Elgås seier over Røros bekreftet

I dag fikk Besøkssenter Nasjonalpark Femundsmarka og Gutulia i Elgåbrevet fra Miljødirektoratet, som bekrefter reautorisasjon som nasjonalparksenter. Det samme brevet kom ikke til Røros og Doktortjønna. Fram til nå har det vært to besøkssentre for Gutulia og Femundmarka Nasjonalpark; Doktortjønna på Røros og besøkssenteret i Elgå. Autorisasjonen nå, gjelder for fem år.

Besøkssenter Nasjonalpark Elgå inne.

Autorisasjon som besøkssenter nasjonalpark utløser et statlig grunntilskudd på inntil 1 062 000 kroner per år, som gjør at det kan ansettes en daglig leder i 100% stilling. I tillegg kan og vil det bli søkt om midler til naturveiledning og utstillinger. Dette gir et avgjørende økonomisk grunnlag for senterdriften, til glede for alle naturinteresserte, venner av nasjonalparkene og ikke minst Engerdal kommune, uttaler en tilfreds styreleder i stiftelsen INAF Ragnar Vik. Samtidig stenges den statlige kranen for Doktortjønna.

I forbindelse med re-autorisasjonsprosessen ble INAF (Stiftelsen Informasjonssenter Nasjonalpark Femundsmarka) 1 , anmodet av Miljødirektoratet å søke re-autorisasjon med utgangspunkt i Engerdal kommune. Re-autorisasjon ble etter en lang prosess derfor søkt for senteret i Elgå. – Han understreker samtidig at det følger mange og krevende forpliktelser med autorisasjonen. Senteret vil i tillegg utvikle et informasjonspunkt som med tiden søkes samlokalisert med Verdensarvsenteret på Røros. I påvente av dette vil det arbeides med en midlertidig løsning sentralt på Røros.

I kjølvannet av re-autorisasjonsprosessen har det vært gjennomført et omfattende arbeid med strategiplan for neste 5 årsperiode og en hensiktsmessig organisering. Rådhuset Vingelen v/Seniorrådgiver Linda M. Ramberg har vært engasjert til å lede dette arbeidet.

– Det var behov for omorganisering av senteret, og det var av stor betydning at prosessen ble godt forankret i kommunene, i nasjonalparkstyret og hos andre aktører som direkte eller indirekte er knyttet til besøkssenteret. Målet var å få til en strategi som med kundebrillene på, gir best mulig oppfyllelse av formålet til besøkssenteret. Og det tror jeg vi har fått til, sier Linda M. Ramberg.

Stiftelsen Informasjonssenter Nasjonalpark Femundsmarka (INAF) ble opprettet av Engerdal kommune og Røros kommune i 2004 for å ivareta autorisasjonen og tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet. Det er under ledelse av Linda M. Ramberg gjennomført flere arbeidsmøter med en utvidet styringsgruppe i perioden juni 2018 frem til autorisasjonssøknaden ble sendt i oktober 2019, bestående av Dag Rønning, Christian Elgåen, Ragnar Vik fra styret i INAF, Marit Nyhuus fra Elgåstiftelsen, nasjonalparkforvalterne Kirsten Thyrum og Ragnar Ødegård, daværende ordfører Hans Vintervold, Knut Simensen ved Rørosmuseet/Doktortjønna og nylig avdøde ordfører og leder i Nasjonalparkstyret Lars Erik Hyllvang. Sistnevnte har vært særlig sterk engasjert i arbeidet.

Det vil i løpet av kort tid bli utlyst en 100% stilling som daglig leder og etter hvert også en naturveilederstilling i minst 50%.

Manns Minne 7 – Nedre Storgata

I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program forteller Jens Ivar Tronshart om husene nederst i Storgata.

Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!

