I høst starter Røros IL opp Allidrett for barn og ungdom i alderen 10 – 19 år. Oppstart er fredag 18. oktober. Barn født 2007 – 2009 trener først på ettermiddagen, deretter trener ungdom født 13 – 15 år og tilslutt ungdom 16 – 19 år. Det er Mate Maraca som skal være trener.
Perioden fra 18. oktober og frem til 20. desember skal være en prøveperiode. Oppmøte og interesse vil være viktige faktorer for om dette kan bli et permanent tilbud. Allidrett-treningene frem til jul er gratis for alle medlemmer i Røros IL. De som har sluttet med idrett eller ikke er medlem i Røros IL kan også møte opp.
Noe av ideen bak tilbudet er å få ungene/ungdommene til å bruke også andre deler av kroppen enn det som blir brukt under «spesialtreningene». Dette styrker kroppen og kan hindre fremtidige skader. Det er også ment som et «lavterskeltilbud» og kan være med på å rekruttere barn/ungdom inn i idretten for første gang, eller etter et fravær.
Allidrett for barn i alderen 5-9 år er allerede startet opp, det som tidligere het Idrettsskole.
Rundt på Røros nå foregår flere graveprosjekter. I Lorentz Lossiusgate er det en privat vannlekkasje som repareres, mens på Hagaen legges det nye vann og avløpsledninger.
– I Lorentz Lossiusgate er det snakk om en privat vannledning der det har vært sprekk i en koblingsdel. En helt vanlig hendelse som skjer flere ganger i året. Arbeidet her forventes å være ferdig på fredag, sier Kristian Horten avdelingsleder for teknisk drift i Røros kommune.
Arbeidet på Hagaen dreier seg om sanering av vann og avløpsledninger opp mot Rørosrein og er et kommunalt prosjekt.
– Arbeidet på Hagaen forventes å være ferdig medio november. Det var egentlig ikke planen å stenge Dalsveien men grunnforhold gjorde at det ble nødvendig. Vi forventer at arbeidet ikke vil påvirke offentligheten etter man har blitt ferdig med arbeidet under veien, sier Horten.
I tillegg legges det fiber i Svenskveien av REN Røros.
I Svenskveien legges det ny fiberkabel. Foto: Tore Østby
I dag lanserer Aker BioMarine Qrill Pet Arctic World Series (QPAWS), verdens første offisielle internasjonale mesterskap for hundekjøring. Femundløpet er eneste norske og europeiske løp på lista.
På helt nye digitale plattformer og internasjonal TV, vil Femundløpet og regionen nå ut til et større publikum enn noen gang. Målet for satsingen er å bringe spenningen, gleden og prestasjonene fra de mest eksotiske arktiske hundesledeløpene til et verdensomspennende publikum.
– Vi er stolte over å få den unike muligheten til å samarbeide om utvikling og synliggjøring av hundesporten og profilene sammen med Aker Biomarine og tre andre internasjonale anerkjente hundeløp. Iditarod i Alaska er ett av dem, der nordmannen Joar Leifseth Ulsom i 2019 kom i mål 12 minutter bak vinneren. Dette mener vi er rett vei å gå, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll i Femundløpet.
Femundløpet har over en 30-års periode blitt bygd opp til et godt anerkjent internasjonalt arrangement.
– Det er er ene og alene noe vi kan takke ildsjeler, frivillige og støttespillere for. Vi har i år brukt mye tid og energi for å komme dit vi er nå, men mye gjenstår før vi tar det endelige steget ut til et verdensomspennende publikum, sier Kokkvoll, og understreker at kommende sesongs løp er et steg i en flerårig satsning.
– Dette er også et grep i retning av å bli mer økonomisk bærekraftig, både for oss og sjekkpunktene. Samtidig ønsker vi å få opp premiepotten til våre kjørere. Oppmerksomheten bør generere økt inntekt til sjekkpunktene og den produktutviklingen vi på sikt skal komme med. Sitter vi med hendene i fanget blir det ingen utvikling, mener han, og legger til at den videre utviklingen skal skje i tett samarbeid med utøverne.
– Vi er forberedt på at vi kan bli møtt med skepsis og konfrontert med at dette vil føre til økte påmeldingsavgifter og kommersialisering av Femundløpet. Det korte svaret er nei – for deltakerne får dette ingen praktisk betydning, annet enn økt oppmerksomhet for sporten og deltakerne, sier Kokkvoll.
