Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Kvinner, feminister og kvinnedagen

av

Leserinnlegg fra Emilie Ryen Løkken:

Feminisme er et begrep som tar for seg ideologien om at alle skal bli behandlet som et verdig menneske. I dagens samfunn finnes det mange som bruker begrepet feminist om seg selv. Men det finnes også mange som er redd for begrepet. Målet med feminisme ideologisk sett er å sikre at kvinner og menn skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar i samfunnet. 

Når folk spør om hva feministene er opptatt av i dag så er svaret enkelt, det er økonomi og lønn som skiller seg ut. For fem år tilbake var den gjennomsnittlige bruttolønnen til en kvinne på 161 400 kr mindre enn en mann sin (SSB 2015). For mange er dette naturlig da det ofte er kvinnen som tar av seg et sykt barn, det blir en skjevhet mellom hvem som jobber og er hjemme, som også medfører en økt lønnsforskjell mellom far og mor.  Vi i dagens samfunn er nødt til å arbeide for at alle skal få en lik lønn, uavhengig av hvilket kjønnsorgan man har på kroppen. Det viser seg også at det er flere kvinner som sitter med deltidsstillinger og som midletidlig ansatt enn menn. 

Retten til selvbestemt abort, retten til å bestemme over egen kropp og eget liv er sentral i feministbevegelsen. Kvinner har arbeidet med saken i lang tid og i fjor sommer så vart loven om selvbestemt abort strammet inn ved tvillingsvangerskap, til protester fra mange kvinner.

Kvinnerettigheter er en del av FNs konvensjon som omhandler menneskerettigheter. Men like vel finnes det regelverk og lover her i verden som gjør det vanskeligere for en kvinne å arve, ta opp banklån, eie jord, jobbe utenfor hjemmet, anmelde seksuelle overgrep i hjemmet, dette gjelder spesielt land som har en del fattigdom. Svekkelsen av kvinners rettigheter i fattigere land henger nok sammen med at det er få ressurser på medisiner, klær og hus. De rike blir rikere og de fattige blir fattigere, og dette gjelder også kvinnene. Det å sloss for en mere moderat og rettferdig fordeling i verden er en del av den internasjonale kampen om kvinnes rettigheter. 

Forskjellsbehandlingen og undertrykkelsen av det kvinnelige kjønn finnes fremdeles og nettopp derfor trenger vi feminister og mennesker i samfunnet som tørr å stå opp for likestilling. Heldigvis er de store kampene om likestilling allerede vunnet, dette kan vi takke kvinner som Katti Anker Møller, Gro Harlem Brundtland og Elise Ottesen Jensen. Vi i dag burde bruke dagen åttende mars på å hedre disse kvinnene og alle de som har stått opp for likestilling. Samt at vi må fremme saker som dagens kvinner bryr seg om. 

Emilie Ryen Løkken (18) feminist og leder av Røros senterungdom. 

+ UKM: Ungdommelig helaften med trøkk

av

Et bredt spenn i uttrykk og mange talentfulle ungdommer leverte en underholdene kveld i Storstuggu i kveld.

Dans, flere musikalske innslag, film og dog freestyle stod på programmet som åpnet med kunstutstilling i Gropa. 78 påmeldte deltakere og de 14 som arrangerte kvelden var alle ungdommer.

– Ung Kultur Møtes er en arena som finnes over hele Norge. Her på Røros i dag er det 78 påmeldte, og jeg har lyst til å si en ting, for det er noen som blir litt oversett i denne produksjonen her hvert år og det er arrangørene. UKM er laget av ungdom. Kunstutstillingen som dere nettopp har sett er satt opp av ungdom, backstage her er det ungdommer, deltageransvarlig er ungdom, publikumsansvarlige er ungdom, alle er ungdom, bare ikke jeg, sa UKM-kontakt Ane Linn Haagaas til latter i salen under åpningstalen.

Konfransierene Jørgen Borgos, Nora Oterhals Haagaas, Amalie Trollerud Jansen og Davis Riddervold må gis en ekstra honnør for jobben de leverte med en rekke humoristiske innslag og sketsjer mellom deltakerne. Det gjorde at forestillingen ikke fikk dødpunkt og trakk en rød tråd med kjærkommen humor gjennom kvelden.

Erland Høsøien Haugen sammen med Peder Angel leverte en musikalsk overraskelse som var sangen “Tusen ord” som nettopp er gitt ut på ulike strømmetjenester. Han har tidligere deltatt i UKM på Røros og stilte opp som en takk til UKM og for å gi noe tilbake.

