Tar vare på trøndersk pottemakertradisjon

I de gamle lokalene etter Brødrene Krogs Uldvarefabrik har Potteriet Røros verksted og butikkutsalg. Her lever den trønderske pottemakertradisjonen. Alle produktene til Potteriet Røros lages på huset. 

Rørosserien

Potteriet Røros har flere serier i sitt sortiment. En av dem er Rørosserien som bygger på to gamle modeller som finnes på Rørosmuseet. Potteriet Røros lager en kopi som er stemplet med Rørosmuseet under; ei Rørosskål. 

– Vi er ganske sikker på at dette er ei drikkeskål som gjerne hang over vannbøtta på kjøkkenet, før man hadde innlagt vann. Vi er nok i en periode etter 1870, for designet er veldig enkelt, sier daglig leder hos Potteriet Røros, Robin Schellenberg. 

Rørosskålen er i kremfarget hvit i midten med en grønn bord rundt. Den grønne borden blir laget ved at det blandes inn kobberoksid i dekorleira. Trøndersk keramikktradisjon valgte veldig ofte å bruke grønt framfor f.eks. blått fordi det var enklere å få tilgang til. Nå bygger Potteriet opp Rørosserien med middagstallerkener, frokosttallerkener og flere kopper og kar. Den nyeste modellen, ei skillingsskål i dessertstørrelse, tar igjen opp litt av det gamle. 

Skillingsboller

Skillingsboller, som kan finne hos bakern blir bakt og stekt i et helt stykke. Når bollene skal deles så skiller man dem. Fra dette kommer ordet skillingsbolle. Den samme ordstammen har man i skillingsskål som da står for overgangen fra felles matfat til endelig å få sin egen porsjonsskål. Skålen har en hank og den henges på veggen for å vise gjestene at her kan du få ordentlig traktering. Du slipper å spise av samme fatet som de som bor der. 

– I ordet skillingsviser derimot kommer ordet av myntenheten skilling, men skillingsskål og skillingsbolle, der er det altså å dele og skille som ligger i bunnen, sier Robin. 

Skillingsskåler er gjerne også et øre som er både godt å holde i når man skal få med seg siste rest fra suppen, men det er også dekorativt og ikke minst bumerket til pottemakeren. Det er ganske uvanlig i trøndersk keramikk at pottemakeren var opptatt av å signere. Trønderkeramikk i seg selv var gjengs stil, slik skulle det være, derfor var det ikke så viktig å sette signaturen sin under. 

I Rørosserien har Potteriet Røros laget en skillingskopp. En kaffekopp som er litt uvanlig siden hanken er skrotet. Det er brukt et øre i stedet. Grønnfargen fremhever mønstringen i øret. Kobberet gjør at glasuren smelter litt før og grønnfargen forsterkes i fordypningene. 

– Her kan man findrikke litt. Skillingskoppen er også gørrfin til å servere dip, saus eller godteri i, sier Robin. 

Unikum-vegg

Foto: Tove Østby

I butikkutsalget er det en unikum-vegg. Et unikum betyr at de lager et mønster bare én gang. Tradisjonelt går det mye fra veggen om sommeren. Potteriet har også noen klassikere som bakeboller og strikkeboller. 

24 år med Potteriet Røros

Potteriet Røros startet i 1993. Bedriften har alltid vært i Brødrene Krogs Uldvarefabrik. Potteriet Røros ligger nære sentrum, men det er ikke alle som finner dem. Man kan gå inn i bakgården til Vertshuset Røros og finne den store ullvarefabrikken bak der. Man kan også gå inn i fra Kjerkgata og gå samme veien som inn til Trevarefabrikken. Robin har satt opp skilt, og håper at mange tar turen innom i sommer, både Rørosinger og turister. 

De som jobber hos Potteriet Røros er et team som består av: Nina Westum keramisk dekor, Christer Dirfeldt – hånddreiing, Sissel Wathne – keramisk produktdesign og branding, Berit Skogås – butikkmedarbeider og Robin Schellenberg – daglig leder – glasering og brenning. 

– I keramikkverkstedet her er vi spesialisert på hvert vårt steg i prosessen. En er best på hånddreiing, en er best på dekor osv. sier Robin. 

Robin har drevet Potteriet Røros i 13 år. Han er like mye i produksjon som i driften. 

– Det er en veldig mangfoldig jobb, som jeg er glad i, sier Robin. 

