Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Er NSR for opprettelse av en samestat?

av

Leserinnlegg fra Jarl Hellesvik, leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL):

Lederen i NSR hevder at EDL sprer konspirasjonsteorier om samer.

Vi har følgende å bemerke:

  1. EDL har aldri spekulert i eventuelle, hemmelige planer som Samerådet og NSR måtte ha, når vi har uttalt oss om den politikken som de fører og forfekter. (NSR er en sentral del av Samerådet og underlagt poltikken til Samerådet. )
  2. Dette dreier det ikke seg om samer, men om samepolitiske spørsmål. For oss handler det om å ta vare på og forsvare det etniske- og demokratiske likeverdet som vår samfunn skal være tuftet på.  Om vi skulle komme til å omtale NSR som samer, så ville det i så tilfelle være med formuleringen «noen få samer». NSR har ingen dekning for å argumentere for at partiet er det samme som samene. Enhver oppegående person forstår at det å kritisere visse sider ved den politikken som NSR fører og forfekter ikke er det samme som å kritisere samene, eller om å være samefiendtlig.  
  3. NSR liker ikke at EDL benytter formuleringen samelandsbevegelsen. Vi hører at fortsatt synger NSR og co «Sapmisangen» som slutter med kampropet «Sameland for samene!». Vi leser også hva som står nedfelt i Samerådets «Tråantedeklarasjonen»(2017) som NSR har skrevet under på og derved gjort til sin politikk. Den som ikke skjønner hvorfor vi benytter ordet samelandsbevegelsen bør lese Tråantedeklarasjonen. (Den finnes nettet).
  4. Når vi hevder at det er berettiget grunn til å mistenke samelandsbevegelsen for å sverme for ideen om opprettelse av en samestat, så har dette sin grunn, blant annet i det forholdet at formuleringen «samisk selvbestemmelse» benyttes, og at dette gjøres uten å unndra noe politikkområde fra denne formuleringen. Uinnskrenket selvbestemmelse er det kun suverene stater som har. Denne mistanken får ytterligere næring når en leser i Tråantedeklarasjonen at «Samenes rett til selvbestemmelse har sitt utspring i det samiske folket, som utgjør en nasjon. Historisk har samene selv bestemt over kulturen, samfunnet, næringer og landområder». Den som måtte tro at Tråantedeklarasjonen er et arbeidsuhell kan for eksempel lese Kirunadeklarasjonen (2000). Der kan en blant annet lese at samene har rett til «fritt å bestemme over sitt land og sine ressurser» og at statene har plikt til å gjennomføre tiltak som «sikrer full iverksettelse av samisk selvråderett». Det er jo mulig at de selv ikke forstår rekkevidden av det de vedtar og uttaler, men enhver logikk tilsier at dersom de krav som fremmes skal kunne innfris, så må det minst opprettes en samisk delstat.  Den som er usikker på hva som er rekkevidden av de krav som fremmes, kan jo forlegge dette for statsvitere.
  5. NSR-lederen misliker at vi har avdekket at ILO-konvensjon nr.169 om ble vedtatt i 1989,er et bestillingsverk fra Samerådet og en fraksjon i den daværende norske Regjeringen. Den som ønsker å lese om hvordan dette skjedde, kan gå til EDL sin hjemmeside og lese artikkelen «Hvordan gikk det til at samene ble et urfolk?»
  6. Nok en gang blir oppslaget i NRK sin lokalavdeling i Karasjok, med det misvisende navnet NRK Sapmi, hentet fram. NRK Sapmi har fra dag en, da EDL ble stiftet, opptrådt fiendtlig mot EDL på en måte som ikke er NRK verdig. Vår daværende leder protesterte på innholdet i det nevnte oppslaget og ba om å få oversendt råintervjuet med henne. Det nektet NRK Sapmi å gjøre.  Det hadde de selvsagt ikke gjort om de hadde hatt reint mel i posen.
  7. Ingen bør tvile på at NSR arbeider for stadig mer maktdeling mellom Sametingssystemet og de folkevalgte organene i Norge.  Dette manifesterer seg særlig tydelig akkurat nå hvor Sametinget under ledelse av NSR har vært med på å fremforhandle et lovforslag som går under tittelen «Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)». Dette lovforslaget er nå blitt sendt ut på allmenn høring. Sametingspresident Keskitalo (NSR) har protestert på dette.  Blir dette lovforslaget vedtatt, vil offentlige organer på alle nivåer i Norge, ned til det laveste underutvalg i en kommune, få en lovfestet plikt til å forhandle med Sametinget i alle saker som kan berøre samiske interesser.  At en slik lov vil føre til en dramatisk økning av Sametingssystemets makt og innflytelse i Norge, og dermed en øket maktdeling, bør ingen tvile på. En slik ordning vil i så tilfelle, bli den mest omfattende- og vidtgående lovfestede, forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming som noen gang er blitt innført i Norge. 

Jarl Hellesvik, leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd

Runar Myrnes Balto om EDL

EDL – Organisasjonen som lever på å spre konspirasjonsteorier om samer

av

Kronikk av Runar Myrnes Balto, leder i Norske Samers Riksforbund (NSR):

Tidligere snakket de om at samene arbeider for en samestat. Nå har organisasjonen med navnet Etnisk Demokratisk Likeverd (EDL) byttet ut begrepet «samestat» med den mer polerte «samelandsbevegelsen», men teorien er langt på vei den samme. Det er snakk om farlig konspirasjonsteori som er egnet til å skape redsel og frykt for at samene er en farlig minoritet. At EDLs lederduo Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka sprer konspirasjonsteorier blant annet gjennom leserinnlegg er vel dokumentert, og jeg skal vise frem noen eksempler i dette innlegget.