Kulturkommunen på fjellet går en lys fremtid i møte med alle disse talentene i distriktet. Hvem som blir valgt ut til å representere Røros på regionfestivalen i Bjugn i april blir avgjort på mandag.

+ Røros lensmannskontor avskiltet

av

Noen har skrudd ned politiskiltet på Røros lensmannskontor og tatt det med seg. Skiltet, som hang ved siden av døra er sporløst forsvunnet. Ved lensmannskontoret tas tyveriet med fatning og en dose humor på politiet Facebookside.

– Istedenfor å iverksette taktisk og teknisk etterforsking, be Kripos om bistand og snu hele fjellregionen på hodet oppfordrer vi heller gjerningspersonen(e) å melde seg! Det holder til og med å levere tilbake skiltet uten å skru det opp igjen. Vi har dessverre lite å tilby som finnerlønn, men kommer skiltet tilbake skal selveste avsnittslederen kokkelere et valgfritt bakverk og synge en egenkomponert versjon av Ace of Base sin klassiker «The sign» til vedkommende, heter det på Facebooksiden.

+ Kvinnedagen: Inviterer til feiring

av

Hanne Hauge, Hilde M. G. Danielsen og Marianne Moseng Breigutu inviterer til feiring av kvinnedagen i morgen på Kaffestuggu.

– Vi prøver å få et bredt program med bred fokus på kvinnesak generelt med en humoristisk vri. Astrid Tronsmoen skal ha en stand up med skråblikk på det å være kvinne. Kirsti Sæther som er forteller og sanger har plukket frem noen fortellinger med fokus på kvinner, og i tillegg skal hun synge, slik at det blir mye underholdning. Det her skal jo være en feelgood kveld selv om det er et viktig tema, sier programleder for kvelden Hanne Hauge.

Det er ikke bare underholdning på programmet, de skal også ha fokus på det å være kvinnelig leder med en appell av Guri Heggem.

– Så skal vi ha et lederperspektiv, for det å være kvinnelig leder er fortsatt ikke helt uproblematisk, selv om vi har kommet langt på vei. Det er ofte flere hindringer på veien for kvinner enn det menn møter. Vi har spurt Røros sin øverste kvinnelige topp-politiker Guri Heggem, hun er jo nå opposisjonsleder og fylkespolitiker. Innenfor politikken er det en del hersketeknikker ute og går, man får nok mer gratis på veien hvis man er mann enn hvis man er kvinne. Det er jo forsket en del på at menn henviser til menn på talerstolen, viser til hverandres argumentasjon i forhold til det som er skrevet og sagt.  Vi kvinner viser også gjerne til menn, så der har vi en jobb å gjøre. Guri er kjempe sporty så hun tok utfordringen med en gang. Det temaet hadde hun veldig lyst til å si noe om, sier Hauge.

Dette er det andre året trioen arrangerer en feiring av kvinnedagen sier Marianne Moseng Breigutu.

– Vi begynte jo med det her i fjor. Jeg flytta hit i 2009, og har egentlig hvert eneste år lurt på hvorfor mange store og små steder klarer å markere 8. mars, men hvorfor det skjer ingenting på Røros. Så i fjor arrangerte vi dette for første gang, og det er litt som Hanne sa i sted at her møtes vi ikke for å være sint på vegne av alle damer. Vi møtes og får lov til å slappe og får noen perspektiver på det å være dame anno 2020, sier Breigutu.

I en flerkulturell og tospråklig kommune er det viktig med perspektiver fra flere forskjellige stemmer sier Hilde M. G. Danielsen.

– Vi har også lyst til å belyse kvinner i ulike kulturer. Det er viktig for oss med solidaritet oss kvinner imellom på tvers av landegrenser og kulturer. Vi har et samisk innlegg med Ida Marie Bransfjell. Hun kommer og forteller fra perspektivet til en samisk kvinne og hva likestilling for kvinner betyr der. Vi er jo så heldig at vi er flerkulturell i Røros kommune og derfor ønsker vi at begge kulturene er representert og også få kvinnesaksperspektivet fra minoritetskvinner, sier Danielsen.

Arrangørene understreker at dette er en kveld med positivt fortegn, og at kvinnesak fortsatt er et dagsaktuelt tema.