Under kan du se de tidligere programmene i Manns Minne med Arnfinn Strømmevold

Krigs-veteraner inn i Femundløpet

De har vært i deltakere i norsk militær aktivitet utenfor landets grenser, og nå skal de gjøre en innsats for at hundespannene kommer trygt fram i Femundløpet. FN- og NATOveteranene skal passe på ved ankringspunkter og veikryss. Veteranene er organisert i Norges Veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO).

Bjørn Aunmo i NVIO intervjuet av Tore Østby

Bevilget tilskudd til samiske læremidler

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet bevilger over 30 millioner kroner til utvikling av samiske læremidler. Sametinget gir årlig tilskudd til utvikling av ordinære og spesielt tilpassede læremidler for grunnskoleundervisning, både på nord-, lule- og sørsamisk. Med en bevilgning på 30 millioner kroner har Sametingsrådet gitt tilskudd både til nye læremidler og til fornying av eksisterende læremidler i forbindelse med fagfornyingen.

Læremidler til reindriftsfaget

I år har Sametinget blant annet gitt 4,8 millioner kroner i tilskudd til utvikling av nye læremidler i reindriftsfaget, til bruk i videregående opplæring.

Utgangspunktet for læremidlene er samisk reindrift gjennom åtte årstider, og samisk tradisjonskunnskap står sentralt. Til bruk for eleven lages det både trykte bøker, minihefter som er lette å bringe med seg ved arbeid utenfor klasserommet og interaktiv digital del som er tilpasset læreboka, som gir elevene tilleggslesing og arbeidsoppgaver i faget via digitale redskaper. Læremidlene utvikles med bakgrunn i de nye fagplanene for reindriftsfaget som ble vedtatt i august 2020.

Få søknader til lulesamiske prioriteringer

Sametingsrådet har gitt 1 million kroner i tilskudd til Nordland fylkeskommune til utvikling av digitale læremidler i faget lulesamisk som andrespråk, for ungdoms- og videregåendeskolenivå. 

– Vi fikk få søknader til lulesamiske prioriteringer, noe som ikke er bra i det hele tatt siden behovet for lulesamiske læremidler er så stort. Noe som imidlertid er gledelig, er at Nordland fylkeskommune vil ta del i læremiddelutviklingen. Gjennom sitt prosjekt vil de samarbeide med andre institusjoner og aktører og sammen med disse utvikle læremidler som følger fagfornyingen og gi disse en spillebasert utforming som er nyttig i virtuell undervisning, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Tilskudd til språkdukken Gielladohkká

Sametingsrådet har også gitt 362 500 kr. i tilskudd til Tim Valio sin bedrift til utvikling av ny modul til språkdukken Gielladohkká, som snakker lule-, sør- og nordsamisk. Dermed får elevene i barneskolen begynne å programmere språkdukkene. I programmeringen får barna bestemme hvordan dukka skal oppføre seg når man for eksempel klapper i hendene.

Den nye modulen er også nyttig i spesialundervisningen, ved at den nye modulen gir mulighet via programmering å bestemme hva dokka skal si, noe som gir enda større mulighet for å unytte Gielladohkká som motivasjonsfaktor i språkundervisningen.

– Sametingsrådet anser dette læremiddelproduktet som en spennende og moderne aktivitet som vi håper er til nytte for skolene i den digitale teknologiske undervisningen. Nå får elevene begynne å lære programmering på basis av samiske instruksjoner, som er en viktig utvikling for samiske elever, sier Mikkelsen. 

Støtter læremidler til seksualitetsopplæring

Sametingsrådet har også støtter læremiddelprosjekter som dekker seksualitet og rusmisbruk, vold og trakassering, som er deler av de fagoverskridende temaene i samisk læreplan. 

Sametingsrådet har bevilget 2 485 000 kroners tilskudd til bedriften LearnLab AS til utvikling av digitale læremidler for forebygging av rusmisbruk, vold og trakassering. I læremiddelprosjektet deltar en samisktalende læremiddelforfatter og i referansegruppa deltar samiske fagpersoner.