La oss starte med samelandsbevegelsen, begrepet som brukes av EDL for å stemple sine meningsmotstandere. Hvem er angivelig med i denne bevegelsen? 20.11.2019 kan vi lese at bevegelsen har organisasjonstilknytning. «Samelandsbevegelsen sin ledestjerne er Samerådet og er en del av denne bevegelsen. I Norge er NSR, NRL og SFF medlemmer i denne organisasjonen» skriver EDL-leder Hellesvik i Nordnorsk debatt og impliserer ikke bare NSR, men så godt som alle samiske organisasjoner som en del av denne bevegelsen. 15.11.2019 kan vi lese at Hellesvik og nestleder Karl-Wilhelm Sirkka sier at forskerne Mikkel Berg-Nordlie og Torjer Olsen opptrer som aktivister i bevegelsen. Oppsummert består altså bevegelsen angivelig av samiske politikere, organisasjoner og forskere som argumenterer for samiske rettigheter.

Hva gjør angivelig samelandsbevegelsen? Jo ifølge EDL så har samelandsbevegelsen blant annet stor påvirkning på byråkrater og politikere i kommunaldepartementet: «Forslaget om konsultasjonsplikt er utviklet i lukket rom av KMD i samråd og forståelse med samelandsideologene/NSR» skriver Sirkka i Fremover 5.9. 2019. Allerede på 80-tallet skal samelandsbevegelsen, gjennom Samerådet og NSR, sammen med fraksjoner i regjeringen Brundtland ha bidratt til å villede både Stortinget og den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO til å godkjenne samene som urfolk, skriver Hellesvik i blant annet avisa Ságat 2.12.2019.

Her tegnes et bilde av en skummel og mektig bevegelse. Når vi dykker litt i materien kan vi lese hva EDL mener at samelandsbevegelsens formål er. Sirkka og Kjell B. Mortensen skriver 5.1. 2018 i Nordnorsk debatt at «Mens de politiske miljøene i nord fortsatt krangler om det meste, har samelandsideologene jobbet målrettet med å gjennomføre sin bit-for-bit strategi i deres lange linjers politikk.». Og hva er deres lange linjers politikk? Jo, 6.2 2019 skriver Sirkka blant annet i iTromsø at: «Samelandsbevegelsen har aldri lagt skjul på at den vil arbeide for å ta tilbake det landet som samene mistet til norske inntrengere, okkupanter og kolonister.»

Samelands-teorien fremstår som en avlegger av den gamle samestat-teorien som tidligere ble forfektet av EDL. I 2011 uttalte daværende EDL-leder Turid Bjørnstrøm seg om en samestat i et intervju til NRK Sápmi. Planene går angivelig tilbake til 1945. «Samene vil ha styringen over hele Finnmark og deler av Troms og Nordland. Dette er noe som de færreste i Finnmark vet om.» uttalte hun, og uttrykte videre frykt for etnisk rensning: «Ja. Hvis man skal legge til grunn planene som er blitt laget, så kan du jo sjøl lese hva som står der. Det betyr jo bare en ting; og det er etnisk rensing.» sa EDL-lederen. Dette er jo en spinnvill konspirasjonsteori som man skulle tro at andre assosierte medlemmer ville ta avstand fra, men nåværende leder Jarl Hellesvik uttalte derimot på EDL sin nettside at NSR kan skylle seg selv for at det finnes en slik teori. Denne holdningen gjentok Hellesvik i en debatt på Universitet i Tromsø 28.11.2019.

EDL-lederskapet har nok skjønt at de ikke blir tatt seriøst blant folk når de sprer så spinnville teorier direkte, men budskapet er jo stort sett det samme når de snakker om den polerte og mer diffuse samelandsbevegelsen. For meg blir det tydelig at det er snakk om den samme farlige pakken av en konspirasjonsteori, bare med et nytt omslagspapir. Det er direkte skummelt at det sprer seg en frykt blant folk i Nord-Norge om at samene er en farlig minoritet som jobber for å ta kontroll og underlegge seg ikke-samer. Vi vet alle hvilken kraft konspirasjonsteorier om minoriteter kan ha. Og det gjør vondt å se hvordan eksistensen av en slik skummel teori igjen kan bidra til å sette frykt i samer for hva andre kan finne på å gjøre og si mot en.

At EDL sprer konspirasjonsteorier bør alle være bevisste på. Spesielt akademikere som tar EDL i forsvar i debatten om samiske rettigheter, slik som Tove Bull 10.12.2019 i Nordnorsk debatt, som oppfatter at EDL fører «en slags nøytral demokratipolitikk» og uttrykker sympati for at de blir tillagt standpunkt de ikke har gitt uttrykk for. Og Einar Niemi som skrev i Nordnorsk debatt12.11.2019 at EDL forholder seg til «språkbruk og debattkultur på en anstendig måte». Men EDL er, som beskrevet i dette innlegget, ikke uskyldige ofre for en uredelig svertekampanje. De sprer derimot konspirasjonsteorier, som akademikere dessverre er med på å legitimere når de tar EDL i forsvar i debatten.  

Og det ikke bare snakk om samelandsbevegelsen, som det for ordens skyld er godt tilbakevist at eksisterer. EDL sprer blant annet en absurd konspirasjonsteori om at sametingspresident Aili Keskitalo ikke er samisk, og de mener at samene angivelig driver en samifisering av geografien i Sápmi gjennom å fabrikere samiske stedsnavn (Sirkka i iTromsø 6.2.2019). Dette er ikke nøytral demokratipolitikk eller anstedig debattkultur. Det er spredning av løgn og farlige konspirasjonsteorier som bør bli slått ned på av seriøse samfunnsaktører og forskere, og ikke legitimeres av akademikere.

Runar Myrnes Balto, leder i Norske Samers Riksforbund (NSR)

EDLs svar på denne kronikken.

Valgt inn i stiftelsens styre

av

Bjørns Salvesen (SV) er valgt som Trøndelag fylkestings representant i styret for stiftelsen Rørosmuseet. Guri Heggem (Sp) er Salvesens vararepresentant.

Stiftelsen Rørosmuseet har som formål å arbeide for kulturvernet, verdensarvverdiene og museumsaktivitetene i Rørosdistriktet. Spesielt har stiftelsen ansvar for vern og utvikling
av de kulturminner og museumsenheter som stiftelsen eier eller har til
forvaltning.