– Det er ikke en kveld der vi skal rakke ned på menn eller noe slikt. Noen ganger er kvinner seg selv verst også. På noen områder må vi ta tak i hverandre og si at vi må være bevisste på oss selv. Vi har jo sagt at målet for kvelden er å motivere og engasjere og minne hverandre på kvinnesaken. Jeg leste akkurat i VG i går om russebuss-saken i Bergen og jeg tenker at vi må passe innmari på slik at ikke kvinnesaken snur og går tilbake i feil retning. Vi gjør ikke dette for å minnes historien, det er fremdeles særdeles dagsaktuelt, avslutter Hauge.

+ Samfunnsnyttig flyplass

av

Rørosnytt har vært med en ettermiddag på jobb i tårnet på Røros flyplass, sammen med Gudbrand Rognes, som er lufthavnsjef ved Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP. Her er den andre artikkelen i serien «På arbeid hos Røros flyplass».

Det er betydelig færre som jobber på Røros flyplass i dag enn for fem – seks år siden. I Avinor AS er det 10 heltidsansatte, dersom man tar med de ansatte i Flysikring som er i samme konsern. Da regner man både lufthavnbetjenter, utrykningsledere, flygeleder i tårnet, pluss Gudbrand sin funksjon som sjefsflygeleder og lufthavnsjef.

– Dersom du måler oss mot mange andre lignende lufthavner, personellmessig så driver vi ganske så effektivt. Det er en del av det mandatet vi har fått. Vi skal drive lufthavna så rimelig som mulig, for å sikre den for lokalsamfunnet, sier Gudbrand Rognes.

I tillegg er det mange direkte ansatte på flyplassen. Blant annet Røros Flyservice som driver reisebyrå og handlingselskap. De er seks ansatte. NOKAS som driver sikkerhetskontroll på Avinors oppdrag, de er tre ansatte pluss vikarer. I tillegg er det innleid renhold. Det er fortsatt flyskole selv om aktiviteten er relativt lav. I løpet av året kjøpes det en del lokale tjenester. Det synes Rognes er viktig i de sammenhengende der de kan, skal de prøve å legge igjen litt verdier i lokalsamfunnet. Flyplassen er veldig fornøyd med de leverandørene de har, fra gravetjenester til elektriker og rørlegger.

– Mange andre som er innom oss i løpet av et år, som vi setter pris på, sier Gudbrand.

Flyskole

Midt på 1980-tallet startet Tor Sandnes Rørosfly, som utviklet seg til å bli en kjempestor aktør på flyskole i hele Norge. De utdannet flere hundre trafikkflygere. Mange av dem har Gudbrand selv vært med å utdanne fordi han jobbet på lufthavna og i tårnet.

– Det synes jeg er kjempeartig. Mange av de folkene flyr i dag i norsk luftfart, i Widerøe, SAS og Norwegian. Selv passer jeg på å sitte i cockpit i rutefly jevnlig. Det har litt med det faglige å gjøre selvsagt, og så er det den plassen det er best utsikt i flyet. Da er det veldig ofte å høre hei og takk for sist, og da vet du at den personen har vært å tatt utdanningen sin på Røros. Så vi har hatt stor samfunnsnytte av å ha en flyplass på Røros utover det å frakte passasjerer frem og tilbake, sier Rognes.

I tiden til Røros flyplass har det vært mange milepæler. Lufthavndrift har hele tiden utviklet seg i tråd med samfunnet forøvrig. Man har hevet kompetansen, teknisk standard, utstyr osv. Den første store milepælen var tidlig på 1970-tallet. Da Røros flyplass fikk fast teknisk tjeneste, og flygeledere i tårnet. Rundt årtusenskiftet i 1998 overtok Staten lufthavnen fra Røros kommune. Etterhvert fikk de flere fast ansatte, fast ansatte brannfolk, lufthavnbetjenter som sikret for god kvalitet på brøyting osv. Sikkerheten er forbedret med blant annet gjerde rundt rullebanen.

Lufthavnsjef ved Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP, Gudbrand Rognes. Foto: Tove Østby

+ Ønsker kandidater til miljøprisen

av
Hanne Bryde i Røros kommune ønsker samarbeid rundt bærekraft. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Rolf F. Feragen mottok Røros kommune sin første miljøpris i fjor høst. Fra og med i år skal prisen deles ut på Verdens miljødag den 5. juni. Prisen skal stimulere til og belønne nytenking og innsats for klima- og miljøet. Den kan gis til kommunens innbyggere, virksomheter, organisasjoner og næringsliv. I tillegg til selve prisen på 15 000 kroner får vinneren hederlig omtale for sin innsats.