Sametingsrådet har bevilget 600 000 kroner i tilskudd til foreningen Sex og politikk, til oversetting og tilpasning av deler av Uke 6-serien til nordsamisk på ungdoms- og videregåendeskolenivå, som materiale for seksualitetsundervisningen. Foreningen skal ha nært samarbeid med samiske fagpersoner.

– Sametingsrådet er fornøyd med at det nå settes i gang arbeid med å utvikle læremidler med et viktig tema der det er få læremidler. Endelig er det en økning av læremidler for samiske elever og lærere også innen dette temaet på deres eget språk, sier Mikkelsen.

Svært glatte veier

Underkjølt regn fører til svært glatte veier i Rørosområdet nå. Det er -8 grader, og lett regn. regnet fryser til is med en gang det treffer bakken, og det gir en svært glatt overflate. det samme skjer på bilene, og det skaper dårlig sikt. Folk oppfordres om å kjøre forsiktig.

100 år siden Ela Monsen ble født

20. desember 1919 ble Ela Monsen født i Bærum. Hun var datter Gyro og Otto Monsen. Ela vokste opp på Kongsberg og Lillestrøm. I 1957 flyttet hun til Røros. I dag er Ela kjent som kunstneren som drev Thomasgaarden og som var gift med Henry Solli. Thomasgaarden er i et kulturminne som er inspirert av det som Ela og Henry bygde opp der.

Ela tok utdannelse hos Th. Lerdals tegne- og malerskole på Lillestrøm i 1936–37; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Håkon Stenstadvold i perioden 1938–41; og praksis ved Eilif Whists keramikkverksted i Oslo.

I 1941 giftet Ela seg med Georg Smedhus som var interiørarkitekt. De fikk sønnen Jørn i 1943. Ela og Georg ble skilt og etter en periode som skilt ettbarnsmor flyttet hun fra Oslo.

I 1957 flyttet Ela til Røros. I 1958 kjøpte hun Thomasgaarden. Ela hadde etterhvert blitt en anerkjent tekstilkunstner. I tillegg til tekstil jobbet hun med materialer som keramikk og metall, hun laget også malerier. Ela var politisk, kulturelt og religiøst engasjert, noe som gjenspeiles i hennes kunstneriske uttrykk.

Ela hadde planer om å starte kunstforening på Røros, og det var i denne sammenhengen hun møtte treskjæreren Henry Solli, som senere skulle bli hennes ektemann. Henry kom fra Svartvika. Ela og Henry etablerte bolig, verksted og galleri i Thomasgaarden. I 1962 stod det første verkstedet ferdig, i 1978 ble det utvidet. Fortsatt kan man se mye av utsmykkingene og arbeidene som Ela og Henry gjorde i Thomasgaarden.

Men det er ikke bare i Thomasgaarden man finner kunst laget av Ela Monsen. Hun har utsmykninger og verk i offentlige samlinger, som bl.a. Røros Hotell – tepper og keramikk, Røros sykehus – relieff, teppe og maleri, Institutt for fredsforskning i Oslo – teppe, LOs kontor i Oslo, Norsk kulturråd og Olso kommunes kunstsamlinger.

Ela hadde flere separatutstillinger: Von der Lippes møbelforretning, Oslo i 1966, Forum, Oslo i 1969, Operafoajeen i Dortmund i Tyskland i 1971, Lillestrøm Kunstforening i 1973, Sarpsborg Kunstforening i 1973, Gall. Galtung, Oslo i 1973, Gall. Strømmen i Trondheim i 1976 og Gall. Tanum i Oslo i 1976.

I 1973 ble Ela Monsen sammen med maleren Rolf Juell Gleditsch tildelt kulturprisen i Røros kommune. Ela døde 13. oktober 1978.