Han synes det er artig å møte folk. Han jobber mye og har ikke tid til å reise bort, så det blir å se verden gjennom gjestene som kommer innom. 

Foto: Tove Østby


– Veldig fornøyd med resultatet

Sjakkforbundets kongress møttes i helga i Larvik for å stemme over det kontroversielle forslaget å bli sponset av det svenske bettingsselskapet Kindred.

Flertallet i styret i sjakkforbundet har vært for avtalen og Magnus Carlsen har gått hardt inn for at denne avtalen skulle bli stemt frem. I går sa kongressen med klart flertall nei til den omstridte samarbeidsavtalen med spillselskapet Kindred. Stemmetallet var 132-44.

Tidligere sjakkpresident Bjørn Salvesen har jobbet hardt for at denne avtalen ikke skulle gå gjennom.

– Det er et veldig hyggelig resultat. Grasrota i sjakkforbundet har vedtatt at man ikke ønsket å selge sjela si til Kindred, sier han på telefon fra Larvik.

– Avtalen innebar at sjakkforbundet ville få 50 millioner over en 5 årsperiode. For sjakkforbundet var det snakk omveldig mye penger, årsbudsjettet for voksensjakken er jo på 2,5 millioner. Men det verdimessige var viktigere i denne saken her, fortsetter Salvesen.

Norges Idrettsforbund sendte ut en pressemelding etter at vedtaket var klart hvor de også signaliserte lettelse over resultatet.

– Norges Sjakkforbund er ifølge sine egne lover en upolitisk og medlemsbasert organisasjon. Kongressens vedtak er et tydelig signal fra forbundets medlemmer; De takker nei til en avtale hvor de blir betalt for å operere som stråmenn og lobbyister på vegne av utenlandske og uregulerte spillselskap med den hensikt å påvirke norske politikere til å endre norsk lov og vedtatt spillpolitikk.» skriver kommunikasjonsrådgiver i Norges Idrettsforbund, Sofie Torlei Olsen, i pressemeldingen.

Smak av sommer

Rabarbraen trives i Røros, og vokser i mange hager. Elin Norvik er veldig glad i rabarbra. Hun bruker den i mange forskjellige retter, som for eksempel pai, syltetøy og suppe. Det er værgudene som bestemmer når rabarbrasesongen starter, men rabarbra er en tidlig grønnsak og kan brukes på forsommeren.

Fersk rabarbra hentes inn og kokes til rabarbrasuppe. Suppen serverer Elin med Rørosis eller pisket Røros Rømme oppi. Og litt brunt sukker. Når Elin lager rabarbrapai kutter hun rabarbraen i små biter. Har litt sukker og kanel i formen og lager smuldredeig på. Og godt smør oppå. Hun bruker også rabarbra som fyll i fyrstekaker, slik at det blir som en pai. Elin lager mye rabarbrasyltetøy. Dersom hun ikke har tid til å gjøre noe med rabarbraen med en gang legger hun den i fryseren, den er like fin når den tas opp igjen senere. Dersom det blir for mye til fryseboksen, lager hun råsaft.

– Det synes jeg er så ypperlig med rabarbraen. Du kan ha hele året, sier Elin Norvik.

Elin lager rabarbrasyltetøy til Fæmund II-båten. Hun sylter slik at de har hele sesongen.

– Det er lokalt. Mye av rabarbraen henter jeg inne i Synnervika. Da må det være kortreist, sier Elin. Hun synes det er flott at de tar imot rabarbra hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk i Havsjøveien.

Elin minnes at da hun var barn hadde de en kopp med sukker som de dyppet rabarbraen oppi. Det var surt, men godt.

Rabarbra er anvendelig og rimelig synes Elin. Det er ikke noe man trenger i vei for å kjøpe på butikken. Det vokser i hagen. Hun bruker rabarbra hele året. På den øverste hylla i kjølerommet har 2 litersglass med rabarbrasyltetøy fått sin plass.

Elin bruker rabarbra i all slags fyll, og det er alltid populært. Når hun skal ha den i kake bruker hun litt ekstra kanel. I syltetøyet brukes kanelstang. Når hun leverer syltetøy på Fæmund II er det alltid ei kanelstang nedi glasset.

