Nyheter

Anne Marie Pedersen og Trond Erling Pedersen stortrives i huset sitt i Galåen. Huset ble bygd som ei hytte, og fikk navnet Lykkje-li. Nå har paret solgt leiligheten sin i Trondheim og bor fast i Galåen. 

Anne Marie og Trond Erling bygde hytta i 2012. Det var tilfeldig at de fant en annonse om tomt til salgs. De har vært mye på Røros også før de bygde hytte her. Hun jobbet på St. Olavs i Trondheim, og gjennom jobben hadde hun mulighet til å leie ei seter i Småsetran, De har også leid ei sommerstuggu på Tamneset. På Langen og Ertzheidergaarden har de også bodd. Paret trives på Røros. De har ikke familie eller tilknytning til Røros. Drømmen var å få hytte oppå her, men det var langt å reise da de jobbet. Før måtte de dra tilbake til Trondheim på søndag, tilbake til  hverdagslivet. 

– Hvorfor ikke bare bo her? Når vi ble pensjonister har vi muligheten til å bo permanent på Røros. Hytta ble omgjort til hus. Barna er jo voksne. Bruke penger på reise i stedet for på hus, sier Anne Marie Pedersen og Trond Erling Pedersen, som har fire barn til sammen. Barna og deres familier bor i byen. Når de kommer på besøk blir de noen dager, og familien får mer tid sammen. Det er litt langt unna, men man blir nesten bedre kjent med familien av å bo slik. De kommer på besøk til oss her, sier Anne Marie. 

Hobby

De to pensjonistene fant ut at de måtte ha en hobby. Trond var med i Akantus finsnekkerklubb i Trondheim. Han har ikke holdt på med snekring siden ungdomsskolen, men har funnet ut at dette kan han få til. Halve garasjen i Galåen er blitt snekkerbod. Der tilbringer han mye tid med å lage små treprodukter. 

Anne Marie sydde klær til barna når de var små. Hun ble med i Trondheim quiltelag via ei venninne. 

– Jeg ble hektet på dette, sier hun. 

Nå er Anne Marie med i Røros quiltlag, som møtes hver torsdag i Galåen Samfunnshus. I huset har hun et eget quilteloft. Der bruker hun mye tid og lager mange fine ting som puter og duker. Begge er med i er med i LHL Røros, og er med på forskjellige aktiviteter der, bl.a. bowling og svømming.  

– Det er utrolig bra. Håper LHL Røros får fortsette å bruke senteret, selv om det er solgt til Unicare, sier hun. 

Trond Erling har jobbet nesten 40 år under Namsmannen. Han synes det er godt å kunne slappe av etter å ha hatt en tøff jobb. 

Naturen

Paret er glad i å være ute. Anne Marie tar med symaskinen ut på verandaen og sitter å jobber ute når det er finne sommerdager. 

– Vi er veldig glad i Røros. En av grunnene til at vi ønsket å flytte hit var at vi ble så godt mottatt, sier Anne Marie og Trond Erling.

De synes Rørosingene er veldig inkluderende. Trond Erling har meldt seg inn i politikken. 

Det er stor interesse for fugler på Lykkje-li. Ute i hagen er det  mange foringsautomater. Trond har observert over 45 fuglesorter rundt huset. 

– Vi er midt i naturen og er samtidig tett på Røros Alle bekvemmeligheter. Men vi savner å få posten levert i postkassen vår, nå må vi på  Rema 1000 for å hente den, sier Anne Marie og Trond Erling. 

Paret gleder seg til sommeren. I hagen har de mange stauder og blomster i tillegg til jordbær og grønnsaker. 

Norske Redningshunder (NRH) gjør en viktig jobb, og de er klare til å rykke ut til påskefjellet dersom det blir behov for det. Norske Redningshunder ble stiftet i 1956, og dekker hele landet. Organisasjonen er delt opp i distrikter med tilhørende lokallag.