– Forhåpentligvis øker dette interessen for hundekjøring på lik linje som det som har skjedd med sjakksporten, mener han. Den første sesongen av QPAWS2020 består av fire legendariske hundeløp; Femundløpet, Iditarod i Alaska, Volga Quest i Russland og John Beargrease i Minnesota. QPAWS2020 gjelder for klassen F650 i Femundløpet.
Cupen er et resultat av Aker BioMarines engasjement for hundehelse og hundekjøring, og konsernet har de tre siste årene jobbet med utøvere og løpsarrangører for å lære mer om sporten og de mange elementene som representeres. Sammen med internasjonal dekning på TV og nett, betyr QPAWS-satsningen også et helt nytt, GPS-basert trackingsystem som gjør publikumsopplevelsen av løpet enda bedre. Mer informasjon om TV-sendinger og poengsystem blir offentliggjort innen kort tid.
– Vi tror på sporten og kulturen, og mener den omsider kan få den internasjonale oppmerksomheten og anerkjennelsen den fortjener, sier administrerende direktør, Matts Johansen i Aker BioMarine, og sier de allerede er i kontakt med flere potensielle løp til å utvide mesterskapet i 2021.
– Flere eldre, behov for mer avansert helsehjelp og raskere utskriving fra sykehus, det er virkeligheten. Regjeringen må nå slutte med underfinansiering og gi folket de helsetjenestene de har behov for, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By i en kommentar til årets statsbudsjett.
Rørosnytt har tidligere skrevet om underfinansieringen av helse- og omsorgssektoren på Røros og det ser ut til at trenden bare fortsetter med dette statsbudsjettet.
De økonomiske rammene for sykehusene og veksten i de frie inntektene til kommunene må økes betydelig mer enn regjeringens forslag for å møte pasientenes behov, sikre en bedre bemanning og utvikle helse og omsorgstjenestene.
Aktivitetsøkningen i sykehusene er nå nedjustert til 1,5 prosent, mot 1,7 prosent tidligere år. Begrunnelsen fra regjeringen for nedjusteringen er at sykehusene ikke har klart målet på 1,7 tidligere uansett. – Det er jo fordi de har fått for lite penger. Det logiske ville da vært å øke bevilgningene framfor å nedjustere ambisjonene, sier Eli Gunhild By.
– Det er stor mangel på sykepleiere og spesialsykepleiere, lav bemanning gjør det vanskeligere å rekruttere. Sykepleiermangelen blir da selvforsterkende, sier NSF-lederen.
Da regjeringspartiene forhandlet om en bompengepakke i valgkampen lovte partiene at dette ikke skulle gå ut over barnetrygd, utdanning og klima. Helse ble ikke skjermet.
Investeringstilskuddet til rehabilitering og utbygging av heldøgns omsorgsplasser i kommunene styrkes med 400 mill kroner. Tilskuddet er på 3,6 mrd kroner i 2020. 140 mill kroner av dette skal øremerkes oppgradering av kjøkken i sykehjem.
– Dette er fint, men det er ikke nok til å sikre tilstrekkelig kapasitet fremover. NSF etterlyser konkrete tiltak som også bidrar til forsvarlig drift, herunder kompetansetiltak og en pasientfokusert bemanningsnorm.
– Helse ble altså ikke skjermet, og i dag ser vi resultatet. Helse og omsorg blir ikke prioritert selv om det er et omfattende behov for investeringer i bygg, utstyr og kompetanse i helsesektoren. De økonomiske rammene til både sykehusene og kommunenes helse- og omsorgssektor må økes vesentlig mer enn forslagene i dette budsjettet sier Eli Gunhild By.
– En eller flere ganger i livet vil vi alle ha behov for helse- og omsorgstjenester. Denne sektoren burde ha høyeste prioritet i alle budsjetter. Jeg synes det er trist regjeringen fortsetter underfinansieringen av pasientens helsebehov, sier Eli Gunhild By.
I slutten av måneden drar Kristine Schjølberg og Knut Brandstorp i Gambia-prosjektet til Gambia for å hjelpe barn ut av analfabetismen. I år går det mot ny innsamlingsrekord for prosjektet. Tidligere rekord er på rundt kr 50 000,-.
Knut Brandstorp er glad for at det går mot ny innsamlingsrekord.
Brandstop har jobbet med Gambia-prosjektet i 20 år. I løpet av disse årene er det blitt samlet inn over 1 million kroner. Det meste er blitt samlet inn i Rørosområdet.
– Det er ganske fabelaktig å tenke på. Et lite samfunn som da viser slik giverglede og kommer igjen år etter år med midler slik at disse barna kan lære ABC og D, tall og bokstaver, sier Brandstorp, som er svært takknemlig for givergleden hos Rørosingene.
