I slutten av måneden drar Kristine Schjølberg og Knut Brandstorp i Gambia-prosjektet til Gambia for å hjelpe barn ut av analfabetismen. I år går det mot ny innsamlingsrekord for prosjektet. Tidligere rekord er på rundt kr 50 000,-.
Knut Brandstorp er glad for at det går mot ny innsamlingsrekord.
Brandstop har jobbet med Gambia-prosjektet i 20 år. I løpet av disse årene er det blitt samlet inn over 1 million kroner. Det meste er blitt samlet inn i Rørosområdet.
– Det er ganske fabelaktig å tenke på. Et lite samfunn som da viser slik giverglede og kommer igjen år etter år med midler slik at disse barna kan lære ABC og D, tall og bokstaver, sier Brandstorp, som er svært takknemlig for givergleden hos Rørosingene.
– Det er klart at når du har merket denne entusiasmen igjennom alle disse årene, så vet man ikke egentlig hvordan man skal kunne få uttrykke takken på egne vegne, men alle mest fra alle disse lykkelige ungene. En unge i Gambia som kan begynne på skolen har faktisk en mulighet for menneskeverdig oppvekst og mulighet for å få et godt liv. Jo flere kroner som kommer inn i denne kofferten og kommer ut av den igjen, desto lykkeligere blir barna, sier Knut.
Han legger til at det blir litt underlig å tenke på at 10 av 10 barn i Gambia sitt høyeste ønske er å begynne på skole.
Sentraladministrasjonen har gjennomgått tallene fra Kommunebarometeret 2019 og sier at det er er fin nyhetssak, men at det ikke gir nødvendigvis et korrekt bilde av situasjonen i Røros kommune.
– Vi mener på ingen måte at Kommunebarometeret er feil, vi mener at Kommunebarometeret til tider kan gi et skjevt bilde fordi det til tider ikke tar høyde for lokale vurderinger, sier økonomisjef Roger Mikkelsen.
Kommunebarometeret plukker ut 151 parametere av totalt 13 000 som kommunene innrapporterer til SSB. Kommunal Rapport som gir ut Kommunebarometeret sier at de ønsker å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon.
– Kommunebarometeret er en årlig rangering av alle kommuner. Litt forenklet kan man si at måler Norges beste kommune og hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge for å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon, sitat Kommunebarometeret 2019.
Rådmann Jensås sier at blant annet interkommunale tjenester ikke blir synliggjort i Kommunebarometeret.
– Det er livet i lokaldemokratiets natur at man prøver å finne de beste løsningene ut fra de forutsetningene og rammene du har, hvordan du er satt sammen og hvordan ting ser ut i utgangspunktet. Hvordan man samhandler og finner gode løsninger på tvers blir ikke synliggjort i Kommunebarometeret. Når det gjelder interkommunale tjenester så tar ikke Kommunebarometeret høyde for det, sier Jensås.
Nye krav
Årets resultat for Røros kommune et fall fra en 268. plass i 2018 til en 308. plass i 2019 av totalt 422 kommuner. Kommunebarometeret blir klart hvert år når tallene kommunene har innrapportert til SSB foreligger. Det er i hovedsak to større områder som Røros ikke kommer godt ut av i Kommunebarometeret 2019; pleie og omsorg og skole. Jensås sier at årsaken til den lave skåren i skolen kommer av krav som først trer i kraft i 2025.
– Vi scorer ganske lavt på antallet godkjente lærere ut fra nye kompetansekrav i fagene norsk, engelsk og matematikk på lærerne fra 1. til 7. trinn. Men så er det slik at frem til 1. august 2025 har alle lærere med utdanning fra før 1. januar 2014 dispensasjon fra dette kravet, sier Jensås.
Det andre som gjør at man kommer ut dårlig i oppvekstsektoren er en feilrapportering. Det ser ut som man ikke gir leksehjelp.
– Vi gir jo leksehjelp men her har det skjedd en feilrapportering. Vi har kun rapportert hvilke trinn vi gir leksehjelp på, men vi har ikke rapportert at ungene er med på leksehjelpen, sier Ingvild Prøsch-Moen virksomhetsleder ved Røros skole.
Jensås sier at de går frem på mange områder i Kommunebarometeret, men at stupet innenfor skole er såpass stort at de ikke klarer å kompensere for fallet.