– Hyggelig å bli oppnevnt som fylkestingets representant i styret for stiftelsen Rørosmuseet, en helt sentral institusjon på Røros, sier Bjørn Salvesen til Rørosnytt.

Her er resten av ledelsen i stiftelsen Rørosmuseet.

Daglig lederOdd Sletten (f 1964)
Styrets lederTor Indset (f 1945)
NestlederStåle Lund (f 1955)
StyremedlemHenrik Grønn (f 1946)
StyremedlemMorten Olsen (f 1963)
StyremedlemBente Kristin Årbogen Andersen (f 1960)
StyremedlemPer Hvamstad (f 1944)
StyremedlemKnut Terje Simensen (f 1962)
VaramedlemAage Willy Aas (f 1938)
VaramedlemJohn Helge Andersen (f 1944)
VaramedlemJon Høsøien (f 1944)
VaramedlemHåvard Moen (f 1936)
VaramedlemOle Ragnar Langen (f 1942)
VaramedlemTherese Fjellheim (f 1971)
VaramedlemMay Lisbeth Hembre Hamland (f 1967)
RevisorPricewaterhousecoopers AS

Tar samiskundervisning på alvor

av

Trøndelag fylke er i likhet med Røros kommune et sørsamisk forvaltningsområde med et utvidet ansvar når det gjelder sørsamisk språk og kultur. Riksrevisjonen har sett nærmere på tilbudet som finnes i Fylkeskommunen, og konkludert med at det ikke er godt nok. Etter at Bjørn Salvesen stilte spørsmål om dette i fylkestingsmøtet, lover fykesordføreren bedring.

Vi gjengir her både Salvesens spørsmål, og svaret fra Tore O. Sandvik.

Begrunnelsen for Salvesens spørsmål:

Riksrevisjonen har gjennomgått samiske elevers rett til god opplæring i og på samisk. Det er pekt på følgende hovedfunn:

-Tilbudet om opplæring er ikke godt nok kjent utenfor samiske kjerneområder.
-Mangel på samiske læremidler, særlig digitale, svekker opplæringstilbudet.
-Svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning fører til store ulikheter i tilbudet.
-Knapphet på samiske lærere er et vedvarende problem.
-Virkemidlene er mange og små, og de er spredt på mange aktører.

Spørsmål:

I hvilken grad er disse utfordringene gjeldende på de videregående skolene i Trøndelag?

Hvilke tiltak vil fylkeskommunen sette i verk for å møte de utfordringene som er i vårt fylke?

Fylkesordførerens svar:

Fylkesordføreren takker representanten Bjørn Salvesen for spørsmålet vedrørende undervisningstilbudet i og på samisk. 

Trøndelag fylke er et sørsamisk forvaltningsområde med et utvidet ansvar når det gjelder sørsamisk språk og kultur. Fylkeskommunen har ansvar for å gi opplæring i samisk på videregående nivå og i voksenopplæringen.
Handlingsplan for opplæring i samisk språk og kultur 2019-2023, vedtatt av hovedutvalg for utdanning i mai 2019, skisserer organisering og tilrettelegging av opplæringen i samiske språk på videregående nivå. Handlingsplanen omtaler i hovedsak ressursskolenes ansvar og rolle. Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Trøndelag fylkeskommune 2019-2022 er også sentral i utvikling av dette arbeidsområdet.

Det er utfordringer knyttet til å bygge opp et fullverdig utdanningsløp i et truet språk som sørsamisk, hvor brukerne er spredt over flere fylker og to land. For å samle kompetansen innenfor samiske fag i videregående skole har Trøndelag to ressursskoler. Disse er Grong videregående skole og Røros videregående skole. 

Skolene gjennomfører og videreutvikler undervisningen i samiske fag i regionen for fylkeskommunale skoler. Samiske fag dekker samisk språk og kultur, og programområdene Reindrift og Duetie (håndverksfag). Undervisningen i sørsamiske språk er stedlig og gis ved behov som fjernundervisning til elever fra andre skoler. Grong har inneværende skoleår seks elever i sørsamisk og to i nordsamisk. Røros har fire elever i sørsamisk og tre i nordsamisk. Undervisningen tilbys ukentlig både for stedlige og ikke stedlige elever (fjernundervisningen foregår via Skype). 

Fjernundervisningselevene får tilbud om to «språkbad» (samlinger) i løpet av et skoleår. I tillegg besøker læreren alle fjernundervisningselever ved hjemskolen i løpet av skoleåret. 

Røros videregående skole har nybegynnerkurs i sørsamisk for voksne. Fem voksenelever tok eksamen høsten 2019, og ti personer er påmeldt voksenopplæringskurs våren 2020.

Kvaliteten på nettundervisningen blir godt ivaretatt i regionen. Samtlige pedagoger er kvalifisert i nettbasert fjernundervisningsdidaktikk. Grong videregående skole har tre ansatte pedagoger, og Røros har seks ansatte pedagoger. Sørsamisk fagnettverk for lærere i videregående opplæring er et viktig tiltak for å sikre samhandling mellom ressursskolene og kvalitet i utviklingsarbeidet. Nettverket er etablert gjennom en samarbeidsavtale mellom Trøndelag fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Fylkesmennene i Trøndelag og Nordland. 

For å avhjelpe lærerknappheten er det opprettet en egen stipendordning for studenter som velger sørsamisk lærerutdanning ved Nord universitet (avdeling Levanger). Per i dag er det fire studenter som tar studiet, en på 2. studieår og tre på 1. studieår. Stipendet er finansiert av Trøndelag fylkeskommune, tospråkskommunene og Fylkesmannen i Trøndelag. Studentene kan selv søke om kr 50 000,- i stipend per studieår fra Sametinget i tillegg til ordinære satser fra Lånekassen.