– Det er klart at når du har merket denne entusiasmen igjennom alle disse årene, så vet man ikke egentlig hvordan man skal kunne få uttrykke takken på egne vegne, men alle mest fra alle disse lykkelige ungene. En unge i Gambia som kan begynne på skolen har faktisk en mulighet for menneskeverdig oppvekst og mulighet for å få et godt liv. Jo flere kroner som kommer inn i denne kofferten og kommer ut av den igjen, desto lykkeligere blir barna, sier Knut.
Han legger til at det blir litt underlig å tenke på at 10 av 10 barn i Gambia sitt høyeste ønske er å begynne på skole.
Sentraladministrasjonen har gjennomgått tallene fra Kommunebarometeret 2019 og sier at det er er fin nyhetssak, men at det ikke gir nødvendigvis et korrekt bilde av situasjonen i Røros kommune.
– Vi mener på ingen måte at Kommunebarometeret er feil, vi mener at Kommunebarometeret til tider kan gi et skjevt bilde fordi det til tider ikke tar høyde for lokale vurderinger, sier økonomisjef Roger Mikkelsen.
Kommunebarometeret plukker ut 151 parametere av totalt 13 000 som kommunene innrapporterer til SSB. Kommunal Rapport som gir ut Kommunebarometeret sier at de ønsker å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon.
– Kommunebarometeret er en årlig rangering av alle kommuner. Litt forenklet kan man si at måler Norges beste kommune og hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge for å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon, sitat Kommunebarometeret 2019.
Rådmann Jensås sier at blant annet interkommunale tjenester ikke blir synliggjort i Kommunebarometeret.
– Det er livet i lokaldemokratiets natur at man prøver å finne de beste løsningene ut fra de forutsetningene og rammene du har, hvordan du er satt sammen og hvordan ting ser ut i utgangspunktet. Hvordan man samhandler og finner gode løsninger på tvers blir ikke synliggjort i Kommunebarometeret. Når det gjelder interkommunale tjenester så tar ikke Kommunebarometeret høyde for det, sier Jensås.
Nye krav
Årets resultat for Røros kommune et fall fra en 268. plass i 2018 til en 308. plass i 2019 av totalt 422 kommuner. Kommunebarometeret blir klart hvert år når tallene kommunene har innrapportert til SSB foreligger. Det er i hovedsak to større områder som Røros ikke kommer godt ut av i Kommunebarometeret 2019; pleie og omsorg og skole. Jensås sier at årsaken til den lave skåren i skolen kommer av krav som først trer i kraft i 2025.
– Vi scorer ganske lavt på antallet godkjente lærere ut fra nye kompetansekrav i fagene norsk, engelsk og matematikk på lærerne fra 1. til 7. trinn. Men så er det slik at frem til 1. august 2025 har alle lærere med utdanning fra før 1. januar 2014 dispensasjon fra dette kravet, sier Jensås.
Det andre som gjør at man kommer ut dårlig i oppvekstsektoren er en feilrapportering. Det ser ut som man ikke gir leksehjelp.
– Vi gir jo leksehjelp men her har det skjedd en feilrapportering. Vi har kun rapportert hvilke trinn vi gir leksehjelp på, men vi har ikke rapportert at ungene er med på leksehjelpen, sier Ingvild Prøsch-Moen virksomhetsleder ved Røros skole.
Jensås sier at de går frem på mange områder i Kommunebarometeret, men at stupet innenfor skole er såpass stort at de ikke klarer å kompensere for fallet.
– Det er viktig å få frem at vi har gått frem på mange områder blant annet helse, men at stupet innenfor oppvekstsektoren er såpass stort at vi totalt sett faller nedover på Kommunebarometeret sier Jensås.
Varsler fokus på forbedringsarbeid
Rådmann Jensås har varslet et større arbeid med fokus på analyse av statistikk i forbindelse med forbedringsarbeidet i kommunen. Det arbeidet starter i 2020.
– Det vi har uansett tenkt med Kommunebarometeret og andre rapporteringer er at vi skal bli mye mer bevisst på at når vi rapporterer inn så skal vi rapportere riktig, det er en forutsetning på det man får ut. Videre derfra skal vi ta i bruk resultatene til forbedringsarbeid, slik at vi kommer oss vekk fra mønsteret at vi rapporterer uten å bruke tallene til noe. Vi ønsker å bruke alle rapporteringssystem slik, det handler om Kommunebarometeret, det handler om KOSTRA, det handler om brukerundersøkelser, det handler om innbyggerundersøkelsene som kommer om et par år igjen. Der settes det i gang et større arbeid fra oss i 2020 som allerede jeg har varslet om i organisasjonen. Vi skal komme oss fra rapportering til analyse i forbedringsarbeidet, sier Jensås.
