Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Nye produkter fra Rørosmeieriet

av

I høst kommer det flere nye produkter fra Rørosmeieriet. Lettrømme med 10 % fett, to produkter Änglamark og to nye yoghurter. En yoghurt med honning og vanilje, og en yoghurt med rabarbra og jordbær.

Meieribestyrer Trond V. Lund forteller her om de nye produktene.

https://vimeo.com/357395704

Lanseringsvinduet er i uke 38. De som har valgt å ta inn varene skal ha varene inn til da. Rørosmeieriet startet produksjonen forrige uke for å være leveringsdyktige, for å begynne å fylle opp lager og for å begynne å fylle opp butikkene.

En dilt for alle

av

Førstkommende torsdag, 5. september blir årets Hjartklappdilt arrangert. I år blir dilten arrangert for 7. året på rad.

-Det blir god stemning og fønvind forhåpentligvis, sier Ingrid Bendixvold som er stedfortredende diltpromotør.

Hjartklappdilten skal være et lavterskeltilbud og et bidrag til folkehelsen. Med håp om at flere skal går tur og at det gir en positiv opplevelse, i tillegg til at det er sosialt. Arrangøren håper at det blir mye folk i farten. Hele runden til Hjartklappdilten er 5,8 kilometer.

-Men man kan dilte kort eller langt, alt ettersom det som passer deg, sier Ingrid.

Løypen går i Klemmetstien som er i Småsetranområdet. Start og slutt er utenfor Unicare Røros. Det er et variert terreng fra sti til vei.

Arrangementet starter med mulighet til å kjøpe seg middag. Det blir servert lokalmat med kjøttpølser fra Stensaas reinsdyrslakteri, potetstappe og grønnsaker. Middagen er gratis for barn under fire år.

-Trimklassen, de som skal gå uten tid starter kl 16.30. Det skal også være et eget barneløp, som går rundt huset. Det bruker å gå runde på runde på runde. Startnummer-effekten kan være magisk, sier Ingrid.

For de som ønsker å springe på tid er det fellesstart en time etter at trimklassen har startet. Det er delt opp i gutter og jenter 12 – 16 år, og voksne. De springer samme løypen med start og målgang på senteret, avslutter med en runde rundt huset. Hjartklappdilten har hatt et snitt på 250 deltakere.

-Det hadde vært veldig hyggelig om vi kunne sprenge noen grenser, og få enda flere i år da, det hadde vært artut, sier Ingrid.

I løpet av de 6 årene som Hjartklappdilten har vært arrangert har totalt 1533 mosjonister deltatt på Hjartklappdilten. 8000 kilometer er tilbakelagt, det tilsvarer tre ganger Norge på langs.

-Det står det respekt av, sier Bendixvold.

På startnumrene blir det uttrekkspremier, alle har like stor sjanse til å vinne.

-Det er fine premier, overraskelsesposer for barn. Det er premiering av topp 3 i aktivklassen. Beste kvinne, beste mann i både voksenklassen og ungdomsklassen. Det er frukt og drikke tilgjengelig i start og målområdet. Speaker, musikk og god stemning lover vi, sier Ingrid.

Hun legger til at alle gangarter og løpsarter er lov. Det skal være en dilt for alle. Man kan gå kort eller langt. Tur – retur eller runden. Alt er lov. I ditt tempo.

Hjartklappdilten blir arrangert av Unicare Røros. Arrangøren har gode bidrag fra næringslivet, som hjelper Unicare Røros å gjør dette mulig.

Klemmetstien. Foto: Tove Østby

Ny Sommerlesrekord

av

For 3. året på rad ble det Sommerlesrekord ved Røros bibliotek. Elever på små- og mellomtrinnet i Røros kommune har lest 221 138 sider i sommer fordelt på 2110 bøker. Det er en økning på 30% flere leste bøker enn i fjor.Totalt 143 barn har deltatt i Sommerles ved Røros bibliotek sommeren 2019.

-Vi er enormt stolte over alle sammen, skriver Røros bibliotek på sin Facebook-side.