Du kan foreslå kandidater

Alle kan sende inn forslag til kandidat, sammen med en begrunnelse. Forslaget må være hos Røros kommune innen fredag den 17. april. Man sender forslaget på e-post eller i post til Røros kommune. Merk forslaget med «Miljøpris 2020».

Kriterier for å velge kandidat

Røros miljøpris skal gå til noen som med sin innsats for klima- og miljøet på Røros fremstår som et godt eksempel for andre. De oppfyller en eller flere av disse kriteriene:

  • de har gjort en innsats over lang tid
  • de har vært en pioner på et område
  • de har gjort noe som har gitt betydelige miljørelaterte resultater

Med innsats for miljøet mener kommunen tiltak som kan gjøre vårt miljø bedre. Eksempler er:

  • renere vann, luft og jord
  • reduksjon av klimagasser, forurensning og støy
  • bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur
  • miljøriktig forbruk, innkjøp og håndtering av avfall
  • miljøvennlig bygg og anlegg
  • Miljøprisens vedtekter kan leses på Røros kommune sin hjemmeside.

Diplom og 15 000 kroner

Prisvinneren får et diplom, 15 000 kroner og hederlig omtale for sin innsats. Prisen deles ut 5. juni på Verdens miljødag.

Rolf L. Feragen. Foto: Tore Østby

+ Natten var ikke nok

av

Kari Reiten (H) har ikke bestemt seg for om hun vil trekke seg fra vervet som varamedlem til styret i Ren Røros AS. Etter at fire styremedlemmer har trukket seg, er det varamedlemmene som avgjør om Ren Røros AS har et beslutningsdyktig styre eller ikke.

I Rørosnytt i går, sa Kari Reiten at saken var vanskelig, og at hun tenkte hardt på dette.

– Det er et stort ansvar jeg har blitt sittende med, og jeg må ta natten til hjelp på denne beslutningen, sa Kari Reiten til Rørosnytt i går. I dag sier hun at dette fortsatt er vanskelig, og at hun også vil bruke helgen på å bestemme seg.

Vedtektene i Ren Røros AS fastslår at for at styret skal være beslutningsdyktig, må minst fem styremedlemmer være til stede. I utgangspunktet består styret av sju personer. Fire av de har trukket seg, og tre fortsetter i styret. For at styret skal være beslutningsdyktig, må minst to varamedlemmer tiltre.

Varamedlemmene er ikke vara for hvem som helst, men to av vararepresentantene er vara for B-aksjonærens (Røros kommune) representanter i styret. Der er situasjonen slik, at to av B-aksjonærens styrerepresentanter har trukket seg. Hans Vintervold og Kari Reiten er vara. Hans Vintervold sier til Rørosnytt at han vil tiltre. Kari Reiten er i tenkeboksen.

A-aksjonærene har to representanter i styret og en vararepresentant. Begge A-aksjærenes representanter i styret har trukket seg. De har en vara, og det er Stein Mortensen. Rørosnytt har ikke kommet i kontakt med Mortensen i kveld, men flere kilder sier han signaliserer at han ikke vil tiltre. De ansattes representant har også en vara, men siden ansattes representant ikke har trukket seg, er det ikke plass ledig for den vararepresentanten.

Med fire styrerepresentanter ute og bare en vararepresentant som vil tiltre, vil ikke Ren Røros ha et beslutningsdyktig styre. Konsekvensene av det trenger ikke være så store, siden det nå går mot ekstraordinær generalforsamling om kort tid. I mellomtiden kan ikke selskapet ta beslutninger som krever styrebehandling.

Om Kari Reiten velger å tiltre, vil styret være avhengig av at alle møter, for å kunne gjøre vedtak.

+ Transportfirma Konkurs

av

Oddbjørn Bårdstu Transport AS har begjært sitt bo tatt under rettens behandling som konkursbo. Det framgår at oppbudet er besluttet av styret. Tre ansatte i bedriften er oppsagt som følge av konkursen.

Oddbjørn Bårdstu Transport AS ble etablert i 2003.

Tidenes resultat for et norsk samvirkelag

av

Pressemelding fra Coop Midt-Norge

Aldri før har et norsk samvirkelag hatt et bedre årsresultat enn Coop Midt-Norge i 2019. Hele 360,5 millioner kroner i resultat før skatt er det beste noensinne.