3. mars i 2015 ble NRH Røros Lag stiftet. Laget har 24 medlemmer derav 8 – 13 aktive medlemmer, resten er støttemedlemmer. Laget er avhengig av velvilje fra lokalbefolkningen og grunneiere for trening og øvelse. De siste årene har NRH hatt ukeskurs på Røros om sommeren. I år blir det kurs i siste del av juni. Da kommer det rundt 120 ekvipasjer fra hele landet til Røros.

NRH Røros Lag har 3 faste treningsdager i uken utenom på vintersesongen da er det totreningsdager. Mellom de faste treningsdagene er det egentrening. Laget har medlemmer fra Sømodalen, Alvdal, Tynset, Os i Østerdalen, Røros, Ålen og Trondheim. Laget har også ett medlem som bor på Svalbard.

– Våre godkjente hundeførerne tilkalles av hovedredningssentralene og politiet ved redningsaksjoner, sier Nina Grenness som er leder for NRH Røros Lag.

Frivillig

Norske Redningshunder er en frivillig redningsorganisasjon som trener hunder og førere for tjeneste under redningsaksjoner. Dette gjør dem til en viktig aktør i redningstjenesten i Norge. Organisasjonen bruker hundens fantastiske luktesans til å redde liv.

Det tar rundt 2-3 år å utdanne en redningshund. Under opplæringen lærer man blant annet hvordan trene hund til søk etter savnede mennesker, førstehjelp, samband, orientering og overleve ute. Hundeførerne har profesjonell kunnskap som er nødvendig for å kunne bidra under redningsaksjoner. Hundene kan være godkjent innenfor en eller flere av disse disiplinene:

Ettersøkning – søk i skog og barmark, Lavine – søk i skred, og Katastrofesøk – søk ved naturkatastrofer og i ruiner. De siste årene har NRH deltatt på rundt 500 redningsaksjoner i året.

Beredskap

NRH står i beredskap 24/7 hele året, med økt beredskap rundt påske og når det er mye folk somferdes i fjellet. Røros Lag har flere av sine godkjente ekvipasjer i beredskap i påsken om det skulle være noen som ikke finner veien hjem, skader seg ute på tur, blir tatt av skred osv.

– Vi trener på alle søksformer og er beredt på alle scenarioer som måtte oppstå i påsken, om det er søk i vinterfjellet, urbansøk og søk på barmark. Røros Lag har i tillegg to godkjente katastrofesøksekvipasjer. De kan søke i sammenraste bygg, jordskred, jordskjelv osv. Katastrofesøksekvipasjene er de eneste i Trøndelag.

Redningshunder.

Ekvipasjene er ute i alle typer vær. Det er ofte i dårlig vær det skjer uforutsatte ting. Ekvipasjen tar fysisk test og søksprøver annet hvert år, for å stå på listen til Redningstjenesten.

– Det er stort sett Røde Kors som tar skadeoppdrag, men når det er noen som er savnet kommer Norske Redningshunder inn i bildet, sier Anne Kathrine Dille i Norske Redningshunder Røros Lag.

Hvalp

Anne Kathrine har hvalpen “Krutt” som nettopp har startet sin utdanning til å bli en redningshund. Målet er at han om to år skal være godkjent for Norske Redningshunder. Nina og Anne Kathrine ønsker alle god påske, og minner folk om å tenke på en god vurdering før de legger ut på langtur. Det kan også gå skred i området rundt Røros.

– Er du i tvil om et område du skal inn i da går du ikke inn. Er det fem meter høyt og over 30 grader helling er det skredfare og stort nok skred for å ta menneskeliv. Tenke høyde på skredet gange tre ut på flaten. sier Anne Kathrine. Hun legger til at alle frivillige organisasjoner er like viktige.

Påskeaften og 2. påskedag blir det løk-kollekt på Plattingen. Løk-kollekt går ut på at løker fra avblomstrede potteplanter samles inn og gjenbrukes. Det er MDG Røros som har tatt initiativet til dette prosjektet. 

