Norsk landbruk og norsk mat er ingen miljøversting

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen:


Vi får stadig høre i media at vi må redusere vårt kjøttforbruk for å redde klima. Dette er etter min mening en skikkelig skivebom og direkte feil. Nylig ble klimakur 2030 lansert og der foreslås det å legge ned over 6300 årsverk i landbruket. De årsverkene gjelder hovedsaklig der det produseres kjøtt. 


På Røros er vi veldig stolte av lokalmaten vår og Rørosmat. Det kan vi med god grunn være stolte av. Det å produsere lokal og kortreist mat er noe vi skal være stolte av og ikke skamme oss over. På britania i Trondheim der speilsalen nå har fått en Michelin stjerne brukes det råvarer fra Røros og Rørosmat. Hva en slik storstilt nedleggelse av årsverk innen norsk landbruk vil ha å si for Rørosmat er ikke godt å si, men det har neppe en positiv effekt.
I klimadebatten i dag hører vi ofte at rødt kjøtt og spesielt kua er en av miljøverstingene, men få er nok klar over hvor viktig drøvtyggere er for klima. Vi vet at kyr, sau og geit er med på å binde karbon gjennom beiting. 


For å sitere   Margaret Hellestad Eide som er prosjektleder i Agri Analyse^  Vi ser at optimal beiting kan bidra positivt i klimaregnskapet gjennom karbonlagring i jorda. Årsaken er at beiting stimulerer rotsystemet til plantene og dermed lagring av karbon.
I tillegg er beiting i utmark med på å sikre biologisk mangfold og ikke minst matsikkerhet.
 Fra kua får vi ikke bare kjøtt, men også melk. I tillegg har TINE nå begynt å kjøre biler som går på kumøkk. I følge TINE kan møkk fra ei ku gi sammen med matavfall gi nok biogass til å drive en liten personbil i ca 25 000 km. Det er definitivt klimavennlig. Fra sauen får vi ikke bare kjøtt, men ull som gir mange varme og behagelige klesplagg.


Vi står ikke bare ovenfor en klimakrise, men også tap av biologisk mangfold i en skala verden aldri før har sett maken til. Dette er gjengitt i en rapport som FN har publisert. Det er her kua, sauen og andre drøvtyggere kommer inn i bilde. Drøvtyggere spiller dermed en stor rolle i å hindre gjengroing, tap av biologisk mangfold og unngå gjødsling av utmarka.


Både Parisavtalen og FNs klimapanel er tydlige på at hvert land har et ansvar for å sikre befolkningen sin nok mat. Det å da skulle kutte over 6300 årsverk i landbruket harmoniserer dårlig med å være selvforskyldt med mat. Spesielt når vi har et mål om å få opp befolkningstallet. Er det noe vi trenger alle sammen så er det mat og et variert kosthold.
Min oppfordring er å spise norsk mat, lokalprodusert mat, spis sesong og at alle spiser opp maten sin. Velg norsk kjøtt og norske meieriprodukter neste gang du handler på butikken. Det er ikke bare klimavennlig, men bidrar også til å opprettholde mange arbeidsplasser i distriktene.


Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti.

AtB AS er udemokratisk og byråkratisk og bør avvikles

Leserinnlegg fra Bjørn Salvesen:

Kollektivtilbudet i Trøndelag er et vesentlig element i å opprettholde bosetting i distriktet ved å tilby relevant transportfrekvens til nabokommuner og inn til fylkeshovedstaden Trondheim, samt å tilby en effektiv daglig forflytning av en stor prosent av innbyggerne i Trondheim med omland. AtB har bare lykkes delvis med dette.

Det har åpenbart vært utfordringer i flere år med informasjonsflyten fra politisk nivå via administrasjonen inn til ledelsen i AtB, og vise versa. Derfor la den fremlagte saken i Trøndelag Fylkesting 26.februar opp til at «Trøndelag fylkeskommune (TRFK) må revidere, presisere og harmonisere styringsverktøy for eierskapet i AtB.»

Videre står det at «Harmoniseringsarbeid innebærer en systematisk gjennomgang av eiermelding, eierstrategi og rammeavtale. Selskapets vedtekter kan tilpasses eiers signaler gjennom generalforsamling.»

«Gjennomgangen av dokumentene skal bidra til ryddig, tydelig, klart og forutsigbart eierskap. Harmoniseringen vil sørge for at forhold reguleres i riktig dokument, dobbeltbehandling skal unngås i tillegg skal det være fokus på konsekvent ordbruk,» står det også.

Svært mye av de overnevnte nødvendige men enormt tidkrevende byråkratiske prosesser skyldes eierstrukturen av AtB i et AS.