Rekordlønnsomhet

-Vi er meget godt fornøyde med det rekordsterke årsresultatet. Vi har god drift, samtidig som at vi i fjor fikk et år med høy avkastning på finanskapitalen, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge. 

-I tillegg til at vi har et årsresultat før skatt på 360,5 millioner kroner, har vi også utbetalt et rekordstort kjøpeutbytte på 199 millioner kroner til medlemmene våre, sier Skei. 

Vokser videre

Coop Midt-Norge sin omsetning ble 6,5 milliarder kroner i 2019, en økning på 5,4% eller 330 millioner kroner fra 2018. 

– Vi opplever at stadig flere samvirkelag ser fordelene det gir både for medlemmer, ansatte, butikkene og lokalsamfunnet å være del av en større og mer slagkraftig enhet. I 2019 kom Coop Frosta og Coop Kolvereid inn i vårt samvirkelag, og fra 1. mars 2020 fusjonerte vi med Coop Helgeland. Med dette har vi 143 butikker i 27 kommuner, fra Rana i nord til Røros i sør, sier Skei.

Fokus på nye butikker

Trøndelag er det fylket i landet der Coop har høyest markedsandel innenfor dagligvare med 46,5%, og Nordland følger tett bak med 44,7%. Til tross for dette er fokuset på etablering av nye butikker.

– Selv om vi har en sterk markedsposisjon, er det fortsatt rom for vekst. Dette gjelder både innenfor dagligvarer og byggevarehus. Vi har planer om åpne en rekke nye dagligvarebutikker, de aller fleste innenfor Extra-konseptet. Extra ble vekstvinneren i dagligvarebransjen i fjor, og vi ser at kundene gjerne vil ha denne kombinasjonen av lave priser og stort utvalg, sier Torbjørn Skei. 

– Innenfor byggevarer til privatmarkedet er Obs Bygg vekstvinneren. Vi åpner en ny Obs Bygg på 6000 kvadratmeter i Stjørdal 12. mars, og til neste år på Leangen i Trondheim, sier Skei.

Finansielle muskler

Samvirkelaget med hovedkontor på Lade i Trondheim har en egenkapital på 3,8 milliarder kroner, som ble styrket med 303 millioner kroner i 2019.

-Vi har finansielle muskler til å vokse videre, være aktive i priskonkurransen og gi våre medlemmer nye butikker i årene som kommer, sier Torbjørn Skei. 

Betalte ut 199 millioner til medlemmene

Når det blir omsetningsrekord, øker kjøpeutbyttet til medlemmene. Medeierne i Coop Midt-Norge fikk utbetalt 199 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2019, en økning på 10 millioner kroner sammenlignet med 2018. Etter at Coop Helgeland kom inn fra mars 2020, teller samvirkelaget 240.046 medlemmer og eiere.

-Coop er den norske dagligvarekjeden som er annerledes. Vi tror på deling med våre 240.000 medlemmer her i Midt-Norge. Og alle kan bli med. Det er derfor ekstra hyggelig å jobbe i Coop når overskuddet deles og medeierne får sitt kjøpeutbytte utbetalt. Medlemmene er våre beste kunder, og hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et rekordstort kjøpeutbytte, sier Skei.

+ Tar sats med ny festival

av

11.-14. juni fylles konsertlokalene, med Sangerhuset hovedscene med artister og publikum. Arrangørene lover fantastiske artister, intime lokaler, god lokal mat og drikke, som skal gjøre festivalen til en opplevelse for såvel publikum som musikere.

Det starter fredag 11. juni, med dobbelt plateslipp.Gruppene Hjertelskende venner og Ingvild Blæsterdalen Trio kommer begge med ny plate. Fredag kommer Sovia Karlson, Bendik Smedåsgjelten Quam, Valkyrien Allstars og Per Johan Øren Moslet med venner.

Lørdagens fyldige program starter med forkostkonsert med Sara Marielle Gaup, Ingvild Blæsterdalen og Einar Olav Larsen på Vertshuset. Det blir feleverksted med Einar Olav Larsen, danseforestilling, mestermøte med Mari Eggen og Einar Olav Larsen, konsert med Sara Marielle Gaup, konsert med Glåmos Spellmannslag, før Charlie Racksteadspiller opp til dans.

Røros Folk Festival arrangeres av Folkemusikkscena Røros som består av Glåmos Spellmannslag, Røros Folkedanslag og Brekken Spell- og danselag. Røros Folk Festival skal være en folkefest i hjertet av Røros.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.