Kilder: Bergstaden.org, Alfsen, Glenny. (2013, 4. juli). Ela Monsen. I Norsk kunstnerleksikon. Hentet 9. oktober 2019 fra https://nkl.snl.no/Ela_Monsen, boken Kunst i Bergstaden fra 2013 og Bildekunst fra Røros gjennom 100 år.

Thomasgaarden er i et kulturminne som er inspirert av det som Ela og Henry bygde opp der. Her er noen glimt fra Thomagaarden 2019:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

  

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Påkjørt og sviktet

Kommunalsjef for oppvekst Marit A. Trollerud ble påkjørt bakfra da hun satt i bilen sin ved Røros skole i dag tidlig. Nå etterlyser hun kvinnen som kjørt inn i hennes bil på Facebook.

– Hei du dame som kjørte på meg bakfra ved Røros skole 0757 i dag! Jeg kjørte mot Røros skole litt før 8 i dag tidlig, og måtte stoppe for trafikken som kom fra høyre i Sundveien. Jeg sto helt rolig da du kjørte på meg bakfra. Jeg kjørte da inn på parkeringsplassen ved mellomtrinnet og du kom etter. Vi sa hei, men siden det var 20 minus foreslo jeg at vi skulle gå inn på skolen for å skrive skademelding. Du var enig. Jeg parkerte bilen, tok med meg skademeldingen og gikk inn på skolen. Men du kom ikke. Jeg håper bare du misforsto hvor vi skulle møtes. Du har mørkt hår og mørk stasjonsvogn. Ring meg på 97541376, skriver hun på sin Facebookprofil.

Kommunalsjef Marit A. Trollerud. Foto: Tove Østby

Sømløs reise gjennom Trøndelag


Ukes-billett for både båt, hurtigbåt og buss gjør det nå enkelt å reise i Trøndelag. Trøndelag Reiseliv og AtB har fått i oppdrag fra Trøndelag fylkeskommunen å utvikle et «reisekort» for Trøndelag. Målet er å gjøre trønderske opplevelser lettere tilgjengelig for både lokalbefolkning og tilreisende gjester. Reisekortet skal bidra til økt fokus på grønne reiser samt bedre konkurranseevnen til opplevelsesnæringen i hele Trøndelag. 

Bakgrunn og mål

Opplevelsesnæringen i Trøndelag har behov for å koble kollektiv transport på opplevelsene som tilbys i regionen, og gjøre disse lettere tilgjengelig, både med tanke på nærturisme og tilreisende gjester. Tilgjengelighet og transport vurderes høyt blant de reisende og etterspørselen etter bærekraftige og grønnere løsninger øker, både fra kunder og det internasjonale salgsleddet. For opplevelsesnæringen er det derfor viktig med tilgjengeliggjøring av billetter på en enkel måte, samt mulighet for forhåndsbooking og plassreservasjon. 

«Reisekortet kan løfte Trøndelag som en attraktiv opplevelsesdestinasjon og øke tilgjengeligheten for kollektivreise som turist i Trøndelag. Turoperatører har et sterkt ønske om å kunne forhåndsbestille billetter med voucher når de selger pakker, samt ha plassreservasjoner. Dette ønsker vi å se nærmere på og definere sammen med AtB og salgsleddene i prosjektperioden», sier Petra Sestak, reiselivssjef for Trøndelag.

AtB har ansvaret for etablering og implementering av reisekort, billettbærere og distribusjon, samt markedsføring i samarbeid med Trøndelag Reiseliv. For å forsterke og knytte dette opp mot reiselivs- og opplevelsesnæringene, samt etablere system for kommersialisering og salg, får Trøndelag Reiseliv overordnet ansvar for testing i pilotområder, målinger, kunnskapsgrunnlag samt koordinering i de ulike pilotområdene. 

«Det å kunne legge til rette for enda mer miljøvennlige reiser i samarbeid med Trøndelag Reiseliv anser vi som positivt. Dette vil bli et godt tilbud både med tanke på nærturisme og tilreisende som kommer for å oppleve Trøndelag», sier Grethe Opsal, direktør for kommunikasjon og drift i AtB.