Brann – og redningstjenesten reddet fugl

Brann - og redningstjenesten reddet en fugl som satt fast under et møne i Kirkegata i dag. Foto: Ragnhild Bjerkan

Brann – og redningstjenesten på Røros rykket i dag ut til Kirkegata for å berge en fugl som hadde satt seg fast.

– Det var en fugl som satt fast i panelen opp under mønet med foten, vi fikk løsnet den med brekkjern og da fløy den sin vei, sier Knut Njøtøy uttrykningsleder i Røros brann- og redningstjeneste.

Publikum følger spent med på fugleredningen. Foto: Ragnhild Bjerkan

Det var brannkonstabelene Lars Tønset og Jan Elven som reddet fuglen.

Dagens helter. Foto: Ragnhild Bjerkan

16-åringer kan få førerkort for mopedbil

16-åringer kan få førerkort for mopedbil. Illustrasjonsfoto: Mopedbil Norge.

– Flere unge bør få mulighet til å kjøre mopedbil. En mopedbil kan være et svært godt alternativ til tohjulsmoped, og tilgang til mopedbiler gjør at 16-åringer kan opparbeide seg kompetanse som kommer godt med når de senere skal ta førerkort for vanlig bil.

Dette sier samferdselsminister Jon Georg Dale i forbindelse med at aldersgrensen nå senkes fra 18 til 16 år for førerkort for mopedbil.

– Det er samtidig viktig at vi sikrer at de unge kan kjøre disse kjøretøyene på en trygg måte, og vi tilpasser derfor samtidig opplæringskravene til den nye aldersgruppen, sier Dale.

Beslutningen følger opp høring fra Vegdirektoratet fra desember 2018. Endringen vil bli iverksatt av Vegdirektoratet i august.

Trekunstneren Ole Bukkvoll

Siste mai-dag i 1889 ble det født en kommende kunstner i Hitterdalen. Denne dagen så Ole Bukkvoll dagens lys. Han var den fjerde i en søskenflokken, som totalt endte på 8 barn, 4 gutter og 4 jenter. Frem til 1912 bodde familien i Strømmelia nedre i Hitterdal. Simen, den eldste sønnen tok da over gården, og familien flyttet til Stigerslia i Djupsjølia.

Jakt og fiske var Ole sin interesse fra rundt 10-årsalderen. Om vinterkveldene satt han ofte med løvsaga eller skar ut i tre. I 1908 begynte han å jobbe på Storwartz. Trestykket og kniven var med, og ble tatt frem når han hadde fri.

I 1913 giftet Ole seg med Margrethe Wesselvold, de fikk fire barn. Ole og Margrethe bosatte seg på Flanderborg i gården som tidligere ble kalt Per Akselsa-gården. I perioder var Ole på anleggsarbeid, bl.a. i Bygdin. Et godt treemne, snittjern og kniv var med dit, og hobbyen begynte å nærme seg livnæring.

Ole laget ulike bruksting som kjøkkenredskaper, lamper, hyller og bokser. Bergstaden, jakt og fiske, tømmerdrift og seterliv var motiver som inspirerte. Han laget også turistsuvenirer, som de små bergmannsstavene «haklo» som mange som besøkte Røros kjøpte med som et minne.

Utstilling

45 år gammel deltok Ole på ei utstilling i Trondheim Kunstforening. Flere kunstnere fra Røros deltok på utstillingen. Ole solgte alle arbeidene han stilte ut, og dette ga han for alvor støtet til jobben med trerelieffene. Etter hvert ble dette en fulltids beskjeftigelse, og dagene i verkstedet ble ofte lange.

Verkstedet

Verkstedet til Ole var innredet i et tømmerhus, som tidligere hadde vært fjøs. Verkstedet lå på Bakkan i bakgården til Ole Guldals gate 1. Han avsluttet alltid arbeidsdagen med en god sjekk av vedovnen før han forlot verkstedet.

Ole sin produksjon ble stor og bildene han laget ble spredt. Ikke bare i Norge, men også til Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, England og USA. Mange av bildene som han laget henger i offentlige bygninger.

Ole fikk noen store oppdrag, bl.a. for Oslo Lysverker og Røros E-verk. Glommen og Lågens Brukseierforening bestilte 10 bilder av kraftstasjoner fra Røros til og med Borregård. Et av de største bildene han leverte er bildet av Borregård.