Trøndelag fylkeskommune er oppmerksom på behovet for læremidler i samisk, og finansierer læremiddelutvikling sammen med Sametinget. Siden 2016 har det pågått et stort arbeid med å utarbeide og ferdigstille læreverket for sørsamisk språk 1. og 2. på videregående nivå. I løpet av 2020 vil læreverket gjøres tilgjengelig for hele det videregående skoleløpet. Språk- og kompetansesentret Aajege ved Røros videregående skole er prosjektleder i tett samarbeid med Grong videregående skole. Ferdigstilt læreverk gjøres tilgjengelig på læreplattformen NDLA.

Fylkeskommunen vil i samarbeid med ressursskolene se på tiltak innen karriereveiledning for å rekruttere flere elever til å ta opplæring i sørsamisk i tråd med intensjonen i handlingsplanen for opplæring i samisk. Profilering av yngre personer som studerer og har yrker innen sørsamisk næring er et viktig ledd i dette arbeidet. 

Det pågår også et kommunikasjonsarbeid med å oversette flere av fylkeskommunens hjemmesider til sørsamisk.  

Klart nei til fritt skolevalg

av

Bjørn Salvesen (SV) gleder seg over at flertallet i fylkestinget i dag sa nei til å innføre fritt skolevalg, og holder på nærskoleprinsippet. Forslaget ble vedtatt mot stemmene til H, FrP, V og Pp. Vi gjengir her det vedtatte forslaget fremmet av Rakel S Trondal (Sv) på vegne av SV, Ap, SP og KrF.

Sak: Høring: Fritt skolevalg/karakterbasert skoletildeling.

  1. Fylkestinget ønsker ikke å støtte innføring av fritt skolevalg i hele Trøndelag på grunn av følgende vurderinger: 

Elevperspektivet

Fritt skolevalg/karakterbasert skoletildeling, vil gi elever med høye karakter fra grunnskolen økte valgfrihet i valg av skole. Dette er normalt elever med høy sosioøkonomisk status. Denne friheten vil begrense andre elevers muligheter til å få opplæring ved ønsket skole. De må få tilbud ved en videregående skole som ligger lengre unna hjemstedet gitt at kapasiteten i byer/tettsteder ikke økes. Dersom omfanget av søkere som drar fra en distriktsskole blir tilstrekkelig høyt kan grunnlaget for tilbudet falle bort. Det vil medføre færre tilbud å velge mellom på skolen nært elevens bosted.

Økt konkurranse om plass ved skolene kan medføre at elevene presterer bedre i grunnskolen. Det er usikkert hvor sterk denne effekten er når den måles på fylkesnivå, men på individnivå kan den være sterk. Undersøkelser tyder på at den akademiske gevinsten av å pendle til mer prestisjetunge skoler ikke nødvendigvis fører til høyere skoletilfredshet og bedre psykisk helse. I og med at det ikke er opptak på særskilt grunnlag lengre, er vi også bekymret for at fritt skolevalg også vil gå utover elever med nedsatt funksjonsevne.

Skoleperspektivet

Det blir økt konkurranse mellom skolene for å tiltrekke seg de riktige elevene. Konkurranse om elever og markedsføring av skolens profil fører til nye arbeidsoppgaver for rektorer, lærere og veiledere. Det å verne skolens rykte og omdømme blir sentralt. Skolene vil bli mer segregerte. Segregeringstendensen vil kunne oppstå etter flere dimensjoner, for eksempel etter foreldrenes inntekt og utdanning, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn

Skoleeierperspektivet

Fritt skolevalg i hele fylket vil medføre at en mindre andel av elevene fra mindre befolkede områder og forsteder til større byer og sentrum. Det er ca. 10000 elever som ikke bor i Trondheim. Dersom ett, to eller tre prosent av ungdommene utenfor Trondheim søker til Trondheim så betyr dette 100, 200 og 300 flere elever ved skolene i Trondheim.

For å ikke presse ut ungdommene fra Trondheim til distriktsskolene må det investeres i nye skolebygg. For å sikre at tilbud i distriktsskolene ikke blir lagt ned som følge av at ungdommer søker seg til Trondheim, må distrikskolene tilføres ekstra midler for å opprettholde tilbudene. Begge disse faktorene vil bidra til å øke fylkeskommunens kostnader. Ulikhetene i selve elevgruppene ved skolene vil øke. Elever med lærevansker vil ofte ende opp på samme skole, mens andre skoler vil tiltrekke seg de flinkeste elevene. Det gjør at dagens økonomitildelingsmodeller må bygges om for i større grad å kompensere for disse ulikhetene. Ulikhetene i selve elevgruppene ved skolene vil øke. Elever med lærevansker vil ofte ende opp på samme skole, mens andre skoler vil tiltrekke seg de flinkeste elevene. Det gjør at dagens økonomitildelingsmodeller må bygges om for i større grad å kompensere for disse ulikhetene.

2. Fylkestinget ønsker ikke å innføre fritt skolevalg i inntaksområder på grunn av følgende vurderinger:

Elevperspektivet

Søkerne vil ha valgmuligheter på hvert utdanningsprogram, men samtidig vil konkurransen om plassene være mindre så søkere med lave karakterpoeng vil i større grad være vernet mot å bli utkonkurrert av søkere fra andre deler av fylket. Internt i inntaksområdet, særlig i Trondheim, vil det fremdeles være en konkurranse som favoriserer søkere med høy sosioøkonomisk status. I og med at det ikke er opptak på særskilt grunnlag lengre, er vi også bekymret for at fritt skolevalg også vil gå utover elever med nedsatt funksjonsevne.

Skoleperspektivet

Det blir økt konkurranse mellom skolene for å tiltrekke seg de riktige elevene. Konkurranse om elever og markedsføring av skolens profil fører til nye arbeidsoppgaver for rektorer, lærere og veiledere. Det å verne skolens rykte og omdømme blir sentralt. Skolene vil bli mer segregerte. Segregeringstendensen vil kunne oppstå etter flere dimensjoner, for eksempel etter foreldrenes inntekt og utdanning, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn.