Fylkestinget hadde tidligere i møtet en glimrende gjennomgang av mulige offentlige selskapsformers egenskaper, og et offentlig eid Aksjeselskap kunne skilte med følgende karakteristika:

  • Demokratisk kontroll er svært krevende da det eneste formelle møtet med eier (fylkeskommunen) og daglig ledelse i AtB er den årlige generalforsamlingen.
  • Det er ikke krav til åpne styremøter eller tilgjengelige referater.
  • Eiers/fylkestingets styring er følgelig indirekte, og de folkevalgtes kontroll er lav.

Så hvorfor er det så populært med selskaper i det offentlige? 

– Fordi det er «moderne» ble det sagt. Fordi «alle de andre gjør det».

Ikke et godt utgangspunkt. Og rollen som både eier av selskapets aksjer, bestiller av transporttjenester fra det samme selskapet , og ikke minst betaler av disse tjenestene, er særs krevende.

I mitt virke som varaordfører på Røros i forrige periode hadde jeg flere møter med AtB med formål om å stoppe en potensiell radbrekking av busstilbudet fra fire til én daglig avgang mellom Røros og Trondheim fra 2021, som jo ikke er politisk ønsket av noen. Man møter hyggelige mennesker i AtB, og de er profesjonelle. Men i tillegg til foreløbig ikke å ha fått konkret gjennomslag for ønsker fra kommunene Røros, Holtålen og Midtre Gauldal, er følelsen av å snakke med et «selskap» distansert fra det offentlige tjenestetilbudet og offentlig sektor fremtredende. AtB oppleves som en motpart. Det er ingen god følelse.

I det framlagte forslaget fra posisjonen som ble vedtatt er et vesentlig element å se nærmere på framtidig selskapsform for AtB før sommeren. Det er jeg svært godt fornøyd med, og håpet er et flertall for å legge ned selskapet, og ta kollektivtilbudet tilbake i egenregi av fylkeskommunen. Da får man politisk kontroll med denne viktige sektoren, og man slipper et unødvendig byråkratisk kontrollregime.

Bjørn Salvesen

Trøndelag fylkesting (uavhengig)

Testing – koronaviruset

Røros kommune forbereder seg på å håndtere smittede med koronavirus, og har utarbeidet egne prosedyrer for dette. Hvis pasienter på Røros skal testes, vil de etter en telefonsamtale med lege, motta besøk i hjemmet av helsevakt. Helsevakt er en sykepleier/paramedic, som er opplært i å utføre testen. Selve testen er en enkel prøve som tas fra nese/svelg.

+ Uttaler seg etter møte i morgen

De fire, som har trukket seg fra sine verv i styret for Ren Røros AS, Henrik Grønn, Anne Grethe Beck Andersen, Erland Sjøvold og May Kristin Knutsen, varsler at de vil komme med en felles uttalelse om saken etter et møte i morgen ettermiddag.

– Vi hadde egentlig ikke tenkt å si mer om dette, enn det som står i pressemeldingen fra oss, men vi vil imøtegå det styrelederen sier. Vi vil møtes i morgen ettermiddag, og komme med en uttalelse etter det møtet, sier Erland Sjøvold til Rørosnytt.

+ Veldig overraskende at fire styremedlemmer trekker seg

Styrelederen i Ren Røros AS, Per Morten Hoff, er svært overrasket over at fire styremedlemmer trekker seg fra sine styreverv. Konsernet Ren Røros AS styrer i følge ledelsen mot et lite overskudd i regnskapet for 2019. Selskapet er i en omstilling, og har investert i fem virksomheter, som går i annen retning enn tradisjonell E-verksdrift. Etter det Rørosnytt kjenner til, er disse investeringene noe av konfliktens kjerne.

Ordinær generalforsamling i Ren Røros AS er i midten av mai. Selskapet er nå avhengig av at varamedlemmene møter, for å ha et beslutningsdyktig styre. Hvis et selskap ikke har et beslutningsdyktig styre, må det avholdes ekstraordinær generalforsamling. Innkalling må i såfall komme seks uker før møtet skal være.

– Dette kom som lyn fra klar himmel. Dette er et forsøk på kupp, der kuppmakerne vil innsette seg selv. Jeg er innstilt på å arbeide videre med Ren Røros AS, og jeg er overbevist om at vi skal komme styrket ut av denne situasjonen.

+ Styret i Ren Røros i oppløsning

Flertallet i konsernstyret til Ren Røros as, har i dag fratrådt sine styreverv. Henrik Grønn, Anne Grethe Beck Andersen, Erland Sjøvold og May Kristin Knutsen har takket for seg på grunn av mistillit til ledelsen i selskapet.

– Bakgrunnen for dette er bekymring over måten styret og selskapet blir ledet på. Dette har bl.a. medført mangel på viktig økonomisk innsyn for styret over tid. Vi finner det derfor ikke lenger forsvarlig å sitte med det lovpålagte ansvar som styrevervene medfører, skriver de fire i en pressemelding i kveld.

