Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Flyet som settes inn på Røros

av

Når Air LEAP tar over ruta mellom Røros og Oslo, blir det trolig med fly av typen Saab 340. Air LEAP kjøpte nylig opp konkursboet etter NextJet, som gikk konkurs i mai 2018. Blant flyene i boet, var det fem fly av typen Saab 340, med 33 passasjerseter. Air Leap trafikkerer allerede ruten Ørland – Oslo med denne flytypen.

Saab 340 ble produsert i perioden 1984 – 1994. Flyet ble utviklet av Saab i samarbeid amerikanske Fairchild Aircraft. Da flyet første gang kom på lufta med betalende passasjerer, var Pave Johannes Paul II blant passasjerene.

Totalt ble det bygd 459 slike fly. I 2018 var 210 slike fly fortsatt i bruk, av til sammen 34 flyselskap over hele verden.

Flyet har en toppfart på 502 kilometer i timen, og en rekkevidde på 1.732 kilometer.

Kan bli positivt med ny operatør

av

Senterpartiets Guri Heggem er avventende positiv til at Air LEAP tar over flyruta Røros Oslo. Air LEAP trafikkerer ruta mellom Ørland Lufthavn og Oslo i dag, og på Fosen er stemningen positiv til det.

– Jeg synes det er bra at det blir fortsatt rute. Vi er spent på hvordan det blir med ny operatør. Jeg håper det blir et like godt rutetilbud som i dag, og bedre enn det Widerøe innfører i oktober. Det at det ikke blir stående fly på Røros om natta er dårlig nytt. Dette ser ikke ut til å være særlig markedsrettet, sier Guri Heggem til Rørosnytt.

Heggem har også forhåpninger om at selskapets hovedkontor på Arlanda kan føre til at det åpner seg nye muligheter.

– Om vi skulle få tilbake muligheten til korresponderende fly til Stockholm, så vil det være fint sier Heggem.

Tre flyselskap kjempet om Rørosruta

av

Det var tre flysekap som hadde lagt inn anbud på Rørosruta. Det var Widerøe, DOT og Air Leap. Det ser ut til at pris ble avgjørende for valget. Det var stor forskjell mellom de tre anbudene.

Air Leap vil trafikkere ruta med et tilskudd fra staten på 65,8 millioner kroner. Widerøe skulle ha 89,5 millioner kroner, og DOT 114,8 millioner kroner for å kjøre ruta.

Anbudsrunden strekker seg fra 1. april 2020 til 31. mars 2024.

Widerøe forsvinner fra Rørosruta

av

Samferdselsdepartementet har besluttet å tildele kontrakter til selskapene Air Leap for ruten Røros-Oslo og Widerøe for flyrutene fra Vestlandet mot Oslo og Bergen for perioden 1. april 2020 – 31. mars 2024. Alle rutene utenom en, gikk til Widerøe. Det er Air Leap som skal fly Røros Oslo.

Air Leap er et nyetablert norskeide selskap med hovedkontor på Arlanda ved Stockholm. Selskapet er heleid av Ryggefjord AS. Ryggefjord AS har sin historiske base i et Fiskebåtrederi.

Trygve Olsen Fiskebåtrederi AS ble stiftet i september 1971 som en videreføring av Trygve Olsen sitt personlige rederi. Trygve Olsen startet sitt rederi i 1951 med båten M/K Ola Ryggefjord. Selskapet har sine røtter helt tilbake til årene etter 2.verdenskrig. Selskapet endret navntil Olsen Gruppen AS i år 2000. 

Air Leap satser på rutefly og charter i Norden. Firmaet profilerer seg som innovativt, og satser sterkt på ny teknologi. Air Leap er registrert under Air Large European Aviation Project AB.

Dåarjoem vadteme saemien lidteratuvrese

av

Saemiedigkieraerie 835 000 kråvnah vadta bæjhkoehtæmman saemien lidteratuvrese. Akte orre saemien tjaelije lea dej gaskem mah dåarjoem åadtjoeh daan aejkien.

Saemiedigkieraerie 230 000 kråvnah vadta bertemasse Golllegiella juktie noerhtesaemien diktegærjam Ándagassii Sápmi bæjhkoehtidh. Ánne Márjá Guttorm Graven daam diktegærjam tjaaleme, mij lea ussjedamme noeride jïh geerve almetjidie. Gærjesne teemah mah leah noeri haestemi bïjre jieliedisnie, vuesiehtimmien gaavhtan dåeriesmoerh aemieluesemen bïjre.

– Gærja aktem tïjjesjyöhtehke jïh vihkeles teemam åtna, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta.

Graven lea meatan orreme tjaelijelohkemisnie Čális fal, man åvteste Saemiedigkie jïh Sámi girječálliid searvi/Sámi dáiddárráđđi dïedtem åtneme.

– Mijjieh jienebh orre saemien tjaelijh daarpesjibie jïh manne aavone mijjieh vihth vuejnebe mijjieh hijven manush åadtjobe dejstie mah lohkemem Čális fal tjirrehtieh, Olsen jeahta.