Skoleeierperspektivet

I dag er tilbudsstrukturen i Trøndelag basert på prinsippene for tilbudsstruktur vedtatt i fylkestingssak 27/17. Dette har gitt en tilbudsstruktur basert på arbeidsdeling mellom skolene basert på blant annet tilgang på elever og vurdering om økonomisk forsvarlig drift. For enkelte utdanningsprogrammer er det bare er skole som har det i inntaksområdet.

For å tilfredsstille kravet om at minst to skoler har utdanningsprogrammet i inntaksområdet må det etableres ekstra tilbud. Etablering av ekstra opplæringstilbud vil gi fylkeskommunen en ekstra kostnad. Innføring av inntaksområder vil redusere presset mot Trondheim fra distriktsskolene. Det vil redusere behovet for investeringer.

Desto mer komplette tilbudsstrukturer inntaksområdene har, desto færre elever kan flytte mellom inntaksområdene. Dette vil redusere investeringskostnaden som vil oppstå dersom mange elever drar fra sine opprinnelige inntaksområder til Trondheim og andre byer/tettsteder. Nærskoleprinsippet er ikke bare en måte å ta inn elever på. Det er også en måte å sikre den desentrale tilbudsstrukturen.

Oppsummering:

Ved fritt skolevalg i hele Trøndelag må fylkeskommunen velge mellom følgende strategier:

Bygge ut kapasiteten i Trondheim og andre byer, som svekker tilbudet i distriktene. Det å øke skolekostnaden i distriktene vil opprettholde tilbudene, men mangelen på elever svekker tilbudene og det mer desto lengre ut i opplæringsløpet.

Holde en fast kapasitet i byer og tettsteder. Dette vil i første runde føre til at byene får elevene med de beste karakterene, mens distriktene får elever med de svakeste forutsetningene for å gjennomføre opplæringen. Elevene vil i større grad falle fra og dermed ikke bidra til å opprettholde elevtallet på distriktsskolene, særlig på videregående trinn 1 og 2.

Fordelene med fritt skolevalg er i hovedsak knyttet til fordeler for enkeltelever. De fleste av systemvirkningene er negative. Fylkestinget anser de negative systemvirkningene av innføring av fritt skolevalg som så store at ordningen ikke kan anbefales innført i Trøndelag. Det vil påløpe betydelig merkostnad ved innføringen av ordningen blant annet til opprettelse av ekstra klasser eller utbygging av skoler. Dette er det ikke dekning for i budsjettene til Trøndelag fylkeskommune. Fylkestinget anbefaler en videreføring av nærskoleprinsippet som inntaksordning for Trøndelag.

Konklusjon:

Den nye bestemmelse vil gripe inn i det fylkeskommunale selvstyret, og muligheten for å velge den løsningen som Trøndelag fylkeskommune anser best for å oppfylle oppdraget om å dimensjonere den videregående opplæringen. Fylkestinget anser de negative systemvirkningene av innføring av fritt skolevalg som så store at ordningen ikke kan anbefales innført i Trøndelag. Det vil påløpe betydelig merkostnad ved innføringen av ordningen blant annet til opprettelse av ekstra klasser eller utbygging av skoler. Fylkestinget anbefaler en videreføring av nærskoleprinsippet som inntaksordning for Trøndelag.


En million fra Kulturrådet

av

Etter årets siste rådsmøte har Kulturrådet fordelt 160 millioner kroner til musikkfestivaler over hele landet. Ni nye festivaler har nå kommet inn på ordningen. Røros Folk Festival og Vinterfestspill i Bergstaden får tilsammen en million kroner fra Kulturrådet. De to arrangementene er nye på tildelingslisten.

Røros Folk Festival hadde søkt om kroner 130 000,-, og ble tildelt 100 000 kroner. Vinterfestspill i Bergstaden hadde søkt om kroner 1 200 000, og ble tildelt 900 000 kroner.

– Vi ser et stadig større spenn både i omfang og i grad av profesjonalitet. De høyeste tilskuddene har blitt høyere, og de laveste lavere. Vi ser også en tendens til en økt bruk av norske headlinere på festivalene, sier Jan Ole Otnæs, som er leder for Kulturrådets musikkutvalg for arrangør- og festivalstøtte

Otnæs peker også på et større mangfold med flere typer nisjefestivaler i søknadsbunken.

– Vi ser festivaler viet til enkeltinstrumenter, festivaler viet til spesielle egenskaper og formål, festivaler tilegnet spesielle komponister og festivaler med spesielle utøvere i sentrum. Jeg er også glad for at det er en god geografisk spredning blant festivalene, og for at vi ser flere nykommere inn på listene, sier han.

Ni nye festivaler
171 musikkfestivaler har nå fått tilskudd for 2020. Selv om forutsigbarhet er viktig for utvalget, har det denne gang ikke blitt innvilget tilskudd ut over neste år. Noen unntak er likevel gjort der festivalene finner sted tidlig på året i 2021.

– Ordningen ble revidert i 2018, og utvalget ønsker å se alle festivalene samlet når den har fått virke i tre år. Samtidig vil vi unngå at flerårige tilsagn bidrar til å konservere utviklingen i feltet. Målet er å ha en ordning som både gir økt forutsigbarhet og rom for utvikling, der også nye festivaler kan komme til, sier Otnæs.

De ni nye festivalene som har kommet inn på ordningen denne gang er Arctic Chamber Music Festival på Svalbard, Operafest Røykenvik i Oppland, Rakettnatt Global i Troms, Oslo Classics i Oslo, Contrasto i Troms, Samisk musikkfestival i Finnmark, Tromsø internasjonale kirkefestival i Troms, Musikk i sentrum i Vestfold og Heimover i Aust-Agder.

En rekke festivaler har også fått en betydelig økning i tilskuddene sammenliknet med 2019. Det gjelder Oslo World i Oslo, Festspillene i Bergen i Hordaland, Festspillene i Nord-Norge i Troms, Kryssover jazzfest i Østfold, Sildajazz i Rogaland og FarteinValen-festivalen i Hordaland og Rogaland.