Les også Mot rekord tredje året på rad

Røros Venstre vil jobbe for en bedre skole

av

Leserinnlegg av Kari Kluge

Barn lærer mer når de har det bra. En god skole er en skole der barna trives. Alle barn fortjener lærere som gir dem mulighet til å skape sin egen framtid. Vi mener lærere skal bruke mer tid på barna og mindre på byråkrati. Dette kan gjøres ved å sørge for at sektor for oppvekst får flere ressurser for å styrke faglig kompetanse i skole og SFO. Nasjonalt programfester Venstre at vi ønsker å legg til rette for mer videreutdanning for lærere.

Røros Venstre mener det skal settes krav til kompetanse for vikarer og assistenter i grunnskolen. Vi er opptatt av at barn som faller utenfor skal få hjelp på et tidlig tidspunkt. Dette forutsetter at skolen har ressurser og kompetanse til å fange opp signaler tidlig. Vi ønsker å gi alle elever de samme mulighetene i forhold til sosial og faglig utvikling. Et virkemiddel vil være å legge til rette for at der serveres et varmt måltid til alle elever i 1 – 10 klasse hver dag.

Røros Venstre er opptatt av å skape et skolemiljø med fokus på utvikling og kompetanser. Skolen må lytte til næringslivet behov for kompetanse, og ta dette med seg inn i undervisning på ungdomsskole og videregående. Vi vil jobbe for et nært samarbeid mellom skole og næringsliv. Røros Venstre støtter arbeidet med etablering av Folkehøyskole på Røros. Kari Kluge 2 kandidat Røros Venstre.

Ja til båtflyktninger – lik og del!

av

Leserinnlegg av Hanne Hauge

Siste torsdagen i august klinte eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug til med teksten “Norge skal ikke ta imot båtmigranter” i store bokstaver på FrPs facebookside. “For en enklere hverdag”. “Lik og del”. Teksten var illustrert med båt i solnedgang på stille hav, og gjengav på ingen måte den fortvilelse eller dramatikk som nødvendigvis må prege en flukt over havet. 

Jeg klarer ikke å slippe tanken på det bildet. For meg ble det selve symbolet på hvilket valg vi må ta den 9. september. I stadig større grad bruker politikere, særlig gjennom nevnte facebookside, populistiske slagord for å spille på vår fremmedfrykt og vår iboende trang til egoisme. ”Norge skal ikke være Europas sosialkontor. Lik og del.” “Nikab og burka hører ikke hjemme i Norge. Lik og del.” Det ene mer populistiske slagordet etter det andre pøses ut, og banker gjennom et budskap om oss og de andre. De færreste vil vel åpent gi støtte til at båtflyktninger drukner på havet. På samme måte vil kanskje de fleste trykke liker på at alle mennesker er like mye verdt, om vi ble presset til å ta et standpunkt. Likevel har vi en regjering som støtter, direkte eller indirekte, opp om et menneskesyn som sier det motsatte. Dette valget handler om å ta et tydelig oppgjør mot en politikk som deler mennesker inn i mer verdt og mindre verdt, i kulturer som gode og dårlige, og liv som er verdt å beskytte eller liv som kan ofres. For å ta et tydelig oppgjør med denne politikken må stemmen gå til et parti som klart sier nei til et samarbeid med ytterste høyre. En stemme til SV i høstens valg er en stemme som tydelig går imot regjeringens politikk når det gjelder behandlingen av mennesker på flukt, og av mennesker med annen kultur, hudfarge, religion eller språk. 

Røros SV går til valg på at Røros kommune skal ta imot det antall flyktninger som IMDI anmoder om. Vi ser på et fargerikt fellesskap som en ressurs, ikke en trussel. Ja, den norske kulturen er truet. Men den trues ikke av at naboen snakker et fremmed språk, eller holder en annen dag enn søndagen hellig. Den trues av en egoisme som ikke er nordmenn verdig. Vår stolte kultur bygget på tillit og fellesskap er i ferd med å raseres innenfra av vår egen regjering. En stemme til SV er en tydelig protest mot det menneskesynet som har fått fotfeste innerst i maktens korridorer. For en god hverdag, for de mange, ikke for de få.

Det er på tide å velge side. Godt valg.

Hanne Hauge

2. kandidat Røros SV

Store planer for Fiastomta

av

Gjøsvika AS har presntert store konkrete planer for å revitalisere FIAS-tomta.