Det blir viktig at reisekortet inngår som en del av det totale reiselivstilbudet i regionen. På sikt ønsker man økt salg og økt bruk av offentlig transport og grønne reiser. «Reisekort for Trøndelag» er en 7-dagers periodebillett som skal kunne benyttes på buss, ferge (passasjer) og hurtigbåt i første omgang. Tog skal vurderes i løpet av prosjektperioden. Billetten vil være tilgjengelig i sommersesongen mellom juni og august.

«Trøndersk næringsliv skal være konkurransedyktig både nasjonalt og internasjonalt. For å øke verdiskaping i hele Trøndelag må vi i fylkeskommunen tilrettelegge for gode løsninger og en velfungerende infrastruktur. Et samarbeid på tvers mellom samferdsel og opplevelsesnæring skaper synergier og er nøkkelen til suksess, sier Terje Sørvik, leder i hovedutvalget for næring i Trøndelag fylkeskommunen.

Måle effekten gjennom innsikt – tre piloter i 2020 og 2021
For å se på mulighetsområdene og få best mulig resultat av et slikt reisekort skal partnere i prosjektet definere tre pilotområder i Trøndelag over to sommersesonger. Da skal man gå dypere inn, og se på målgrupper, kjøre testmarkedsføring og måle effekt for reiseliv og opplevelser knyttet til områdene. Tilgjengelighet, informasjon, markedsføring og kundeservice vil fremgå som en del av totalproduktet, men skal gjennom dette prosjektet fremmes ytterligere gjennom reiselivets kanaler. 

Inviterer til åpen skole

Nye Røros Videregående skole blir offisielt åpnet onsdag 8. januar 2020. På åpningen blir det blant annet snorklipping, taler, kulturelt innslag og omvisning på skolen.

I forbindelse med åpningen arrangeres Åpen skole på ettermiddagen torsdag 9. januar. Skolen inviterer foreldre, næringsliv, naboer, tanter, samboere, tidligere elever, fremtidige elever, samarbeidspartnere, kommuner og absolutt alle interesserte til dette arrangementet.

– Vi håper at alle i vår region som er nysgjerrige på Røros Videregående skole, og har lyst til å komme å se kommer innom oss den ettermiddagen, sier rektor ved Røros videregående skole, Hilde Knutsen. Elever vil være i full aktivitet på alle rom med undervisning i mange fag.

– Dette vil være en fin mulighet til å se skolen i drift. Vi håper på fullt hus og gleder oss til å være vertskap, sier Hilde. Hun legger til at her får gjestene mulighet til å se undervisningssituasjoner både på yrkesfag og på studiespesialiserende. Samtidig vil Aajege og voksenopplæringen ha åpent og vise fram sine lokaliteter og aktiviteter.

– Det går an å se hvordan undervisningen drives da i 2020. Se hvordan verkstedene fungerer, hvordan frisørsalongen fungerer, hvordan vi tenker undervisning på realfagslabbene, hvordan vi bruker sosiale soner til læring. Vi har lys til å vise frem både bygget, men også aktiviteten som skal skje i bygget, sier rektor.

Innsyn

Den nye skolen har innsyn, det er nytt forhold til gamle Røros Videregående skole. Der var det lukkede rom, og ikke noe innsyn. Når man kommer til skolen i dag får man et lite blikk inn i undervisningsareal, og man ser hva som foregår på innsiden. Det synest rektoren er spennende.

– Når man vandrer rundt i gangene, eller vandrer rundt i fellesarealet på skolen ser du elever som jobber, om de jobber på verksted, om de har en øvingssituasjon på helsefagarbeider eller på HO, om de er på skolekjøkkenet, om de er på DH, ser du dem i aktivitet. Det synes jeg er veldig, veldig bra, sier Knutsen.