Endringer for større mangfold
Noen få festivaler får reduksjoner i tilskuddene for neste år. Det gjelder Norsk Countrytreff i Sogn og Fjordane, Tons of Rock i Oslo, Mozartfestivalen i Østfold, Vertavofestivalen i Buskerud og Trondenesdagene i Troms.

I tillegg faller tre festivaler nå helt ut av ordningen. Det gjelder Øyafestivalen i Oslo, Bergenfest i Hordaland og Vise og lyrikk-festivalen i Haugesund i Rogaland. De to førstnevnte fikk varsel om kutt for ett år siden.

– Både Øyafestivalen og Bergenfest har stort omfang og holder høy kvalitet, og har gode økonomiske forutsetninger. Etter vår oppfatning kan midlene fra tilskuddsordningen komme bedre til nytte hos andre festivaler, og slik også bidra til større mangfold i festivalfeltet, sier Otnæs.

Best i Vest-Agder
Festivalene som får tilskudd fordeler seg over flere sjangre og på nær samtlige fylker, forteller Otnæs. – Vi legger vekt på både høy kvalitet, kunstnerisk mangfold, kontakt med utviklingen og geografisk spredning, forteller han. – Samtidig har vi lagt vi vekt på en større grad av likebehandling av ellers sammenliknbare festivaler, med sikte på å utjevne tilskuddsnivåene.

14 av festivalene som har fått tilskudd for 2020 ligger i Nordland, og like mange i nabofylket Troms. 16 ligger i Trøndelag og 18 i Hordaland. 24 av festivalene ligger i Oslo, men hovedstaden fungerer også som arena for nabofylket Akershus, som står med null festivaler. Innvilgelsesprosenten er høyest i Vest-Agder, der samtlige åtte søknader ble innvilget, i Hedmark, der åtte av ni søknader fikk tilskudd, og i Østfold, som står med sju av åtte innvilgede søknader.

– Midlene til denne ordningen har ikke økt like raskt som prisveksten, noe som gir utvalget mindre handlingsrom. Vi mener likevel at vi når målet om å stimulere til et mangfoldig festivaltilbud over hele landet, sier Otnæs.

Etter ønske fra rådet skal tilskuddsordningen for musikkfestivaler skal nå gjennom en ekstern evaluering. Evalueringen igangsettes til våren og er planlagt ferdigstilt høsten 2021.

En grønn replikkfinger

av

Hanne Feragen i Miljøpartiet de grønne Røros er 1. vara for MDG på fylkestinget og møtte i Trøndelag fylkesting 11.-12. desember. Valgutvalget innstilte på oppnevninger til styrer, råd og utvalg innen fylkeskommunens virksomheter.

 – Jeg er veldig fornøyd med forhandlingsresultatet til gruppeleder Tommy Reinås. Jeg får anledning til å delta på flere arenaer og ta med saker inn til De grønnes fylkestingsgruppe. Det er viktig med et grønt blikk og grønne forslag i alle deler av samfunnet og næringslivet. Jeg lover å delta med en Grønn replikkfinger, sier Hanne Feragen.

Regionrådet Trøndelag Sør – Observatør fra Trøndelag fylkeskommune: Hanne Feragen (MDG)

Samarbeidsorganet for folkehelse i Trøndelag – Vara: Hanne Feragen (MDG)

Jernbaneforum Røros- og Solørbanen – Vara: Hanne Feragen (MDG)

Havnerådet for Trondheimsfjordens interkommunale havn – 2. vara: Hanne Feragen (MDG)

Nasjonalparkstyret for Forollhogna – Vara: Hanne Feragen (MDG)

Sparebankstiftelsen SMN Generalforsamling – Medlem: Hanne Feragen (MDG)

SpareBank 1 SMN – representantskapet – Vara: Hanne Feragen (MDG)

Politiet advarer mot svindlere

av

Tirsdag 10.12.19 ble en kvinne overvåket av mobile vinningskriminelle mens hun var i butikken i Ålen. Gjerningspersonene greide å observere koden på betalingskortet hennes da hun stod i kassen, og kontaktet henne på utsiden av butikken etterpå. Der ble hun avledet, og de greide å stjele bankkortet hennes. Kort tid etter ble hennes kortet benyttet i minibanken utenfor Ålen torget. Uttaket ble gjort ca kl 13:45.

Gjerningspersonene stiller seg helt inntil eller bak offeret og smugkikker når koden på bankkortet slås. Deretter greier de å stjele kortet eller lommeboka, og tar ut penger før offeret oppdager tyveriet.

Politiet er interessert i å komme i kontakt med vitner som kan ha sett disse to personene, og eventuelt hvilken bil de kjørte.

Politiet har fått oversendt bilder av gjerningspersonene, og det viser seg at det er de samme som ble presentert på NRKs kveldsnytt 11.12.19. Vi har også meldinger om at de har operert oppover hele Gudbrandsdalen i desember. En skal ikke utelukke at det er flere personer som opererer sammen.

Bildene er fra Hamar, Lillehammer og Ålen.

Sametingsrådet støtter to helseprosjekter

av

Sørsamisk helsenettverk/Åarjelsaemien healsoeviermie får 380.000 kroner i tilskudd til forprosjekt som skal gi svar på om samisk helseteam er en fremtidig løsning på organisering av helsetjenester til den samiske befolkningen. Álttá Siida As kulturhus får 280.000 kroner til møteplass for samiske eldre i Alta kommune.

Sørsamisk helsenettverk er et nettverk av samisk helsepersonell, som jobber for likeverdige helsetjenester til samisk befolkning i sørsamisk område. Nettverket ønsker å utvikle en modell for helsetjenester for samisk befolkning, som kan komme hele den samiske befolkingen til gode.

Organisere helsetjenester på en ny måte

Hovedprosjektet skal teste ut om tverrfaglige team, bestående av samiske helsearbeidere i kommuner og helseforetak, som spesifikt ivaretar samiske pasienter, kan være en fremtidig måte å organisere helsetjenester til den samiske befolkningen. Dette er inspirert av en modell fra Alaska/South Central foundation, der urfolk yter helsehjelp til urfolk, og er organisert i såkalte mikroteam rundt pasienter/familier. Før hovedprosjektet er det behov for et forprosjekt, som skal planlegge og legge grunnlaget for hovedprosjektet.