– Selskapet har jobbet aktivt med planene for området siden Compenso Eiendom AS inngikk partnerskap med Røros Vekst tidlig i 2019. Sammen er vi på god vei til å skape ny og god aktivitet på området!» – sier Henrik Raaden Slettum, styreleder i Gjøsvika AS. 

Gjøsvika AS skal primært drive med egen næringsutvikling på Røros, men er også en bidragsyter til videre vekst i eksisterende selskaper samt trekke nye og spennende virksomheter til Røros. 

Fias-tomten er en av få sentrumsnære arealer som er tilgjengelig Røros sentrum og ligger strategisk plassert ved en av innfartsårene til sentrum. Gjøsvika AS har i samarbeide med flere lokale aktører felles ønske om å utvikle næringsarealet til et utstillingsvindu for fremtidige løsninger innen miljø og teknologi. Gjøsvika AS vil samarbeide med Ren Røros med utstrakt brukt av fremtidsrettede energiløsninger som reduserer energiforbruket og klima avtrykket.

Tiltak som vurderes er blant annet bygningsintegrert solcelleteknologi for lokal produksjon av strøm, bruk av varmepumpeteknologi for oppvarming. Det er også aktuelt å se på styringssystemer som balanserer lokal energiproduksjon med behov for oppvarming, kjøling og belysning samt andre energibehov i bygget.  «Gjøsvika ønsker på mange måter å representere den mest energieffektive og klimavennlige bygningsmassen i Fjellregionen.» – sier Henrik Raaden Slettum

Flere spennende prosjekter! 

Det jobbes også med flere spennende prosjekter på tomten som skal inn i overstående omtalte bygningsmasse. Både lokale eksisterende aktører og nye. Henrik Raaden Slettum er ikke i tvil om at utviklingen av Fias-tomten vil skape handelsvekst og nye arbeidsplasser på Røros. Prosjektene, for den 10 mål store tomten, vil på kort sikt skape 10-15 nye arbeidsplasser på Røros.

Aktuelle aktører

Rema 1000 Midt Norge har store ambisjoner, og ønsker å etablere Rema 1000 Bergstaden som et tilskudd til dagens Rema 1000 Røros.

REMA 1000 Bergstaden vil ha en bred presentasjon for lokalmat fra Rørosregionene og vi vil legge til rette for salg fra lokale leverandører med at de får benytte areal både inne og ute for presentasjon og salg av sine produkter. «Vi ser at ulike butikktyper i samme marked utfyller hverandre, og her ønsker vi å skreddersy en REMA 1000 som er et godt dagligvarealternativ for innbyggere i Røros og alle tilreisende….» Sier Vidar Andersen Regionsdirektør i Rema Midt Norge.

REMA 1000 ser at lokalmat selges best lokalt, og ønsker derfor å bruke REMA 1000 Bergstaden som et «butikk-laboratorium» for å se hvilke produkter fra Rørosregionen kunden vil ha mer av. Dette vil gjøre det enklere for oss å etablere lokale varer fra Røros både regional så vel som nasjonalt. 

Røros Dører og Vinduer (Isola) har siden ombyggingen i 2009 vært gjennom en stor endring både mht. kunder og produkter. Gjennom de senere årene har det blitt arbeidet etter strategien «Masseprodusert Skreddersøm» sammen med 3 andre bedrifter på Røros og med forskningsstøtte fra Sintef. Det betyr at Røros Dører og Vinduer produserer på ordre, dvs. etter kundens ønsker (skreddersøm) men med tilnærmet effektivitet som en masseprodusent, sier Tor Lømo-Hansen, daglig leder i Røros Dører og Vinduer

Samtidig har det vært en stor endring i hvilke produkter kunden etterspør. Tidligere var det koblete smårutete vinduer i umalt, hvit eller rød farge, samt typiske hyttedører og dører med «Røros-design» i furu. Nå etterspørres det i tillegg en stor variasjon av isolérvinduer med alle tenkelige vinkler, glasspakker og farger (en- og to farget). Dette er blitt det langt største produktområdet.
På dørsiden tilbys også dører med moderne funksjonalistisk design eller i andre materialer enn furu. 

Dette stiller større krav til at vi er fleksible i vår produksjon og at vi har medarbeidere med kompetanse tilpasset de endrede kundekrav.

