Nyheter

Pressemelding fra Ren Røros as:

I samarbeidsprosjektet «Ren turgledepatruljen» gir næringslivet på Røros sommerjobb til ungdom og tilrettelegging for gode skiløyper og Ren turglede.

Røros er plassen der ingen hever et øyenbryn når det snør i slutten av mai, eller når den laver ned tidlig på høsten og andre fortsatt nyter sommervarmen. Med andre ord, Røros har optimale forutsetninger for gode skiløyper. 

Røros Tur- og Løypeforening legger til rette for mange fine skiløyper over et stort område, men i dag er potensialet ikke utnyttet for fullt. Dette skal vi nå endre på sammen, næringslivet og en gjeng ungdommer fulle av innsats og arbeidsglede. 

Et bærekraftig bidrag

Målet med prosjektet er at Røros skal bli en attraktiv skidestinasjon som tilbyr førsteklasses løyper i et utmerket løypenett, både for innbyggere og besøkende. For at målsettingen skal lykkes kreves samarbeid. Derfor gir det lokale næringslivet et bærekraftig bidrag til Røros som turistdestinasjon og lokalsamfunn. 

Gjennom Ren patruljeglede skal eksisterende løypetraseer i sommer oppgraderes slik at de kan prepareres tidligere til vinteren. Patruljen består av ungdommer i alderen 14 til 18 år, og sammen med løypeforeningen skal de blant annet rydde traseer, sette opp nye skilt og montere vindskjermer. 

Bedrifter som er med å bidra er følgende: Flokk, Kjellmark, Rørosmat, Norbit, Byggmakker Gipling, Rørosregionens Næringshage, Røros Produkter, Rørosmeieriet, Røros Bryggeri, Røros Hotell, Rema 1000 Røros, Ren Røros, Røroshetta og Røros Kommune.

Pressemelding fra Sametinget:

Over 1600 samiske kulturhistoriske gjenstander tilbakeføres nå til samiske museer. I dag var partene i Bååstede-prosjektet samlet til en høytidelig markering i Kautokeino.

Overføringsavtalen av samisk gjenstandsmateriale fra Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum ble i dag undertegnet av partene Sametinget, Norsk Folkemusem, Kulturhistorisk museum og representanter for de seks konsoliderte samiske museene Norge. Markeringen skjedde på RDM-Kautokeino bygdetun.

– Samisk kulturarv må forvaltes av det samiske samfunnet og vi har i dag startet denne historiske prosessen. Det gjør meg svært glad og stolt, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Retten til egen historie

Bååstede-prosjektet tar utgangspunkt i retten til å forvalte og formidle egen historie og kulturarv. Det har også vært viktig å innlemme de samiske gjenstandene  i sine opprinnelige språk- og kulturmiljø, da de også vil være en viktig kunnskapsbase om duodji, tradisjonskunnskap og språk for det samiske folk.

Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum uttaler at Bååstede er svært viktig for dem, da det føles rett å gi samisk kulturarv tilbake til Sápmi. I tillegg åpner det opp for et verdifullt samarbeid.

– Vi håper at den unike kompetansen og kunnskapen som finnes ved de samiske museene også kan komme Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum til gode gjennom et samarbeid i årene som kommer. Det vil være en styrke for alle parter, sier avdelingsdirektør Inger Jensen ved Norsk Folkemuseum.

Sikres langsiktig vern

Størstedelen av samlingen på 1639 gjenstander er i dag i Kulturhistorisk museum sitt eie. De er trygg på at er trygg på at tilbakeføringsløsningen er god og riktig.

– Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum forvalter norsk kulturarv på vegne av fellesskapet. Nå overtar de samiske museene forvaltningsansvaret for de samiske samlingene. Gjenstandene vil gi stor glede i de samiske samfunnene og de sikres langsiktig vern gjennom Sametingets oppfølging, sier museumsdirektøren Håkon Glørstad i Kulturhistorisk museum.

Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum vil fortsatt ha en samling med samiske kulturhistoriske gjenstander som vil formidles  til både samiske, norske og internasjonale besøkende.

Fortsatt en styrket innsats

Avtalesigneringen skjer på dagen sju år etter at samarbeidsavtalen ble signert. Signeringen av avtalen om Bååstede, som betyr «hjem» på sørsamisk, er første ledd i prosjektet gjennomført. Sametingsråd Henrik Olsen er glad for tilbakeføringsavtalen. Sametinget vil nå følge opp prosjektet videre.

– De samiske museene har god fagkompetanse på dette området. Det er behov for et ordentlig løft når det gjelder oppgradering av magasiner og utstillingsfasiliteter, i tillegg til en styrking av fagpersonale ved museene som skal håndtere gjenstandene. Det må på plass før våre kulturhistoriske skatter kan vende hjem igjen, avslutter sametingsråd Henrik Olsen.

• Fakta om Bååstede-prosjektet:
  Ideen til Bååstede-prosjektet kom i 2007 i Inari i Finland under sluttseminaret til prosjektet Recalling Ancestral Voices.
• En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Norsk Folkemuseum, Sametinget og Samisk Museumlag vurderte ulike modeller for tilbakeføring.
• Arbeidsgruppens rapport ble fremlagt i 2012. 19. juni 2012 ble avtalen om tilbakeføring undertegnet av Kulturhistorisk museum, Norsk Folkemuseum og Sametinget.
• 19. juni 2019 ble overføringsavtalen av samisk gjenstandsmateriale undertegnet av partene Sametinget, Norsk Folkemusem, Kulturhistorisk museum og representanter for de seks konsoliderte samiske museene Norge.