Dåarjoe maanagærjide

Dåarjoe aaj vadtasovveme 305 000 kråvnine bertemasse Bárus SA, göökte gærjide Nilla ja ádegáhttu, mejtie Jens Martin Mienna lea tjaaleme. Gærjah leah ussjedamme maanide aaltarisnie golme – gaektsie jaepieh.

– Mienna lea joe akte tjaelije mij sjïerelaakan jïh ïedtjielaakan tjaala. Dan åvteste sjollehke mijjieh maehtebe dåarjoem vedtedh orre maanagærjide mejtie dïhte lea tjaaleme. Vaenie gærjah smaave maanide saemiengïelesne luehkiejgujmie jïh jeatjah veeljemenuepiejgujmie, dan åvteste daate gærja akte hijven dåarjoe, Olsen jeahta.

Lissine Trööndelagen fylhkengærjagåetie 300 000 kråvnah dåarjojne åådtje juktie barkoem jåerhkedh maanagærjah åarjelsaemien gïelese jarkoestidh. Daelie 17 tihtelh soejkesjeminie jïh akte prioriteradamme ulmie jienebh gærjah bæjhkoehtidh båarasåbpoe maanide jïh noeride. Åajvahkommes soejkesje tjoejegærjah jarkoestidh åarjelsaemien gïelesne, men daan jaepien aaj soejkesjeminie julev- jïh pijtesaemien gærjah jarkoestidh.

– Akte hijven dåarjoe lidteratuvrem bæjhkoehtidh maanide åajvahkommes åarjelsaemien gïelesne, jïh aaj jeatjah saemien gïeline, Olsen jeahta.

Orre ohtsememierie daan tjaktjen

Dïhte mij lea orre daan jaepien lea Saemiedigkien leah göökte ohtsememierieh juktie saemien lidteratuvrem bæjhkoehtidh. Mubpie ohtsememierie dåarjoeöörnegese produksjovne saemien lidteratuvreste lea rïhkeden 1. b. 2019.

– Mijjieh gegkiestibie jienebh hijven ohtsemh båetieh aaj mubpien aejkien, Olsen minngemosth jeahta.

Bertemh jallh sïelth mah eah ryöktesth dåarjoem åadtjoeh bertemasse maehtieh dam ohtsemebaseradamme öörnegem syökedh dorjemasse lidteratuvreste. Saemiedigkie lea lissine ryöktesth dåarjoem vadteme njieljie millijovnh kråvnine 2019 saemien bertemidie, juktie saemien lidteratuvrem bæjhkoehtidh.

Tildelt støtte til samisk litteratur

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet tildeler 835 000 kroner til utgivelse av samisk litteratur. En ny samisk forfatter er blant de som denne gangen får støtte.

Sametingsrådet gir 230 000 kroner til forlaget Gollegiella til utgivelse av den nordsamiske diktboka Ándagassii Sápmi. Det er Ánne Márjá Guttorm Graven som har skrevet denne diktboka, som er ment for ungdom og voksne. Boka inneholder tema som er knyttet til unges utfordringer i livet, for eksempel selvmordsproblematikk. 

– Boka har et tidsaktuelt og viktig tema, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Graven har deltatt på forfatterstudiet Čális fal, i regi av Sametinget og Sámi girječálliid searvi/Sámi dáiddárráđđi. 

– Vi behøver flere nye samiske forfattere og jeg er glad for at vi igjen ser at vi får gode manus fra de som gjennomfører Čális fal, sier Olsen.

Støtte til barnebøker

Det er også gitt støtte på 305 000 kroner til forlaget Bárus SA, til to bøker om Nilla ja ádegáhttu, som Jens Martin Mienna har skrevet. Bøkene er beregnet til barn mellom tre og åtte år.

– Mienna er en allerede en etablert forfatter som har en særegen og fengende måte å skrive på. Det er derfor gledelig å kunne gi støtte til nye barnebøker skrevet av han. Det er lite av småbarnsbøker på samisk med luker og andre valgmuligheter, derfor er denne boken et velkomment bidrag, sier Olsen.

I tillegg får Trøndelag fylkesbibliotek en støtte på 300 000 kroner til å fortsette arbeidet med å oversette populære barnebøker til sørsamisk. Nå er det 17 titler i planene og det er et prioritert mål å gi ut flere bøker for eldre barn og ungdom. I hovedsak er det fokus på oversetting av lydbøker på sørsamisk, men i år er det også lule- og pitesamiske oversettelser i de planlagte utgivelsene. 

– Det er et godt bidrag til å tilgjengeliggjøre litteratur for barn hovedsakelig på sørsamisk, og også på andre samiske språk, sier Olsen.

Ny søknadsfrist i høst

Nytt av året er at Sametinget i år opererer med to søknadsfrister for utgivelse av samisk litteratur.Neste søknadsfrist på tilskuddsordningen produksjon av samisk litteratur er 1. oktober 2019. 

– Vi håper det kommer flere gode søknader til runde to også, avslutter Olsen.