De gamle 50- og 500-lappene tas ut av sirkulasjon 18. oktober, og blir dermed ubrukelige som betalingsmiddel. Får du likevel ikke brukt eller byttet sedlene før dette, er Norges Bank forpliktet til å ta imot sedlene ti år fram i tid.
Du har det med andre ord ikke travelt dersom du sitter på en bunke gamle 50- eller 500-lapper. Likevel er det enkleste enten å sette de inn på konto, bruke de opp eller veksle de til nye sedler før 18. oktober 2019.
Dersom du ikke gjør det, er det kun Norges Bank som er pliktig i å ta imot de Peter Christen Asbjørnsen- og Sigrid Undset-prydede sedlene. Leif Veggum, direktør for kontante betalingsmidler i den norske sentralbanken, anbefaler at sedlene brukes eller byttes inn før 18. oktober.
– Selv om enkelte banker fortsatt vil akseptere dem, er det bare Norges Bank som er pliktig til å ta imot gamle sedler etter denne datoen, sier han til Dinero.no
Gamle sedler kan veksles inn i ti år
Selv om du ikke kan bruke sedlene i butikken, velger banken din selv om de ønsker å ta imot pengene eller ikke etter 18. oktober, til tross for at de ikke er pliktige til det.
Det tryggeste alternativet er uansett å veksle inn sedlene hos Norges Bank, som er pliktige til å ta imot sedlene kostnadsfritt i ti år etter at de har utløpt. Etter denne perioden vil du ilegges et gebyr for å veksle gamle sedler.
Du kan veksle sedlene hos Norges Banks depoter i de største norske byene, og du har også mulighet til å sende sedlene i posten og få de satt inn på konto.
Av de utgående sedlene er rundt 12,4 millioner 50-kronesedler og 8,1 millioner 500-kronesedler fremdeles i omløp. Det betyr at 42,2 prosent av dagens 50-kronesedler og 72,9 prosent av dagens 500-kronesedler er byttet ut med den nye utgaven.
Sedler med prisvinnende design
Tilfeller av falskmyntneri, også kalt pengefalsk, var med 89 anmeldte tilfeller nesten fire ganger så lavt i 2018 som de 346 tilfellene i 2017. Det er likevel sikkerhet som har vært drivkraften for å bytte ut de gamle sedlene.
Blant elementene som skal sørge for økt seddelsikkerhet er iriserende designelement, lundefugl i vannmerkeform, kjetting som beveger seg og mikroskrift. Samtidig gjennomgår sedlene en historisk endring ved å ikke lenger avbilde folkekjære nordmenn, men grafiske elementer.
Eventyrsamler Peter Christian Asbjørnsen på den gamle 50-lappen byttes ut til fordel for Utvær fyr, med et pikselert fyrtårnslys på seddelens bakside. Sigrid Undset på 500-lappen erstattes av redningsskøyta RS 14 «Stavanger», hvorpå baksiden prydes av en pikselert oljeplattform. The Metric System står for forsidedesignet, SnøhettaDesign står for baksidedesignet.
Designet og sikkerhetselementene gjorde at Norges Bank vant prisen «Banknote and Currency Manager of the Year» for sedlene.
– Vårt inntrykk er at de nye sedlene er blitt svært godt mottatt, både blant publikum, presse og i designmiljøet.
Kontantbetaling avtar: – Brukerne velger
Sammenlignet med 2017 minket kontantuttaket i minibanker med 13 prosent i 2018. I samme periode sank cashback-uttaket i butikk med 18 prosent. Samtidig øker kortbetalinger – det ble gjennomført 2,5 milliarder korttransaksjoner i 2018, ifølge Norges Bank-memoet «Kunderetta betalingsformidling 2018».
– Det er brukerne som velger om de ønsker å bruke kontanter, kort eller andre betalingsløsninger. Så lenge det finnes noen som ønsker å bruke kontanter, er det Norges Banks oppgave å dekke etterspørselen med sedler som er sikre i bruk, forteller Veggum i Norges Bank til Dinero.no.
Kontanter har en stor rolle som beredskapsløsning dersom elektroniske systemer streiker, og mange mener kontanter er det mest demokratiske betalingsmiddelet. Samtidig har andelen kontanter i sirkulasjon minket drastisk de siste årene. Ved utgangen av 2018 var 41,7 milliarder kroner i kontanter i omløp – et tall som stabilt har ligget på 50 milliarder de siste ti årene.