De tre som ikke har forlatt styret i kveld er styreleder Per Morten Hoff, Øystein Ødegård Thorsen og Greta-Christina Kelwing-Haugberg. Største eier i Ren Røros AS er Røros kommune, med 66,8% av aksjene. Resten av aksjene eies av private samt noen lag og foreninger.

+ Ny feier

Tommy Gjersvold har takket ja til å bli feier hos Røros brann- og redningstjeneste. Dette er en 100% fast stilling. Det var ni menn som søkte på stillingen.

Primæroppgavene til feiing og tilsyn i Røros kommune er alt av brannforebyggende tjenester. Feieren utfører kontroll og feiing med piper og ildsteder. Med tilsyn menes forebyggende brannvern og kontroll med særskilte bygninger.

Fra 2019 ble det startet opp med feiing og tilsyn av fritidsboliger i Os, Røros, Holtålen og Tydal kommuner, og dette vil foregå over en periode på 5 år. Alle fritidsboliger som får feiing og tilsyn blir kontaktet i forkant av dette.


+ Tilskudd til Den kulturelle spaserstokken

Røros kommune er tildelt kr 45 000,- til Den kulturelle spaserstokken i 2020. Trøndelag fylkeskommune fordeler kr 2 900 000 til fylkets kommuner til Den kulturelle spaserstokken i 2020. Midlene fordeles etter antall innbyggere over 67 år i kommunen, med garanti for en minstesum på kr 25 000. Trøndelag fylkeskommune har mottatt søknad fra 38 kommuner.

Pengene skal gå til profesjonell kunst- og kulturformidling innen alle sjangre som gir eldre et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de befinner seg i dagliglivet. Tilbudet må gjerne skje i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører på lokalt eller regionalt nivå.

Tilskuddet ikke skal benyttes til bevertning, investeringer, utstyr, administrasjonstiltak, planleggingstiltak eller kompetanseutvikling.

+ “Tå fjell e du kømmen og te fjell ska du bli”

I år setter 10. klasse ved Røros skole opp musikalen ​An-Magritt ​på Storstuggu. Dette er den 17. forestillingen i rekken av sceneproduksjoner ved Røros skole, og det har blitt en tradisjon de er stolte over.

-På 7.trinn satt vi opp musikalen ​Bør Børson Jr.,​ og vi har blitt godt kjent med vår folkekjære forfatter Johan Falkberget. I anledning fjorårets Falkberget-jubileum passer det godt å hedre Bergstadens store forfatter, sier Kornelia Nilsgård Skancke i Mediagruppen.

Dette er en stor og krevende oppsetting med et stort og innholdsrikt manus. Mange replikker er på dialekt. Edvard Normann Rønning har skrevet manus fritt etter ​Nattens brød​ og Henning Sommerro har komponert musikken. Begge er invitert til premieren.

10.trinni bruker profesjonell lyd- og lyssetting, samt erfarne musikere. De fleste elevene har roller på scenen, i tillegg til at mange jobber med scenografi, kostymer, kulisser, media m.m. Alle bidrar på ett eller annet vis. Gjennom denne prosessen kommer elevene tettere på hverandre, og blir en mer sammensveiset gjeng.

-Man får vennskap og minner for livet, og dette blir en verdig avslutning på 10 års skolegang for vår del, sier Kornelia Nilsgård Skancke. Hul legger til at de jobber på spreng hver dag fra 2. mars frem til forestillingene tirsdag 17. mars og onsdag 18. mars. Dere er hjertelig velkommen til å oppleve dette fantastiske stykket med oss.

“Tå fjell e du kømmen og te fjell ska du bli”.

+ Rørosseier i Finnmarksløpet?

I årets Finnmarksløp som starter i morgen er det tre rørosinger som deltar. Det er Ove Grytbakk, Niklas Rogne og Amund Kokkvoll.

Alle tre skal kjøre F600 som er den “korte” distansen (600 kilometer), og de har alle tre kjørt Finnmarksløpet tidligere.

Ove Grytbak kjørte veldig godt under årets Femundløp og selv om spannet slet med diaré kom han inn på en sterk 5. plass. Treningsmakker Klas Sommer som er med opp til Finnmark som handler sier at Grytbakk vil være med å kjempe i toppen.

– Ove har et godt spann som han beviste i Femundløpet, og kommer til å hevde seg høyt oppe på resultatlistene, sier Sommer.

Niklas Rogne måtte bryte årets lange Femundløp og slikt sett er det mer uvisst hvordan spannet han er i år. Tradisjonelt sett har han god nok kapasitet til å komme blant de fem beste i klassen.

Amund Kokkvoll som kom en 14. plass i årets Femundløp har deltatt i det lange Finnmarksløpet en gang tidligere, men valgte da å bryte. Amund kan imidlertid gå helt til topps som de andre to rørosingene men det handler mye om flaks og å unngå skader på hundene.

Alle tre kjører for Femund Trekkhundklubb. Vi kommer til å følge disse kjørerne i årets Finnmarkløp og komme med jevnlige oppdateringer underveis.