Blomsterløkene skal i mai/juni plantes under bjørka som står ved statuen av Bergmannen og hans hustru i parken på Nilsenhjørnet. 

– Det blir spennende å se om løk som vi samler inn vil spire og blomstre i sommer eller neste sommer, sier Hanne Feragen som er styreleder i Miljøpartiet De Grønne Røros. 

Plastpotter med påskeliljer, tulipaner og svibler selges til jul og påske, og de havner oftest i søppelkassen etter en kort blomstring. I stedet for å kaste dem, håper De grønne at folk leverer løkene til dem, slik at blomstene kan få et nytt liv og etter hvert være med på å forskjønne Bergstaden. 

– Påskeliljer, tulipaner og stemorsblomster blir utpekt som viktige for biene tidlig på våren, så dette er et tiltak både mot insektsdøden og ressurssløsing, sier Hanne. 

FIAS

Hanne fikk ideen til løk-kollekt etter et besøk hos FIAS i fjor. I haugen med organisk avfall fikk hun se at det var kastet en plastpotte med innhold. Da hun skulle fjerne potten, plukket hun like godt ut blomsterløkene og satte dem i blomsterbeddet. I løpet av sommeren vokste det ut nye, lysegule påskeliljer fra løkene. 

– Å gi plantene et nytt liv er både god ressursutnyttelse og økonomi. Det får i gang tanken om bruk-og-kast, sier Hanne. 

Alle som ønsker kan delta i løk-kollekten. Miljøpartiet De Grønne kommer til å stå med oppsamlingsboks på Plattingen. I tillegg skal det henges opp en boks på veggen hos FIAS, slik at det blir mulig å levere løk og knoller der i åpningstiden. Alle løk- og knollplanter kan leveres, gjerne også med røttene intakte i potten.

Løkene som blir samlet inn skal plantes ut i parken i mai/juni, Dette er et helt nytt tiltak. Initiativtakerne vet ikke om det finnes flere steder i Norge. 

Vivi Schwencke Johnsbråten er sogneprest for Glåmos og Brekken. Hun vokste opp midt i Drammen, men de siste 20 årene har hun og familien bodd utenfor byen i landlige omgivelser.

I 1999 flyttet familien til Nord-Gudbrandsdalen, da mannen Stig, som også er prest fikk jobb i Sel. Familien bodde to år i Heidal. Derfra flyttet de til Hallingdal og bodde der i 12 år, før de flyttet til Røros for 6 år siden.

Jobb

Ledige jobber var årsaken til at familien flyttet til Røros. Vivi og Stig var på jakt etter et sted der begge kunne jobbe som prest. Tilfeldigvis var det ledig stilling både på Os og Røros.

-Det måtte vi bare prøve, og så fikk vi jobb. Så da var det lett å si ja takk og reise opp hit. Jeg har ikke angret en dag, sier Vivi Schwencke Johnsbråten.

Natur

Vivi trives godt med naturen rundt Røros, nærheten til fjell og frisk luft. Hun liker godt alt det historiske som har sin plass her. Det er en visuelt fantastisk liten plass å bo i og være på.

-At man har klart å ta vare på alle de gamle husene, det synes jeg er flott. Samtidig som man har klart å bygge opp et kulturelt liv, slik at det skjer mye mer spennende her på Røros enn du får med deg i en by for eksempel. Det er alltid ett eller annet som foregår. Du kan alltid få med deg en konsert, en god film eller en teateropplevelse. Man kan bare velge fra øverste hylle, for noe av det beste fra hele landet kommer til Røros. Man får det beste av det en storby har å by på. Så slipper du alt dette styret og ståket som følger med ved siden av. Du  kan nyte en liten plass på fjellet, sier Vivi-prest.

Påskehøytiden

Påsken er kirkens store høytid. Kirken har feiret påske siden dag en. Julefeiringen kom litt senere, men påske har de kristne feiret hele veien. Det er ei uke som inviterer til refleksjon, ettertanke og til å senke skuldrene. Det er også en vandring med det som skjer i påskeuken fra Skjærtorsdag med litt fest og glede, til fortvilelse på Langfredag og oppstandelsesgleden Første påskedag.