– Det er viktig å få frem at vi har gått frem på mange områder blant annet helse, men at stupet innenfor oppvekstsektoren er såpass stort at vi totalt sett faller nedover på Kommunebarometeret sier Jensås.
Varsler fokus på forbedringsarbeid
Rådmann Jensås har varslet et større arbeid med fokus på analyse av statistikk i forbindelse med forbedringsarbeidet i kommunen. Det arbeidet starter i 2020.
– Det vi har uansett tenkt med Kommunebarometeret og andre rapporteringer er at vi skal bli mye mer bevisst på at når vi rapporterer inn så skal vi rapportere riktig, det er en forutsetning på det man får ut. Videre derfra skal vi ta i bruk resultatene til forbedringsarbeid, slik at vi kommer oss vekk fra mønsteret at vi rapporterer uten å bruke tallene til noe. Vi ønsker å bruke alle rapporteringssystem slik, det handler om Kommunebarometeret, det handler om KOSTRA, det handler om brukerundersøkelser, det handler om innbyggerundersøkelsene som kommer om et par år igjen. Der settes det i gang et større arbeid fra oss i 2020 som allerede jeg har varslet om i organisasjonen. Vi skal komme oss fra rapportering til analyse i forbedringsarbeidet, sier Jensås.
De gamle 50- og 500-lappene tas ut av sirkulasjon 18. oktober, og blir dermed ubrukelige som betalingsmiddel. Får du likevel ikke brukt eller byttet sedlene før dette, er Norges Bank forpliktet til å ta imot sedlene ti år fram i tid.
Du har det med andre ord ikke travelt dersom du sitter på en bunke gamle 50- eller 500-lapper. Likevel er det enkleste enten å sette de inn på konto, bruke de opp eller veksle de til nye sedler før 18. oktober 2019.
Dersom du ikke gjør det, er det kun Norges Bank som er pliktig i å ta imot de Peter Christen Asbjørnsen- og Sigrid Undset-prydede sedlene. Leif Veggum, direktør for kontante betalingsmidler i den norske sentralbanken, anbefaler at sedlene brukes eller byttes inn før 18. oktober.
– Selv om enkelte banker fortsatt vil akseptere dem, er det bare Norges Bank som er pliktig til å ta imot gamle sedler etter denne datoen, sier han til Dinero.no
Gamle sedler kan veksles inn i ti år
Selv om du ikke kan bruke sedlene i butikken, velger banken din selv om de ønsker å ta imot pengene eller ikke etter 18. oktober, til tross for at de ikke er pliktige til det.
Det tryggeste alternativet er uansett å veksle inn sedlene hos Norges Bank, som er pliktige til å ta imot sedlene kostnadsfritt i ti år etter at de har utløpt. Etter denne perioden vil du ilegges et gebyr for å veksle gamle sedler.
Du kan veksle sedlene hos Norges Banks depoter i de største norske byene, og du har også mulighet til å sende sedlene i posten og få de satt inn på konto.
Av de utgående sedlene er rundt 12,4 millioner 50-kronesedler og 8,1 millioner 500-kronesedler fremdeles i omløp. Det betyr at 42,2 prosent av dagens 50-kronesedler og 72,9 prosent av dagens 500-kronesedler er byttet ut med den nye utgaven.
Sedler med prisvinnende design
Tilfeller av falskmyntneri, også kalt pengefalsk, var med 89 anmeldte tilfeller nesten fire ganger så lavt i 2018 som de 346 tilfellene i 2017. Det er likevel sikkerhet som har vært drivkraften for å bytte ut de gamle sedlene.
Blant elementene som skal sørge for økt seddelsikkerhet er iriserende designelement, lundefugl i vannmerkeform, kjetting som beveger seg og mikroskrift. Samtidig gjennomgår sedlene en historisk endring ved å ikke lenger avbilde folkekjære nordmenn, men grafiske elementer.
Eventyrsamler Peter Christian Asbjørnsen på den gamle 50-lappen byttes ut til fordel for Utvær fyr, med et pikselert fyrtårnslys på seddelens bakside. Sigrid Undset på 500-lappen erstattes av redningsskøyta RS 14 «Stavanger», hvorpå baksiden prydes av en pikselert oljeplattform. The Metric System står for forsidedesignet, SnøhettaDesign står for baksidedesignet.
Designet og sikkerhetselementene gjorde at Norges Bank vant prisen «Banknote and Currency Manager of the Year» for sedlene.