Ved åpningen av Røros Aldershjem i 1974 ble det donert en serie av Ole sine bilder til det nye aldershjemmet. Med sine trearbeid betydde Ole mye for å gjøre Rørosmotiver kjent og mye av det Bergstaden rommer av av minner og tradisjoner. Mye av det som Ole laget pynter fortsatt opp vegger i Røros. Bildene finnes bl.a. hos Røros Kunstformidling.

Materialet som Ole brukte var oftest furu. Ved enkelte anledninger brukte han bjørk, men furu var det best egnede materialet slik han så det. Ole signerte sine bilder med Ole O. Bukkvoll. Han døde 24. april 1971, nesten 82 år gammel.

Kilde: Artikkelen «Ole Bukkvoll – Bestefar med snittjarn og kniv» fra Årbok for Rørosmuseet Fjell-folk nr. 30. 2005. Artikkelen er skrevet av barnebarn til Ole Bukkvoll, AnneMa Aspaas.

Dette bilde henger i et privat hjem. Foto: Tove Østby

Rein poesi

Tore Østby gir ut bok sammen med Justin Chirico i dag. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

«Den, som kun tar spøg for spøg og alvor kun alvorligt, han og hun har faktisk fattet begge dele dårligt.»

Dette sitatet fra Piet Hein gir en god beskrivelse på diktene til Tore Østby. Diktene inneholder humor, gjerne med et overraskende poeng, men også seriøsitet og dyp innsikt i livets evige problemstillinger. Det er sannsynligvis ikke kjent for så mange, men poesien har hatt stor påvirkningskraft på skrivingen til Østby.

– I hele min karriere som journalist har jeg hatt en lyrisk tilnærming på det jeg har skrevet, sier han.

https://vimeo.com/346553476

I dag på filmfestivalen RIFF nær Gjøvik blir bokprosjektet mellom den kjente kunstneren Justin Chirico og Tore Østby offisielt lansert.

– Denne boka med dikt og bilder ble jo til i en prosess der vi jobbet sammen og utvekslet tanker hele veien. Jeg var med når han malte bilder, og det endte opp med en serie bilder med navn fra Justin sin side. Han sendte meg navnene til de forskjellige bildene så skulle jeg skrive dikt til tittelen. Resultatet av det ble 29 dikt ut fra 29 bildetitler, uten at jeg hadde sett bildene, forteller Østby.

– Denne prosessen med utveksling av tanker og ideér frem til boka er ferdig i dag har vel tatt nesten to år, fortsetter han.

Leserens forventninger

Det er ofte at kunstnere gir ut trykk, og da trykkes disse gjerne i 100 eksemplarer. Denne boka er en samling av 29 trykk som også selges i 100 nummererte eksemplarer.

– Det å få utgi bok sammen med Justin Chirico er jo litt som å spille inn spillefilm med Meryl Streep, det er ikke fullstendig balanse i stjernestatusen her for å si det slik. En realistisk forventning er at folk skal skaffe seg et klenodium av en bok med Justin Chirico sine bilder. 

Det er jo bildene som gjør at det her har verdi, det er utrolig hvor mye følelser og lidelser Justin klarer å plassere inn i dette dyret som heter «Rein», sier Østby.

– Justin er en stor kunstner allerede, han er veldig kjent, men jeg har tro på at han blir enda mer berømt. Han er en moderne kunstner, mer Andy Warhol enn Rembrandt, og har noe av den samme lekenheten som Picasso. Bildene er tilsynelatende abstrakt, man må gå inn i dem før man oppdager hva det dreier seg om. Det at han lar fisk og hval være med i reinens verden handler om at alt henger sammen i naturen og livet ellers, forteller Østby entusiastisk.

Boklansering på RIFF – Einawood

RIFF er en internasjonal filmfestival med et godt rykte fordi det er folk med stor kompetanse på film som sitter og dømmer og deler ut priser. På åpningsseremonien møtes flere kunstformer; der blir det både maleri, ballett, musikk – og Tore Østby sitter på scenen og leser dikt.

– Jeg har forstått det slik at jeg skal lese dikt til ballett, og danserne skal danse med Justin sine bilder mens han foreviger det hele live med penselen på lerretet, sier Østby.

Jack Daniels og Lysholm

Boka kommer i to utgaver, en nummerert utgave fra 1 -100 som er en «Collectors Edition» og en «First Edition» som er unummerert.  Sistnevnte kommer i 300 eksemplarer, flere utgaver enn dette blir det ikke, ifølge Østby.