Den store variasjonen samt utvikling av nye spennende produkter vil muligvis krever areal for å få til en rasjonell produksjon. Derfor vurderer vi en utvidelse for å kunne flytte om på produksjonslinjer og sette opp nye linjer dersom det er nødvendig, avslutter Tor Lømo-Hansen

Toyota Slettum Bil AS har siden oppstarten og flyttingen til Tollef Bredals vei, hatt sterk utvikling og har stabilisert seg på en solid omsetning og stabilt gode resultater. De neste årene vil Toyota komme med mange nye lanseringer, spesielt innenfor utslippsnøytrale drivlinjer, som flere elbilmodeller og hydrogen-teknologi. Allerede i løpet av de neste månedene så vil en varebil med elmotor være tilgjengelig. For Toyota Slettum Bil kan dette, sammen med en fortløpende vurdering av utvikling og forbedring av verkstedfasilitetene, medføre behov for større areal til bildriften. 

– Vi ønsker å utvikle oss videre, og ser mulighetene på området om vi får de økonomiske rammene innenfor hva vi klarer å forsvare i fremtiden. Toyota Slettum Bil ønsker i fremtiden å fremstå som fjellregionens mest miljøbevisste bilorganisasjon og skal bistå Toyota Motor Corporation med å nå sin visjon om null utslipp. «Ved hjelp av kontinuerlig forbedring (KAIZEN) jobbes det for reduksjon av vår forurensning og vårt forbruk av ressurser og energi.  sier Henrik Raaden Slettum. 

Gjøsvika AS har stor tro på prosjektet og arbeider nå videre for å realisere planene. Å benytte denne anledningen til å skape nye fremtidsrettede energiløsninger på næringsbygg, sikre og skape nye arbeidsplasser samt forskjønne innfartsåren til Bergstaden er bare noen av elementene som gjør dette spennende. Når nå disse planene blir kjent vil det kanskje også komme flere bedrifter som ønsker å være delaktig i dette. 

Soppkontrollen på plass

av

De to godkjente soppkontrollørene Anne Marit Strøm og Bjørg Ulsaker fra Trondheim sopp- og nyttevekstforening er på plass på torgplassen ved ungdomsklubben. Fram til 16.00 vil de ta imot alle som har sopp de vil ha kontrollert. Det er også utstilling av sopp

Soppkontrolløren tømmer soppkurvene helt, for å forhindre at det ikke har gjemt seg noen giftige forvekslingsarter under et lag med god matsopp. På soppkontrollen går de gjennom fangsten sopp for sopp.

Glimt fra håndballskolen

av

I helga har 112 unge håndballspillere deltatt under eliteserielaget St Halvards håndballskole i Verket. Eliteserieklubben har kombinert håndballskolen med en treningsleir på Røros. I går kveld spilte klubben en treningskamp mot førstedivisjonslaget Charlottenlund. Kampen endte med seier til CSK med ett mål.

Her er noen bilder fra ei minnerik helg i Verket.

Nytt liv for badeplassen

av

Torbjørn Maaø har tatt initiativ til oppussing av badeplassen ved Gjettjønna. Torbjørn bor nå på Hagan, men har vært hytteier på Røros lenge. Han brukte badeplassen for 20-30 år siden, og ble overrasket over hvor dårlig det stod til med badeplassen da han skulle bade der i fjor sommer. Da kom ideen om å få til igjen badeplassen, som også er en fin møteplass.

https://vimeo.com/356742470

I sommer startet han prosjektet med å få til nytt liv for badeplassen ved Gjettjønna. Han innkalte alle på Hagaen til møte.

– Jeg laget et skriv og gikk rundt til 200 – 250 postkasser å la igjen det, sier Torbjørn. I skivet fortalte han om prosjektet, og innkalte til et møte om badeplassen. 10 – 15 personer møtte opp på møtet ved Gjettjønna. Det ble valgt et nytt styre for Hagan Vel. Onsdag denne uken var den første dugnaden med rydding av kratt og skog ved Gjettjønna, på badeplassen. Denne uken ble også sivet som hadde vokst opp i tjønna tatt bort med ei maskin, sier han.

For at det igjen skal bli badeplass ved Gjettjønna måtte sivet bort. Det har vokst igjen litt så noe kratt må bort. I tillegg skal det mest sannsynlig ordnes med benker. Det er noen benker der, men de er gamle og halvråtne så det er ikke så trivelig. Huset med utedo skal males opp.