– Vårt inntrykk er at de nye sedlene er blitt svært godt mottatt, både blant publikum, presse og i designmiljøet.
Kontantbetaling avtar: – Brukerne velger
Sammenlignet med 2017 minket kontantuttaket i minibanker med 13 prosent i 2018. I samme periode sank cashback-uttaket i butikk med 18 prosent. Samtidig øker kortbetalinger – det ble gjennomført 2,5 milliarder korttransaksjoner i 2018, ifølge Norges Bank-memoet «Kunderetta betalingsformidling 2018».
– Det er brukerne som velger om de ønsker å bruke kontanter, kort eller andre betalingsløsninger. Så lenge det finnes noen som ønsker å bruke kontanter, er det Norges Banks oppgave å dekke etterspørselen med sedler som er sikre i bruk, forteller Veggum i Norges Bank til Dinero.no.
Kontanter har en stor rolle som beredskapsløsning dersom elektroniske systemer streiker, og mange mener kontanter er det mest demokratiske betalingsmiddelet. Samtidig har andelen kontanter i sirkulasjon minket drastisk de siste årene. Ved utgangen av 2018 var 41,7 milliarder kroner i kontanter i omløp – et tall som stabilt har ligget på 50 milliarder de siste ti årene.
– Selv om etterspørselen etter kontanter er redusert, synes bruken fortsatt å være så stor at det trolig er et godt stykke fram til det kontantløse samfunnet.
Regjeringens forslag til Statsbudsjett 2020 er det dårligste budsjettet for samiske formål som den borgerlige regjeringen har kommet med på seks år, tatt prisjustering i betraktning. Sametingsråd Henrik Olsen er svært skuffet over tallene. – Det er en kraftig realnedgang.Det blir noen smertefulle budsjettforhandlinger framover, sier Olsen.
Sametinget vil ifølge budsjettforslaget forvalte 518 861 mill. kroner i 2020. Dette er en økning på 15,8 millioner kroner fra 2019. Inkludert i dette forslaget er en bevilgningsøkning på 13 millioner kroner til oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket, midlene skal gå til ulike tiltak for styrking av de samiske språkene. Tiltakene som iverksettes skal avklares i konsultasjoner med Sametinget. I tillegg er det foreslått å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til samiske organisasjoner som arbeider mot mobbing.
– Økningen totalt er på 15,8 millioner kroner, eller 3 prosent, men 14 millioner kroner av dem er øremerket. Når vi tar bort øremerkede midler sitter vi igjen med 0.32 prosent i vekst, som skal dekke pris- og lønnsjustering. Det er en kraftig realnedgang på 12 millioner kroner, som gjør at vi må gjøre drastiske grep. Dette vil bety knallharde budsjettforhandlinger, sier Olsen.
Olsen sier at dette budsjettet vil få alvorlige negative konsekvenser for Sametingets egen politiske og administrative drift, samt alle institusjonene som sorterer under Sametingets portefølje.
– Dette vil få alvorlige konsekvenser for samiske museer, samiske språksentre – alle de samiske institusjonene som vi finansierer, i tillegg til Sametingets drift. Det er også en kraftig overstyring av Sametingets sjølstyre og hensikten med den den nye budsjettordningen. Regjeringen har her prioritert hvor vi skal øke, og overlater til Sametinget å måtte kutte tilsvarende andre steder i budsjettet, sier Olsen.
Allerede før helgen kom det en budsjettlekkasje som viser at det settes av 15 millioner kroner til samiske digitale læremidler. Tallene fra i dag viser også at det satses på oppfølging av Hjertespråket. Sametinget har dermed fått gjennomslag for disse budsjettbehovene.
– Det er positivt med disse økningene, men i bunn og grunn viser dette budsjettet en reell nedskalering av samisk virksomhet over hele linja, sier sametingsråd Henrik Olsen.
Pressemelding fra Statskog og Norges Jeger og Fiskerforbund:
Statskog og Norges Jeger og Fiskerforbund frykter at jakt i Norge rammes av misforstått kamp for klima og dyrevelferd.
– Jeg er redd en miks av klimafundert kjøttskam kan stille jegerne i vanry. Det vil å så fall være en gedigen misforståelse med motsatt effekt, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.
Mer klimavennlig kjøtt
Norge er regnet for å være blant de beste i verden på god dyrevelferd og lite klimaavtrykk i sin kjøttproduksjon. Statskogs fagsjef mener at mer viltkjøtt vil gi et ekstra positivt utslag på miljøbelastningen.