– Selv om etterspørselen etter kontanter er redusert, synes bruken fortsatt å være så stor at det trolig er et godt stykke fram til det kontantløse samfunnet.
Regjeringens forslag til Statsbudsjett 2020 er det dårligste budsjettet for samiske formål som den borgerlige regjeringen har kommet med på seks år, tatt prisjustering i betraktning. Sametingsråd Henrik Olsen er svært skuffet over tallene. – Det er en kraftig realnedgang.Det blir noen smertefulle budsjettforhandlinger framover, sier Olsen.
Sametinget vil ifølge budsjettforslaget forvalte 518 861 mill. kroner i 2020. Dette er en økning på 15,8 millioner kroner fra 2019. Inkludert i dette forslaget er en bevilgningsøkning på 13 millioner kroner til oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket, midlene skal gå til ulike tiltak for styrking av de samiske språkene. Tiltakene som iverksettes skal avklares i konsultasjoner med Sametinget. I tillegg er det foreslått å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til samiske organisasjoner som arbeider mot mobbing.
– Økningen totalt er på 15,8 millioner kroner, eller 3 prosent, men 14 millioner kroner av dem er øremerket. Når vi tar bort øremerkede midler sitter vi igjen med 0.32 prosent i vekst, som skal dekke pris- og lønnsjustering. Det er en kraftig realnedgang på 12 millioner kroner, som gjør at vi må gjøre drastiske grep. Dette vil bety knallharde budsjettforhandlinger, sier Olsen.
Olsen sier at dette budsjettet vil få alvorlige negative konsekvenser for Sametingets egen politiske og administrative drift, samt alle institusjonene som sorterer under Sametingets portefølje.
– Dette vil få alvorlige konsekvenser for samiske museer, samiske språksentre – alle de samiske institusjonene som vi finansierer, i tillegg til Sametingets drift. Det er også en kraftig overstyring av Sametingets sjølstyre og hensikten med den den nye budsjettordningen. Regjeringen har her prioritert hvor vi skal øke, og overlater til Sametinget å måtte kutte tilsvarende andre steder i budsjettet, sier Olsen.
Allerede før helgen kom det en budsjettlekkasje som viser at det settes av 15 millioner kroner til samiske digitale læremidler. Tallene fra i dag viser også at det satses på oppfølging av Hjertespråket. Sametinget har dermed fått gjennomslag for disse budsjettbehovene.
– Det er positivt med disse økningene, men i bunn og grunn viser dette budsjettet en reell nedskalering av samisk virksomhet over hele linja, sier sametingsråd Henrik Olsen.
Pressemelding fra Statskog og Norges Jeger og Fiskerforbund:
Statskog og Norges Jeger og Fiskerforbund frykter at jakt i Norge rammes av misforstått kamp for klima og dyrevelferd.
– Jeg er redd en miks av klimafundert kjøttskam kan stille jegerne i vanry. Det vil å så fall være en gedigen misforståelse med motsatt effekt, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.
Mer klimavennlig kjøtt
Norge er regnet for å være blant de beste i verden på god dyrevelferd og lite klimaavtrykk i sin kjøttproduksjon. Statskogs fagsjef mener at mer viltkjøtt vil gi et ekstra positivt utslag på miljøbelastningen.
En gjennomsnittsnordmann spiser knapt halvannen kilo viltkjøtt i året, etter at jegerne har gått milevis i skog og fjell for å felle vilt som har beitet på naturlige vekster og bær ute i marka.
– Jakta er viktig for folkehelsa, kjøttet er veldig sunt og vi høster av et klimavennlig overskudd i naturen, sier Breisjøberget.
Vil ha mer jakt
Informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Espen Farstad, har også måttet forsvare jakt mot kjøttmotstandere.
– Det burde være unødvendig. Fra et dyrevelferdsperspektiv er det lite som slår viltkjøttet som høstes fra naturen hvert år. Det handler om dyr som lever i sitt rette element og som felles av kunnskapsrike jegere med stor respekt for naturen. Disse tradisjonene bør vi mer enn noen gang ta vare på, sier Farstad.
Han mener det på generelt grunnlag er rom for å høste mer hjortevilt.
– Det er bærekraftig å felle mer elg og hjort enn i dag. Det vil gi færre påkjørsler og mer sunt kjøtt på norske middagsbord, sier informasjonssjefen.