– Det blir mulighet til å være der en sen høstkveld også. Det er veldig fint nede ved Gjettjønna. Vi skal lage bålplass også. En trivelig samlingsplass, egentlig, sier Torbjørn.

Til neste sommer håper Torbjørn at det er fin sandstrand og flott gressplen å sole seg på. Arbeidet med å få til igjen badeplassen blir gjort på dugnad. Torbjørn er litt spent på hvor mye tid folk har i dag til å holde på med dugnad. Til å fjerne sivet var det innleid proff hjelp, det er det også for å legge på duk og til å kjøre på sand.

Fra tidligere finnes det noen midler fra Hagan Vel. I tillegg håper det nye styret å restarte med medlemskap for folk som bor på Hagan.

– Vi har selvsagt hatt kontakt med Røros kommune, for det er vel kommunen sin eiendom selve badestranden. Det har vært et samarbeid mellom Hagan Vel og Røros kommune. Vi holder på å restarte det igjen nå da, og er i dialog med dem om bidrag fra deres side, sier Torbjørn. Allerede nå ordner kommunen med toalettene og tømmer søppel på sine runder.

Torbjørn har fått veldig mange tilbakemeldinger om ideen sin.

– Veldig mye positivt, både fra yngre og eldre, både nye og gamle beboere på Hagan. Gamle beboere er veldig glad for at det her blir tatt tak i igjen. De som har flyttet inn synes at dette er et flott tiltak, så får vi se om de ønsker å bidra på dugnader og sånn. Jeg håper på det, sier Torbjørn, som har noen tanker om St.Hans-feiringen neste år.

– Jeg vet at fra gammelt av så var det mye folk nede der på St.Hans-aften. De samlet sammen til bål og folk bidro til det. Så det var et bra St.Hansbål nede ved Gjettjønna. Neste år håper vi at det er fint og flott der og at vi vil være mange store og små på St.Hans-feiring ved Gjettjønna, sier Maaø.

Foto: Tove Østby

Fikk interessen for politikk fra oldefar

av

Tonje S. Sandnes (19) er i disse dager fullt opptatt med årets valg. Hun jobber som fylkessekretær for AUF Trøndelag, og har sammen med nestlederen i AUF i Trøndelag ansvar for skolevalgkampen. Tonje bodde på Røros til hun var 7 år gammel, da flyttet hun og familien til Verdal.

– Jeg flyttet fra Røros når jeg var 7 år og har savnet Røros helt siden, sier Tonje S. Sandnes. I dag bor hun i Trondheim.

Tonje har ganske lenge vært opptatt av politikk.

– Vi snakker veldig mye og ofte hjemme om politikk. Jeg har snakket mye med oldefaren min opp gjennom tiden om alt fra problemer i hverdagen og til store verdensproblemer. Så det er der ifra jeg har fått med engasjement og interessen for politikk, sier Tonje. I september 2015 meldte hun seg inn i AUF.

For et år siden ble Tonje fylkessekretær for AUF Trøndelag.

– Det er en morsom og variert arbeidshverdag, som innebærer alt fra administrative oppgaver som økonomi, referater og planlegging av kampanjer. Til å reise rundt i hele det langstrakte flotte fylket vårt, og besøke alle lokallagene våre, sier hun.

Tonje har sittet i fylkesstyre i AUF i nord- og Trøndelag siden september 2016. Hun har hatt verv som internasjonal ansvarlig, skole og arbeid ansvarlig og økonomi og organisjonsansvarlig.

I tillegg til ansvaret for skolevalgkampen gjør Tonje også mye annet administrativt som må gjøres i valgkampen, som å hjelpe til med å ordne kaffeaksjoner, husbesøk og andre aktiviteter de har nå i valgkampen.

Selv om Tonje ikke har bodd på Røros på mange år så er hun fortsatt glad i stedet der hun bodde sine første barneår.

– Jeg er på Røros så ofte jeg får det til. Ingenting er som å komme hjem til Røros, den roen som er der finnes ingen annen plass. Jeg trives best på hytten vi har i Vika med utsikt over Aursunden, og hjemme i barndomshjemmet mitt som bestefar bor i, sier Tonje.