En gjennomsnittsnordmann spiser knapt halvannen kilo viltkjøtt i året, etter at jegerne har gått milevis i skog og fjell for å felle vilt som har beitet på naturlige vekster og bær ute i marka.
– Jakta er viktig for folkehelsa, kjøttet er veldig sunt og vi høster av et klimavennlig overskudd i naturen, sier Breisjøberget.
Vil ha mer jakt
Informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Espen Farstad, har også måttet forsvare jakt mot kjøttmotstandere.
– Det burde være unødvendig. Fra et dyrevelferdsperspektiv er det lite som slår viltkjøttet som høstes fra naturen hvert år. Det handler om dyr som lever i sitt rette element og som felles av kunnskapsrike jegere med stor respekt for naturen. Disse tradisjonene bør vi mer enn noen gang ta vare på, sier Farstad.
Han mener det på generelt grunnlag er rom for å høste mer hjortevilt.
– Det er bærekraftig å felle mer elg og hjort enn i dag. Det vil gi færre påkjørsler og mer sunt kjøtt på norske middagsbord, sier informasjonssjefen.
10 personer har søkt på stillingen som byggesaksbehandler ved avdeling for plan og miljø i Røros kommune. Søknadsfrist var 10. oktober. Det var 4 menn og 6 kvinner som søkte på stillingen.
De som har søkt på stillingen er:
Ahmad Alshaaban (25) fra Sellebakk – Byggesaksbehandler
Lorena Araya (47) fra Stavanger – Sivilarkitek og prosjektleder
Guro Bredenbeck (35) fra Gjøvik – Arkitekt
Lin Li (40) fra Narvik – Nyutdannet sivilingeniør
Eli Roll (49) fra Glåmos – Prosjektmedarbeider teknisk etat
Risten G Sara Anne (31) fra Alta – Ingeniør
Trond Saure (37) fra Florø – Arbeidssøkende
Ida Ofstad Skolmli (25) fra Trondheim – Selvstendig næringsdrivende og student
Kristian Bendiksen Stangvik (30) fra Tynset – Avdelingsingeniør/Byggesaksbehandler
Arne Marius Holden Utne (30) fra Heimdal – Anleggsleder
Røros AUF skal arrangere innebandy ut skoleåret. De viderefører tradisjonen med inkluderende lavterskelstilbud som Arbeidernes Idrettsforbund en gang hadde.
– Vi prøver å videreføre arven etter AIF, Arbeidernes Idrettsforbund. Ideen bak dette var å ha et idrettstilbud som alle kunne være med på som ikke er konkurranseorientert. Målet er å få til et mest mulig inkluderende innebandytilbud, sier Ivar Østby leder for Røros AUF.
Østby sier at man ikke må være flink for å bli med, han har selv ikke spilt innebandy før. Tilbudet er for alle under 35 år siden det er som AUF organiserer og betaler for aktiviteten.
– Jeg har ikke spilt innebandy før selv, men Petter Eide Hagen er med og organiserer kveldene og han har vært med å driftet innebandykvelder tidligere. Vi leier en hall i Verket og håper på støtte fra Røros kommune for å få det til, hvis ikke setter vi av frifondsmidler til å betale for det sier Østby.
Galåvolden Gård er med i sesong 3 av Smakslandet som vises på Matkanalen. Det er Oda Christensen som kokkelerer med Galåvolden Gård sin populære RørosIs.
– Vi er stolte av å ha spesialitetsmerke på mange av våre produkter, og at vi fikk bli med på denne sesongen med isene våre, skriver Galåvolden Gård på sin Facebook-side.
Matkanalen besøker matbønder fra nord til sør i Norge. Smakslandet sesong 3 hadde premiere på Matkanalen 1. oktober, og det sendes seks nye episoder utover høsten. Smakslandet vises klokken 21.10 i morgen kveld.
Matkanalen er en TV-kanal som ble lansert i Norge 1. desember 2015. Matkanalen finnes på Altibox, Get, Canal Digital Satellit, Canal Digital Kabel, RiksTV underholdningsportalen, Viasat/Viafree og Nextgentel. Matkanalen oppgir at de når 82% av Norges husstander gjennom basispakkene. Kanalen er reklamefinansiert og sendes på TV, hver dag og natt, hele uken.
