å få på plass flere hjertesoner rundt skolene. Vi mener at hjertesone er det viktigste tiltaket for en trygg skolevei. Jo færre som kjører rundt skolen, jo tryggere er det for de som går eller sykler til skolen, sier Ragnhild Meisfjord.

+ Skoleskyss under korona

av

På mandag er det skolestart og AtB har sendt ut et informasjonsskriv til foresatte og elever om koronatiltakene som gjelder ved transport til skolen.

– Vi ønsker alle skoleelever lykke til med skolestarten. Skolehverdagen vil fortsatt være annerledes, og vi i AtB skal legge til rette for trygg skoleskyss. Skoleruter kan kun benyttes av skoleelever, og elever som reiser med ordinære ruter må forholde seg til de retningslinjer som er gitt for kollektivreiser. Vi oppfordrer alle elever som kan gå, sykle eller bli kjørt til skolen, om å gjøre det, heter det i informasjonsskrivet.

Når ungene går ombord, og senere av bussen, skal man overholde avstandskrav og bruke bestemte dører sier AtB.

– Overhold avstandskrav på én meter så godt det lar seg gjøre. Av- og påstigning skal foregå via midtre- eller bakdør. Skolen vil koordinere av- og påstigning etter skoletid, sier de.

For elever som ennå ikke har, eller får skolekort som gir gratis skoleskyss, så er det ikke mulig å kjøpe billett ombord sier AtB.

– Skolekort skal medbringes. På de bussene det er kortleser tilgjengelig og hvor kortet kan leses av uten berøring, skal det leses av. Billett kan ikke kjøpes om bord, og billettkjøp uten skolekort må gjøres via mobil i appen AtB Mobillett eller på SMS, sier de.

Når ungene kommer inn på bussen så får man ikke sitte ansikt til ansikt, men kan sitte side ved side sier AtB.

– Elevene kan sitte ved siden av hverandre, skulder ved skulder. Unngå å sitte ansikt til ansikt, og hold så lang avstand som er mulig. Søsken som reiser sammen bør sitte sammen, sier de.

Dette er tiltak for å begrense smitte og som vi skrev om for et par dager siden, så kommer dette i tillegg til de tiltakene man setter inn i skolen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.