-Det er ei spennende uke å få lov til å fortelle om. Gjøre denne gamle historien ny og levende for dagens mennesker. Klare å knytte kirkens påskefortelling om død og oppstandelse til den påskefeiringen som vi har, med å sitte på fjellet med appelsiner i solveggen, og det skal man ha lov til, sier Vivi.

I påsken er det ikke andakt bare i kirken. En av Palmesøndags Gudstjenestene var på Skottmikkelvollen. På Skjærtorsdag var det påskeandakt oppe på Storwartz. I tillegg er det flere andakter på Fjellkirka i løpet av påsken.

-Du kan gå på skiturer med appelsin og Kvik-lunsj i sekken, og likevel ha med deg påskebudskapet, sier Vivi.

I Røros kirke er det Gudstjeneste på Palmesøndag, Skjærtorsdag, Langfredag, midtnattmesse på Påskeaften og gudstjeneste på 1. Påskedag. Det er Gudstjeneste på sykehjemmene 2. Påskedag. I tillegg er det kveldsgudstjeneste 1. Påskedag i Brekken kirke.

Påsken i Bergstadens Ziir blir litt mer høytid. Der henter man frem det store, litt alvorlige. Men samtidig synes Vivi at påsken i Bergstadens Ziir gir rom for ro, ettertanke og refleksjon. Tar man seg tid til å følge alle dagene igjennom, får man en veldig spennende vandring gjennom påskas historie. På Langfredag er alteret ryddet, og det er lagt over et svart klede sammen med nagler og tre roser. Det er ikke noe lys denne dagen. Markerer at dette er sorgen og fortvilelsesdagen. På Påskeaften er det midtnattmesse. Da drar sorgen over i gleden og oppstandelsen 1. Påskedag. Det er høymesse i Bergstadens Ziir 1. Påskedag, da skal det feires.

Folk er flinke til å besøke kirken i påsken. Men det kommer litt an på vær og vind. Er det veldig fint skiføre er det ikke sikkert det er like mange på Gudstjenesten den dagen, men de går på en Gudstjeneste senere. Det er ganske mange turister og besøkende som kommer innom Røros kirke, i en eller annen sammenheng i løpet av påsken.

Selv om Vivi jobber i påsken får hun tid til å gå på ski, særlig de første dagene i påsken. Også i sammenheng med andakter blir det skiturer på Vivi.

-Jeg tar på skiklær. Putter heftene med salmer bak i ryggsekken sammen med termosen og matpakken. Får dagens skitur, holder en påskeandakt og så ha gleden av å gå på ski hjem igjen. Det er en fin måte å feire påske på, sier Vivi.

Det er ikke bare Vivi som er ute på skitur i påsken. Hele familien benytter høytiden til å ta skiturer sammen og kose seg på tur.

Teologi

Viva tok sin utdannelsen ved Universitetet i Oslo på Teologisk fakultet. Hun var ferdig utdannet i 1999/2000. Hun hadde egentlig ikke tenkt å bli prest, men søkte teologi fordi hun synes det var veldig spennende. Hun likte faget, og da hun var ferdig, fikk hun et vikariat som prest, og fant ut at det var veldig greit.

-Jeg ramlet litt baklengs inn i jobben egentlig, men fant ut at den passet meg aldeles utmerket, sier Vivi.

Hun er interessert i historie, folk og religion, og trives med en jobb som ikke er A4, og hvor ting skjer. Det er aldri en dag som er lik. Det er en jobb som bringer henne i kontakt med veldig mange mennesker, i mange ulike områder og stadier i livet. Hun  føler seg litt beæret over å få lov til å møte mennesker i alle disse situasjonene. Er med på hele livsløp, og får se folk både i glede og sorg. Hun er med på alle de store vektpunktene i livet.