Denne uken er det 40 år siden sultestreikene startet utenfor Stortinget i forbindelse med Alta-aksjonen, og det er 30 år siden Sametinget ble åpnet. Regjeringen velger å markere dette med en trist budsjetthilsen til samene i årets forslag til statsbudsjett. De sier til Sametinget: Dere skal bruke 13 millioner til å prioritere satsninger i samisk språk, og så får dere bestemme selv hvem i Sápmi som skal få kutt for å betale for det.
Folk har rett å få vite hva som i praksis skjer her. Det det som blir igjen å “fordele” på hele det samiske samfunnet etter at de øremerkede midlene er brukt der de må brukes, er 1,8 millioner kroner. Det betyr 0,32 % i lønns- og prisvekst til hele det samiske samfunnet. I følge regjeringens brev til Sametinget er dette beregnet for å dekke lønns- og prisvekst for Sametingets egne ansatte og politikere, men ikke til alle samiske museer, teatre, språksentre, organisasjoner, kulturhus, festivaler, forlag, kunstnere, forfattere, næringsutøvere osv. De skal i følge regjeringen få 0 % lønns- og prisvekst. Til sammenligning er prisveksten ellers i statsbudsjettet på 3 % økning.
I praksis er beskjeden fra regjeringa til Sápmi at hvis Sametinget vil gi samiske arbeidere lønnsvekst neste år, som alle andre får, så må vi selv finne ut hvem som skal få kutt i budsjettet. Så selv om det er positivt at det gis midler til nødvendige og gode samiske tiltak, så er det vondt når det samtidig følger med en beskjed om at en ansatte blant annet på samiske museumer ikke er beregnet å få lønnsvekst neste år. Vi kan ikke la oss blende av skrytelista til regjeringa, for reelt sett er det snakk om et betydelig kutt til det samiske samfunnet.
Man tror knapt at det er sant, og den første impulsen er å legge seg ned å gråte når man tenker på konsekvensene dette har for et samisk samfunn som allerede er sulteforet og sliter med å få endene til å møtes i den evige kampen for å berge språk og kultur. Behovene er enorme, og det daglige arbeidet med å bevare språk og kultur er overveldende stort for alle som arbeider med det. Når hvert samiske senter må oppleve usikkerhet på grunn av statsbudsjettet, så er det en skammelig splitt- og herskstrategi fra regjeringen sin side. “La dem kjempe mot hverandre på Sametinget, så de ikke kommer hit og plager oss” kan man se for seg at de tenker i regjeringskontorene.
Den andre og mer konstruktive impulsen er imidlertid å samle oss og få ut budskapet om hva vi faktisk mener om denne behandlingen fra staten. Konsekvensen av at regjeringen reelt sett gir kutt til samiske institusjoner og tiltak, er potensielt katastrofalt for utdøende samiske språk og samisk kultur som i mange områder er svært skjør etter en lang fornorskingsprosess. Medlemmene og velgerne til regjeringspartiene har rett til å vite at de bidrar til å kutte til samene.
Mens vi hedrer Alta-aksjonistene for bidraget deres til utviklingen av samepolitikken, og mens Sápmi feirer at 30 år siden den store dagen da Sametinget ble åpnet, så markerer regjeringen med å sende det samiske samfunnet en svært kjip hilsen. Det er trist og det minner oss om at vi enda må kjempe for at det samiske samfunnet skal få like vilkår som det norske. Det er selvfølgelig uholdbart at et norsk museum får lønnsvekst men ikke et samisk museum, og det overrasker meg gang på gang at en sånn forskjellsbehandling enda forekommer mot samene i 2019. Regjeringspartiene må rette opp i denne skandalen når Stortinget skal behandle budsjettet, og sørge for at det også beregnes lønnsvekst til samiske arbeidere i 2020.
Runar Myrnes Balto, leder av Norske Samers Riksforbund (NSR)
Stein Vidar Kommandantvold og Linda Loktu vant i helga VM i Rørospols for 3. gang, dermed får de vandretrofeet til odel og eie. Juniorklassen ble i år vunnet av Frida Skott og Amund Bråten Granøien.
Arrangør av dansehelg i Vauldalen var Brekken Spell- og Danselag og Vauldalen Fjellhotell. I tillegg til VM i Rørospols inneholdt helga konserter, kurs og dans med mange fornøyde tilreisende til stede. Arrangementet var i år en del av Artut Kulturfest på Røros.