– En del undersøkelser viser at samer er mindre tilfreds med helsetjenester enn andre nordmenn og har lavere tillit til norsk helsevesen. Det er derfor bra og viktig at Sørsamisk helsenettverk/Åarjelsaemien healsoeviermie nå setter i gang arbeid med å organisere helsetjenester til den samiske befolkningen på en ny måte, og vi ønsker at denne modellen kan være forbilde for helsetjenester til hele den samiske befolkningen, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Møteplass for samiske eldre i Alta

Sametingsrådet har også tildelt tilskudd på kr 280 000 til Álttá Siida As kulturhus, til møteplass for samiske eldre i Alta kommune. Fordi det norske språket er dominerende i Alta, ser Álttá Siida As kulturhus behovet for opprettelse av et samisk treffsted for samiske eldre i kommunen, hvor de kan praktisere sitt eget språk, bli kjent med hverandre, og treffe andre samiske eldre.

– Møteplass for samiske eldre er et viktig tiltak for trivsel og som helseforebyggende tiltak, og kan bidra til å redusere helserelaterte problemer som følge av for eksempel inaktivitet, ensomhet, isolasjon og depresjon. Samiske eldre har behov for å treffes og spesielt kan dette være viktig i områder der det ikke er så mange samer, sier Mikkelsen.


Behandler søknader til VVF-fondet

av

En av sakene som skal behandles på dagens Formannskapsmøte er fordeling av midler fra VVF-fondet (fond for vilt, fiske og friluftstiltak). I løpet av desember hvert år overfører Glommen og Laagens brukseierforening et beløp til Røros kommune som i dag er i størrelsesorden 300 000,- kroner, dette med bakgrunn i konsesjon til regulering av Aursunden. Beløpet indeksreguleres hvert år og ikke disponerte midler avsettes på fond.

Dette utgjør det såkalte VFF-fondet. Per i dag består fondet av totalt 732 880,- kroner. Dette er midler som skal benyttes i henhold til fastsatte vedtekter. Og i henhold til vedtektene kan midlene brukes i nedslagsfeltet til Aursunden og i de områder som direkte sokner til Glomma fra Aursunden til fylkesgrensa. Tiltak i nærområdene til Aursunden skal prioriteres.

Midlene skal brukes til utvikling av vilt-, fiske- og friluftstiltak som kommer allmennheten til gode. Tiltaka kan være av fysisk karakter og/eller av informasjons- og holdningsskapende karakter som støtter opp om tradisjonelt friluftsliv, herunder jakt og fiske.

Det er i år mottatt 5 søknader med samlet søknadsbeløp på 186 710,- kroner, samt 2 søknader der søknadsbeløp ikke er spesifisert.

Glåmos idrettslag – Søknad om støtte til turløypekjøring
Brekken idrettslag – Søknad om støtte til oppkjøring av skiløyper i nærområdene.

Aursunden ungdomslag – Søknad om støtte til løypekjøring og ny spormaskin.

Røros tur- og løypeforening – Søknad om driftsmidler.
HEG IL– Søknad om mulig støtte i forbindelse med opprydding langs Glomma.

Aursundsjøens fiskeforening –Søknad om tilskudd til tre tiltak i forbindelse med fiskekultivering i Aursunden.

Glåmos idrettslag:
Søknad om å få dekt utgifter i forbindelse med turløypekjøring i Glåmos og Viken – sum kr 24 210,- Glåmos idrettslag dokumenterer påførte kostnader i 2018 og søker etterskuddsvis om et tilskudd på kr 24 210,-. Dokumenterte kostnader omfatter utgifter til drift av snøskuter og kjøring av turløyper i Glåmos og Viken samt noen strømkostnader til lysløype i Vollberget. Søknaden anbefales innvilget.

Brekken idrettslag:
Søknad om støtte til utgifter i forbindelse med løypekjøring i nærmiljøet, – sum kr 30 000,-. Brekken idrettslag dokumenterer påførte kostnader i 2018 på totalt kr 30 000,- og søker etterskuddsvis på tilskudd fra fondet til å dekke kostnadene.
Søknaden anbefales innvilget.

Aursunden Ungdomslag:
Søknad om støtte til kostnader med oppkjøring av skiløyper fra Kokkvollen til Kokktangen og Saubua. Løypeforeninga kjører spor fra Djupabrua til Kokktangen en gang i uka. Ungdomslaget søker i den forbindelse om 10 000 kr i støtte for leie av løypemaskin.
I tillegg søkes det om støtte til innkjøp av ny «sporkjelke» for å holde spora oppe mellom hver gang det blir kjørt løypemaskin – sum kr 10 000,-
Søknaden anbefales innvilget.

Røros tur- og løypeforening:
Søknad om driftsmidler til å drifte løypekjøringa i området omkring Aursunden – ikke spesifisert beløp. Søknaden viser til at det til at det kjøres opp ca. 25 km med løyper i Glåmosområdet og ca. 35 km i området Brekken. I søknaden vises det til at idrettslaga i Brekken og Glåmos er sentrale samarbeidspartnere for å utføre dette arbeidet i tillegg til private medlemmer i området.
Idrettslaga i Brekken og Glåmos og Aursunden ungdomslag fremmer også i år egne søknader om tilskudd til utgifter ved oppkjøring av turløyper og leie av løypemaskin i samme området.
Som begrunnet ved tidligere søknader så synes det naturlig at bevilget tilskudd i hovedsak går til løypeforeningens samarbeidspartnere, i og med at de selv søker midler til å dekke utgiftene til denne løypekjøringen. I søknaden viser løypeforeninga til at de likevel har hatt noe kjøring med løypemaskin der det ble for «spinkelt» bare med skuter, spesielt etter større snøvær og uvær. Det kan derfor være rimelig at de også i år bevilges noe støtte til slik kjøring. Søknaden anbefales derfor innvilget med kr 20 000,-