– Begge bøkene selges først og fremst på Justin sine utstillinger men vi har jo en lenke på hjemmesiden til RørosNytt der det går an å kjøpe den. Det er ingen andre plasser den selges.

Allerede har kunstinvestorer kjøpt boka, blant annet eieren av Jack Daniels-konsernet.

– Jeg vet ikke om det å lage whiskey nødvendigvis er et kjennetegn på å ha god kunstsmak, men for meg så føles det veldig naturlig siden mine forfedre var med og startet E.C. Dahls bryggeri. Lysholm er i slekta mi. Det er nok bildene til Justin som har gjort at han har kjøpt boka. Jeg regner med at han ser på den som en god investering, avslutter poeten Tore Østby.

UP-kontroll

UP hadde atferdskontroll på Røros i ettermiddag. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

UP hadde en atferdskontroll på Røros i ettermiddag mellom klokken 15:00 og 16:00 nord for sentrum.

– På en og halv time har vi bøtelagt tre personer som har snakket i mobiltelefon under kjøring, sier politibetjent Eyvind Rian.

Prosjekt skal løfte trøndersk opplevelsesnæring

Prosjekt skal løfte trøndersk opplevelsesnæring. Foto: Marius Rua

Trøndelag fylkeskommune har satt i gang et viktig arbeid som skal gjøre Trøndelag mer attraktiv som opplevelsesdestinasjon.

Prosjektet heter «Kunnskapsgrunnlag og scenarioprosjekt for Trøndelag som opplevelsesdestinasjon mot 2030». Det skal gi mer kunnskap, finne videre retning for utvikling og velge tiltak som vil løfte trøndersk opplevelsesnæring.

– Vi skal skape et fremtidsbilde av opplevelsesnæringene. Fremtidsbilder, eller scenarier, er en kjent metode for å finne felles mål å jobbe mot. Dette skal vi gjøre gjennom omfattende kunnskapsinnhenting, involvering og samhandling mellom sentrale aktører. Sammen skal vi gjøre gode veivalg og velge tiltak som vil styrke Trøndelag som opplevelsesregion, sier Øystein M. Eide i fylkeskommunens seksjon kunst og kultur, som leder styringsgruppen.

Prosjektet har en styringsgruppe med deltakere fra ulike deler av opplevelsesnæringene. Opplevelsesnæringen er alt vi før har kalt reiseliv, men i tillegg kommer opplevelser knyttet til mat, natur, kultur/kulturarv og større arrangement.

Inviterer til workshop

– Høsten 2019 skal vi, i samarbeid med destinasjonsselskapene, arrangere workshops rundt omkring i Trøndelag. Bedrifter, museer og andre sentrale aktører blir invitert til regionale arbeidsverksted. Prosessen er viktig for eierskapet og forankringen, sier prosjektleder Ragnhild Vist Lindberg i Trøndelag fylkeskommune.

– For Trøndelag Reiseliv, som har det trønderske reiselivsoppdraget, vil prosjektet gi viktig kunnskap. Et reiseliv i kontinuerlig endring krever at vi som næring er endringsvillige og innovative både når det kommer til utvikling og markedsføring. Prosjektet vil gi oss et grunnlag for viktige veivalg og videre profilering av fylket, og vi ser frem til en spennende prosess, sier Line Samuelsen i Trøndelag Reiseliv.

Orienteringssprint i surt vær

Løpere i alle aldre deltok på orienteringssprinten på Røros i går kveld. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Rundt 500 orienteringsløpere fra 10 til 89 år stilte til start på sprintløpet på Røros i går kveld som var starten på Sommerløpene 2019.

– Vi har påmeldte fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord. I tillegg har vi løpere fra England, Sverige, Danmark og Finland, forteller Petter Gullikstad som er løpsleder.

https://vimeo.com/346517316
Eirik Slettum fra Gjøvik var en av mange som tok turen til Røros for å løpe orientering i går kveld. Video: Iver Waldahl Lillegjære

Løypa startet ved Coop Prix og gikk i området sør for Røros sentrum før de kom i mål på Øra stadion. Arrangementet på Røros var en del av Sommerløpene i Nord-Østerdal som går over tre dager nå i helga. De neste løpene er henholdsvis mellomdistanse som går i Nørdalen i Os i dag, før det hele avsluttes med Dølaspretten langdistanse i morgen.