Tilbakemeldinger

Tilbakemeldinger fra både representanter i skolemiljøutvalg og i elevråd er veldig positiv på den nye skolen. Men elevene ønsker ei garderobeløsning. De har ingen plass de kan henge fra seg vinterklær, bager og sekker. Når Trøndelag Fylkeskommune bygger skoler er det regler for hva de skal bygge for. Dersom de på store skoler skulle bygge garderober til 1500 elever tar det mye areal. Det er bestemt at de ikke bygger garderobeløsninger for elevene. Hilde synes det er synd, men skolen må forholde seg til det som er vedtatt sentralt. Skolen skal lage noen lokale knaggeløsninger etterhvert.

Nye Røros Videregående skole har nå vært i bruk i fire måneder. Rektoren er godt fornøyd med nyskolen så langt.

– Det har vært stor stas. Det har vært mye glade, blide og fornøyde både ansatte og elever, sier Hilde, som er godt fornøyd med å være en del av skolen igjen etter to år med kontor i brakkeriggen, Paviljongen.

– Jeg har liksom vært i eksil i ei tid. Hver gang jeg år ut av kontoret mitt eller er i møter så er jeg en del av skolen, på en helt annen måte enn det jeg var når jeg var i Paviljongen. Det er elver rundt oss, og det foregår ting hele tiden som jeg får innblikk i på en helt annen måte. Føler mye mer at jeg er en del av skolen, sier rektoren.

Krevende

Hilde innrømmer at det har vært krevende å jobbe, bo og drive undervisning på en byggeplass over så lang tid. Det å planlegge, det å ha tanker både på den gjennomføringen som de skulle ha gjort og samtid planlegge for det nye som skulle komme. De måtte være tålmodig, og alt blir ikke som de tror, og det er forventninger som ikke blir helt som ønsket.

– Det har vært krevende, men resultatet er veldig, veldig bra. Vi har fått ei kjempefin skole, sier Hilde.

Det har vært mye brukermedvirkning underveis, så skolen har blitt tatt med i prosessen. Men det betyr ikke at de har fått alle ønskene sin oppfylt. Men skolen har blitt hørt og de har fått sagt hva de mener.

Nye muligheter

Neste skoleår blir det også noen nye muligheter ved skolen, da to nye linjer kommer. Hilde er veldig spent på innsøkingen når elevene fra 10.trinn skal begynne å søke skoleplass til høsten. Det varierer fra år til år hva som er mest attraktiv blant 10.klassingene. Men Hilde håper på stor søking til både den gamle Design og Håndverk, som nå blir Blomster, frisør, interiør og eksponering. I tillegg har skolen fått tilbake det som var Service og samferdsel, som nå heter Salg, service og reiseliv. Både reiseliv og salg er det mye næringsliv i Røros som er innenfor, så det er mulighet for både læreplasser og praksisperioder. Hilde tror at det elevgrunnlaget som før har søkt TIP og Bygg og anleggsteknikk eller Helse og oppvekstfag fremdeles vil søke seg dit. Med de to nye linjene er Røros Videregående skole den eneste skolen mellom Hamar og nesten Trondheim, som har de to tilbudene. Hilde tror at det er med på å gi et elev tilsig fra både Hedmarksiden og kanskje fra Tydal.

Ideen om en samestat lever bare hos EDL

Kronikk av Runar Myrnes Balto, leder av Norske Samers Riksforbund (NSR):

I min kronikk i Rørosnytt fredag 13. desember dokumenterte jeg hvordan EDL og Jarl Hellesvik systematisk sprer den absurde konspirasjonsteorien om at det finnes en samelandsbevegelse som jobber for opprettelsen av en egen samestat og lignende konstruksjoner. Jeg observerer at Hellesvik i sitt svarinnlegg helt åpent fortsetter å spre mistanke om at det finnes en plan om å opprette en samestat i NSR. 

