Nyheter

Guro Angel Gimse og Ingvill Dalseg har besøkt brannstasjoner, politistasjoner og ambulansetjenesten rundt i Trøndelag og i lengre tid påpekt viktigheten av å lage en overordnet plan for akuttberedskapen i Trøndelag, hvor samhandling etatene i mellom må vektlegges, skriver Høyre i en pressemelding.

Gimse med sin erfaring fra politiet, Dalseg fra helse og Olav Noteng fra brann- og redningstjenesten i Trondheim har sammen skrevet en resolusjonen som fremmes for Trøndelag Høyres fylkesårsmøte til helgen, 1 og 2/2 Scandic Lerkendal Trondheim.

”Dialogmøter med tjenestene har gitt oss klare innspill på utfordringer og muligheter. Fylkestingsgruppen i Høyre fikk fylkestinget i Trøndelag med på et vedtak om behov for en akuttberedskapsplan for Trøndelag, regjeringen løfter tema i Granavolden-plattformen og nå ønsker vi et vedtak i Trøndelag Høyre. Akutt etatene må ses på i en sammenheng og det er viktig at også kommunale tjenester inngår i dette arbeidet” sier Ingvill Dalseg.

Resolusjon akuttberedskap  

Trøndelag Høyre ser at tryggheten til folk, spesielt i distriktet, oppfattes med nærvær av akuttberedskap. Derfor mener vi det er viktig med forutsigbar og grundig planlegging, for hvordan akuttberedskapen skal rigges for å innfri morgensdagens utfordringer med organisering, økt pågang av pasienter og manglende samhandling mellom etatene.

Vi har besøkt og vært i dialog med deler av akuttberedskapen i Trøndelag, også ledelsen ved St.Olavs Hospital. All beredskap i Trøndelag og landet forøvrig overvåkes og følges tett. Hvordan utrykningene forløper registreres fra bruker ringer nødnummeret til pasienten får behandling. Statistikken følges opp og tallene gir grunnlag for hvordan ambulansene stasjonerer seg. Eksempelvis vet AMK at på gitte tidspunkt er sjansen for anrop i et bestemt område så stor, at de velger å sette en ambulanse klar for å rykke ut i et bestemt område. Det er også sånn at en ambulanse i beredskap, som ikke har flere enn tre oppdrag i uka, ikke bare er en stor økonomisk utgift, men kompetansen hos personalet vil forringes.

Det er en utfordring hvordan akuttberedskap skal løses i fremtiden, men løsningen er ikke å se seg tilbake. Løsningen er å bruke tall, erfaring og ekspertise for å finne nye løsninger. Helseregionene er på vei og det er nå viktig at dette skjer i en tett dialog med kommunene og fylkeskommune og med en sterk faglig og kunnskapsbasert forankring.

Fylkestinget i Trøndelag sendte innspill til Regional utviklingsplan (2019-2022) for Helse Midt-Norge, fylkestinget ba om en plan for beredskapen i Trøndelag, og vektla viktigheten av dialog rundt kommunenes akuttberedskap og samhandlingen med helseforetaket rundt ambulansetjenesten og følge- og beredskapstjenesten (jordmortjenesten). 

I Granavolden-plattformen skriver regjeringen at den vil gjennomgå beredskapskapasiteten i kommunene, inkludert rollefordeling mellom brannvesen, politi og helsevesen.

Ved brann, trafikkulykker, ulykker med farlig gods (CBRNe), naturhendelser, dykkeroppdrag, tauredning, lista er uendelig lang, kan politiet lite gjøre før rette fagetat, brann- og redningstjenesten, er på plass.

I tilfeller med vold, våpen etc. skal innsats avventes til politiet er ankommet. Men selv ved slike hendelser forventes det innsats fra alle redningsetater. Plivo vil si pågående, livstruende, vold, med tredjepart innblandet. Alle nødetater er pålagt øvelser etter gjeldende instruks.

I distriktene vil brannbilen oftere komme først frem, og enda lengre tid tar det før politi og helsehjelp kommer. Fordi brannberedskap i distriktene er basert på deltidsmannskap som bor og jobber der, vil det naturlig være slik.

En tettere samhandling brann- og redningstjenesten, politi og helse er helt nødvendig.  

Trøndelag Høyre vil:

• at det utarbeides en felles regional plan for akuttberedskapen i Trøndelag 
• at planen tar utgangspunkt i problemstillinger belyst i «Beredskapsanalyse for ambulansetjenesten i Midt-Norge»
• at planen tar inn rollefordeling og fordeler med samhandling brannvesen, politi og helse
• at planen bør innlemme den enkelte kommunes lokale ressurser (som hjemmesykepleie, jordmorberedskap og lokal legevaktløsning) i sammenheng med spesialisthelsetjenesten, for optimal bruk av ressurser for en best mulig tjeneste til innbyggerne
• at fylkeskommunen inngår samarbeid med Helse Midt-Norge for å utarbeide denne beredskapsplan
• ta initiativ til et prosjekt, hvor oppgaveglidning og grenseganger mellom de ulike uttrykningsetater prøves ut i Trøndelag

Røros SV sier klart nei til etablering av snøscooterløype i Røros. Årsmøtet gikk inn for å prioritere statusen som bærekraftig reisemål.

– Å etablere ei snøscooterløype for fornøyelseskjøring er ikke forenlig med at Røros skal være et bærekraftig reisemål. Årsmøtet i Røros SV mener Røros kommune må være tydelig i sin prioritering i disse spørsmålene og si et klart NEI til etablering av snøscooterløype gjennom kommunen, heter det i ei pressemelding fra Røros SV.

Røros kommune skal remerkes som bærekraftig reisemål. Dette må gjøres om vi skal beholde Innovasjon Norges merke som «Bærekraftig reisemål». Ei arbeidsgruppe er i gang med å lage en handlingsplan for hvordan Røros kan utvikle ei bærekraftig reiselivsnæring.

– Reiselivet er ei viktig næring på Røros, og derfor er dette et viktig arbeid. Nesten samtidig leser vi at ei gruppe personer og organisasjoner arbeider for å etablere ei snøscooterløype fra Røros til Sverige. Å etablere ei snøscooterløype for fornøyelseskjøring er ikke forenlig med at Røros skal være et bærekraftig reisemål.
Årsmøtet i Røros SV mener Røros kommune må være tydelig i sin prioritering i disse spørsmålene og si et klart NEI til etablering av snøscooterløype gjennom kommunen, sier et samstemt Røros SV.