HEG il:
Det kommer en del søppel med Glomma forbi Galåa og mye blir liggende igjen langs elva. Dette vil HEG il gjøre noe med og gjennomfører derfor ryddeaksjoner langs elva. Det ble første gang gjennomført i år, med plan om gjentagelse til sommeren. Det kan vurderes om dette kan betraktes å være utvikling av vilt-, fiske- og friluftstiltak, men uansett så kommer et slikt tiltak friluftslivet til gode og etter saksbehandlers vurdering fortjener støtte. Erfaringer fra i sommer viste at behovet for midler var veldig begrenset, da det påløp svært lite kostnader. Men for å opprettholde viljen til å delta på slike aksjoner er det nyttig å ha tilgang til noe midler som, i tillegg til å brukes på nødvendig utstyr, kan brukes på trivsel for de som frivillig gjør jobben.
Søknaden om støtte til ryddingen i sommer og til neste sommer anbefales derfor innvilget med kr 4 000,-.

Aursundsjøens fiskeforening (AF):
Søknaden omfatter tre prosjekt som det søkes støtte for:
a) driftsplan for Aursunden b) tilrettelegge Litj-Molinga for økt rekruttering av ørret c) kartleggings- fiske etter abbor. Søknaden gir en grundig beskrivelse av de tre prosjektene.
Prosjektene samlet er beregnet til å ha en kostnadsramme på 225 000,- kr. Fiskeforeninga planlegger å dekke 50 % i form av egne midler og egeninnsats, mens resterende 50 % søkes dekt av VFF-fondet – totalt for de tre prosjektene kr 112 500,-.

Driftsplan for Aursunden:
AF utarbeider en førstegenerasjons driftsplan for Aursunden. Med bakgrunn i det målrettede arbeidet som har vært utført i Aursunden de siste årene vurderes mye av grunnlaget for en driftsplan allerede å være på plass. AF vurderer en driftsplan å være et handlingsorientert verktøy for rettighetshaverne for å samordne og klargjøre egne interesser i forvaltningen og utnyttelsen av fiskeressursene og fisket. Driftsplanen skal bidra til en helhetlig drift av sjøen som fiskevann.
Søknad og støtte til utarbeiding av driftsplan anbefales innvilget med kr 65 000,-.

Øke produksjon og overlevelse av småørret i Litj-Molinga:
For å gjøre Aursunden til et attraktivt fiskevann er det vesentlig at bestanden av ørret holdes på et høyt nivå. Et av de viktigste tiltaka er da å øke produksjon og overlevelse av småørret i elvene som har tilknytning til sjøen, for dermed å øke rekrutteringen av ørret til sjøen. NINA (Norsk institutt for naturforvaltning) har befart innløpselver og kommet med forslag til tiltak for å øke naturlig rekruttering av ørret. Dette beskrives i egen rapport fra NINA. I rapporten vises det til at spesielt Litj-Molinga utpeker seg som et vassdrag som har et vesentlig økt potensiale til å produsere ørret hvis det blir gjort tiltak for å bedre produksjon og overlevelse av småørret. Dette gjøres først og fremst ved å tilføre elva stein som videre bidrar til skjul.
Søknad om støtte til å forbedre Litj-Molinga som produksjonselv for småørret anbefales innvilget med kr 30 000,-.

Kartleggingsfiske etter abbor:
Det er påpekt at det er relativt høye konsentrasjoner av abbor enkelte steder ved utløp av elver i sjøen. Dette er spesielt påfallende ved utløpet av Molinga. En stor bestand av abbor på slike steder vil ha negativ effekt på rekruttering av ørret i sjøen ved at abboren beiter på småørret som slipper seg ned fra elva og ut i sjøen. Tilstedeværelsen av abbor ønskes derfor kartlagt, spesielt i området Løksfloen ved Molinga.
Søknad om støtte til kartleggingsfiske etter abbor anbefales innvilget med kr 17 500,-

Aursundsjøens fiskeforening anbefales dermed innvilget sin søknad om totalt 112 550,- kroner til nevnte tiltak.
Ved å utnytte den positive effekten som er oppnådd med flere års intensivt kultiveringsfiske etter sik i sjøen ved å øke bestanden av ørret, bidrar man også til at vassdraget blir mer attraktivt for sportsfiske. Å motta tilskudd fra VFF-fondet betinger at dette fisket gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Kommunaldirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Fordeling av fondsmidler – VFF-fondet 2019:

Glåmos idrettslag:
Søknad om 24 210,- i tilskudd til turløypekjøring i Glåmos og Viken. Søknaden innvilges med kr 24 210,-

Brekken idrettslag:
Søknad om 30 000,- kr i tilskudd til utgifter til løypekjøring. Søknaden innvilges med kr 30 000,-

Aursunden Ungdomslag:
Søknad om 20 000,- kr i tilskudd til oppkjøring av skiløyper fra Kokkvollen, samt til innkjøp av ny sporkjelke.
Søknaden innvilges med kr 20 000,-

Røros tur- og løypeforening:
Søknad om driftsmidler til å drifte løypekjøringa i området omkring Aursunden – ikke spesifisert beløp.
Søknaden innvilges med kr 20 000,-

HEG il:
Søknaden om støtte til ryddeaksjoner (søppel) langs Glomma sommeren 2018 og 2029. Søknaden innvilges med kr 4 000,-.

Aursundsjøens fiskeforening (AF):
Søknaden om tilskudd til henholdsvis
a) driftsplan for Aursunden b) tilrettelegge Litj-Molinga for økt rekruttering av ørret
c) kartleggings- fiske etter abbor.
Søknaden innvilges med kr 60 000,- til driftsplan for Aursunden, kr 35 000,- til tilrettelegging for økt rekruttering av ørret i Litj-Molinga og kr 17 500,- til kartleggingsfiske etter abbor. Sum innvilget tilskudd kr 112 500,-.

Saken blir behandlet i formannskapet i dag, 12.desember 2019.