Den søkerbaserte ordningen for produksjon av litteratur er åpen å søke på for forlag eller foretak som ikke får direkte tilskudd til forlagsdrift. Sametinget har i tillegg gitt en direktetilskudd på fire millioner kroner i 2019 til samiske forlag, for utgivelse av samisk litteratur.

Laget motiv til julepose

av

Kunstner Grethe Johanne Selbæk Solemsløkk har laget et motiv som blir å finne på juleposer hos Svanefors før jul. Svanefors selger sine motiver i bortimot 1000 butikker i hele Norden.

Grethe Johanne Selbæk Solemsløkk er glad for at hennes motiv kommer på juleposen.

Med posen sprer Grethe litt Røros-jul ut i Norden.

-Selvfølgelig gjør jeg det. Jeg skulle hatt med kirka denne gangen også, men det ble ikke det da, sier Grethe som har malt typiske hus fra Røros. Et av husene tenker hun som sitt eget hus i Mørkstugata. I tillegg er det kanefart og barn som har hentet juletre med på motivet, som også kommer på gardiner, løpere og puter.

Før jul blir motivet å finne hos Røros Kunstkafé som drives av Grethe. Det blir eneste utsalgssted på Røros. Hun tror at motivet blir mest konsentrert i Sverige.

For to år siden hadde Grethe et ønske om at hun en vakker dag skulle ha en egen julepose.

-Når du har drømmer om ting så klarer du faktisk å få det til dersom du aldri gir deg, sier hun.

Tiur på bytur

av

Rørosnytt har fått tilsendt mange bilder av en tiur som har vandret i gatene i dag. Det er en stolt herremann uten frykt for det urbane, som har stilt villig opp for mange fotografer i dag. Det kan dreie seg om den samme tiuren som som har holdt til i bebyggelsen på Hagaen og i Gjøsvika i vinter.

Foto: Henning Wisth Feragen
Foto: Henning Wisth Feragen

Hva er gjort med eiendomsskatten

av

Pressemelding fra sakkyndig nemnd for eiendomsskatt

Reviderte retningslinjer for taksering av eiendommer i Røros kommune ble behandlet og vedtatt av sakkyndig nemnd for eiendomsskatt (SNE) i møte den 23. mai d.å. – SAK 8/19.

I den reviderte utgaven av retningslinjene, er det gjort endringer i bl.a. soneinndelinger, sonefaktorer og for konsesjonsbelagte eiendommer i landbruket. Det er også gjort endringer for ubebygde bolig- og fritidstomter.

Når det gjelder garasjer som er en del av bruksarealet til bolig og/eller fritidsbolig, er dette noe SNE vil gå grundigere igjennom i løpet av høsten. Dette for å vurdere om disse garasjene skal takseres separat, og ikke som en del av boligen/fritidsboligen.

Når vil endringene gjelde fra?

Endringene som SNE nå har vedtatt, vil gjelde fra 1.1.2019. Hjemmelshavere som blir berørt av endringene, vil få tilsendt nye skattesedler. De nye skattesedlene vil bli utsendt fortløpende fra og med uke 26.

Klagemulighet

For de av dere som nå mottar nye skattesedler, vil det være 6 ukers klagefrist på de nye takstene. Klagefristen begynner å løpe fra den datoen taksvedtaket ble mottatt.

Det er viktig å merke seg at om du klagde på taksten du fikk i februar i år, vil du måtte klage på nytt nå – hvis du fortsatt mener det er grunnlag for det. Dette gjelder KUN for de av dere som nå mottar nye takster. 

For de andre, vil klagebehandlingen gå som normalt, men dette vil ta noe tid.

I løpet av uke 26 vil det bli sendt ut en separat faktura for eiendomsskatt. Det vil da bli fakturert eiendomsskatt for perioden 1. januar – 30. juni 2019. A konto-beløp som ble fakturert tidligere i år, vil trekkes fra på denne fakturaen.

Fra og med 3. termin 2019, vil eiendomsskatt og andre kommunale gebyr komme på felles faktura som tidligere.

Ingen støtte til avfallshåndtering i verdensarven

av

Miljødirektoratet har avslått en søknad fra Røros kommune om «Avfallshåndtering i Verdensarven». Røros kommune hadde søkt om et tilskudd på kr 700 000,- for å utrede løsninger for bedre håndtering av avfall i sentrum.

– Tiltaket kan være positivt for å bidra til klimagassreduksjon i forbindelse med håndtering av avfall. Søknaden er likevel ikke prioritert i den store konkurransen om midler, står det i avslagsbrevet fra Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet mottok 574 søknader til tilskuddsordningen «Klimasats – støtte til klimasatsing i kommunene» i 2019. Søknadene hadde et samlet søknadsbeløp på totalt 577 millioner kroner. Det er satt av 200 millioner kroner i statsbudsjettet til ordningen i 2019.

Formålet m ed ordningen er å bidra til reduksjon av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet. Miljødirektoratet har vurdert søknadene i henhold til tildelingskriteriene og prioriteringskriteriene.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.