La meg på ny avklare det åpenbare. Verken NSR eller andre kjente samepolitiske organisasjoner arbeider for opprettelsen av en samisk stat. Punktum. Gjennom den tiden jeg har vært aktiv i NSR siden 2002 har jeg ikke møtt på noen som mener at det skal jobbes for en samisk stat. Seriøst ikke en eneste person. Samestaten og lignende konstruksjoner er altså ideer en idé som stort sett bare lever i EDL-kretser.  

Noe det derimot er bred enighet om i de samepolitiske miljøene, er at vi trenger en stat i Norge som ivaretar det samiske folkets interesser også. «Vi ville at det skulle være gode vilkår for å være same i Norge» uttalte Asta Balto til NRKs dokumentar Vendepunktet – miljøkampen som ble en urfolkssak om motivasjonen bak den samiske mobiliseringen rundt striden om Alta/Kautokeino-vassdraget. 

Og dypest sett handler det om å få rom til å være samisk, innenfor statens rammer. Dette er også et ønske samer i Norge deler med samer i statene Sverige, Finland og Russland. Om å få bruke samiske språk i det daglige og om å lære dem til barna våre. Om å ha gode vilkår for å ta vare på den samiske kulturen. I den samiske kulturen inngår blant annet håndverk (duodji), joik, reindrift, fiske, høsting fra naturen, jordbruk, kulturminner og mattradisjoner. Det vi i NSR alltid jobber for er at det skal bygges gode rammer med lovverk, institusjoner og tilbud som sikrer vilkår for at alt dette skal overleve og videreføres. 

En sentral del av de gode vilkårene for å være same i Norge, er det at vi som folk selv må få lov å bestemme hvordan språket og kulturen vår skal videreutvikles. Samenes rett til selvbestemmelse handler om at samene selv skal bestemme hvordan samiske språk utvikler seg. Det gjøres for eksempel gjennom at Sametinget har ansvar for samiske læreplaner, og at det er det samiske folket som selv vedtar hvilke ord som skal brukes i de samiske språkene. 

Samenes selvbestemmelsesrett handler om å ha eierskap over felles samiske symboler, slik som det tradisjonelle solsymbolet. Det er samene som skal kunne avgjøre rammene for bruken for de felles symbolene våre, og ikke andre. Det samme gjelder for en lang rekke saker om interne samiske spørsmål som språk, kulturskatter, duodji, musikk, opplæring, barnehageinnhold, intern organisering i reindriften. Hvorfor i alle dager skal noen andre bestemme over spørsmål som gjelder interne samiske anliggender?

Det er altså ingen grunner til å la seg skremme av Hellesvik sin skremselsretorikk rundt selvbestemmelsesretten. Det ligger ikke noe i selvbestemmelsesbegrepet knyttet til for eksempel forsvar, utenrikspolitikk, politimyndighet eller annen direkte maktutøvelse.  Samenes selvbestemmelsesrett skal altså utøves innenfor statens territorielle integritet.

Heller ikke i deklarasjonene i forbindelse med Samerådets arbeid som EDL trekker frem i bevisførselen rundt sine konspirasjonsteorier, finnes det spor om ønsker av slik makt. Tråante-deklarasjonen slår fast vår selvbestemmelsesrett som folk (nasjon) over saker som angår samene. Videre anerkjenner selvfølgelig Samerådets deklarasjoner at også samer har bruks- og eiendomsrettigheter til områder som de alltid har brukt, på lik linje med alle andre folk. En annen rettsforståelse ville være svært oppsiktsvekkende og diskriminerende. 

Verken NSR, Samerådet, Sametinget eller det samiske folket ønsker altså å styre en stat eller bestemme over noen andre. Det vi ønsker er gode vilkår for å få være samer i Norge. Etnisk og demokratisk likeverd, med andre ord.

Runar Myrnes Balto, leder av Norske Samers Riksforbund